Er det egentlig noe poeng å slutte med rus vis man ikke ønsker det egentlig selv, men gjør det for å glede andre?

Har aldri følt at jeg har behov for og kutte med rus siden jeg tenker som så at det er opp til meg sjæl hva jeg putter i min egen kropp.. stresset med lege,psykolog osv har bare hvert pga press fra andre rundt meg som vil jeg skal kutte ut. Mener da hva er vitsen med å kute når man ikke føler behov for det selv? Skal man føle seg tvunget og utvikle negative følelser for de personene bare for og gjøre dem nøyd?

Jeg vil si nei, men hadde ikke jeg slutta så hadde jeg mista familien.

Det viktigste når man skal bli rusfri er å ville det 100% for seg selv. Hvis ikke går det dessverre ikke. Slutter du for familien kan det gå i en kort periode, men ender bare opp med et tilbakefall. Jeg prøvde å gjøre det for familien min selv, og det funka dårlig.

For om du ikke har et sterkt ønske og vilje selv, hva gjør du da når abstinensene blir for heavy? Eller da russuget står på som verst? For russug blir du ikke kvitt med det første Det kommer dessverre aldri til å gå.

Min erfaring er, at det er nesten umulig å slutte med mindre du faktisk vil det selv.

Tror kanskje det er slik for mange at om de ikke selv ønsker å slutte og at ønsket om å slutte faktisk kommer fra dem selv så klarer de ikke å slutte. Men det er jo så utrolig mange gode argumenter for leve et liv uten rus det kan du jo bare google kjapt også kan du forsøke å kutte ut rus. Se om det virker for deg. Du får jo mye mindre pes fra alle rundt deg om du slutter med rus, det kan ha en verdi bare det?

Eller du kan forsøke å AA AN møter og se om du klarer å finne den indre motivasjonen. Får du først den så gjør det nok ting langt enklere.

Jeg måtte gå på trynet mange ganger før jeg faktisk tok steget og kuttet alt inkludert alkohol og weed. For min del handlet det om at jeg fant noe som føltes viktigere. Dette "noe" er en god og nykter kjæreste og en drøm om en stabil økonomi og å være et forbilde for mine fremtidige barn. Har vel også med at jeg er en viss alder hvor det blir tristere og tristere for hvert år som går å være en slave for rusen og vanskeligere å forklare hullene i CV-en. Hadde jeg blitt singel igjen nå vet jeg ærlig talt ikke om jeg hadde holdt meg edru, noe som er en litt skummel realisering, men en ytre motivasjon er allikevel bedre enn ingen motivasjon spesielt nå på første året som edru og nykter.

Så poenget mitt er: Finner du viktigere verdier? Forsøk å utsett deg for nye ting, kanskje du finner noe fint i det. Ellers forstår jeg deg veldig godt om du velger rusen da jeg er overrasket over meg selv hver dag jeg ikke velger det.

Men må ville det for seg selv, men må huske på at den du er nå er ikke den samme du er om fem eller femten år, og det er den fremtidige deg man skal ville det for!

Folk som er rundt deg ser deg for den du var og den du kan bli, og ikke bare den du ser deg selv som som en lost soul som ikke kommer noe sted.

Å være i et destruktivt forhold med rus og å være deprimert osv gjør deg blendet for virkelighetens positive fremtidsmuligheter og de rundt deg ser bedre enn deg selv hva som er best for deg selv så det kan lønne seg å høre på dem.

Vil også si at en er veldig blottet for empati når man kan såre sine nærstående igjen og igjen og igjen og igjen, uten å gjøre noe med det. Å være i familie eller forhold med noen som misbruker rus kan være mer psykisk og emosjonelt ødeleggende for de enn for den rusavhengige. Bryr du deg det minste om at de rundt deg skal ha det bra så bør du sørge for å slutte å bidra til at de har det dårlig og det bør være god grunn til å legge rusen på hylla.

Det er også et godt poeng. Seff misliker man relasjonen når det bare er krangling, dømming, diskusjoner og splid pga rusmisbruket. Jeg fikk en million ganger bedre forhold til familien og dama når jeg slutta, og slapp all krangling og dritt og coverups etter det og fikk det mye bedre selv i tilværelsen også!