Føler meg tett i hjernen! Alt skjedde etter jeg startet med min Bupropion... hvor ille skal man føle seg før man stopper? Har vært i frivillig jobb så ikke hatt tid å ringe legekontoret, og nå er det helg så er ikke mulig å få svar før mandag :/ er det farlig å slutte nå? Eller er det innafor med en liten pause? Jeg er ikke meg selv. Har hverken tatt Aduvanz eller antidep i dag. Aduvanzen funket ikke uansett med Wellbutrin/Bupropion i tillegg. Det kjennes som jeg har influensa, bare at jeg er ikke syk. Hoster ikke, ikke slapp i kroppen. Er bare hodet som kjennes tettet.

Jeg har brukt 4 forskjellige, venlafaxin, sarotex, cipralex og remeron s. Alle de ga meg bivirkninger som svette, dårlig ereksjon, veldig lys sensitiv, hakket tenner, søvnparalyse og endel sinneproblem. Fikk ikke alle bivirkningene på hver medisin men bedre i hodet ble jeg iallfall ikke av det.
Ingen av de funka for angst som jeg fikk de for, ble egentlig bare værre. Jeg leker heller med benzo enn antidep da jeg blir heeelt mongo i hodet av dem.
Når jeg gikk av venlafaxin fikk jeg "støt" i hodet vær gang jeg flytta blikket og ble generelt ustabil.

De 10.000000000 bivirkningene som fulgte med.

Slutta fordi jeg fikk NULL EFFEKT. "Narkotika" har hjulpet meg langt mer.

Om jeg bør slutte.. turte ikke ta den i dag. Kjennes som jeg tar det for å bli verre

Hvordan vet jeg når den starter å virke? Hva føler du da liksom?

Men jeg bare fatter ikke HVORFOR man skal bli VERRE. Åpner et hull seg i hjernen og depresjonen lokkes frem og blir liksom spist opp eller hva? Det er det eneste logiske ved dette. Jo lenger du tar den, jo lenger vil giften sitte der og sikkert? Kjennes bare ut som noe i kroppen ikke skal være der

Er det ikke du som nylig har begynt på anti depressiva og Aduvanz? Man skal gi medisinene minst 12 uker, bivirkningene er verst i oppstartsfasen så går det bedre etter 3 måneder ca.

Jeg sluttet på antidepressive etter fire år, fordi jeg ikke hadde behov mere siden de kurerte depresjonen.

Man skal ikke bråslutte på medisiner, særlig ikke antidepressiva. Det må gjøres i samarbeid med lege og i nedtrapping sakte over lang tid. Men vil råde deg til å fortsette å gå på de siden du nettopp har begynt for bare kort tid siden, for det er stor sannsynlighet for at bivirkningene stabiliserer seg og at du vil få det bedre om du gir de lengre tid til å fungere. Hjernen kan ikke endre seg på bare en måned og bli frisk, det er en prosess som tar mange måneder eller år men er verdt det når man blir bra langsiktig av de det er viktig også at du tar de fast og ikke skipper noen dager og helger men følger opp bruken daglig ellers er det bare bortkasta.

Ble ikke noe friskere, selv om andre mente jeg virket mer "normal". Jeg kjente det ikke selv, så da så jeg ikke vitsen i å fortsette med det. Brukte Wellbutrin.

Det er ikke sånn at du plutselig kjenner at den virker. Det er hjerne kjemien som skal endre seg og det går graaaadvis over tid. En setning som mange kjenner seg igjen i med antidepressiva er at bedringen er "Gradually, then suddently". Altså at du går på det i noen år og denne prosessen er gradvis, men så når den har ryddet opp i hjernekjemien over tid så merker du at du ikke har samme tomhetsfølelse og deprimert sinnstilstand lenger. Men det tar tid!

Fordi hjernen din er syk. Når man tar vaksiner blir mange også værre av de stoffene før de hjelper å styrke kroppen og immunforsvaret, det kan sammenlignes litt med det som skjer i hjernen når man begynner på hodemedisiner. Det er en tilførsel av nødvendige stoffer for hjernen din men som hjernen din ikke er vant med pga underproduksjon til vanlig og det er den underproduksjonen av serotonin som gjør deg deprimert. Medisinene gir litt og litt mer serotonin og setter igang en prosess i hjernen så hjernen begynner å produsere normale nivåer serotonin men det går gradvis og hodemedisiner er ikke sånn at man kan ta de to måneder og tro at det skal fikse alt.

