Vi er et par i midten av 20 årene vært sammen noen år og jeg visste at typen debuterte seksuelt veldig tidlig som 12 åring. Siden han har vært en player-type og av det slaget som gjerne går på strippeklubb og blandt kamerater har hatt nedlagte damer som en overfladisk status ting så har jeg oppfattet før at han bare syns det var kult og naturlig å debutere så ung, selvom det i mine ører alltid har hørtes helt villt ut.

I går hadde vi en krangel i forbindelse med utroskap og hans usunne seksuelle playerfortid der han følte at jeg la skam på han, noe jeg også nok gjorde for fortiden hans har inkludert prostituerte, så sa han plutselig "Jeg vet jeg har et fucked up syn på sex, men jeg var 12 år første gangen med en gal dame på 20, tenk hvis det var en 12 år gammel jente og 20 år gammel mann, det hadde jo blitt utnytting av barn og overgrep." Jeg spurte "Var det sånn du opplevde det? Føler du at det var et overgrep?" Og han sa "Vel kanskje, altså jeg var jo bare en liten gutt og det var venninda til kompisen min som hadde sex med en annen dame samtidig i et annet rom" også gikk han direkte over til det som var tema i den pågående krangelen. Det var så overopphetet krangel fra før så jeg rakk ikke skjønne alvoret der og da og føler meg forferdelig dårlig som ikke spurte mer om det!

Etter å latt det synke inn oppfatter jeg det som at han sa at han ble voldtatt, eller i mildeste fall utsatt for sosialt press uten å være mentalt klar for det han ble med på. Det er ihvertfall ingen tvil om at en 20 år gammel kvinne har utnyttet barnet her. Jeg har trodd at noen gutter KAN føle seg klare i 13 års alderen(eller???) men man er jo fortsatt bare barnet. I den alderen forstod iallefall ikke jeg sex og det er fryktelig alvorlig om han har blitt utsatt for overgrep!

Som person er han ellers veldig tøff på overflaten, og når jeg har foreslått psykolog pga andre traumer han har sagt han har bare avfeier han det og sier han ikke trenger og at han ikke er så svak, han syntes psykolog er tull og har tillagt seg å sperre av mange følelser. Han har rusa seg i mange år for å døyve traumer men er i dag helt rusfri.

Jeg skriver her for å få råd fra andre gutter og menn "av samme typen" om hvordan jeg bør forholde meg til det han sa? Han hater å fremstå sårbar og jeg vet at det for menn kan være enda mer skamfullt å snakke om overgrep enn for kvinner for menn er liksom lært opp til at sex er status og kanskje spesielt sex med eldre kvinner og da føles det på et vis "umanndig" for noen menn å stå frem med overgrep... Jeg vil ikke fornærme han eller rippe opp i noe han har fortrengt, men er dere ikke enige i at det han sa beskriver overgrep?

Bør jeg ta en alvorlig og dyp prat om dette og hale ut av han hvordan han faktisk opplevde det og hvordan det har preget han, eller bare nevne kort at jeg er her hvis han vil prate om det, eller la det ligge? Kjenner jeg han rett vil han bare si at det ikke er noe å snakke om men et misbruk i barndommen er jo viktig å få delt med noen. Jeg tror neppe dette er noe han har sagt til kamerater.

Eller krisemaksimerer jeg og ikke bør ta det så alvorlig? Det er nemlig typisk han å overdrive offerposisjon i krangler for å få omsorg istedet for kjeft når han har vært dust. F.eks ringte å sa at han hadde hoppet i havet for å ta selvmord og ble reddet opp av politiet en gang jeg kastet han ut, og han kom hjem en halvtime senere med helt tørre klær..
Voldtekt ER alvorlig så jeg aner ikke hvordan jeg bør forholde meg til dette for å støtte han men samtidig ikke trå i salaten. Vi har ikke hatt mange samtalene om personlige problemer og vonde minner/opplevelser før, han er som sagt opptatt av å fremstå sterk og tøff men det har alltid vært åpenbart at han sliter mye inni seg av mange medvirkende årsaker

Jeg vil ikke at han skal føle seg liten eller at jeg prøver å leke psykolog. Men jeg ønsker jo å støtte han og evn hjelpe han å ta tak i dette om det er overgrep han føler han ble utsatt for!

