Det første som slo meg var at kan ikke leger som behandler voksne behandle barn i nødstilfeller?

Det er store avstander imellom folk i distrikts Norge, er ikke mulig at alle har alt av tilbud på "dørstokken".

Så lenge en avdeling er helgestengt, så er det ikke nødvendigvis like lett å tromme sammen personell for å ta seg av et nødstilfelle. Ofte trengs det gjerne flere personer med kyndig medisink kompetanse, f.eks. til å operere maskiner o.l.

Det er heller ikke snakk om at alle skal ha et tilbud på dørstokken, men i dette tilfellet er det snakk om et tilbud som eksisterte, som fagfolk advarte mot ikke burde stenges ned, men som likevel ble stengt ned p.g.a insparingstiltak.

Hvor skal du ta disse legene fra, da? Akutten? Leger kan ikke være på flere avdelinger samtidig, uavhengig av hvilken spesialistutdannelse de besitter. Bedre dekning krever mer personell. Hvis du vil spare utgifter ved å ha færre folk på jobb, så blir konsekvensen... færre folk på jobb! Du oppnår ingenting ved å flytte spesdialistene over på feil avdeling annet enn å flytte bort kompetansen deres bort fra en jobb de kan ogover til en jobb de ikke kan. En spesialistutdannelse noe slikt som tre eller fire år med praksis (og gjerne en doktorgrad) etter at de er ferdig utdanna som leger, så det er ikke bare å for hvem som helst å tre inn i feil stilling heller.

Jeg blir bare provosert når en lege dytter ansvaret for et dødsfall så enkelt over på noen. Forventer mer fra leger men de er bare vanlige mennesker de også.

Da er det helt umulig og være helseminister hvis man skal få skyld for alle dødsfall som kommer av nedleggelser.

Innen helse så dør det utrolig mange mennesker.

Det er ikke snakk om å dytte ansvaret over på noen. Har du lest hva den aktuelle legen skrev? Dette skjedde, i kronologisk rekkefølge:
Først ville Høie redusere kapasiteten. I kraft av å være tillitsvalgt blandt legene på barneavdelingen sendte hun et brev til helseministeren hvor hun advarte om at nettopp slike ting som dette ville skje. Hun fikk et typisk politikersvar tilbake; "Vi beklager at du er frustrert, men vi bryr oss ikke." Nei, det var ikke ordlyden, men det var meningsinnholdet. Flere brev, uten resultat.
Så ble bemanninga redusert fordi legenes protester ble ignorert.
Deretter skjedde akkurat det legen hadde forutsagt, og takket være skjebnens ironi var det hun selv som fikk barnet i armene - men det var for sent. Stopp opp her littegrann og tenk over hvordan det må føles.

Nuvel, kjipt, men så langt er alt innafor hva vi må forvente i et samfunn - alle liv har en pris, alle sykehus kan ikke ha alle typer beghandling tilgjengelig hele tiden, og noen vil alltid dø før de får behandlinga de trenger. Dette er ren samfunnsøkonomi, og helseministeren valgte å prioritere på en måte som ikke kom syke barn i Kristiansund til gagns. Hvorvidt dette var en riktig beslutning eller ikke er en interessant og viktig diskusjon, men den er egentlig ikke tema for denne debatten. Her kan man i det minste argumentere for og imot og veie hensyn mot hverandre. Det vesentligste punktet er imidlertid det neste som skjedde: Etter at barnet var dødt skrev han altså dette på facebooksiden sine:
Det var hans beslutning, og dødsfallet var en direkte konsekvens av denne. Hans første reaksjon er å 'støtte foreldrene i den tunge stunden' (*puke*) for så å følge opp med en linje om skylden for dette ene og alene er sykehusets ansvar og at politiet vil undersøke om noen av de udugelige legene der kan straffes. Dette er ganske drøyt. Fraværet av ansvar for egne handlinger er skremmende. Men det verste er mediestrategien: folk flest visste ikke at legene hadde advart om dette på forhånd, og hadde heller aldri fått vite det hvis denne legen ikke hadde klikka i vinkel slik at saken havna på førstesidene - noe som trolig kommer til å koste henne jobben. Denne saken viser ganske tydelig at det viktigste for helseministeren er å mele sin egen kake, sikre sin egen karriere 'and cover his ass from blame'. Sistnevnte ved å velte skylden over på de som er under ham i hierarkiet. Dette er ikke kvaliteter jeg forbinder med lederskap. Tvert imot, det er feigt, nedrig og - som vi nå har sett - farlig.

Nå er det vel Helse Møre og Romsdal som er ansvarlig for helsetilbudet, ikke Bent Høie, selv om han som minister sikkert kunne overstyrt de lokale helsemyndighetene, men det er jo slike ting en minister vanligvis ikke bør gjøre.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt har fått med meg alle detaljene, men denne barnelegen sender altså brev til helseministeren hvor hun legger skylden for at et barn døde i hennes armer på nettopp ministeren.

Hun er jo barnelegen, og var til stede, jeg kan ikke helt forstå hvordan hun kan garantere at utgangen ville blitt annerledes dersom barneavdelingen var åpen?