At du har en holdning om at medisinene, som redder mange liv og gir livskvalitet for mange, at det er gift er en holdning du må slutte å ha. Medisinene er ikke gift, det kan være løsningen på at du får det bedre og er ikke giftig for deg selvom man ofte får negative bivirkninger i starter. Det betyr bare at det begynner å skje noe i hodet ditt og det er positivt!

Jeg er redd for at det skal skade kroppen også. Få høyt blodtrykk feks. At jeg skal få noe hormongreier. Om jeg skal slutte da?? Kanskje noe vi være ødelagt i hjernen for alltid.

Hvilken uke er du på av oppstart?

Nei du følges opp av lege slapp helt av. Men å bråslutte kan være farlig ja.
Men comeon, du har gått på det 6 dager? Du må gi det TID! Ellers kan du takke deg selv for at du ikke blir frisk fra depresjonen.

Det er jo kjempe dumt å ikke følge opp behandlingen. Du må ta medisinen fast og ikke bare innimellom! Det er ikke farlig å røyke eller snuse (mer farlig enn ellers) mens man går på antidepressiva. Ja for veldig mange deprimerte er medisin nødvendig og ut fra din historie har du vært deprimert lenge og det er helt åpenbart at du trenger behandling. Du har sittet fast i det sporet om at alt er så kjedelig i mange år uten å gjøre noen endringer for livet ditt. Fuck it du fikk ikke tyrkern du var forelska i men move on. Oki du syns byen du bor i er kjedelig så flytt. Jaha du ser på deg selv som ubrukelig så begynn å gjør noe som er til nytte meld deg inn i frivillig organisasjon eller luft naboens hund eller begynn å studer noe som kan være nyttig for samfunnet. Det du "vil" er ut fra andre tråder noe eksotisk og spennende og enten må gjøre noe for å oppnå det og ikke bare sitte fast i samme mønster eller så må du senke forventningene til livet og innse at et dritfett liv med privat fly og aldri et kjedelig sekund ikke er oppnåelig for folk flest. Men folk flest skaper ting i livene sine som gir mening fordet det må man for å få et bra liv ingen får det av å aldri prøve å gjøre noe bra men bare sitte å klage over at de ikke får til det de vil. Da må man gå på kompromiss med seg selv og skape et annet liv. Det er ikke mange som må gå på antidepressiva livet ut men noen år er vanlig. Og om du så trenger det livet ut så er det uansett bedre om det hjelper deg med tiden enn å gå å ha det dritt hele livet.

Sluttet på en type fordi bivirkningene ikke gikk over selvom jeg holdt ut 6 måneder. Men så fikk jeg en annen type som fungerte bra og slutta når jeg var ferdig behandlet og hadde det bedre etter ca 1,5 år.

Jeg laster meg selv for det med Tyrkia da... jeg lot være selv om jeg følte det var rett. Men så må man høre på hva som har skjedd «folk flest» igjen da. Jævla folk flest! Er «det vanlige» så dårlig at det for det meste går galt? Så kommer janteloven. «Gikk ikke bra for meg så da gjør det ikke for deg heller». Har bare blitt sint for at jeg hørte på meg. Jeg vil til Tyrkia igjen, men redd for å bli ensom. Ble faen ikke ordentlig kjent med noen. Og jeg klarer ikke være glad pga jeg er meg og den jævla aspergersen. Jeg måtte liksom tilbake til det vanlige meg og bare innse det kjedelige jeg er. Klarer bare ikke gi opp. Men så fortjener jeg ikke helt å ha det bra når jeg er slik.

Nå må du ta deg sammen. Du har klaget over han tyrkiaflørten i 6 år! Det er sannsynligvis aspergersen din som gjør at du tenker at dette er så unikt og stort, men det er helt vanlig å ikke satse på noen man egentlig liker, så du skal ikke belaste deg selv for det. Og det hadde neppe med at vennene dine sa at det ikke var lurt å gjøre at du ikke fikk han. Tyrkiske menn er kjent for å flørte med vestlige damer uten å mene noe seriøst med det og sannsynligvis chattet han med 40 andre jenter samtidig med deg.
Jeg skjønner at den oppmerksomheten ga deg mer spenning i livet men det er ikke sånn at man er kjedelig og udugelig bare fordi man ikke har en tyrkisk prins som flørter og lover deg ting om slott og eventyr.
Det finnes masse ting i livet som ikke er kjedelig men du sitter liksom fast i et spor om at alt er kjedelig og det sporet må du ut av. Kanskje medisinen vil hjelpe litt på det men du må også gjøre fysiske endringer i livet og hverdagen din. Du fortjener absolutt å ha det bra og jeg er helt sikker på at med hjelp, følge opp behandling, terapi, innsats, vilje og håp så kommer du til å få det bra også. Og jeg er helt sikker på at om du logger av nettet og slutter å poste hver dag om dette livet du står fast i på forskjellige nettforumer hver dag år etter år men begynner å gjøre andre ting i livet ditt så er du ikke en kjedelig person heller

