Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 3627
Hei,

Jeg er i en situasjon hvor jeg har endel penger på bok (men ikke fult nok til å kjøpe en bolig). Jeg har forsøkt å ta opp det jeg mangler i lån fra banken, men får blankt avslag fra samtlige banker grunnet at jeg kun jobber 50% deltid ved siden av fulltidsstudie. Det er "kun" snakk om ett lån på ca en million, og ser ikke at det skal være ett problem når jeg har en bruttolønn på 300k i året (tatt i betrakning 5x inntektsregelen), men samtlige banker gir meg avslag med begrunnelse i ett helt upersonlig SIFO- budsjett.

Jeg ser derimot at jeg har råd til å cashe ut flere andels-leiligheter med høy fellesgjeld kontant. Ta f.eks. en leilighet med total pris på 4 millioner kroner som ett eksempel, hvor prisantydningen er 2 millioner, og fellesgjelden utgjør 2 millioner kroner.

Jeg vet at dersom man lånefinansierer boligkjøpet, må man ved høyeste bud trekke fra fellesgjelden fra totalsummen på finansbeviset. Dvs. at man ved ett finansbevis på 4.5 millioner maks kan gi ett bud tilsvarende 2.5 mill i ovennevnte eksempel.

Men dersom prisantydningen betales i en kontantoverføring (altså ikke lånefinansieres), vil det være noen som krever å se at man er i stand til å finansiere den delen som utgjør fellesgjelden?

Har hørt litt rundt med ulike meglere og finansrådgivere, men får litt tvetydige svar. Lurer enkelt og greit på om noen kan nekte meg i å kjøpe en bolig med høy fellesgjeld gitt at prisantydningen cashes ut? Noen som vet eller har erfaringer rundt dette?

Er forøvrig klar over risikoen og egen betalingsevne, så behøver ingen leksjoner på det
Hvis alle banker sier nei, mener dem at du ikke har råd til det. Så jeg anbefaler at du vurderer om du virkelig har råd og greier å betale for deg. Det er alt for lett i dag å komme i bunnløs gjeld. Jeg håper du ikke går den veien.

Sorry, så nå at du ikke ville ha noen leksjon. Da får du bare overse innlegget mitt.
Sitat av ivar_oslo Vis innlegg
Hvis alle banker sier nei, mener dem at du ikke har råd til det. Så jeg anbefaler at du vurderer om du virkelig har råd og greier å betale for deg. Det er alt for lett i dag å komme i bunnløs gjeld. Jeg håper du ikke går den veien.

Sorry, så nå at du ikke ville ha noen leksjon. Da får du bare overse innlegget mitt.
Vis hele sitatet...
Hehe, alt i orden , Som sagt tar bankene utgangspunkt i ett upersonlig SIFO budsjett i sine kalkyler. Jeg lever ganske nøkternt og vet jeg har råd til dette. Jeg betaler langt mer i leie idag, enn hva jeg ville gjort om jeg hadde kjøpt en egen bolig
Sitat av Zarni Vis innlegg
Hehe, alt i orden , Som sagt tar bankene utgangspunkt i ett upersonlig SIFO budsjett i sine kalkyler. Jeg lever ganske nøkternt og vet jeg har råd til dette. Jeg betaler langt mer i leie idag, enn hva jeg ville gjort om jeg hadde kjøpt en egen bolig
Vis hele sitatet...
Er du i banken å søker? Det sifo budsjettet er jo helt villmann hinsides. Det er rom for endring for å si det pent
Trur du tukler til dette for deg selv med overtenking.

Du må jo ha finansieringen i orden for å kunne gi bud. Dette enten i form av et lånebevis eller så vil megler som tar i mot budet be om bekrefreftelse fra din bank før budet kan aksepteres.

Belåningsgrad inkludert fellesgjeld med pant i bolig er også regulert av boliglånsforskriften §5.

Så jeg skjønner ikke helt hvordan du hadde tenkt å gjennomføre dette uten et samarbeid med en bånk eller annen finansieringsinstitusjon.
Sitat av Dough Vis innlegg
Trur du tukler til dette for deg selv med overtenking.

