Velkommen til rusmiljøet. Her driver ALLE med bøff. Og de som påstår de har "rent" stoff, har stort sett bøffa det ut enda mer enn de som bare holder kjeft og håper på at du ikke merker noe til tilsettingen.

Samme hvor du kjøper, hvem du kjøper av eller hvem de påstår "nettopp har henta stoffet rett fra amsterdam", er det alltid en ting som du må huske. Og det er ordet: KYNISME

Amfetamin-selgere er forresten noen av de verste til å blande ut stoffet sitt. De som står og pusher enkle gram på et gatehjørnet, er faktisk ikke ute etter annet enn å tjene penger. Selv om de mener dere bør bli bestevenner når du stopper opp og vil handle av han.
De har heller (stort sett) aldri råd til å kjøpe inn større parti, og handler derfor ofte mindre mengder av en annen like ustabil pusher med kviser og runkebart. Pusheren på gatehjørnet nøler derfor ikke med å blande ut "stoffet" sitt han, som alle andre som tidligere har hatt henda borti partiet. Så du kan regne med at mange skitne fingrer har rørt rundt i grammet ditt før deg. Og når du til slutt får det etterlengtede grammet ditt, håper jeg du stiller deg bittelitt skeptisk til den påståtte kvaliteten.


Hejdå!

Gjett hvor effedrin kommer fra

Den er blandet ut uansett. Husk, vi bor i Norge. Og her finnes for det meste kun store ord, med et og annet (sjeldent) glimt av troverdighet. "Kunsten" bak vellyket "speed" ligger i om amfetaminen er "godt" blandet ut eller ei.

Løser "speeden" seg så og si øyeblikkelig, helt opp i vann, kan dette tyde på to ting:

1. "Speeden" er forholdsvis ren(dvs. høyere amfetamin-innhold), og inneholder lite blandestoffer. (Jippi)

2. "Speeden" er like uren som hvilken som helst annen "speed" (dvs. lavere amfetamin-innhold). Det er bare kjemi- og/eller blande-kunnskapene til de forrige leddene i kjeden som er litt over gjennomsnittet. M.a.o. har de blandet speedeen delvis (eller helt) med stoffer som ikke gir en kjemisk reaksjon sammen med de opprinnelige, og samtidig løser seg lett opp i vann.

Løser "speeden" seg dårlig opp i vann, og/eller etterlater seg mye "rester", kan dette også tyde på to ting:

1. "Speeden" er forholdsvis ren, og inneholder lite blandestoffer. Men den reduserte intelligensen til de som solgte deg "speeden", har påvirket resultatet av utblandingen. M.a.o. har de kanskje ikke prøvd seg godt nok fram når de blanda den, eller så har de bare tabbet seg ut ved å blande stoffer som ikke er like vannløselige.

2. "Speeden" er like uren som som alle restene i glasset ditt tilsier. Personene som stod for utblandingen av "speeden" var etter all sannsynlighet i en (mindre) økonomisk krise (hvem er ikke det?), og har derfor satset på at du ikke ber om å få en smaksprøve før du betaler for "speeden". Eller så håper de at du er en uerfaren bruker, som blir kakerocka på bøffestoffer, i den tro at det faktisk er slik amfetaminens virkning er.

Speed som har en gul, rosa eller hvilken som helst annen farge trenger ikke være dårligere enn andre. Fargen sier heller ikke noe om "speeden's" renhet. Siden all "speed" på et eller annet tidspunkt er blandet ut med andre (tilfeldige) stoffer, trenger den rare fargen du evt. måtte oppleve ikke tilsi annet enn at:

1. Amfetaminen har fått en kjemisk reaksjon da den kom i kontakt med blandestoffene, og deretter forandret farge.

2. Amfetaminen og blandestoffene har på et tidspunkt blitt utsatt for oksygen over en ubestemt periode, og deretter fått en kjemisk reaksjon som forandret fargen.

3. "Speeden" ble pakket i emballasje som har farget av.

4. "Speeden" er fargekodet.

For å holde orden på de mange forskjellige ulumskhetene. På den lange veien mot bestemmelsesstedet. Via endeløse rekker mellommenn, landegrenser og språk.

