Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 1423
Kjære freaks, jeg prøver her, jeg.

Jeg noen i livet mitt med dyskalkuli. Det medfører en del problemer for personen, både på jobb og privat. Jeg må trøste, styre og høre på hvor vanskelig livet er litt mer enn jeg er komfortabel med (hver dag). Men før dere forklarer meg hva grensesetting er, lurer jeg på om noen av dere har dyskalkuli, og har noen tips for å gjøre livet med disse vanskene litt lettere? Eventuelt, noen som har problemer med områdene listet opp under, og lure løsninger på dette:

Problemer:

-Retningssans
-Bussruter/finne riktig buss/planlegge reise
-Oversikt i økonomien
-Ta oppgjør på jobb (kasseoppgjør)
-Glemmer lett tekniske framgangsmåter, for eksempel: hvordan man kjøper et periodekort til bussen på tlf/hvordan man legger til fast signatur på eposten sin
-Blir kjempestressa når hen ikke får til noe teknisk/digitalt, får meltdown, klarer ikke tenke
-Mangler strategier for å løse problemer, tenker ikke på google, spør f.eks meg i stedet (så jeg er kanskje en del av problemet?)
Ble bare nysgjerrig, hva er dyskalkuli? Hvordan medfører det problemer? Virker som det er mattedysleksi i følge google.
Sitat av pilleknaskern Vis innlegg
Ble bare nysgjerrig, hva er dyskalkuli? Hvordan medfører det problemer? Virker som det er mattedysleksi i følge google.
Vis hele sitatet...
Ikke for å virke utålmodig, men listet nettopp opp noen av problemene som kan være forbundet med det innlegget mitt, hehe! Men ja, det er riktig at dyskalkuli er lærevansker knyttet til matematikk og tallforståelse. I tillegg har mange med dyskalkuli problemer med retningssans, romforståelse, økonomi, klokka/tid og tabeller for å nevne noe.
Kan man ikke trene seg opp til å mestre det bedre?
Og skrive ned ting man har behov for å bruke, f.eks. hvilken buss, rutetider?
Bruke retnings beskrivelse på mobil. Her går vel også an å lagre ofte brukte steder (og også å få det lest opp?)
Periodekort kan man abonnere på, slik at det fornyes. (på mobil)
Sist endret av vindaloo; 21. september 2021 kl. 18:38.
Sitat av vindaloo Vis innlegg
Kan man ikke trene seg opp til å mestre det bedre?
Og skrive ned ting man har behov for å bruke, f.eks. hvilken buss, rutetider?
Bruke retnings beskrivelse på mobil. Her går vel også an å lagre ofte brukte steder (og også å få det lest opp?)
Periodekort kan man ikke abonnere på det, slik at det fornyes. (på mobil)
Vis hele sitatet...
Jeg tror ikke man kan trene problemene av seg dessverre, men som ved min ADHD, kan de mestres ved hjelpemidler som du indikerer.
Jeg tror også at "Google maps" er lurt, det samme å skrive ned det man må huske, og abbonnere på den man kan abbonnere på. Men jeg er særlig nysgjerrig på hva folk som sliter med noe av dette gjør for å mestre problemene.
Ikke en ekspert, men dette høres ut som mer enn dyskalkuli. Jeg mener ikke å være nedsettende, men definisjonen er vansker med tall/matematikk i fravær av andre kognitive problemer. Personen du skisserer har andre kognitive problemer.

Hvor godt kjenner du vedkommende?
Sist endret av robhol; 21. september 2021 kl. 18:50.
Sitat av robhol Vis innlegg
Ikke en ekspert, men dette høres ut som mer enn dyskalkuli. Jeg mener ikke å være nedsettende, men definisjonen er vansker med tall/matematikk i fravær av andre kognitive problemer. Personen du skisserer har andre kognitive problemer.

Hvor godt kjenner du vedkommende?
Vis hele sitatet...
Jo, dette er problemer som personer med dyskalkuli kan ha i varierende grad. Se mer om det her Hvis du ser på listen min, så er de fleste problemene på en eller annen måte knyttet til tallforståelse.

Det er heller ikke uvanlig at de har andre tilleggsvansker, for eksempel ADHD, dysleksi osv.

Jeg kjenner personen meget godt, men jeg har naturligvis ikke diagnostisert personen selv (er ikke spesialpedagog, psykiater eller psykolog).