Du må jo ha finansieringen i orden for å kunne gi bud. Dette enten i form av et lånebevis eller så vil megler som tar i mot budet be om bekrefreftelse fra din bank før budet kan aksepteres.

Belåningsgrad inkludert fellesgjeld med pant i bolig er også regulert av boliglånsforskriften §5.

Så jeg skjønner ikke helt hvordan du hadde tenkt å gjennomføre dette uten et samarbeid med en bånk eller annen finansieringsinstitusjon.
Vis hele sitatet...
Takk for svar - men har jeg ikke nettopp finansieringen i orden, når jeg som sagt kan betale prisantydning med en kontantoverføring? La oss ta utgangspunkt i ovennevnte eksempel; (prisantydning 2 mil og fellesgjeld 2 mill). Jeg gir bud på 2 mill og megler ringer banken og spør om jeg har dekning for dette, hvor banken bekrefter at jeg har ett bankinnskudd på 2mill. Er det noe mer enn dette som foregår i denne samtalen?

Ser at du nevner belåningsgraden i boliglånsforskriften. Men hvis jeg har skjønt det riktig, så tar belåningsgraden kun utgangspunkt ration mellom markedsverdi og gjeld. Altså Belåningsgrad= gjeld/ markedsverdi. Denne kan ikke overstige 85%, men i ovennevnte eksempel vil jo belåningsgraden være 50% og langt under kravet. Belåningsgraden sier dermed ingenting om gjeldsgraden som jeg tenker er mest relevant for mitt vedkommende.
For å svare på spørsmålet ditt: Nei, ingen kan nekte deg å kjøpe en bolig kontant hvis du har nok til å betale innskuddet. Eventuell fellesgjeld er en sak mellom deg og sameiet/borettslaget.

Jeg har gjort det samme selv. På budskjemaet førte jeg opp at finaniseringen av boligen ble gjort med egenkapital.
Sitat av Zarni Vis innlegg

Ser at du nevner belåningsgraden i boliglånsforskriften. Men hvis jeg har skjønt det riktig, så tar belåningsgraden kun utgangspunkt ration mellom markedsverdi og gjeld. Altså Belåningsgrad= gjeld/ markedsverdi. Denne kan ikke overstige 85%, men i ovennevnte eksempel vil jo belåningsgraden være 50% og langt under kravet. Belåningsgraden sier dermed ingenting om gjeldsgraden som jeg tenker er mest relevant for mitt vedkommende.
Vis hele sitatet...
Enig. Vet ikke hva jeg tenkte på når jeg dro inn den.

Sitat av Zarni Vis innlegg

Har hørt litt rundt med ulike meglere og finansrådgivere, men får litt tvetydige svar. Lurer enkelt og greit på om noen kan nekte meg i å kjøpe en bolig med høy fellesgjeld gitt at prisantydningen cashes ut? Noen som vet eller har erfaringer rundt dette?
Vis hele sitatet...
Det er nok også en grunn til at du får litt tvetydige svar at det ikke er et unisont svar å få. Hva slags svar får du?

Sitat av Lilleoslo Vis innlegg
For å svare på spørsmålet ditt: Nei, ingen kan nekte deg å kjøpe en bolig kontant hvis du har nok til å betale innskuddet. Eventuell fellesgjeld er en sak mellom deg og sameiet/borettslaget.

Jeg har gjort det samme selv. På budskjemaet førte jeg opp at finaniseringen av boligen ble gjort med egenkapital.
Vis hele sitatet...
Det her er jo en selvmotsigelse. Eventuell fellesgjeld er en sak mellom deg og sameiet/borettlaget. De kan også nekte deg ved å la styret godkjenne nye eiere gjennom vedteker men om de gjør det er en annen sak.

