Jeg har plukket opp en del gode tips her og andre steder om tørking og oppbevaring av sopp som har vært veldig nyttige.
Når det kommer til å holde lagringsforholdene tørrest mulig har jeg lest at en del bruker pakker med silica-gel eller et tørkle med salt for å samle opp fuktighet fra lufta soppen er lagret med. Noe som jeg ikke har sett så mye snakk om, men som jeg tror kan være ganske viktig i en del tilfeller, er tørking av selve tørkemiddelet før det stenges inn med soppen. Jeg lurer litt på hva folk tenker rundt denne problemstillingen eller om noen vil dele sine metoder for å lagre soppen på en god og sikker måte. Jeg kan starte med å beskrive problemet slik jeg ser det og om et lite eksperiment jeg har gjort.
Dersom man, som jeg har gjort, bruker pakker med silica-gel som man har samlet opp over en viss periode i forkant, burde denne silica-gelen ha tatt opp fuktighet fra lufta den har vært lagret i slik at den har kommet i likevekt med disse omgivelsene. Dersom disse har vært lagret under samme luftforhold (temperatur og fuktigetsnivå) som den lufta man stenger soppen og silica-gelen inn med vil den ikke kunne gjøre lufta noe tørrere, kun ta opp noe av eventuell ekstra fuktighet som kommer fra soppen. (Hvis man senker temperaturen vil den kunne ta opp litt mer fuktighet og hvis man øker temperaturen vil silica-gelen begynne å gi fuktighet til lufta i beholderen! Ved lavere temperaturer kan man likevel risikere kondens og jeg har skrevet litt om det lengre nede.) Disse tingene gjelder også for salt som har vært eksponert for samme luftforhold over tid.
Det skal likevel være teoretisk mulig å fjerne vann fra silica-gelen (og i prinsippet fra saltet), ved å øke temperaturen tilstrekkelig og/eller redusere mengden vann i lufta som omgir tørkemiddelet over tilstrekkelig lang tid.
For silica-gel har jeg lest at betydelige mengder vann kan fjernes fra "oppbrukte" pakker ved å holde dem på 120 grader C over noen timer. For å teste dette tok jeg 6 pakker med silica-gel av varierende størrelse, som tilsammen veide 8.97 g, og la dem midt i stekeovnen på 120 grader C varmluft og lot de stå i ca. 4 timer. Etter dette veide de 8.34 g. Denne vekta inkluderer jo selve pakkningsmaterialet også men vi kan ut i fra dette estimere at silica-gel-pakken kan få økt kapasiteten med rundt 0.07 g fuktighetsopptak pr. gram egenvekt ved typiske luftforhold i huset (ca. 20 grader C og 50% relativ fuktighet (RF)). Pakkene var av veldig varierende størrelse men snittvekta var på ca. 1.5 g som utgangspunkt som gir en gjennomsnittelig økt kapasitet på ca. 0.1 g vann pr. pakke silica-gel.
Til sammenlikning inneholder 1 liter luft ved 20 grader C og 50% RF 0.0086 g vann. Hvis man så stenger de "tørkede" pakkene inn i en diffusjonstett beholder vil de begynne å ta opp fuktighet fra den innestengte lufta til fuktighetsnivået har nådd et nytt nivå som er i likevekt med tørkemiddelet. Dersom beholderen inneholder ca. 1 liter vil det nye fuktighetsnivået sannsynligvis være en del lavere enn det opprinnelige, men silica-gelen kan ikke ta opp absolutt all fuktighet siden dens evne til å ta opp fuktighet minker med det faktiske fuktighetsnivået i lufta rundt. Når man har sopp i denne beholderen er det også godt tenkelig at denne inneholder større konsentrasjon av vann enn lufta rundt selv om den har "tørket helt" (kommet i likevekt) med de aktuelle luftforholdene og at det dermed vil være betydelig større mengder vann enn 0.0086 g i beholderen ved de nevnte forhold, men dette skal jeg ikke påstå for sikkert at er tilfellet.
Når det kommer til bruk av vanlig salt har jeg enda ikke funnet ut hvilke temperaturer og tidsrom som skal til får å få ut betydelige mengder fuktighet, men hvis man bruker salt som har vært kjøpt ganske nylig og som har vært pakket i en plastbeholder kan det være at saltet som er litt lenger inn i pakningen fremdeles har en del potensiale for å ta opp fuktighet.
En annen, og nært beslektet, problemstilling er lagring av beholderen på lavere temperaturer. Dette kan i utgangspunktet tenkes å være gunstig for bevaring av virkestoffene så lenge man ikke får kondens. Hvis jeg har regnet riktig skal det begynne å kondensere i beholderen ved ca. 8.63 grader C hvis lufta ble stengt inn ved 20 grader C med 50% RF. Kjøleskapet vil dermed være en skummel plass. For å få kondensasjonstemperaturen ned til 1 grad C må mengden vann være redusert til ca. 0.0052 g pr. liter. Altså må man ha fått bort ca. 40% av vannet dersom 20 grader C med 50% RF var utgangspunktet hvis man i det hele tatt skal vurdere å lagre beholderen i kjøleskapet.
Fryseren vil også være skummel da det først dannes kondens som så trekkes inn i soppen og deretter fryser. Det er nok heller ikke utenkelig at frysingsprosessen kan ødelegge virkestoffer som blir "fanget" i den, men dette vet jeg ikke nok om til å si så mye om.
For meg virker det som at med mindre man vet akkurat hva man gjør er kanskje det beste og tryggeste lagringsstedet et mørkt sted i skapet på soverommet hvor man kan ha det litt kjøligere enn i resten av huset. Dersom man vet at man får ut nok fuktighet av lufta er kanskje kjøleskap eller fryser et alternativ som er enda mer skånsomt for virkestoffene.