De kom altså til sykehuset med et sykt barn fredag kveld.
En barnelege, som kjenner barnet godt, gikk tilfeldigvis legevakt og fikk gitt behandling og besluttet å rekvirere helikopter til Ålesund.
Hvorvidt det er samme barnelege som har skrevet brevet vet ikke jeg?

Ifølge familien skal de ha ventet fem timer på helikoptertransport, men helikopteret kom aldri, angivelig på grunn av konflikt med andre akuttoppdrag, noe som kan forekomme, men hvorfor ble ikke dette avklart tidligere?

Ambulansefly skal ha blitt avvist med at det krevde åpning av flyplassen, noe som vist nok ikke var mulig?

Barnelegen forsøkte da å få barnet innlagt på intensivavdelingen i Kristiansund, men denne ble opplyst å være full av pasienter.
Helseforetaket har presisert at det ble spesielt spurt om et isolat, men at dette var opptatt på det tidspunktet.

Tilstanden var altså ganske alvorlig allerede på fredag kveld, og dette barnet hadde betydelig nedsatt helsetilstand helt fra fødselen, og var operert ved rikshospitalet og hadde i flere uker slitt med infeksjoner.

Man kan jo spørre seg om hvorfor ikke barnet allerede var på sykehus?

Klokken 03 om natten på fredag skal familien ha fått tilbud om ambulansebil til Ålesund.
Dette skal verken mor eller lege ha ønsket, da man fryktet at en forverring i ambulanse ville bli vanskeligere å håndtere på Molde-ferga enn inne på sykehuset.
Før barnelegen gikk av vakt, skal de ha blitt enige om at mor skulle ta med seg barnet hjem, med tilbud om å kontakte barnelegen på legens private mobiltelefon.

Barnet var altså akutt dårlig og man ønsket ambulansehelikopter, i stedet dro man hjem ?

Fra lørdag kveld og utover natten ble barnet dårligere, med hyppig kontakt mellom mor og barnelege, nå på sistnevntes fritid.

Ved 02-tiden natt til søndag, altså et døgn senere, sørget barnelegen for å bestille taxi for familien til sykehuset, der en erfaren legevaktlege nå var på vakt.

Denne legen kontaktet Ålesund sykehus for råd, og skal da ha fått tilbud om ambulansebil.
Moren påpekte at hun ikke var lege, og av samme årsak som sist dro hun igjen hjem med barnet, som da hadde sovnet, helt utslitt.

Søndag morgen var barnelegen tilbake i legevakt.
Barnet ble da fortsatt beskrevet som blek og slapp, og barnelegen bestilte på nytt taxi til sykehuset for mor og barn.

Etter innkomst forverret tilstanden seg, og barnelegen ringte på nytt etter helikopter, men fikk denne gangen beskjed om at det ikke kunne fly på grunn av været. Det kunne ta opptil flere timer før det ble flyvær.

Barnelegen besluttet da å legge barnet inn på intensivavdelingen, der det nå plutselig var ledig kapasitet? Hvorvidt det ble i isolat eller ikke er uvisst ?

Etter hvert skal det ha blitt stilt kontrollspørsmål om det ikke var flyvær for Sea King-helikopteret på Ørland.

Slik foreldrene har fått det gjengitt, skal barnelegen da ha tatt ny kontakt med Ålesund, som så skal ha tatt kontakt med Ørland.

Ved 14-tiden landet Sea Kingen på plattformen ved Kristiansund sykehus, nesten to døgn etter barnets første besøk på sykehuset.

Helikopteret hadde imidlertid ikke vært mer enn noen minutter i lufta før gutten kollapset.

Legen om bord besluttet da å fly tilbake til sykehuset i håp om å redde barnet der, men tross intens hjerte- og lungeredning sto ikke livet til å redde.

Så sier altså klinikksjef Ove Økland for barneavdelingene i både Ålesund og Kristiansund at så akutte syke barn uansett ikke skal legges inn i Kristiansund, altså selv om barneavdelingen hadde vært åpen, de skal prinsipielt flys til Ålesund eller Trondheim hvor tilbudet er bedre.

Det store spørsmålet da er vel om det ville gått noe annerledes dersom barneavdelingen var åpen?

Barnelegen var jo tilstede, og sendte barnet hjem igjen.
Man kan argumentere med at barnet hadde blitt lagt inn dersom barneavdelingen var åpen, men det var jo åpen barneavdeling tre timers kjøretur unna, og dersom det var stor påkjenning å kjøre tre timer i ambulanse, måtte det vel være mulig å få tak i helikopteret i løpet av to fulle døgn, og hvorfor ble barnet sendt hjem dersom tilstanden var så alvorlig at man fryktet tre timer i en ambulanse?

Nå skal vel politiet og andre etterforske, men jeg kan vanskelig se hvordan Bent Høie kan holdes ansvarlig for at legen ikke fikk barnet inn på sykehus før etter to hele døgn ?

Detter virker svært plausibelt, og jeg kjenner igjen taktikken som klassisk. Når stormen blåser, håper de fleste å klare seg til den er over, og for å oppnå det tas det nødvendige "grep". Det skal bli interessant om overordnende til legen stiller seg bak henne, eller om de toer sine hender i klassisk stil.