På amfetamin får man mye energi, det er som kaffe ganger 100. Du blir "klar" i hodet og sosial, men ikke nødvendigvis oppegående. Personlig ser jeg på det som er drittdop med for høy avhengighetsfaktor og for ubehagelig nedtur til at jeg velger å drive på med det, men jeg tollerer at andre bruker det (vel, ikke i mitt hjem, men sånn generelt i det minste) og anerkjenner det faktum at en god del av brukerne er svært oppegående og suksessfulle innen mange forskjellige arbeidsgrener. Men amfetamin gjør deg absolutt ikke til noe supermenneske.

Merk dog at de som er drittfolk uansett antakeligvis ikke blir noe bedre eller mer konstruktive av amfetamin, mens personer som allerede er hardtarbeidende og vet å prioritere riktig (f.eks. jobb fremfor fest hele tiden ) nok kan få en positiv energiboost for å øke effektivitet og utholdenhet.

Edit: forandret ordlyden her og der.

Første gang du prøver ut amfetamin, greier du ikke sitte i ro, eller holde kjeft selv om du blir betalt 100 kroner for hvert rolige minutt du fikser. Det kan jeg garantere deg.

Eneste grunnen til at noen sier det er "peace of cake" å gjøre "ditt og datt", er at de har et sterkt behov for å fortelle verden om sin fantastiske selvkontroll på sentralstimulerende midler. Ofte kalt: "Show off!"
Såklart kan du sitte i ro, eller holde kjeft, dersom du er erfaren med stoffet. Det sier seg selv. Du er vandt til de fysiske påkjenningene, såvel som de psykiske (selv om du stadig blir overrasket).

Men første gang, da er det noe annet.

Det blir som å hoppe fallskjerm for første gang, uten noen form for forberedelser eller trening. M.a.o. må du takle stresset, spenningen, frykten og overraskelsene helt uforberedt.

Skal du teste amfetamin, bør du ha en litt mer ydmyk innstilling. Ikke hevde at du skal sitte i ro i to timer og se en kinofilm. Det må være det tåpeligste forslaget jeg har hørt, siden den gang foreldrene mine foreslo å gifte seg.

Amfetaminen vil sette igang de mest intense følelser og vibrasjoner, du sannsynligvis noensinne har opplevd. Du vil vibrere innvendig, mens flere følelser enn du trodde fantes vil strømme gjennom kroppen din, samtidig. Du vil bli varm, og tørst. Like rastløs som du ville vært etter 4 kilo Ali Kaffe, intravenøst. Du vil tenke så mye og hardt, på alt og ingenting, at hvis du hørte godt etter, kan du høre hjernecellene dine bli eldre og til slutt dø av utmattelse.

Etter hvert vil du føle en ubeskrivelig sterk trang til å fortelle kompisen din, som sitter ved siden av deg, hvor mye du EGENTLIG setter pris på han. Og du kan ikke få forklart det grundig nok. Vennskapet dere har, er rett og slett guddommelig. Og slik fortsetter du å forklare opp og ned, rundt og tilbake igjen. Mens du dirrer som en vårkåt dildo koblet til et bilbatteri.

Deretter vil du måtte kjempe imot trangen til å forklare den totalt ukjente personen på den andre siden av deg, hvor mye du setter pris på å få dele denne filmopplevelsen med vedkommende. Dere deler noe unikt. Som ikke kan beskrives med ord.

Det eneste problemet ditt, er at du ikke er særlig populær, hvis du åpner kjeften i tid og utide i en kinosal. Det kan virke forstyrrende på enkelte. Men hva gjør vel det? Hvis ikke du får lov å si noen ord snart, er det fare for at hodet ditt eksploderer. Det føles hvertfall sånn. Tusenvis av ting, tang og åpenbaringer du bare MÅ dele med dine medmennesker. Koste hva det koste vil.

Litt etterhvert vil du (dersom du ikke allerede har blitt kastet ut/spunnet ut av egen vilje i ren eufori) sannsynligvis føle at hvert eneste mikroskopiske hår du har på kroppen reiser seg i en pulserende rytme. Intense frysninger over hele kroppen, som bare blir mer og mer voldsomme. Du sitter og gnir deg selv i hodet, for du hadde aldri trodd at det var mulig å føle noe så sterkt. Sakte men sikkert innser du at du faktisk ikke hadde så mye kontroll over sentralstimulerende kjemikalier som du på forhånd regnet med.

Senere på kvelden, kommer nedturen. Og den gidder jeg ikke fortelle deg om. Mennesker lærer stort sett best på "den harde måten". Så det syns jeg du skal fikse selv. "Den som er med på leken...."