Hvem gidder å tekste med 40 damer? Jeg vil også være så oppegående at jeg tekster med 40. Kan de ikke forelske seg? Virker som en drøm å være tyrkisk mann. Tenk å slippe å forelske seg! Og hvorfor skal jeg ikke tro det var spesielt? Vet om et par norske damer har sine og det har ikke gått galt. Men jeg er jo aldri av «noen få», man må gå it ifra hva som er vanlig 🙄 men det du sier om at det kan være aspergersen ja. Det er jo mye mulig. Derfor er min hjerne helt ubrukelig... hvordan skal jeg tørre å forelske meg? Jeg vil være den siste til å komme over det..

sluttet fordi de gjorde meg psykotiske.

snakk med legen din. det er meningen at du skal si disse tingene til behandleren din sånn at de kan faktisk finne ut hvordan behandle deg riktig.

Ro egget. Snakk med legen din som nevnt. Sluttet selv på SSRI fordi jeg ikke følte en dritt, to dager uten så begynte jeg å gråte av en halvsentimental sang og det var nesten euforisk av å kjenne dype følelser igjen.

Nå virker det som du har mer enn en seratoninubalanse å kurere, anbefaler samtaleterapi istedenfor denne ansvarsløse bloggingen din. Spør om en innleggelse, seriøst.

Brukte fluoxetin og venlafaxin i mange år. Sluttet med det for å få full effekt av fleinsopp. Antidepressiva gjør at virkningene av soppen blir dempet. Kuttet det bare ut cold turkey, ingen nedtrapping. Fikk noe ubehag i en ukes tid, søvnparalyse, angstanfall og sånne lysstøt/brainzapps. Det er 5-6 år siden, føler jeg klarer meg godt uten.

Gått jævlig opp og ned i dag. Tok en tur på løpetur selv om jeg ikke var fristet. Følte meg ikke særlig bedre etterpå heller, men jeg takler ikke selvforaktet om jeg skulker treninga for mye, og dette året har jeg klart å trene flere dager i uken siden mars, og ser resultater, vil ikke at de skal bli borte. I tillegg har det bedret psyken noenlunde hver gang. Så bakte jeg noe, for å gjøre noe hyggelig i stedet for å tenke på alt som ikke er som jeg vil. Det har ellers vært rolig i kveld. Kan det være tegn på at den verste innkjøringsfasen er over? Ift medisinen? Jeg har siden jeg startet hatt noe helvetes angst! Sittet og grått om kveldene, følt døden sitter ved min side. Innestengt i ei mørk boble. Er alene selv om jeg har folk rundt meg. I kveld er dette betydelig bedre.

Virker som du overtenker alt med medisinen og laster vanlige følelser over på den. Økt angst er en sjelden bivirkning av å starte med antidepressiva men man kan få økt angst av for eksempel å drikke kaffe, eller av å overtenke og være redd for medisinen sin også! Hvis du ikke engang har tatt medisinen en uke så kan man ikke regne med at bivirkningene er borte selvom en dag er bra, ikke alle får bivirkninger av medisinen men er man blandt de få som får det så tar det en måned eller to før bivirkningene går vekk.
Blir det uutholdelig for deg etter en måned så snakk med lege og kanskje bytt til en annen antidepressiva. Du må ikke finne på å slutte eller å hoppe over noen dager med medisinen din!

Men hvorfor ble alt så jævla mye verre?! Etter jeg starta

Klarer du ikke lese? Det er forklart flere ganger i tråden. Det er helt vanlig.

Ja men nå skrev noen at jeg ikke må legge alt på medisinen 🤔 kan jo være at jeg faktisk ble mer deppa igjen og.. har kanskje ikke noenmed pillene å gjøre

Ja det kan være. Vi vet ikke. Du vet ikke. Gi medisinene tid og ta de fast i minst 6 mnd og fyll hverdagen din med positive endringer, kutt ned internettbruken.

De er kanskje bare gift for kroppen. Kanskje jeg blir feit. Eller får høyt blodtrykk. Har ikke lyst å være i Norge i 6 mnd

Hvorfor spør du om råd og tips også nekter å høre etter? Du bare fortsetter å spinne på samme plassen - blir tykk, giftig medisin, alt er jævlig osv. NDRI som Wellbutrin er kjent for å øke angst hos enkelte, helt normal bivirkning. Hvis det plager deg så mye, gå til legen, rådfør deg og se om du ikke vil bytte til noe annet eller slutte helt. Så enkelt er det.

