Jeg jobber i et lokalt firma som driver innenfor utleie og salg av lyd- lys- og sceneartikler, samt utleie av DJ. Vi hadde et utleieoppdrag i helga, som resulterte i 5 blåste 18" PA-elementer, og minst like mange diskanter. I etterkant av dette har sjefen og jeg hatt en liten diskusjon / prat om hvordan og hvorfor, og jeg fikk nylig en meget utfyllende mail jeg synes var verdt å dele med dere medfreaks.
[COLOR="Red"]Jeg beklager på forhånd wall-of-text, men dette er høykvalitets informasjon for de som er interessert![/COLOR]
Discuss?
[COLOR="Red"]Jeg beklager på forhånd wall-of-text, men dette er høykvalitets informasjon for de som er interessert![/COLOR]
Generellt sett er det litt vanskeligere å blåse en aktiv høytaler, men det
går fint an. Element/forsterker kombinasjonen er som du sier nøye utregnet
og av og til er det filter som endrer seg med signalnivå som flytter
delefrekvenser og steilheten på høypassfilter ettersom signalnivået inn
endrer seg, dessuten kan responsen til forsterkerne tilpasses
impedansekurven til elementene. Det jeg aldri har hørt om, men som sikkert
kommer etter hvert, er en temperatursensor i eller på elementet som
forteller elektronikken hvor varmt det er. Det finnes mange
høytalersystemer som har eksterne forsterkere og prosessorer, men disse er
svært godt tilpasset høytalerne man velger i et digitalt program enten i en
prosessor eller i forsterkeren. Mange, som fx Nexo, har tilkoplinger fra
forsterkerens utgang og inn på "føleinnganger" på prosessoren, slik at
uansett hvilken forsterker man velger så "vet" prosessoren hva den slenger
ut mot høytalerne
Det mange ikke forstå er at det finnes mange måter å blåse en høytaler på,
dagens "Ipodgenerasjon" har vent seg til at alt foregår inne i en boks av
noe slag og setter seg ikke lenger inn i hvordan elektriske og mekaniske
komponenter fungerer...
1). Den ene hovedmetoden for å skade en høytaler er punktoverbelastning
eller spissoverbelastning: det er dette som gjør at opphenget revner eller
at svingspolen slår inn i bunn av spolegapet, eller inn i hornet (på
diskanter/mellomtoner). Det er også mulig å brenne av spoletråden på ett
sted, omtrent som når man blåser en sikring. Limitere er veldig gode på å
forhindre denne typen skade. Elementer som har fått
punktoverbelastningskade pleier å bære preg av synlig mekanisk skade som
revnet/bulket membran eller bulket/knust svingspole. Enten det, ellers ser
de helt fine ut men måler som et åpent brudd på ohm-meteret.
2). Den andre hovedmetoden er varmgang over tid: Hvis brukeren eller
limiterne holder signalet innenfor det området som forårsaker
spissoverbelastning vil elementene bli varmere og varmere over tid helt til
kurven enten flater ut og man kommer til en snitt-temperatur som er innenfor
hva elementene tåler eller man kommer til en snitt-temperatur som er høyere
enn hva de klarer. Problemet med å benytte limitere til å beskytte mot
varmgang er at limiterne skjærer ned de høyeste toppene i signalet for å
beskytte høytalerne, mange brukere skrur da opp signalet på miksebordet slik
at limiterne hele tiden jobber for å dempe topper, det man ofte glemmer da
er at MAXbelastningen ikke er blitt noe høyere (denne er begrenset av
limiterne) mens SNITTbelastningen er blitt mye høyere i og med at alle de
lave signalkomponentene har blitt øket da masteren ble skrudd opp. Denne
syklusen kan man fortsette i det uendelige helt til selv de laveste
komponentene i det orginale signalet er så høye at de bare såvidt er
nedenfor limiterens terskelverdi. Det er dette de gjør på reklamepausene på
TV for å få de til å virke så høye - maxverdien er det samme som i
programmet før reklamen, men hele signalet er boostet slik at det akkurat
ligger under limiternes verdi. Dette gjør at lyden høres høyere ut for oss,
selv om det bare er snittverdien av signalet som er høyere. I og med at det
høres høyere ut er det også logisk at elementene ser store utsving oftere og
blir varmere. Det som kommer i tillegg som gjør vondt verre er
"varmekompresjon", et fenomen som gjør at effektiviteten til elementene blir
lavere når spoletråden blir varm, noe som igjen gjør at enkelte brukere
skrur opp lyden ytterligere. Et siste fenomen er jo at folk med dårlig
lydøre ofte skrur opp resten av riggen ytterligere for å kompansere for de
elementene som har sluttet å virke. Elementer som har blitt utsatt for
varmgang over tid pleier å ha mørk misfarging på spoletråden og har ofte
"bobler" i lakksjiktet på svingspolen som gnisser inn mot veggene i
spolegapet. Har det vært skikkelig ille har lakken på spoletråden smeltet
så mye at tråden har "sluppet" taket og ligger inni spolegapet som en kveil
løs ståltråd... Når man ohmer elementer med misfarging får man ofte lavere
verdier enn det man forventer da isolasjonen mellom noen av viklingene er
blitt borte. Disse elementene vil fungere, men vil ha lav impedanse og
dårlig effektivitet. Elementer med "bobling" eller løs spoletråd er ikke
mulig å bruke i det hele tatt.
