Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  9 1622
jeg har en kompis som ruser seg alt får mye på tunge stoffer han begynte å skyte speed får noen månder siden han sa han skulle prøve å skyte det en gang men nå skyter han flere dager uken han skyter noen ganger subitex og har prøvd å få han til å roe ned rusbruken men han bare sier at han har kontroll. så hvordan kan jeg snakke med han om det?
Sist endret av hasjkake; 25. mai 2020 kl. 05:27.
c4nn4bis20
slimstian's Avatar
12 5
jeg hadde 5 år som tungt avhengig å ukritisk til hva å hvor mye jeg hadde i meg så lenge jeg ikke var edru. hadde ingen grenser på hva jeg ville gjøre for å bli mest mulig rusa til en hver tid. skremmende å se tilbake på den dag i dag. Jeg husker at jeg var fast bestemt på at dette var sånn jeg ville leve til jeg dør, koste hva det koste vil... egoistisk og idiotisk. om noen så mye som tenkte på å prøve å få meg til å forlate rusen ble jeg sint å ville ikke ha noe med de å gjøre, så det var jo bare meg å rusen mot alle andre. akkurat som jeg ville ha det. veldig mye gode å morsomme opplevelser helt til jeg ble rusens lille bitch. diverse plager i kroppen kom etter en del år. rekorden er 8 døgn uten mat eller søvn, bare amfetamin og vann. vrangforestillinger som var noe jeg aldri kunne se for meg. psykoser og overdoser, hjernerystelser , blåøyer å brekte bein. våknet opp midt i skogen eller midt på parkeringsplassen til ett kjøpesenter å husket svært lite fra den siste uka å var så tom for næring å oppbrukt av energi at jeg hadde ikke annet valg enn å ruse meg mere for å fungere. rusen var ikke lenger god, den var nødvendig. jeg ville slutte for første gang på flere år, jeg som var så bestemt på at det var slik jeg ville leve til jeg dør. ble heldigvis fanget opp og buret inne på psykiatri uten tilgang til rus, måtte takle heftige abstinenser i en 2 ukers tid. forferdelig. men rusen skremte meg som faen å jeg vart clean i litt over 1 år før jeg falt for fristelsen igjen. ikke like ille som før, aldri igjen! men kan ta en joint her og der å noe ritalin for å ha litt mere energi om dagene. Jeg har lært å jeg har så stor respekt for rusen. første sprøyte med amfetamin som 14. åring... men for å svare på spørsmålet ditt så vet jeg egentlig ikke hva som hjelper, det er umulig å få han til å slutte om han ikke vil det selv, dessverre. håper han innser det før det er for sent, jeg trodde jeg hadde kontroll men når jeg ser tilbake så hadde jeg null kontroll. ta han med på ting han ikke har gjort før kanskje, fjelltur eller lignende... bli rusa på livet. finn noe å leve for. lykke til
Sist endret av slimstian; 25. mai 2020 kl. 06:00.
Er ikke noe du får gjort hvis han ikke vil selv, ihvertfall ikke uten å ødelegge livet hans.
Lvl 5 Taskenspiller
Hva med å si det akkurat som det er? At du er bekymret over rusbruker og lurer
på hvordan dere kan snakke sammen om det på en måte som fungerer for
begge to?
Ellers gir slimstian er godt råd med forslaget om å ta med kompis på noe kult.
Hvis du ønsker at kompis skal redusere den lykkefølelsen rusen gir, er det ikke
dumt å kunne tilby noe som kan fylle litt av tomrommet...
Sist endret av KjemikalieX; 25. mai 2020 kl. 12:33. Grunn: slettet offtopic
Kutt han ut før du blir dratt med i dragsuget....

Det er fette kaldt sagt av meg - og jeg står for den. Jeg har selv vært der at folk måtte kutte meg ut av livene sine for å få det roligere rundt seg - og i ettertid forstår jeg de pokker så godt.