Det står litt her om meglers plikter til å undersøke finansiering side 125 men ikke noe om fellesgjeld, så det er nok litt gråsone.
Zarni's Avatar
Trådstarter
Sitat av Dough Vis innlegg
Det er nok også en grunn til at du får litt tvetydige svar at det ikke er et unisont svar å få. Hva slags svar får du?
Vis hele sitatet...
To av finansrådgiverne jeg snakket med sa det skal holde å vise til at bankinnskuddet dekker innskuddet/prisantydningen. Den ene megleren jeg snakket med ga ikke noe konkret svar, men sa at han ville hørt med banken hvorvidt de gikk god for budet, og fant det veldig urealistisk at banken ville avslå en finansiering tilsvarende fellesgjelden når man kunne gå inn med såppas mye EK.

Sitat av Lilleoslo Vis innlegg
For å svare på spørsmålet ditt: Nei, ingen kan nekte deg å kjøpe en bolig kontant hvis du har nok til å betale innskuddet. Eventuell fellesgjeld er en sak mellom deg og sameiet/borettslaget.

Jeg har gjort det samme selv. På budskjemaet førte jeg opp at finaniseringen av boligen ble gjort med egenkapital.
Vis hele sitatet...
Ja - jeg har sittet å tenkt litt på det, og vet ikke hvor passende boliglånsforskriften er for innskuddsleiligheter hvor innskuddet betales kontant, da forskriften gjelder for finansforetak som yter lån med pant i bolig.

Om jeg kjøper en innskuddsleilighet, vil jeg som sagt ikke ta på meg ett boliglån (slik at forskriften ikke påvirker meg direkte). Jeg vil derimot kjøpe en andel i ett borettslag som gir meg bruksrett på en spesifikk leilighet. Men så blir man indirekte påvirket av forskriften da leiligheten er belånt, forskjellen er at gjelden er seksjonert til leiligheten fremfor meg som person. I og med at gjelden allerede er "opprettet", er det som du sier kun borettslaget som isåfall kan kreve ett finansieringsbevis, men selv her vil ikke forskriften treffe 100%, da ett boretslag ikke kan defineres som ett finansforetak. En kredittsjekk vil likevel være rimelig, selvom jeg tror det praktiseres i liten til ingen grad, borretslagene er ofte godt sikret med sikringsfond og lignende - så de har nok ikke helt behovet for det.

Sitat av Dough Vis innlegg
Det står litt her om meglers plikter til å undersøke finansiering side 125 men ikke noe om fellesgjeld, så det er nok litt gråsone.
Vis hele sitatet...
Ja, det nevnes ingenting om fellesgjeld - så det kommer litt an på hvordan man skal tolke finansieringen da. Ser forøvrig at betalingsevne nevnes der som også må omfatte fellesgjelden. Hvordan dette dog praktiseres gjenstår å se. Er som du sier litt gråsone - så får nesten bare prøve meg frem å se hva som skjer.

I og med at gjelden allerede er "opprettet", er det som du sier kun borettslaget som isåfall kan kreve ett finansieringsbevis, men selv her vil ikke forskriften treffe 100%, da ett boretslag ikke kan defineres som ett finansforetak. En kredittsjekk vil likevel være rimelig, selvom jeg tror det praktiseres i liten til ingen grad, borretslagene er ofte godt sikret med sikringsfond og lignende - så de har nok ikke helt behovet for det.
Vis hele sitatet...
I praksis blir det som du sier ikke utført noen kredittsjekk. Du "eier" ikke leiligheten og klarer du ikke å betjene fellesgjelden mister du rettigheten til å bo der og må selge deg ut.

Tidligere var det mange boligbyggere som spekulerte i svært høy fellesgjeld slik at mange som egentlig ikke hadde råd kom seg inn på boligmarkeded. Dette førte til at enkelte borettslag gikk konkurs når andeleierene ikke lengre klarte å betjene fellesgjelden.

Nå så mener jeg at fellesgjelden kan være maks 75% av markedsverdien så boretslaget har liten risiko ved evt. dekningssalg. De fleste er også medlem av sikringsfond slik at ikke de andre andelseierene må ta over gjelden til de beboerene som ikke kan betale.
Hvor mange banker har du søkt hos? Ved høy egenkapital og lav inntekt er det generelt vanskelig å få lån så du må søke hos så mange banker som mulig.

