Vi antar gruven var fra år: 1880
Det hele startet med att jeg og en kompis lekte med tanken om å dra til en gruve han og en annen kompis hadde funnet(Ja han ble med på "turen").
Vi kledde oss godt for anledningen da vi visste att det kom til og bli skittent, vi tok på oss tjukke klær og noen simple sko(den ene av oss hadde skikkelige fjell-sko mens vi to andre hadde enkle joggesko). Vi hadde også med oss 2 lommelykter og 1 hodelykt.
Vi krøp gjennom den tynne åpningen der det strømmet iskald luft ut, og fant umiddelbart ut att det var mye vann der så vi måtte improvisere og bygge en bro av noen gamle planker som lå der. Når vi hadde kommet oss over begynte den ordentlige ferden innover det som viste seg og være en gigantisk gruve.
Vi gikk 30 meter innover og deretter til venstre hvor vi fant et gedigent rom der det lå rustne "minecarts" og råttne bjelker. Vi bestemte oss for og utforske rommet litt, men det varte ikke lenge før vi fortsatte ferden.
Vi begynte og gå oppover i gruven, og jeg var sa spesifikt att vi måtte huske veien tilbake da vi ikke hadde mye strøm på lyktene, noe de begge sa ja til. Når vi hadde gått en stund kom vi till sildrende vann, noe som vi bestemte oss for og smake på. Vannet smakte veldig syrlig, nesten som vann som har hatt en bit med sitron i seg i 3 døgn.
Jo lengre vi gikk oppover jo mer vann ble det, og det hadde begynt og danne seg ett rosa slim som hadde samme konsistens som pudding. Da vi hadde kommet helt opp(noe som tok 1 og en halv time) bestemte vi oss for og snu.
Når vi skulle gå nedover spurte jeg de to andre om de husket veien, noe de sa de gjorde. Vi kom til et veiskille og bestemte oss for og gå rett fram(3 valg - rett fram, høyre, venstre.) Når vi hadde gått en stund nedover sluttet min lykt og lyse, og jeg begynte umiddelbart og stresse.
Det viste seg å være feil vei, og alle begynte og stresse like mye som meg. Vi bestemte oss for og gå opp igjen og prøve den veien som gikk til venstre. Da vi hadde gått halveis opp igjen fant vi ett rødt garn(Vi dro i det og det var stramt i begge endene).
Vi fant fort ut at den veien vi skulle til og gå nå var den rette veien, men vi husket ikke hvor vi skulle stoppe. Jeg var heldig og så til høyre når vi hadde gått en stund, for da så jeg nemmelig en stubbe som sto opp som jeg gjenkjente. Derfra kom vi oss helt ut.
Men vi fant noen ting vi stusset på:
1: En "dynamittkubbe(?)" Som hadde navnet ærolit, vi sjekket rundt kubben og fant ut at både den og gruven måtte være gammle siden det sto ikke "oslo" på den, men "kristiania"
2: Det røde garnet(virket nytt)
3: Fotspor - 1. barnefotspor, og 1. voksent fotspor.
4: Vi var de første i gruven siden gruven ble stanset og stengt.
Bilder(dårlige, men viser noe av det jeg har skrevet om):
http://bildr.no/thumb/928633.jpeg
http://bildr.no/thumb/928634.jpeg
http://bildr.no/thumb/928635.jpeg
http://bildr.no/thumb/928636.jpeg
http://bildr.no/thumb/928637.jpeg
http://bildr.no/thumb/928638.jpeg
http://bildr.no/thumb/928639.jpeg
Det hele startet med att jeg og en kompis lekte med tanken om å dra til en gruve han og en annen kompis hadde funnet(Ja han ble med på "turen").
Vi kledde oss godt for anledningen da vi visste att det kom til og bli skittent, vi tok på oss tjukke klær og noen simple sko(den ene av oss hadde skikkelige fjell-sko mens vi to andre hadde enkle joggesko). Vi hadde også med oss 2 lommelykter og 1 hodelykt.
Vi krøp gjennom den tynne åpningen der det strømmet iskald luft ut, og fant umiddelbart ut att det var mye vann der så vi måtte improvisere og bygge en bro av noen gamle planker som lå der. Når vi hadde kommet oss over begynte den ordentlige ferden innover det som viste seg og være en gigantisk gruve.
Vi gikk 30 meter innover og deretter til venstre hvor vi fant et gedigent rom der det lå rustne "minecarts" og råttne bjelker. Vi bestemte oss for og utforske rommet litt, men det varte ikke lenge før vi fortsatte ferden.
Vi begynte og gå oppover i gruven, og jeg var sa spesifikt att vi måtte huske veien tilbake da vi ikke hadde mye strøm på lyktene, noe de begge sa ja til. Når vi hadde gått en stund kom vi till sildrende vann, noe som vi bestemte oss for og smake på. Vannet smakte veldig syrlig, nesten som vann som har hatt en bit med sitron i seg i 3 døgn.
Jo lengre vi gikk oppover jo mer vann ble det, og det hadde begynt og danne seg ett rosa slim som hadde samme konsistens som pudding. Da vi hadde kommet helt opp(noe som tok 1 og en halv time) bestemte vi oss for og snu.
Når vi skulle gå nedover spurte jeg de to andre om de husket veien, noe de sa de gjorde. Vi kom til et veiskille og bestemte oss for og gå rett fram(3 valg - rett fram, høyre, venstre.) Når vi hadde gått en stund nedover sluttet min lykt og lyse, og jeg begynte umiddelbart og stresse.
Det viste seg å være feil vei, og alle begynte og stresse like mye som meg. Vi bestemte oss for og gå opp igjen og prøve den veien som gikk til venstre. Da vi hadde gått halveis opp igjen fant vi ett rødt garn(Vi dro i det og det var stramt i begge endene).
Vi fant fort ut at den veien vi skulle til og gå nå var den rette veien, men vi husket ikke hvor vi skulle stoppe. Jeg var heldig og så til høyre når vi hadde gått en stund, for da så jeg nemmelig en stubbe som sto opp som jeg gjenkjente. Derfra kom vi oss helt ut.
Men vi fant noen ting vi stusset på:
1: En "dynamittkubbe(?)" Som hadde navnet ærolit, vi sjekket rundt kubben og fant ut at både den og gruven måtte være gammle siden det sto ikke "oslo" på den, men "kristiania"
2: Det røde garnet(virket nytt)
3: Fotspor - 1. barnefotspor, og 1. voksent fotspor.
4: Vi var de første i gruven siden gruven ble stanset og stengt.
Bilder(dårlige, men viser noe av det jeg har skrevet om):
http://bildr.no/thumb/928633.jpeg
http://bildr.no/thumb/928634.jpeg
http://bildr.no/thumb/928635.jpeg
http://bildr.no/thumb/928636.jpeg
http://bildr.no/thumb/928637.jpeg
http://bildr.no/thumb/928638.jpeg
http://bildr.no/thumb/928639.jpeg
Sist endret av BjQrhusdal; 16. juli 2011 kl. 03:47.