Jeg er 40 år gammel og vurderer seriøst å ta passet mitt og stikke av, fortrinnsvis til Asia. Jeg har ca et års perspektiv fra nå. Jeg orker ikke gå i detalj her, men kan si så mye som at jeg ikke er på flukt fra noe i den forstand at jeg har gjort noe kriminelt e.l.. Jeg vil forlate sambo og eiendeler og dra fordi jeg er er lei av alt og alltid har ønsket meg ut. Jeg trenger et år på å trygge økonomi og lignende. Jeg kan jobbe bortefra som jeg gjør herfra. Jeg hare mye reiseerfaring og er en robust kar som kan ta vare på meg selv.
Andre som kicker på tanken og realistisk kunne tenke seg en dialog om det?

Det du burde gjøre er å selge noe av tingene du har.. Så du har litt kapital å starte med

Klare tanker om dette, cmoen. Selge mye, men jeg er også opptatt av å overlate mest mulig til hun jeg med jævlig dårlig samvittighet drar fra. Derav dette med et års planlegging.

Syns det er utrolig dårlig gjord å bare flykte fra hun, du kunne da i det minste slått opp med hun først så hun ikke blir etterlatt alene uten å skjønne hva som skjedde.

Ettersom du ikke flykter fra lovens lange arm er det vel ikke verre enn å bare gjøre det. Spar opp det neste året, så er det bare å flytte ned dit. Jeg skjønner ikke helt hva du vil med tråden? Er du ute etter råd til hvordan du skal gjøre det eller?

Jobb, spar, flytt ned, dump dama. Kos deg.

høres egentlig ut som en 14 åring som ikke vil slå opp med dama, så han unngår henne til han er glemt, extreme edition.
Skaff i det minste en skillsmisse/slå opp med henne først. Om du vil flytte til Asia kommer du til å komme hjem med halen mellom bena om du ikke er forberedt økonimisk.

Lite realistisk det du kommer med. Det er verre enn å være ulovlig, det du skal, du knuser det ene mennesket som har 100% tillit til deg i verdens hjerte. Hvordan ville du likt om ho gjorde det mot deg? Ikke kast stein på andre før du har kasta stein på deg selv.

Du har det godt nå, tenk om du havner i helvete uten mulighet til å komme deg hjem...

Dette handler om reisen. Jeg er fullstendig klar på å gjøre det slutt før jeg drar. Det har ingenting med det å gjøre. Jeg er på jakt etter folk som har samme tanker som meg. Hva folk måtte mene om hva jeg burde gjøre i forbindelse med å avslutte et forhold, og hvordan, er helt uinteressant.

Osteper: Det er mulig det ikke fremgår tydelig nok av innlegget mitt, men jeg vil selvfølgelig gjøre det slutt først.

Sant det du sier, men du vet jo ingenting om mitt samboerforhold. For alt du vet kan hun være lettet og mer til. Men hvis du leser innlegget vil du se at dette ikke handler om råd for å gjøre et forhold slutt, men om det finnes noen som deler mine tanker om å reise.
Som sagt tidligere; å gjøre det slutt er en helt annen historie enn selve reisen.

Beklager, leste ikke førstepost godt nok.

Når du sier det sånn så er det en annen sak. Da vil jeg ihvertfall si at det er bare å gjøre det når du føler tiden er inne ... for når du ligger i grava er det for sent..

Run no rat race!
Synes tanken din høres spennende ut

Bor i Asia selv jeg, og må si meg enig i planen om dette er tankene du har hatt en stund. Skjønner at du har vært her før ettersom du velger Asia, jeg trenger vel nødig fortelle hvor fint en kan ha det her.. Kjør på og lev livet mens du enda kan.

Lykke til!

Har du tenkt på at denne lysten til å stikke av muligens er 40-årskrise-symptomer? Jeg sier ikke dermed at du skal forkaste denne lysten sånn uten videre. Men kanskje gå den nærmere etter i sømmene.. Hva er det som trekker? Starte på nytt? Føler du deg gjengrodd?

Jeg kan 100% relatere til reisefølelsen - da jeg har tilbragt mange år på reise selv. Reise er positivt på mange plan. Nye impulser og mennesker. Ofte kan det føre til klarsinn.

Jeg brukte en periode reise til "å stikke av" fra problemer eller følelser jeg ikke likte. Jeg var da i begynnelsen av 20-årene, så kanskje ikke helt sammenlignbart, men likevel. Det fungerte tilsynelatende til en hvis grad. Etterhvert har jeg personlig kommet til erkjennelsen at man ikke kan stikke av fra en følelse eller situasjon. Man kan kanskje til nøds utsette den (ved en reise) - ellers så har det en tendens til å komme i trynet igjen før eller siden.. Rart det der.

Hvis det er følelsen av å være gjengrodd som du ønsker å løsrive deg fra - så vær beredt på at en reise sjeldent løser sånnt uten videre.. Jeg tenker at det er noe dypere i deg som trekker. Kanskje en åndelig lengsel. Kan hende trenger du "å finne deg selv". En tur til Asia med seriøse intensjoner kan selvsagt hjelpe deg godt på vei.... Å være uten ansvar som tynger der hjemme vil også gjøre deg friere i så måte også. Tenker du det? At du vil "fri deg" (stikke av fra fengsel) fra ansvar ovenfor dem der hjemme?

Hva er intensjonen for å reise? Er det bare det "å stikke av" som trekker? Eller har du noen form for plan med reisen i Asia? Skal du springe rundt å feste og leve kommersiellt backpacker liv - eller har du andre intensjoner?

Jeg synes ikke du burde forkaste denne lysten til å stikke av.. Men forfølg denne følelsen - og prøv å få klarhet i hvor den kommer fra..

Om du er på utkikk etter andre folk som har pakket og reist er det vel ikke et fast sted deres møtes.

Er egentlig litt lei av alle disse trådene hvor folk sier de vil stikke av for å komme seg bort fra alt.
Virker som om dere alle tror at det er å reise med en ryggsekk og enveisbillet og man ankommer til en liten landsby i sentral asia hvor man lever i fred og harmoni resten av livet.

Jeg har selv gått gjennom denne prosessen, og regner med at de fleste asiatiske land (forsåvidt alle utviklede land) har et greit immigrasjonskontor eller lignende.

Du sparer litt penger, ordner papiper, leier seg et hus til man får bygd opp litt kapital og derretter kjøper et hus. Etter dette kan man bygge opp livet sitt på nytt.

Slutt å gjør det så jævlig vanskelig for dere selv, og faktisk bare gjør det på den riktige måten.

Det er pysete og stikke fra, uansett hvordan livet og hverdagen er. Du kan alltids brette og opp ermene og ta et tak, hver dag er en ny gave, en mulighet til og forandre. Ser greia di egentlig, men en robust kar som deg bør vel klare og ordne opp. Hadde du bodd alene, uten forpliktelser så hadde det vært enklere vil jeg tro.

Jeg ville aldri stukket fra noe, men selvfølgelig; mennesket har to hovedfunkjsoner: "Fight or flight"

Hva du velger og gjøre kan ingen moralprekner eller meninger gjøre noe med.

Tenk deg gått igjennom, ta et oppgjør med livet mann..

Alle mennesker opplever harde tider; og tro det eller ei, harde tider varer ikke, harde viljer varer!

Lykke til!