Hvis du ikke får lån hos noen bør du ta det som en antydning om at du ikke har råd til uforutsette utgifter knyttet til leilighetskjøp.

Har du bil?

Det er ikke noe problem å kjøpe en andelsleilighet kontant, men rentene på fellesgjeld er gjerne høyere enn privat på grunn av at banken har lavere sikkerhet.
Dette gjør at det blir svært mye dyrere for deg i lengden.
Svaret er at ja, det kan du.
Når du kjøper en bolig, så er megler kun ansvarlig for å sikre oppgjør for sin kunde, altså personen som selger.

Selger skal kun ha utbetalt kjøpssum. Fellesgjelden vil være en sak mellom deg og borettslaget. Borettslaget har en teoretisk mulighet til å avslå deg som andelseier, men de har et ekstremt innsnevret handlingsrom. De kan f.eks ikke kredittsjekke deg, eller be om noe finansieringsbevis eller lignende.

At banker gir deg avslag er ikke rart. De låner deg ikke penger til fellesgjelden, de låner deg bare penger til kjøpesummen. De regner derimot fellesgjelden inn som en lånebelastning, ettersom at du vil være ansvarlig for denne gjelden også.

I ditt tilfelle, om du søker om å låne 500k, så vil banken mene at du har 500k + fellesgjeld i lån, og da blir det naturlig nok avslag pga din lave inntekt (relativt sett)

Legg inn bud, dokumenter at du har kjøpesummen i cash (ikke bruk ordet egenandel, bare forhold deg til at du skal betale selv, banker er ikke involvert)

Sitat av Witchcraft Vis innlegg
Hvor mange banker har du søkt hos? Ved høy egenkapital og lav inntekt er det generelt vanskelig å få lån så du må søke hos så mange banker som mulig.

Hvis du ikke får lån hos noen bør du ta det som en antydning om at du ikke har råd til uforutsette utgifter knyttet til leilighetskjøp.

Har du bil?

Det er ikke noe problem å kjøpe en andelsleilighet kontant, men rentene på fellesgjeld er gjerne høyere enn privat på grunn av at banken har lavere sikkerhet.
Dette gjør at det blir svært mye dyrere for deg i lengden.
Vis hele sitatet...
Hallo. Nei, det er de ikke.
Fellesgjeld er ikke noe personlig. Det følger andelen, og den er gjerne satt utifra en fordelingsnøkkel i borettslaget.

F.eks i mitt borettslag, er fordelingsnøkkelen satt etter antall soverom. De med 1 rom har en %, de med 2 en annen % og de med 3 en siste %

Deretteres tas total fellesgjeld / andeler etter fordelingsnøkkelen.
Renten er satt på lånet, og den får du vite om på forhånd.

Veldig ofte får man veldig god rente på fellesgjelden sin, ettersom banken får direkte pant i bygningsmassen.

Banken sin pant på et boliglån i et borettslag er kun knyttet opp mot andelen, altså har den ikke en reell verdi, kun en omsetningsverdi.

Mitt borettslag inngikk nytt lån på ca 30 millioner i 2020. Dette erstattet da forrige lån, slik at total lånt beløp økte med 5-6 millioner. Disse millionene gikk til utbedring av diverse etc.

På dette lånet, som da er hele fellesgjelden til borettslaget, fikk vi 1.59% i rente på. Selvfølgelig har det økt ganske greit siden da, men uansett. Renten er bedre enn du selv har på boliglånet ditt er poenget.

Fellesgjelden betjenes via innkreving av fellesutgifter. I borettslagets fellesutgifter vil det være spesifisert hva som er løpende utgifter knyttet opp til drift, og hva som er betjening av fellesgjeld.

For at summen skal øke (felleskostnadene) så er det noe som kan gjøres via ekstraordinær GF, eller ved fastsettelse av budsjettet.

En vanlig renteøkning vil ikke kunne kreves inn via økte fellesutgifter, da dette er noe som skal og bør være tatt høyde for i budsjettet.