Så da kommer jo det litt filosofiske spørsmålet: Skal man beskytte seg best
mot den ene eller den andre typen skade? Dette er en evig debatt men de
fleste "proffbrukere" ser ut til å være enige om at det beste er å ha
forsterkere som er større enn høytalerne slik at man har dynamiske reserver
til å følge et dynamisk musikksignal på en rettferdig måte, men at man må
sette limitere som slår inn akkurat tidsnok til å hindre at elementene "går
i veggen", og det er slik jeg har bygget opp mitt anlegg. Det er som vi så
her fullt mulig å ødelegge en slik rigg gjennom varmgang, men å sette på
mindre forsterkere er ikke noen løsning, for da vil de enten begynne å
klippe og sende ut skadelige signaler av den grunn, eller de vil ha en
innebygd clip-limiter som bare forårsaker varmgang.
Den eneste måten å være så godt som helt trygg er å sette en limiterverdi
som er så lav at selv om man banker masterfaderen opp i
"reklamepausedynamikkområde" så får aldri forsterkerne nok signal til å
klare å varme opp elementene til skadelig nivå. Ulempen med dette? Man
blir nødt til å sette limiterne noe sånt som 12 dB lavere enn det som er
makseffekten til høytalerne. I praksis må man da ha 24 til 48 høytalere for
å gjøre den jobben 12 gjør i dag...
Når det gjelder skadene på riggen så er vel dette nesten mere uflaks for meg
enn for kunden:
1). Usikkerhet om jeg i det hele tatt klarer å få inn penger fra de.
2). Utrolig mye arbeid med å feilsøke og reparere,
3). Riggen står ubrukelig mens vi venter på deler slik at vi må takke nei
til oppdrag.
Verden er ikke så enkel som man kanskje skulle håpe på.....
går fint an. Element/forsterker kombinasjonen er som du sier nøye utregnet
og av og til er det filter som endrer seg med signalnivå som flytter
delefrekvenser og steilheten på høypassfilter ettersom signalnivået inn
endrer seg, dessuten kan responsen til forsterkerne tilpasses
impedansekurven til elementene. Det jeg aldri har hørt om, men som sikkert
kommer etter hvert, er en temperatursensor i eller på elementet som
forteller elektronikken hvor varmt det er. Det finnes mange
høytalersystemer som har eksterne forsterkere og prosessorer, men disse er
svært godt tilpasset høytalerne man velger i et digitalt program enten i en
prosessor eller i forsterkeren. Mange, som fx Nexo, har tilkoplinger fra
forsterkerens utgang og inn på "føleinnganger" på prosessoren, slik at
uansett hvilken forsterker man velger så "vet" prosessoren hva den slenger
ut mot høytalerne
Det mange ikke forstå er at det finnes mange måter å blåse en høytaler på,
dagens "Ipodgenerasjon" har vent seg til at alt foregår inne i en boks av
noe slag og setter seg ikke lenger inn i hvordan elektriske og mekaniske
komponenter fungerer...
1). Den ene hovedmetoden for å skade en høytaler er punktoverbelastning
eller spissoverbelastning: det er dette som gjør at opphenget revner eller
at svingspolen slår inn i bunn av spolegapet, eller inn i hornet (på
diskanter/mellomtoner). Det er også mulig å brenne av spoletråden på ett
sted, omtrent som når man blåser en sikring. Limitere er veldig gode på å
forhindre denne typen skade. Elementer som har fått
punktoverbelastningskade pleier å bære preg av synlig mekanisk skade som
revnet/bulket membran eller bulket/knust svingspole. Enten det, ellers ser
de helt fine ut men måler som et åpent brudd på ohm-meteret.