(Der og da var de seff noen rasshøl av noen quislinger fra helvette alle sammen)
Men jau, fortell han først at du er glad i han - for glad til å se at han kjører livet sitt i dass, og funker ikke det ; kutt han ut.

Den første erfaringa mi med rehab var fordi venna mine var bekymra, og logisk nok så beit den ikke på - fordi jeg ikke ville det selv. Jeg er ikke heeelt der at jeg tror på "måå nå bunnen før det kan bli bedre" - men jeg er definitivt der at man man må ha det ganske jævlig for å skjønne at man vil få det bedre. Og dét trenger du ikke være med på. I beste fall blir du medavhengig, i verste fall blir du den som alltid bailer han ut av narkogjeld&kuk-stunt, og som til slutt ryker utfor selv pga. alt peset.

Hang in there <3
Om du føler at hans rusbruk trigger noe hos deg så er det kanskje smart å kutte han ut. Om du klarer å være nykter rundt ham så tenker jeg du får bare sette grenser for hva du aksepterer av ham. Feks ok at han kommer på besøk uten å sende melding først på dag/ettermiddag men ikke greit å hamre på døren klokken 3 om natten midt i uken bare fordi han er maskimalt påtent og kjeder seg. Ikke sikkert det er mulig å få til, men kan jo være verdt å forsøke. Worst case så ditcher du fyren.

Endre hans syn på rus eller få ham til å ruse seg mindre? Tror jeg bare du skal glemme helt altså. En ting er at han kan være hektet rent fysisk. Men det kan være tusen grunner til at rusbruken har eskalert som stikker så dypt at det ikke engang er helt sikkert han selv har full oversikt over det. Spesielt ikke nå når han går rundt rusa mesteparten av tiden. Og uten å bearbeide de underliggende årsakene til at han ruser seg så er det brått vanskelig eller tilnærmet umulig å stoppe eller redusere bruken. Her tenker jeg at det er 3 muligheter.

1 han innser at det har gått for langt og klarer å bremse bruken

2 han skjønner han trenger tverrfaglig hjel for å slutte og snakker med fastlege, psykolog etc.

3 han klarer ikke gjøre noe for å endre på elendigheten og det vil ende i en personlig krise, enten at han kjører så hardt at han dauer eller at han kan se fram til et helt liv som tung rusmisbruker.

Greia er at rusmisbruk er så komplisert at det sjeldent nytter for folk rundt å si noe, selv om de bare ønsker å hjelpe. For det ender i fornektelse, raseri, eller en serie løgner og selvbedrag. Straks de får fingra på mer greier så er det rusen som gjelder. Uansett hva de har lovet deg, hva de lovte seg selv eller hvilke planer dere har lagt sammen. Så brutalt som det er så må han nok finne veien ut av rusen selv, finne sin egen motivasjon.

Det du kan gjøre er å fortsatt være kompis. Orke å møte ham. Snakke til ham som en kompis og ikke nedlatende som den misbrukeren han er. Men behandle han som kamerat selv om han sliter. Men husk at det blir du som må sette grenser her.
Anonym bruker
"Reflektert Mare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kanskje du skal roe ned egen bruk før du blir moralpoliti for vennene dine. Siste uka har du skrevet jævlig mye rart på forumet her.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Kanskje du skal roe ned egen bruk før du blir moralpoliti for vennene dine. Siste uka har du skrevet jævlig mye rart på forumet her.
Vis hele sitatet...
hæ. eg har kun tatt ett par linjer cola de siste 14 ukene
Prima Materia
Tarm's Avatar
Sitat av hasjkake nr 2 Vis innlegg
hæ. eg har kun tatt ett par linjer cola de siste 14 ukene
Vis hele sitatet...
Hadde ikke du solgt colaen uten og ta noe som helst i en annen tråd?
jo

men så du den tråden der jeg hadde tatt 0,7g med cola
Sist endret av hasjkake nr 2; 1. juni 2020 kl. 17:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.