Må også presisere at personen ikke er helt hjelpeløs og har normal intelligens. Personen har problemer på områdene, men det er ikke sånn at hen aldri klarer å ta bussen eller bruke bankkortet sitt.

Men diganosediskusjon er lite relevant for spørsmålet mitt. Jeg ønsker altså tilbakemelding fra noen som har (dyskalkuli eller ikke) utfordringer med flere eller noen ting fra lista mi, og som har funnet måter å mestre disse utfordingene på.
Er det de samme tingene han glemmer hver gang, eller er det når han drar steder han ikke har vært tidligere? Hvis det er mange gjengangere kan man vel lage en huskeliste for hva man skal gjøre i hver situasjon.
Noblesse oblige
Jorg's Avatar
Sitat av Svartsola Vis innlegg

Problemer:

-Retningssans
-Bussruter/finne riktig buss/planlegge reise
-Oversikt i økonomien
-Ta oppgjør på jobb (kasseoppgjør)
-Glemmer lett tekniske framgangsmåter, for eksempel: hvordan man kjøper et periodekort til bussen på tlf/hvordan man legger til fast signatur på eposten sin
-Blir kjempestressa når hen ikke får til noe teknisk/digitalt, får meltdown, klarer ikke tenke
-Mangler strategier for å løse problemer, tenker ikke på google, spør f.eks meg i stedet (så jeg er kanskje en del av problemet?)
Vis hele sitatet...
- Google Maps, her kan man også lagre favorittersteder med navn osv
- Bussruter, på Vestlandet har vi egen app som lar deg taste inn fra-til og så finner den raskeste rute, heter skyss reise,vet det eksisterer en lignende en på østlandet
- det finnes flere banker som har bank apper med inkludert budsjettapp som gir deg oversikt over hva du har brukt den måneden. Et annet alternativ her er jo at personen ikke har tilgjengelig mer enn nødvendig hver uke. Det kan ordnes ved faste overføringer.
- ved oppgjør så kan man lage en detaljert oppskrift, som vedkommende kan følge tilnærmet slavisk.
- signatur legger man bare til en gang, så ser ikke helt hvordan man skal kunne lære noen opp noen til dette, de er mer tekniske aspekter som feks busskort kan jo løses ved å for eksempel kjøpe halvårskort og heller hjelpe de den ene gangen i halvåret.
- det tekniske er lite å gjøre noe med, utennom at vedkomne begynner å bruke teknologien oftere og prøver seg frem og blir vant til det.
- du sier det jo selv, be de prøve å løse problemet selv, ikke vær en krykke, dette må de selv gjøre noe med å skape egne strategier for å mestre.

Hvor gammel er personen?
Sitat av Jorg Vis innlegg
- Google Maps, her kan man også lagre favorittersteder med navn osv
- Bussruter, på Vestlandet har vi egen app som lar deg taste inn fra-til og så finner den raskeste rute, heter skyss reise,vet det eksisterer en lignende en på østlandet
- det finnes flere banker som har bank apper med inkludert budsjettapp som gir deg oversikt over hva du har brukt den måneden. Et annet alternativ her er jo at personen ikke har tilgjengelig mer enn nødvendig hver uke. Det kan ordnes ved faste overføringer.
- ved oppgjør så kan man lage en detaljert oppskrift, som vedkommende kan følge tilnærmet slavisk.
- signatur legger man bare til en gang, så ser ikke helt hvordan man skal kunne lære noen opp noen til dette, de er mer tekniske aspekter som feks busskort kan jo løses ved å for eksempel kjøpe halvårskort og heller hjelpe de den ene gangen i halvåret.
- det tekniske er lite å gjøre noe med, utennom at vedkomne begynner å bruke teknologien oftere og prøver seg frem og blir vant til det.
- du sier det jo selv, be de prøve å løse problemet selv, ikke vær en krykke, dette må de selv gjøre noe med å skape egne strategier for å mestre.

Hvor gammel er personen?
Vis hele sitatet...
Hvis du skifter jobb, må du også skifte signatur, men det var bare et eksempel da. Takk for tips om å lagre favorittsteder på google maps. Og reiseplanlegger har vi her i byen også, så utfordringa er nok å få hen til å bruke det.

Og ja, personen trenger å skape egne strategier, men det virker ikke som om personen er klar over at det faktisk er mulig, og at det kan hjelpe. Men skal prøve å være et godt eksempel og vise hvor bra slike hjelpemidler funker for meg, med min ADHD.