Men dagen derpå, når du våkner og øyeblikkelig setter hjernen igang med "livet er trist og jeg vil bare dø-tanker", håper jeg du legger vekk påstanden om at det ikke finnes noe som heter "nedtur". Og samtidig skyver bort den bagatelliserende holdningen rundt sentralstimulerende stoffer.

Tjohei!

Hallooghei:

[sarkasme]Ja, det hørtes virkelig ut som en god idè. Gjerne spesielt med tanke på kameraten din sine nerveproblemer. Og det faktum at dere ikke har truffet hverandre på lenge, gjør jo settingen helt ypperlig. Håper ingen av dere har testet ut amfetamin tidligere, for det hadde gjort det hele til noe helt spesielt.[/sarkasme]

Så kan dere sitte på nedturen sammen. Han, med nerver som garantert ikke er en mindre plage nå, enn det var før, for å si det sånn. Det koselige vil jo helt klart være paranoiaen som kommer helt uventet, og uønsket over dere begge, som graviditet etter en "one-night-stand".

Da kan dere sitte i hvert deres hjørne, stille, stirrende på hverandre. Mens dere rører sammen de mest utrolige historier om den andre personens "egentlig hensikter" med å tilbringe tid sammen med deg.

Du vil bli overrasket over hvor mye rart hodet ditt greier å koke sammen, helt av seg selv. Og samtidig like overrasket over hvor vanskelig det er å kvitte seg med det hodet måtte koke sammen.

Men for all del. Hvis mamma sier jeg ikke skal stikke meg selv i magen med saksen, kan jeg jo ikke annet enn gjøre det.

Og neida, ingen stress å skaffe amfetamin. Man blander sammen salt, hvetemel, vann og matolje. Og vips..... nei, pokker... det blir trolldeig det.

Edit: Nei, aldri hatt egen postkasse. Så, nei desverre.

Bang On Target Igjen!! Haha

Jeg klarer ikke fatte om du er seriøs eller sarkastisk.

Lett og si bare 2-3 ganger, men blir gjerne til mange flere

Jøss her var det mange innlegg off topic. Amfetamin er farlig for kropp og psyke, det blir totalt meningsløst å si noe annet. Du ødelegger reseptorene i hjernen, noe som fører til at du ikke er i stand til å gradere volumet på følelsene dine. Etter en tid blir du tynn og paranoid. Du ser hele tiden etter bakenforliggende motiver for folks utsagn eller oppførsel. Du vet ikke hva du har sagt eller tenkt til å si. Du er gira og føler deg i forkant av alt, mens du i virkeligheten bruker kvadruppel så lang tid på alle gjøremål fordi du egentlig er fullstendig utmattet.

Når det gjelder utblanding av amfetamin, er det sant at nesten alle kjøpmenn gjør det. Det er en grunn til at de som bruker amfetamin som festdop nå og da ikke er like viktige kunder som hverdagsbrukerne. De får derfor sjelden den beste varen. De fleste synes uansett at 50% rent er helt bra, så hvorfor er det da galt at dealeren tjener noen ekstra lapper på opplegget? Synes egentlig at de fleste rusmidler, bortsett fra alkohol, er billige og alt for lett tilgjengelige. Jeg vil mye heller ha utblandet amf enn base rundt om kring sånn med tanke på ro og orden.

Hvis du tror femmer'n du kjøper av din lokale langer inneholder 50% amf, tror du vel kanskje på julenissen også? Du er vel heldig om den inneholder det når den kommer til Norge. Sannheten er at amfetaminen du kjøper her til lands ikke er mer enn 16-25% rein. Pluss at det fins ca tusentalls forskjellige amfetamin-sammensettninger, så 25% renhet av den ene, kan være dårligere enn en annen med samme renhet. Dra det opp i nesa så kjenner du fort om den er bra eller ikke. Enste måten å finne ut.

PS: Til alle dere som gnåler om dette er skadelig bla bla bla: DU INNTAR ET SYNTETISK STOFF INN I KROPPEN, SOM ENDRER DEN KJEMISKE BALANSEN I HODET DITT.
Bruker du dette 1 gang i helgen vil du nok ikke ta mye skade, men kom igjen! Dere klarer sikkert tenkte dere selv fram til hva svaret er

If you cant do the time, then dont do the crime