Selv om renten har økt såpass som den har, så har mine totale fellesutgifter økt med under 1000,- siden 2020 til dags dato. Det er inkludert renteøkninger og konsumprisindeks over 3 år.
Sist endret av xxxblaze420xxxx; 11. februar 2023 kl. 16:57. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av xxxblaze420xxxx Vis innlegg
Borettslaget har en teoretisk mulighet til å avslå deg som andelseier, men de har et ekstremt innsnevret handlingsrom. De kan f.eks ikke kredittsjekke deg, eller be om noe finansieringsbevis eller lignende.
Vis hele sitatet...
Som jeg har skrevet over her så kan styret gies fullmakter til kredittsjekk og godkjenning av nye eiere gjennom vedtekter. Hvorvidt det er utbredt er en annen diskusjon men at noen gjør det har du eksempel på her. I dag blir du ofte kredittsjekket for å leie en leilighet. Det er nesten rart at du ikke skal bli det når du pådrar deg en fellesgjeld. Det er nok bare et spørsmål om tid før dette også blir mer utbredt. Eneste måten TS kan finne ut av dette på er bare å prøve.

Her er det mer:

Skal styret fattet vedtak der det nektes godkjenning bør det bygge på klart dokumenterte forhold fra tidligere boforhold eller andelseierens evne til å betale felleskostnader. Som det presiseres i forarbeidene er det utsiktene fremover som skal vurderes og det må tas en konkret vurdering av faren for gjentakelse.
Vis hele sitatet...
https://advokatwulff.no/godkjenning-...-i-borettslag/

Så dette er absolutt relevant. Jeg ble interessert da det er utfordringer i mitt sameie å skal nok sørge for at det ikke kommer nye inn som ikke kan betale for seg eller bidra på andre måter til det som kreves.
Sist endret av Dough; 12. februar 2023 kl. 08:20. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Nja vil jeg svare til det.

Jeg kan si meg enig i at eksemplet du gir, så er det relevant. Men det er jo også viktig og være presis. Det borettslaget du har linket til, er et såkalt lavinnskudds prosjekt som var vanlig i en periode for 10-15 år siden. Det hører med sjeldenheten til at man finner slike boliger, og det er mer forståelig at de har det i vedtektene sine.

Modellen ble forbudt etter 2011, og i det aktuelle borettslaget du linker til, så hadde de 20%innsudd og 80% fellesgjeld, noe som er en helt håpløst, og veldig lite relevant (selv om disse leilighetene fortsatt finnes, ettersom at byggene har jo ikke blitt revet ned)

Ved en slik modell, så ville TS uansett blitt godkjent, da vedkommende hadde brukt rundt 1/5 av sin EK til å kjøpe seg inn, og resten ville vært formue.

Med mindre borettslaget har vedtekter som sier at det vil bli foretatt en kredittsjekk, så har de ikke anledning til å ta en kredittsjekk.

Og en kredittsjekk i seg selv, vil ikke diskvalifisere noen fra å kjøpe. I det konkrete eksemplet her, så er det jo slik at TS har en god økonomi, men lav inntekt, ergo lav betjeningsevne (teoretisk)
Dette vil ikke bli oppdaget av en kredittsjekk, da den gir en score.

Det skal ekstremt mye til for at et borettslag kredittsjekker noen, får en godkjent kredittsjekk, og deretter manuelt sjekker ligningstallene til den de kredittsjekker, for å selv regne på betalingsevnen.
Sitat av xxxblaze420xxxx Vis innlegg
Nja vil jeg svare til det.
Vis hele sitatet...
Tja?

Det skal ekstremt mye til for at et borettslag kredittsjekker noen, får en godkjent kredittsjekk, og deretter manuelt sjekker ligningstallene til den de kredittsjekker, for å selv regne på betalingsevnen.
Vis hele sitatet...
Skal vi begynne å gå i detalj på dette må vi starte med å skille på kredittsjekk og kredittvurdering.

Jeg bare synes det var merkelig når det ble bastant påstått her gjentatte ganger at dette kan de ikke gjøre.
Sitat av Dough Vis innlegg
Tja?