Kjempebra tips om detaljert oppskrift ved oppgjør. Når jeg tenker meg om, har jeg jo gjort sånne ting sjøl på jobb (med andre utfordringer) og det har funka så bra. JEg er liksom dataekspert på jobb (det er helt latterlig om du spør ekskjærestene mine), men det er fordi jeg bruker tid på notere ting, lære og forstå hvordan utstyret fungerer.


Når det gjelder teknofobien, tror jeg at man må gå veien om interessene til personen. Min far nektet å ta på en pc, før han innså at man kunne diskutere motorsykkeldeler i grupper på facebook. Som du sier er det erfaring og bruk som gjelder der.

Personen er voksen, 30+.

Tusen takk for gode og saklige innspill!

Sitat av andlov5000 Vis innlegg
Er det de samme tingene han glemmer hver gang, eller er det når han drar steder han ikke har vært tidligere? Hvis det er mange gjengangere kan man vel lage en huskeliste for hva man skal gjøre i hver situasjon.
Vis hele sitatet...
Ja, kanskje det! Det er gjengangere ja, som "vet ikke hvilken buss som går tilbake til byen". Og da er jo egentlig en sånn huskeliste for når alt låser seg en god plan. Jeg tror persoen nemlig glemmer hjelpemidlene i alt stresset da, men om hen har en go to-plan på telefonen, så kan den fortelle personen hva hen skal gjøre!
Sist endret av Svartsola; 21. september 2021 kl. 23:52. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Svartsola Vis innlegg
Jeg må trøste, styre og høre på hvor vanskelig livet er litt mer enn jeg er komfortabel med (hver dag).
Vis hele sitatet...
Dette er mer enn Dyskalkuli. Virker for meg som Dyskalkulien er et skalkeskjul. Et ord man kan kaste ut for å sleppe å ta ansvar. ("det bare er sånn, og det er ingenting jeg kan gjøre med det")
Angst og dårlig selvtillit medfører en slags frykt for å bedre seg.
Personen må selv ønske å møte frykten.

Hvordan du kan komme igjennom til vedkommende har jeg ikke peiling på. Vær forsiktig med å hjelpe folk som ikke vil ha hjelp.
Jeg har dyskalkuli.
Det er mange grader av dette, og det kan utarte seg ganske forskjellig fra person til person.
Noen har ingen begrep om tall og verdien av dem (det vil si at de ikke forstår at 1000 er mer enn 10 f.eks.), andre kan utføre ganske avansert matematikk med riktig teknikk og læring.
Jeg forstår tallenes verdi, men jeg sliter voldsomt med å legge sammen tall, selv helt lave verdier, noe som egentlig er svært enkelt. Jeg aner ikke hvor mye jeg skal få igjen i veksel eller hvor mye handlekurven min skal koste. Det å holde mer enn ett tall i hodet er helt umulig for meg. Hvis jeg teller noe, glipper det stort sett før jeg har kommet til 5, og jeg må begynne om igjen.
Selv om jeg veldig godt vet forskjellen på høyre og venstre, må jeg alltid tenke meg om hvis jeg skal gi direksjoner eller lignende. Der de fleste bare instinktivt vet, må sånne som meg ofte bruke litt tid på å få det riktig.
Jeg synes det er vanskelig å legge til tid på klokka. 20 minutter fra nå for eksempel? Da må jeg ha en klokke og telle meg fremover. Koke egg i 6 minutter? Da er det lettest å vente til klokka er et "rundt" tall for så og legge til 6 minutter.
Jeg har tatt noen mattetester, og lander stort sett på 4. klasse nivå. Jeg vet hvordan jeg skal legge sammen og trekke fra, men jeg kan ikke gjøre det i hodet. Jeg bruker fingrene hvis tallene er lave nok. Brøk og ukjente faktorer og slikt er uaktuelt.
Retningssans er det så som så med.
Jeg klarer ikke å forstå endel visuelle oppgaver, som for eksempel slike kuber som er brettet ut. "Hvilken av disse flakene er kuben du ser her?". Jeg klarer ikke å forstå hva som skjer når man "snur en vinkel", jeg må holde den, snu den, og så kan jeg se det. Tenk på oppgaver som å kappe lister eller legge gulv og slikt. Dette tar laaang tid!