Fyfaen så mye styr rundt en så enkel problemstilling.

Hun holder på sånn i absolutt alle trådene sine ny ca annenhver dag her og på x antall andre forumer. Blitt utestengt fra landets største nettforum fordi hun spammer med samme problemstillinger og emner måned etter måned år etter år utakknemlig for alle som prøver å hjelpe og tar aldri til seg noen råd og faktisk gjøre en endring. Er nok ikke lenge før hun blir bannet herfra også..

Det positve er at jeg ikke lenger finner like mye stiumli i å gjøre ingenting. Som å sette meg ned og høre på musikk og være i egen verden. Jeg har heller lyst til å gjøre ting. Siden det ikke lenger er mer fristende å sitte stille i egn verden med musikk er det litt lettere å rydde, lese osv...om det er medisinen vet jeg jo ikke

Fint. Kjøp deg en dagbok.

Typisk. De negative i tråden blir de mest aktive. Lot være å svare deg slik at ikke du skulle bli den mest aktive her, men joda... bare et svar fra deg -_- du holder deg ikke til tema en gang. Jeg tror de fleste her har sett trådene mine, likevel er du så ubrukelig at du må opplyse alle andre om at jeg har laget flere tråder.

Du understreker poenget mitt ganske bra. Kaller de som gir deg gode tips i de 500 trådene dine for ubrukelige. Takk for deg og hadet bra og lykke til videre!

Så du har gitt meg råd i de 500 andre trådene? Hvorfor er du plutselig anonym her? Det du svart hadde ingenting med saken å gjøre

Jeg vil anbefale kognitiv adferdsterapi.
Det er ekstremt effektivt for slike tanker du sliter med.
Hvis du ikke vil gå dit fysisk, vil jeg anbefale David Burns "Feeling good".

Synes dette grenser veldig til hypokondri.

Kan se?

Har du noen ting å gjøre i hverdagen? Noen hobbyer?

Jeg har nettopp mistet interessen for alt. Jeg jobber litt frivillig. Jeg går gjennom gamle ting og ting jeg egentlig ikke har bruk for. Har funnet ut at jeg er minimalist, at jeg blir stresset av å ha for mye. Sorterer bort, ved å gi bort ting og selger noen ting. Litt penger er det jo i det.
Jeg står og ser meg selv i speilet. Ser så veldig oppegående ut, men i det jeg ikke ser meg i speilet så er jeg hun aspergersen som er deprimert og ikke får til noe. Jeg trener, det går ut på å løpe og så gjør jeg styrketrening. Gjør Wim Hof pusten men den har heller ikke så veldig effekt lenger. Pusten min går ikke like mye gjennom. Treninga gir heller ikke «boost» lenger. Dette skjedde etter jeg starta på antidep.
Jeg baker og prøver ut oppskrifter. Men sitter like trist, inkludert nå. Jeg holder den kanskje litt borte ved å skrive her, se film eller serie i bakgrunnen, snakke med familien... men ellers, utenom alt dette gjør jeg faktisk ingenting.

Jeg slutta fordi jeg trodde jeg var blitt såpass frisk at jeg klarte meg uten.
Hadde null bivirkninger bortsett fra de to ukene jeg startet opp med medisinene.

Etter en stund merket jeg at jeg klarte meg bedre med medisinene enn uten så jeg begynte igjen.
Samme skjedde. To uker med ubehag, så ble alt bra.

Tror du leter for mye etter lykkefølelsen. Den finner du ikke. Folk som er fornøyde sitter ikke sånn å analyserer seg selv. Kjenner meg igjen i tankemønsteret ditt.

Jeg vil anbefale deg å se youtube videoer av Joe Peterson, i hovedsak går det ut på at tankene dine ødelegger kun for deg selv. Hva er poenget med å ha tanker som i bunn og grunn bare skader deg selv? Det gir ingen mening. Det er mulig det er synd på deg, men den følelsen går kun utover deg selv. Kan sammenligne det med feks en utlending som ikke får jobb pga navnet sitt. Det er synd på han..men ved at han synes synd på seg selv bare forsterker han det negative innvirkningen det har på han selv. Dvs at han skader seg selv med følelsen noe som kun går ut over seg selv, så hvorfor skal han da gidde å ha denne følelsen?

litt vanskelig å forklare, men jeg lever helt etter dette nå. Har hjulpet meg masse.

Så hvorfor følger du ikke tips som dette som folk har sagt til deg i mange år men du fortsatt nekter å høre på?