Når det kommer til å holde lagringsforholdene tørrest mulig har jeg lest at en del bruker pakker med silica-gel eller et tørkle med salt for å samle opp fuktighet fra lufta soppen er lagret med. Noe som jeg ikke har sett så mye snakk om, men som jeg tror kan være ganske viktig i en del tilfeller, er tørking av selve tørkemiddelet før det stenges inn med soppen. Jeg lurer litt på hva folk tenker rundt denne problemstillingen eller om noen vil dele sine metoder for å lagre soppen på en god og sikker måte. Jeg kan starte med å beskrive problemet slik jeg ser det og om et lite eksperiment jeg har gjort.
Dersom man, som jeg har gjort, bruker pakker med silica-gel som man har samlet opp over en viss periode i forkant, burde denne silica-gelen ha tatt opp fuktighet fra lufta den har vært lagret i slik at den har kommet i likevekt med disse omgivelsene. Dersom disse har vært lagret under samme luftforhold (temperatur og fuktigetsnivå) som den lufta man stenger soppen og silica-gelen inn med vil den ikke kunne gjøre lufta noe tørrere, kun ta opp noe av eventuell ekstra fuktighet som kommer fra soppen. (Hvis man senker temperaturen vil den kunne ta opp litt mer fuktighet og hvis man øker temperaturen vil silica-gelen begynne å gi fuktighet til lufta i beholderen! Ved lavere temperaturer kan man likevel risikere kondens og jeg har skrevet litt om det lengre nede.) Disse tingene gjelder også for salt som har vært eksponert for samme luftforhold over tid.
Det skal likevel være teoretisk mulig å fjerne vann fra silica-gelen (og i prinsippet fra saltet), ved å øke temperaturen tilstrekkelig og/eller redusere mengden vann i lufta som omgir tørkemiddelet over tilstrekkelig lang tid.
For silica-gel har jeg lest at betydelige mengder vann kan fjernes fra "oppbrukte" pakker ved å holde dem på 120 grader C over noen timer. For å teste dette tok jeg 6 pakker med silica-gel av varierende størrelse, som tilsammen veide 8.97 g, og la dem midt i stekeovnen på 120 grader C varmluft og lot de stå i ca. 4 timer. Etter dette veide de 8.34 g. Denne vekta inkluderer jo selve pakkningsmaterialet også men vi kan ut i fra dette estimere at silica-gel-pakken kan få økt kapasiteten med rundt 0.07 g fuktighetsopptak pr. gram egenvekt ved typiske luftforhold i huset (ca. 20 grader C og 50% relativ fuktighet (RF)). Pakkene var av veldig varierende størrelse men snittvekta var på ca. 1.5 g som utgangspunkt som gir en gjennomsnittelig økt kapasitet på ca. 0.1 g vann pr. pakke silica-gel.
Til sammenlikning inneholder 1 liter luft ved 20 grader C og 50% RF 0.0086 g vann. Hvis man så stenger de "tørkede" pakkene inn i en diffusjonstett beholder vil de begynne å ta opp fuktighet fra den innestengte lufta til fuktighetsnivået har nådd et nytt nivå som er i likevekt med tørkemiddelet. Dersom beholderen inneholder ca. 1 liter vil det nye fuktighetsnivået sannsynligvis være en del lavere enn det opprinnelige, men silica-gelen kan ikke ta opp absolutt all fuktighet siden dens evne til å ta opp fuktighet minker med det faktiske fuktighetsnivået i lufta rundt. Når man har sopp i denne beholderen er det også godt tenkelig at denne inneholder større konsentrasjon av vann enn lufta rundt selv om den har "tørket helt" (kommet i likevekt) med de aktuelle luftforholdene og at det dermed vil være betydelig større mengder vann enn 0.0086 g i beholderen ved de nevnte forhold, men dette skal jeg ikke påstå for sikkert at er tilfellet.
Når det kommer til bruk av vanlig salt har jeg enda ikke funnet ut hvilke temperaturer og tidsrom som skal til får å få ut betydelige mengder fuktighet, men hvis man bruker salt som har vært kjøpt ganske nylig og som har vært pakket i en plastbeholder kan det være at saltet som er litt lenger inn i pakningen fremdeles har en del potensiale for å ta opp fuktighet.
En annen, og nært beslektet, problemstilling er lagring av beholderen på lavere temperaturer. Dette kan i utgangspunktet tenkes å være gunstig for bevaring av virkestoffene så lenge man ikke får kondens. Hvis jeg har regnet riktig skal det begynne å kondensere i beholderen ved ca. 8.63 grader C hvis lufta ble stengt inn ved 20 grader C med 50% RF. Kjøleskapet vil dermed være en skummel plass. For å få kondensasjonstemperaturen ned til 1 grad C må mengden vann være redusert til ca. 0.0052 g pr. liter. Altså må man ha fått bort ca. 40% av vannet dersom 20 grader C med 50% RF var utgangspunktet hvis man i det hele tatt skal vurdere å lagre beholderen i kjøleskapet.
Fryseren vil også være skummel da det først dannes kondens som så trekkes inn i soppen og deretter fryser. Det er nok heller ikke utenkelig at frysingsprosessen kan ødelegge virkestoffer som blir "fanget" i den, men dette vet jeg ikke nok om til å si så mye om.
For meg virker det som at med mindre man vet akkurat hva man gjør er kanskje det beste og tryggeste lagringsstedet et mørkt sted i skapet på soverommet hvor man kan ha det litt kjøligere enn i resten av huset. Dersom man vet at man får ut nok fuktighet av lufta er kanskje kjøleskap eller fryser et alternativ som er enda mer skånsomt for virkestoffene.
