Vel, her kommer det feministiske oppgulpet jeg har kjent komme lenge. La meg først si at jeg ikke misliker menn, jeg elsker menn. 80 pst av vennene mine er og hr vært gutter/menn. Så det jeg nå skal debattere er kun en grov generalisering i forbindelse med forholdet til en dame.
Jeg opplever menn som bl.a mer hensynsløse, konfliktsky og ansvarsløse enn damer, og jeg skal begrunne påstanden min (Og ja, det er slutt med Cajsamannen og jeg er lei meg og sinna. Jeg ble forlatt syk, nedslitt og emosjonelt på bånn, jeg mener ikke at de fleste hankjønn ikke ville handlet bedre. Men hvem vet, kanskje er det flest drittsekker i verden og ikke gentlemen?
Hensynsløse:
En mann tar seg i større grad enn en kvinne frihet og plass i et forhold. Når hans interesse er i konflikt med partnerens, kjemper han lengre enn partneren for sin side av saken, og vinner således som regel frem. En kvinne tar mer hensyn til plikter og avtaler og setter avtalene i hjemmet høyere enn mannen hennes gjør. Han mener hans rett er fri fra familien/kjæresten
Konfliktsky
Det kan virke som om mange menn unngår å ta opp det som er vanskelig, eller møte partneren sin på det. At de heller venter til det er blitt helt råttent før de innser at det må tas et tak. Menn har vansker med å se på et problem uten å ville reparere. Det ligger i naturen deres, derfor er det vanskelig å gjøre noe med. Når det kommer til mental smerte eller sorg eller annet som bare tid, trøst og prat lindrer orker ikke menn å grave så mye i det. Derfor skyr menn konflikter også, for å beskytte seg selv mot frustrasjon. Jeg har oppdaget mange løgner som bare er gjort for enkelhets skyld. Jeg forrakter dette.
Ansvarsløse
En mann kan uten skrupler drite i familien/dama si hvis han føler det spiser ham opp. Han stikker. Jeg har kjent dette på kroppen, har til og med kommet i store vanskeligheter p.g.a en slask og hans store ego. Det er en fair sak å miste interessen, men det å ikke ta ansvar for det er patetisk. Menn lar ofte dama gjøre det slutt fordi han er feig. Jeg har opplevd å bli "frosset ut" av mitt eget forhold av minst to. Menn stikker av eller blir avvisende, og lar liksom handlingene fortelle det han ikke har baller til selv. Det er stygt og lett å misoppfatte, det får ofte intetanende damer til å krype og oppføre seg desperat eller mistroisk. Mannen blir enda fullere av forrakt og det hele er snart kjørt.
Kjør debatt (helst ikke generell og ubegrunnet drittslenging, men det er jo lov å bli provosert da )
Jeg opplever menn som bl.a mer hensynsløse, konfliktsky og ansvarsløse enn damer, og jeg skal begrunne påstanden min (Og ja, det er slutt med Cajsamannen og jeg er lei meg og sinna. Jeg ble forlatt syk, nedslitt og emosjonelt på bånn, jeg mener ikke at de fleste hankjønn ikke ville handlet bedre. Men hvem vet, kanskje er det flest drittsekker i verden og ikke gentlemen?
Hensynsløse:
En mann tar seg i større grad enn en kvinne frihet og plass i et forhold. Når hans interesse er i konflikt med partnerens, kjemper han lengre enn partneren for sin side av saken, og vinner således som regel frem. En kvinne tar mer hensyn til plikter og avtaler og setter avtalene i hjemmet høyere enn mannen hennes gjør. Han mener hans rett er fri fra familien/kjæresten
Konfliktsky
Det kan virke som om mange menn unngår å ta opp det som er vanskelig, eller møte partneren sin på det. At de heller venter til det er blitt helt råttent før de innser at det må tas et tak. Menn har vansker med å se på et problem uten å ville reparere. Det ligger i naturen deres, derfor er det vanskelig å gjøre noe med. Når det kommer til mental smerte eller sorg eller annet som bare tid, trøst og prat lindrer orker ikke menn å grave så mye i det. Derfor skyr menn konflikter også, for å beskytte seg selv mot frustrasjon. Jeg har oppdaget mange løgner som bare er gjort for enkelhets skyld. Jeg forrakter dette.
Ansvarsløse
En mann kan uten skrupler drite i familien/dama si hvis han føler det spiser ham opp. Han stikker. Jeg har kjent dette på kroppen, har til og med kommet i store vanskeligheter p.g.a en slask og hans store ego. Det er en fair sak å miste interessen, men det å ikke ta ansvar for det er patetisk. Menn lar ofte dama gjøre det slutt fordi han er feig. Jeg har opplevd å bli "frosset ut" av mitt eget forhold av minst to. Menn stikker av eller blir avvisende, og lar liksom handlingene fortelle det han ikke har baller til selv. Det er stygt og lett å misoppfatte, det får ofte intetanende damer til å krype og oppføre seg desperat eller mistroisk. Mannen blir enda fullere av forrakt og det hele er snart kjørt.
Kjør debatt (helst ikke generell og ubegrunnet drittslenging, men det er jo lov å bli provosert da )