Skal vi begynne å gå i detalj på dette må vi starte med å skille på kredittsjekk og kredittvurdering.

Jeg bare synes det var merkelig når det ble bastant påstått her gjentatte ganger at dette kan de ikke gjøre.
Vis hele sitatet...
Diskusjonen vår faller jo bort ifra det TS spør om, så vi trenger ikke dra den lengre.

Jeg oppsummerer det fra min side som følger:

TS: Ja, du kan kjøpe en vanlig andelsbolig med cash, uten at du trenger finansiering for fellesgjelden. Sjekk at andelen innskudd vs fellesgjeld ikke er mer enn 1:1 og du er 99.9% sikker på å være good.

Dough: Jeg mener fortsatt du tar feil. Selv om mange tar en kredittsjekk, betyr det ikke at de har lov til det.
Det må ligge et rettslig grunnlag til stede, og jeg tviler sterkt på at det rettslige grunnlaget er oppfylt med mindre det er noe særlig som skulle tilsi at det er nødvendig i det aktuelle borettslaget.

F.eks har Obos flere ganger uttalt at de ikke har anledning til å kredittsjekke nye andelseiere. Og det er jo ikke for at de ikke har lyst.
Sitat av xxxblaze420xxxx Vis innlegg
Svaret er at ja, det kan du.

Hallo. Nei, det er de ikke.
Fellesgjeld er ikke noe personlig. Det følger andelen, og den er gjerne satt utifra en fordelingsnøkkel i borettslaget.

F.eks i mitt borettslag, er fordelingsnøkkelen satt etter antall soverom. De med 1 rom har en %, de med 2 en annen % og de med 3 en siste %

Deretteres tas total fellesgjeld / andeler etter fordelingsnøkkelen.
Renten er satt på lånet, og den får du vite om på forhånd.

Veldig ofte får man veldig god rente på fellesgjelden sin, ettersom banken får direkte pant i bygningsmassen.

Banken sin pant på et boliglån i et borettslag er kun knyttet opp mot andelen, altså har den ikke en reell verdi, kun en omsetningsverdi.

Mitt borettslag inngikk nytt lån på ca 30 millioner i 2020. Dette erstattet da forrige lån, slik at total lånt beløp økte med 5-6 millioner. Disse millionene gikk til utbedring av diverse etc.

På dette lånet, som da er hele fellesgjelden til borettslaget, fikk vi 1.59% i rente på. Selvfølgelig har det økt ganske greit siden da, men uansett. Renten er bedre enn du selv har på boliglånet ditt er poenget.

Fellesgjelden betjenes via innkreving av fellesutgifter. I borettslagets fellesutgifter vil det være spesifisert hva som er løpende utgifter knyttet opp til drift, og hva som er betjening av fellesgjeld.

For at summen skal øke (felleskostnadene) så er det noe som kan gjøres via ekstraordinær GF, eller ved fastsettelse av budsjettet.

En vanlig renteøkning vil ikke kunne kreves inn via økte fellesutgifter, da dette er noe som skal og bør være tatt høyde for i budsjettet.

Selv om renten har økt såpass som den har, så har mine totale fellesutgifter økt med under 1000,- siden 2020 til dags dato. Det er inkludert renteøkninger og konsumprisindeks over 3 år.
Vis hele sitatet...
Jeg skjønner ikke helt hva du snakker om her. Du roter ganske mye i svaret ditt. Det er ikke fordelingsnøkkelen som er viktig, men hvor mye fellesgjeld som er tilknyttet andelen. Det er mange borettslag som har høyere rente enn privat boliglånsrente, men det vil jo selvsagt variere. Det som er viktig er jo å undersøke dette før ett kjøp slik at man betaler minst mulig. Dette er et generelt råd og synes det er rart at du skal argumentere mot dette.

Det er for eksempel mange borettslag som enten har dårlig flytende rente, eller har bundet renten tidligere, og har dårligere betingelser enn de aller flest får på sitt boliglån.

