Har noen gjort det før? Hvordan reagerte psykologen? Var det bra du fortalte det syns hen eller ikke? Og kan/vil de fortelle det videre? Ble psykologen sint på deg eller mislikte deg etter det?

(ikke ta med rusbruk her for regner det som såpass vanlig at de fleste har gjort det). Tenker her på mer alvorlige ting. Men i mitt tilfelle strafferamme på under 10år og har ikke noe med sex, barn eller vold å gjøre bare så det er klart før noen skulle kommentere det.

De har taushetsplikt. Om du er aktiv yrkeskriminell så er det kanskje ikke så lurt å fortelle. Har selv fortalt om både div innbrudd, narkosalg osv helt åpent, da det har vært relevant til min behandling. De er ikke der for å dømme deg på noe vis, så hvis det er relevant til behandlinga di, så fortell det.

Alt du forteller psykologen blir mellom dere to, men psykologen har plikt til

1: Å melde fra til barnevernet dersom det er grunn til å tro at omsorgssvikt er til stede.

2: Å melde fra til fylkesmannen dersom du ikke oppfyller helsekrav for førerkort

3: Å melde fra til politiet dersom det er nødvendig for å hindre skade på mennesker.

Fortalte sannheten til psykologen min. Ble sendt direkte til mentalsykehus av politiet mens en annen patrulje ransaket hele leiligheten min. De tok alt av våpen og kniver. Ble sluppet ut av sykehuset 3 uker senere. Du kan være ærlig om bakgrunnen din, og åssen du føler deg/har det. Men hold voldelige tanker, drap etc etc i stillhet.

Da hørtes ut som at de gjorde en god jobb!

Men til saken, hvis du faktisk vil ha så god hjelp som du kan få vil det gange deg å være så ærlig som mulig, om så mye som mulig.
Med mindre det er snakk om å skade seg selv eller andre, eller trafikkrelatert, har de taushetsplikt.
Lykke til!

I utgangspungtet har psykologer taushetsplikt INTILL det er noe veldig alvorlig, som f.eks. at noen er en fare for seg selv eller andre. Psykologer har sikkert også hørt en del, og det er meningen at de skal hjelpe mennesker, ikke bli sint på "dumme" valg.

bare snakk ut til psykologen din, kan ikke bli værre

Hele grunnen til at jeg går til psykolog er pga traumer fra kriminelt liv. Jeg har fått noen lange fengselsdommer men har sett og vært med på ting jeg ikke er tatt for som jeg snakker med psykologen om. Hendelsene noteres ikke i detalj men etterfølgene av hendelsene (ptsd) er det som er fokus i behandling. Jeg har også snakka med prest om de værste tingene. Både psykologen og presten har taushetsplikt, unntaket er vel i tilfeller der det at de bryter taushetsplikten kan redde liv. Type om man planlegger et drap eller forteller at man forgriper seg på barn.

Tenk over intensjonen for å fortelle. Er det fordi det du har gjort er en konsekvens av vond oppvekst og hvordan du har utvikla deg som du vil forandre deg på eller fordi du har traumer fra det sånn at det er relevant å si for behandlingens skyld så kan du si det.

Hva skjer når de opphever taushetsplikten da, hva er det som hindrer psykologen i å spille hele livshistorien din fra journalen ufiltrert? Sist jeg sjekket er det ikke noen lover i veien for å begrense det som blir sagt når den først er opphevet. Noe verdt å ha i tankene kanskje. Flere eksempler på rettsaker hvor ting har kommet i vinden fordi psykologen som vitne måtte fortelle absolutt alt.

Kan psykologen informere om den kriminelle handlingen videre til personen den kriminelle handlingen ble utført mot da? For å liksom tipse om at det var jeg som gjorde det? Og stiller saken seg annerledes dersom personen handlingen ble utført mot jobber i psykiatrien selv?

Nei, selvfølgelig ikke, så lenge det ikke involverer drap og den slags faenskap. Det er jo allerede besvart tidligere i tråden. Er det dog en kollega av psykologen din som er offeret så hadde jeg ikke sagt noe, men det er meg.

Ja ok.