2). Den andre hovedmetoden er varmgang over tid: Hvis brukeren eller
limiterne holder signalet innenfor det området som forårsaker
spissoverbelastning vil elementene bli varmere og varmere over tid helt til
kurven enten flater ut og man kommer til en snitt-temperatur som er innenfor
hva elementene tåler eller man kommer til en snitt-temperatur som er høyere
enn hva de klarer. Problemet med å benytte limitere til å beskytte mot
varmgang er at limiterne skjærer ned de høyeste toppene i signalet for å
beskytte høytalerne, mange brukere skrur da opp signalet på miksebordet slik
at limiterne hele tiden jobber for å dempe topper, det man ofte glemmer da
er at MAXbelastningen ikke er blitt noe høyere (denne er begrenset av
limiterne) mens SNITTbelastningen er blitt mye høyere i og med at alle de
lave signalkomponentene har blitt øket da masteren ble skrudd opp. Denne
syklusen kan man fortsette i det uendelige helt til selv de laveste
komponentene i det orginale signalet er så høye at de bare såvidt er
nedenfor limiterens terskelverdi. Det er dette de gjør på reklamepausene på
TV for å få de til å virke så høye - maxverdien er det samme som i
programmet før reklamen, men hele signalet er boostet slik at det akkurat
ligger under limiternes verdi. Dette gjør at lyden høres høyere ut for oss,
selv om det bare er snittverdien av signalet som er høyere. I og med at det
høres høyere ut er det også logisk at elementene ser store utsving oftere og
blir varmere. Det som kommer i tillegg som gjør vondt verre er
"varmekompresjon", et fenomen som gjør at effektiviteten til elementene blir
lavere når spoletråden blir varm, noe som igjen gjør at enkelte brukere
skrur opp lyden ytterligere. Et siste fenomen er jo at folk med dårlig
lydøre ofte skrur opp resten av riggen ytterligere for å kompansere for de
elementene som har sluttet å virke. Elementer som har blitt utsatt for
varmgang over tid pleier å ha mørk misfarging på spoletråden og har ofte
"bobler" i lakksjiktet på svingspolen som gnisser inn mot veggene i
spolegapet. Har det vært skikkelig ille har lakken på spoletråden smeltet
så mye at tråden har "sluppet" taket og ligger inni spolegapet som en kveil
løs ståltråd... Når man ohmer elementer med misfarging får man ofte lavere
verdier enn det man forventer da isolasjonen mellom noen av viklingene er
blitt borte. Disse elementene vil fungere, men vil ha lav impedanse og
dårlig effektivitet. Elementer med "bobling" eller løs spoletråd er ikke
mulig å bruke i det hele tatt.
Så da kommer jo det litt filosofiske spørsmålet: Skal man beskytte seg best
mot den ene eller den andre typen skade? Dette er en evig debatt men de
fleste "proffbrukere" ser ut til å være enige om at det beste er å ha
forsterkere som er større enn høytalerne slik at man har dynamiske reserver
til å følge et dynamisk musikksignal på en rettferdig måte, men at man må
sette limitere som slår inn akkurat tidsnok til å hindre at elementene "går
i veggen", og det er slik jeg har bygget opp mitt anlegg. Det er som vi så
her fullt mulig å ødelegge en slik rigg gjennom varmgang, men å sette på
mindre forsterkere er ikke noen løsning, for da vil de enten begynne å
klippe og sende ut skadelige signaler av den grunn, eller de vil ha en
innebygd clip-limiter som bare forårsaker varmgang.
Den eneste måten å være så godt som helt trygg er å sette en limiterverdi
som er så lav at selv om man banker masterfaderen opp i
"reklamepausedynamikkområde" så får aldri forsterkerne nok signal til å
klare å varme opp elementene til skadelig nivå. Ulempen med dette? Man
blir nødt til å sette limiterne noe sånt som 12 dB lavere enn det som er
makseffekten til høytalerne. I praksis må man da ha 24 til 48 høytalere for
å gjøre den jobben 12 gjør i dag...
Når det gjelder skadene på riggen så er vel dette nesten mere uflaks for meg
enn for kunden:
1). Usikkerhet om jeg i det hele tatt klarer å få inn penger fra de.
2). Utrolig mye arbeid med å feilsøke og reparere,
3). Riggen står ubrukelig mens vi venter på deler slik at vi må takke nei
til oppdrag.
Verden er ikke så enkel som man kanskje skulle håpe på.....
Vis hele sitatet...
