Etter anmodning fra opptil flere av brukerne her velger jeg nå å legge ut den full og hele historien om hvorfor jeg ble singel på The Gathering 2006:
Onsdag:
Jeg ankommer skipet. Hun har enda ikke kommet. Vi rigger opp utstyret og surfer litt på nettet. Etter noen timer kommer hun. Hun hilser og fikser pcen. Resten av den dagen sitter hun og snakker med sidemannen. Sånn ser det altså ut: Jeg - Hun - En kompis av henne. Hun sier nesten ingen verdens ting til meg og vi har ikke sett hverandre på 3 1/2 uke.. Det blir kveld/natt og jeg velger å ta henne med ut for å ta dette opp. Vi tar det opp og det blir krangel. Hun kommer etterhvert frem til at jeg er nødt til å kontakte henne til en hver tid, for å få oppmerksomheten hennes, ellers kommer hun ikke til å snakke til meg. Og vi skal liksom være sammen? Vi blir enige om at vi skal møtes på halvveien og at hun i det minste kan prøve å snakke til meg litt mer.
Torsdag:
Ting ser ut til å gå bra nå. Hun snakker mer til meg og vi har det koselig, men hun har en tendens til å bare stikke av og bli borte i lengere perioder uten å si hvor hun skal eller hvor lenge hun blir borte. Folk spør etter hvor hun er, men jeg kan ikke svare i og med at jeg ikke vet. Jeg er også en smule irritert at jeg aldri blir spurt om å bli med ut eller noe som helst og velger å ta dette opp også. Hvorfor la ting ligge å gro når man kan si ifra med en gang? Tar så dette opp med henne, men hun kommer frem til at jeg må rett og slett bare henge meg på, men jeg sier at jeg ikke har lyst til å være en attpåkladd. Hun ser ikke problemet, men dealen er den at jeg ikke er av de som kan stå i større grupper og bare kaste meg inn i samtaler
Vi kommer etter hvert frem til at hun skal spørre litt oftere og jeg kan spørre om jeg kan få være med. Vi drar så hjem til meg og sover der.
Fredag:
Dette ble etter hvert min siste dag med TG. Vi satt og hadde det veldig fint, men så skulle en på rekka dra og hun sa at hun skulle bli med ut, fordi de skulle hjelpe med å bære ut utstyret. Greit nok og jeg sa at jeg ventet her, for jeg og hun skulle gå og spise. Hun spurte om jeg var sulten og jeg svarte ja, for det var jeg jo. Hun sa også at hun ikke ble borte lenge. Tiden gikk.. og gikk. En time gikk og jeg så ingenting til henne og begynte å lure på om noe var galt. Når det hadde gått enda en halvtime fikk jeg svar via sms. Hun fortalte at hun var ute på byen og at jeg bare kunne gå og spise alene. Dette var da etter en og en halv time med venting. Jeg prøver å ringe, men mobilen er slått av. Får etterhvert tak i en av de tre andre hun er med og får snakket. Samtalen gikk sånn ca som dette (en del er kuttet bort, for å få med det mest vesentlige):
"Hei, hva skjer?"
"Ingenting, er ute på byen"
"Jeg sitter jo og venter på deg"
blablabla...
"Jeg skal hjem med noen kompiser. De skal dusje og sånt. Vil du bli med" Dette ble da sagt fordi jeg ville bruke litt tid sammen med henne, alene..
"Kan dere ikke dra uten meg da?"
"Men jeg vil ha deg med"
Diskuterte dette frem og tilbake, men endte med at vi dro uten henne.
"Skal du drikke?"
"Nei, jeg skal ikke det.. men dra dere. Vi er tilbake før dere har kommet tilbake"
Vi dro så hjem til meg og de tre kompisene mine fikk dusjet. Vi så dro vi tilbake til skipet, og jeg håpet at hun var tilbake. Det har nå gått 2+ timer. Hun har enda ikke kommet tilbake og jeg blir urolig. Etter litt over 3 timer kommer de tilbake og jeg velger å ta henne med ut, igjen. Vi begynner nå å diskutere og jeg spør om hun har drukket. Nei sier hun, mens hun tygger på tyggisen sin og alkohol oser ut av kjeften. Jeg tror henne ikke og får vite at hun har tatt en slurk. Jeg tror fortsatt ikke på hva som blir sagt, men får ikke annet svar.
Vi krangler. Hun sier etter hvert at hun gjør akkurat som hun selv vil uten å tenke over konsekvensene. Blir jeg såret, så blir jeg såret og hun kan ikke gjøre noe med det.. Det går dermed et lys opp for meg om at jeg ikke hører hjemme sammen med denne jenta. Vi kommer etter hvert til enighet at hun skulle ha sagt lenge før, men så dum jeg er, så drar jeg det enda lengere. Hun blir sint og går. Dette ender med at jeg ser rødt og går forbi henne og sier "farvel" rett opp i trynet hennes, går inn og setter meg ved plassen og starter å deppe. En kompis av meg prøver å trøste, men jeg sender han bort. Etter en halvtime eller noe går jeg ut for å se etter henne, for jeg angrer. Jeg får øye på henne sammen med noen andre. Hun står og ler, som om ingenting var galt. Jeg får etterhvert tak i henne og vi snakker sammen. Hun vet ikke lengere hva hun vil og er skikkelig usikker, men jeg sier unnskyld og nærmest ber på min knær om at ting skal bli normalt igjen. Vi blir så enige om at vi skal gå inn og se hvordan ting går. Vi gir hverandre en klem og går inn.
Fredagskvelden/Lørdagsnatten-morgenen:
Vi setter oss og hun starter å snakke med sidemannen igjen. Vi sitter der og ting er som på onsdagen hvor hun ikke sier noen ting til meg. Ting går skikkelig dårlig. De som sitter foran oss har fått med seg det som har skjedd og skjønner ingenting, for hun sitter og ler og synger mens hun snakker med sidemannen, mens jeg sitter der og depper for meg selv. Etter hvert går hun for å legge seg. Jeg blir ikke spurt om å være med. Hun går og legger seg sammen med to kompiser og jeg orker rett og slett ikke mer.
Jeg går tilbake til plassen min, pakker sammen, vekker en kompis av meg og får hjelp av diverse folk til å bære utstyret mitt ut til bilen. Vi kjører hjem og jeg pakker ut og setter opp PCen.
Lørdag:
Jeg drar tilbake til skipet for å prøve å få med meg nFF-bildet og treffe diverse venner. Hun sitter og er like glad som om ingenting har skjedd. Jeg holder meg en stund, men velger å dra hjem igjen senere på kvelden.
Så det er historien om hvorfor ting ble slutt på TG. Satser på at ting blir bedre til neste år, om jeg velger å dra