Jeg har lært meg metoder for å ikke la noen av disse tingene ta for mye plass i livet. Kalkulator har man jo i lomma (i motsetning til hva de sa da jeg gikk på skolen) så det løser det meste. Jeg stoler på folk de få gangene jeg skal få igjen veksel, jeg gir direksjoner ved å peke den veien de skal i stedet for å kalle det høyre og venstre, GPS'en tar seg av veivalg og retningsbestemmelse og så videre.
Det eneste sted i livet dette har hindret meg i noe, er innenfor yrket mitt. Jeg er utdannet innen IT, og hadde hatt stor glede av å kunne programmere. Det klarer jeg bare ikke. Jeg har prøvd hardt i mange år, men har til slutt resignert og akseptert at programmering ikke er for meg. Det er ok, det fins så mange andre som er flinke til det, og jeg lever helt fint uten å lage egne verktøy.

Det virker som om vennen til TS sliter med litt mer enn bare dyskalkuli, ja. Det handler jo om hvordan man takler ting, hvordan man velger å legge ting til rette, hvilke verktøy man velger å bruke for å lette sin egen hverdag.
Jeg rotet med økonomi, og måtte få hjelp til å ordne opp. Etter dette følger jeg slavisk et opplegg som gjør det lettere for meg å holde orden. Jeg har en egen konto til regninger og overfører en god slump penger dit hver måned, slik at den alltid går i pluss. Alle regninger er efaktura og trekkes automatisk. En fordel er at denne kontoen vokser hele tiden, og samtidig fungerer som en bufferkonto.
Hvis jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre ett eller annet (kjøpe klippekort i Oslo for eksempel) spør jeg noen. Det er ikke vanskelig, og folk flest er svært hjelpsomme.
Ellers er jo google min aller beste venn. Jeg googler det meste når jeg føler meg usikker eller bare ikke vet/kan.
Som andre har påpekt er det massevis av verktøy tilgjengelig for vennen din som hen kan bruke for å gjøre sin hverdag enklere. Men vedkommende må selv gjøre en innsats, det er ikke ok å bare bryte samme og skylde på dyskalkulien. Det meste her i livet kan man gjøre noe med, men man må ville det.
Sitat av Bodihsattva Vis innlegg
Dette er mer enn Dyskalkuli. Virker for meg som Dyskalkulien er et skalkeskjul. Et ord man kan kaste ut for å sleppe å ta ansvar. ("det bare er sånn, og det er ingenting jeg kan gjøre med det")
Angst og dårlig selvtillit medfører en slags frykt for å bedre seg.
Personen må selv ønske å møte frykten.

Hvordan du kan komme igjennom til vedkommende har jeg ikke peiling på. Vær forsiktig med å hjelpe folk som ikke vil ha hjelp.
Vis hele sitatet...
Jaha...
1. "Dette er mer enn dyskalkuli." Hva slags kunnskapsgrunnlag baserer du denne påstanden på? Jeg går ut fra at du har kompetanse på området, siden du framstår som ganske skråsikker?
2. "Dyskalkulien er et skalkeskjul som denne personen kaster ut for å slippe å ta ansvar." Hva baserer du denne påstanden på, og hva er det skalkeskjul for? Jeg har ikke nevnt at personen ikke ønsker å forbedre seg, tror jeg.
3. Har jeg sagt at personen ikke ønsker hjelp?

Sitat av Moraan Vis innlegg
Jeg har dyskalkuli.
Det er mange grader av dette, og det kan utarte seg ganske forskjellig fra person til person.
Noen har ingen begrep om tall og verdien av dem (det vil si at de ikke forstår at 1000 er mer enn 10 f.eks.), andre kan utføre ganske avansert matematikk med riktig teknikk og læring.
Jeg forstår tallenes verdi, men jeg sliter voldsomt med å legge sammen tall, selv helt lave verdier, noe som egentlig er svært enkelt. Jeg aner ikke hvor mye jeg skal få igjen i veksel eller hvor mye handlekurven min skal koste. Det å holde mer enn ett tall i hodet er helt umulig for meg. Hvis jeg teller noe, glipper det stort sett før jeg har kommet til 5, og jeg må begynne om igjen.
Selv om jeg veldig godt vet forskjellen på høyre og venstre, må jeg alltid tenke meg om hvis jeg skal gi direksjoner eller lignende. Der de fleste bare instinktivt vet, må sånne som meg ofte bruke litt tid på å få det riktig.
Jeg synes det er vanskelig å legge til tid på klokka. 20 minutter fra nå for eksempel? Da må jeg ha en klokke og telle meg fremover. Koke egg i 6 minutter? Da er det lettest å vente til klokka er et "rundt" tall for så og legge til 6 minutter.
Jeg har tatt noen mattetester, og lander stort sett på 4. klasse nivå. Jeg vet hvordan jeg skal legge sammen og trekke fra, men jeg kan ikke gjøre det i hodet. Jeg bruker fingrene hvis tallene er lave nok. Brøk og ukjente faktorer og slikt er uaktuelt.
Retningssans er det så som så med.
Jeg klarer ikke å forstå endel visuelle oppgaver, som for eksempel slike kuber som er brettet ut. "Hvilken av disse flakene er kuben du ser her?". Jeg klarer ikke å forstå hva som skjer når man "snur en vinkel", jeg må holde den, snu den, og så kan jeg se det. Tenk på oppgaver som å kappe lister eller legge gulv og slikt. Dette tar laaang tid!