Jeg har heller ikke skrevet noe sted at fellesgjeld er privat. Hvor får du det fra? Fellesgjelden er derimot knyttet direkte til andelen, slik at om andelen har 1 million i fellesgjeld, eller om man har 1 million i boliglån er helt likegyldig. Det er renten og kostnadene knyttet til lånet som betyr noe.

I eksempelet ditt med 1,59% rente i 2020 er heller ikke spesielt godt da man kunne få boliglånsrente helt ned mot 1% i samme periode.

Det er også helt feil at felleskostnadene ikke kan øke uten generalforsamling. Det er styret som er ansvarlig for driften og styret kan når som helst varsle om økning av felleskostnader ved økte utgifter. Riktig nok med varslingsfrist.

Jeg lurer litt på hvordan borettslaget ditt driftes hvis du mener det skal tas høyde for 2% renteoppgang. Det høres ut som at ditt borettslag har brukt egenkapital for å dekke høyere kostnader.
Sitat av Witchcraft Vis innlegg
Jeg skjønner ikke helt hva du snakker om her. Du roter ganske mye i svaret ditt. Det er ikke fordelingsnøkkelen som er viktig, men hvor mye fellesgjeld som er tilknyttet andelen. Det er mange borettslag som har høyere rente enn privat boliglånsrente, men det vil jo selvsagt variere. Det som er viktig er jo å undersøke dette før ett kjøp slik at man betaler minst mulig. Dette er et generelt råd og synes det er rart at du skal argumentere mot dette.

Det er for eksempel mange borettslag som enten har dårlig flytende rente, eller har bundet renten tidligere, og har dårligere betingelser enn de aller flest får på sitt boliglån.

Jeg har heller ikke skrevet noe sted at fellesgjeld er privat. Hvor får du det fra? Fellesgjelden er derimot knyttet direkte til andelen, slik at om andelen har 1 million i fellesgjeld, eller om man har 1 million i boliglån er helt likegyldig. Det er renten og kostnadene knyttet til lånet som betyr noe.

I eksempelet ditt med 1,59% rente i 2020 er heller ikke spesielt godt da man kunne få boliglånsrente helt ned mot 1% i samme periode.

Det er også helt feil at felleskostnadene ikke kan øke uten generalforsamling. Det er styret som er ansvarlig for driften og styret kan når som helst varsle om økning av felleskostnader ved økte utgifter. Riktig nok med varslingsfrist.

Jeg lurer litt på hvordan borettslaget ditt driftes hvis du mener det skal tas høyde for 2% renteoppgang. Det høres ut som at ditt borettslag har brukt egenkapital for å dekke høyere kostnader.
Vis hele sitatet...
Selvfølgelig er fordelingsnøkkelen relevant? Selv om hver andel har lik fellesgjeld, så er det helt vanlig at nedbetalingen er annerledes, avhengig av størrelse på bolig (eller andre kriterier satt av borettslaget)

I mitt konkrete tilfelle, så er det slik (runder av tallene for enkelhetens skyld)

Bolig med 1 soverom - 4000 i felleskostnader hver måned
Bolig med 2 soverom - 5700 i felleskostnader hver måned
Bolig med 3 soverom - 7100 i felleskostnader hver måned

I disse kostnadene, så går 550 til TV/internett og 100 til vasking. Resten er Drift/vedlikehold, hvorav nedbetaling av løpende renter og avdrag på fellesgjeld er inkludert.
Alle leilighetene har lik andel fellesgjeld, men betaler altså svært forskjellige beløp pr måned.

Dette var også helt likt i det forrige borettslaget jeg bodde i.

Om det er noen som forkludrer noe her, så er det jo dere som drar inn helt irrelevante ting ifht til det TS spør om.

TS spør om dette er mulig, og du spør om TS har billån? Det har jo ingen relevanse. TS gir uttrykk for at vedkommende har kontroll på sin økonomi, både sparing og inntekt. Utfordringen er at banken mener de har lav betjeningsevne, og derfor spør TS om det er mulig å komme utenom bankens vurderingsevne om man kjøper en andelsleilighet.