Det påståtte selvmordsforsøket. Sånt er ikke greit, uansett om det var et reelt forsøk eller han jøg for deg for å få sympati. Det siste er nesten det verste. Her ville mine varsellamper begynt å blinke, og jeg ville nok forsøkt å se om dette er noe som danner et mønster. Jeg skal ikke fjerndiagnostisere siden jeg bare er en helt vanlig mann men tenk over akkurat dette. Og uansett fortid så er det ikke greit med psykisk terror, for det er hva trusler om selvmord er. Her må det være helt ok og si fra om nulltoleranse.

La oss se bort fra fortiden deres og kun forholde oss til det som kom fram i krangelen. Han sier indirekte at han ble utsatt for seksuelt overgrep. Eller i juridisk forstand så ble han jo faktisk seksuelt misbrukt. Man kan gjerne argumentere alle veier for om det var et overgrep, men om noen voksne har sex med barn så er det seksuelt misbruk av barn. Delaktighet, tenning i øyeblikket, evt. orgasme betyr ingenting. Det er den voksne som er ansvarlig og som må følge loven. Uansett reaksjon fra barnet så er ansvaret hos den voksne part. Misbruk er ikke nødvendigvis bruk av tvang, håndjern eller hva nå folk ser for seg. Misbruk er og å ha en seksuell relasjon med barn uansett måten det skjer på. Vi har det nedfelt i lovverket. Barn skal ikke utsettes for slikt.

DigitalAnarchy sier det veldig bra og jeg tror nok også at måten typen din forholder seg til dette på er hans måte å deale med fortiden på. Når det først skjedde så hvorfor ikke fremstå som stolt av det? Alternativet er jo å fremstå som et offer. Det kan jo også være at der og da så var det så mye kaos og så mange følelser involvert at han ikke viste hva han følte om det. Det kan ha tatt måneder og kanskje år før reflekterte over hendelsen bevist.

Å stille ultimatum til et offer for seksuelt misbruk høres for meg ut som helt feil vinkling. Om han har masse traumer og sliter med dette må han selv være mottakelig for hjelp og ha styrken til å stå i det mens terapi pågår for å få utbytte av det. Å bli presset inn i terapi vil om noe bare gjøre ting verre men økt symptomtrykk og mer stress og jag.

Cloor jeg tror ikke det formålstjenlig å måle en PTSD mot en annen. Folk reagerer forskjellig og folk får forskjellige problemer. Noen takler slikt på egenhånd og fungerer relativt greit i hverdagen, eller de har funnet metoder som gjør at de kommer seg greit gjennom de tyngste stundene. Andre ikke. PTSD kan ha mange årsaker, og selv hos den enkelte kan det være flere årsaker som skaper problemer. Altså ikke en episode, eller en bare en bestemt type overgrep.

Hvordan du går fram nå Ghyra, er jeg usikker på. Kanskje ønsker han at du tar tak i dette og bringer det opp? Kanskje ønsker han ikke noe fokus på dette? Du må nesten bare forsøke det du selv tror. Så får du heller være litt var på hvordan han takler det. Og det er ikke sikkert dette er noe som det må gjøres dypdykk i første gangen. Kanskje trenger han å la ting komme ut i små porsjoner og at han trenger tid til å fordøye og ta inn over seg før er er klar til å dele mer. Det er jo ikke engang sikkert at dette er noe han ønsker å snakke om i detaljer med deg. Men forsøk å snakke med han om terapi. Det kan gjøre fremtiden hans langt enklere.