Svaret på det er 100% - JA

At det finnes ting som TS bør undersøke i det eventuelle borettslaget TS vurderer å kjøpe i er ganske selvforklarende. Man har plikt til å undersøke boligen før et kjøp, og det gjelder selvfølgelig også ting som f.eks fellesgjeld og planlagte endringer i den.

Og PS: Selv om det var mulig med rente på 1% i 2020, så var snittrenten på 2.19% på boliglån.
Sitat av xxxblaze420xxxx Vis innlegg
Selvfølgelig er fordelingsnøkkelen relevant? Selv om hver andel har lik fellesgjeld, så er det helt vanlig at nedbetalingen er annerledes, avhengig av størrelse på bolig (eller andre kriterier satt av borettslaget)

I mitt konkrete tilfelle, så er det slik (runder av tallene for enkelhetens skyld)

Bolig med 1 soverom - 4000 i felleskostnader hver måned
Bolig med 2 soverom - 5700 i felleskostnader hver måned
Bolig med 3 soverom - 7100 i felleskostnader hver måned

I disse kostnadene, så går 550 til TV/internett og 100 til vasking. Resten er Drift/vedlikehold, hvorav nedbetaling av løpende renter og avdrag på fellesgjeld er inkludert.
Alle leilighetene har lik andel fellesgjeld, men betaler altså svært forskjellige beløp pr måned.

Dette var også helt likt i det forrige borettslaget jeg bodde i.

Om det er noen som forkludrer noe her, så er det jo dere som drar inn helt irrelevante ting ifht til det TS spør om.

TS spør om dette er mulig, og du spør om TS har billån? Det har jo ingen relevanse. TS gir uttrykk for at vedkommende har kontroll på sin økonomi, både sparing og inntekt. Utfordringen er at banken mener de har lav betjeningsevne, og derfor spør TS om det er mulig å komme utenom bankens vurderingsevne om man kjøper en andelsleilighet.

Svaret på det er 100% - JA

At det finnes ting som TS bør undersøke i det eventuelle borettslaget TS vurderer å kjøpe i er ganske selvforklarende. Man har plikt til å undersøke boligen før et kjøp, og det gjelder selvfølgelig også ting som f.eks fellesgjeld og planlagte endringer i den.

Og PS: Selv om det var mulig med rente på 1% i 2020, så var snittrenten på 2.19% på boliglån.
Vis hele sitatet...
Jeg skrev at det ikke er noe problem å kjøpe en andelsbolig kontant. Jeg skrev også at det ofte er høye renter og det fort vil være ugunstig på grunn av rentevilkår mange borettslag har. Grunnen til at jeg dette er at jeg opplevde ganske ofte at andelsleilighetene hadde høyere rente enn mitt eget boliglån de siste gangene jeg var på boligjakt.

Mitt tips til ts er derfor:
- Søk over alt. Mange søker noen steder og gidder ikke mer når de får avslag av 5.
- Kvitt deg med bil. Banken gir deg automatisk veldig mye lavere betjeningsevne med bil. Hvis du har bil, og lån på denne, kan dette tinglyses på noen andre.
- Prøv å få hvertfall ett tilbud om boliglån og sammenlign dette med renta på fellesgjelden.

Nei, fordelingsnøkkelen er totalt irrelevant når man skal kjøpe en andel, slik ts ønsker. Hvorfor er det relevant? Fellesgjelden for den spesifikke andelen står jo klart og tydelig i annonsen og gjør fordelingsnøkkelen for felleskostnader i borettslaget irrelevant for problemstillingen?

Felleskostnader/husleie blir som oftest satt etter kvadratmeter per andel under stiftelsen. Andelen fellesgjeld per leilighet blir også satt etter denne, så det er helt feil at fellesgjeld fordeles likt. Fellesgjeld er knyttet til hver enkelt leilighet, selv om hele borettslaget er juridisk ansvarlig for lånet.

Du vil også få skattefradrag for rentene du betaler i borettslaget som er tilknyttet din andel.