Jeg har lært meg metoder for å ikke la noen av disse tingene ta for mye plass i livet. Kalkulator har man jo i lomma (i motsetning til hva de sa da jeg gikk på skolen) så det løser det meste. Jeg stoler på folk de få gangene jeg skal få igjen veksel, jeg gir direksjoner ved å peke den veien de skal i stedet for å kalle det høyre og venstre, GPS'en tar seg av veivalg og retningsbestemmelse og så videre.
Det eneste sted i livet dette har hindret meg i noe, er innenfor yrket mitt. Jeg er utdannet innen IT, og hadde hatt stor glede av å kunne programmere. Det klarer jeg bare ikke. Jeg har prøvd hardt i mange år, men har til slutt resignert og akseptert at programmering ikke er for meg. Det er ok, det fins så mange andre som er flinke til det, og jeg lever helt fint uten å lage egne verktøy.

Det virker som om vennen til TS sliter med litt mer enn bare dyskalkuli, ja. Det handler jo om hvordan man takler ting, hvordan man velger å legge ting til rette, hvilke verktøy man velger å bruke for å lette sin egen hverdag.
Jeg rotet med økonomi, og måtte få hjelp til å ordne opp. Etter dette følger jeg slavisk et opplegg som gjør det lettere for meg å holde orden. Jeg har en egen konto til regninger og overfører en god slump penger dit hver måned, slik at den alltid går i pluss. Alle regninger er efaktura og trekkes automatisk. En fordel er at denne kontoen vokser hele tiden, og samtidig fungerer som en bufferkonto.
Hvis jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre ett eller annet (kjøpe klippekort i Oslo for eksempel) spør jeg noen. Det er ikke vanskelig, og folk flest er svært hjelpsomme.
Ellers er jo google min aller beste venn. Jeg googler det meste når jeg føler meg usikker eller bare ikke vet/kan.
Som andre har påpekt er det massevis av verktøy tilgjengelig for vennen din som hen kan bruke for å gjøre sin hverdag enklere. Men vedkommende må selv gjøre en innsats, det er ikke ok å bare bryte samme og skylde på dyskalkulien. Det meste her i livet kan man gjøre noe med, men man må ville det.
Vis hele sitatet...
De fleste sliter jo med en kombinasjon med greier i livet, og for noen kan jo en utfordring gi andre tilleggsplager. Jeg har for eksempel vært plaget med angst og depresjoner i tilknytning til min ADHD tidligere. Jeg er også enig i at man ikke må skylde på dyskalkulien for å unngå å gjøre en innsats, og mulig det kom dårlig frem i første innlegg, men personen gjør altså ikke det. Det virker bare som om hen mangler verktøyene til å takle utfordringene bedre. Tusen takk for grundig svar om hvordan din dyskalkuli er for deg og hvordan du håndterer den. Leit å høre om deg og programmering, forresten, men bra du likevel lever fint med det.
Sist endret av Svartsola; 23. september 2021 kl. 19:03. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Svartsola Vis innlegg
Jaha...
1. "Dette er mer enn dyskalkuli." Hva slags kunnskapsgrunnlag baserer du denne påstanden på? Jeg går ut fra at du har kompetanse på området, siden du framstår som ganske skråsikker?
2. "Dyskalkulien er et skalkeskjul som denne personen kaster ut for å slippe å ta ansvar." Hva baserer du denne påstanden på, og hva er det skalkeskjul for? Jeg har ikke nevnt at personen ikke ønsker å forbedre seg, tror jeg.
3. Har jeg sagt at personen ikke ønsker hjelp?
Vis hele sitatet...

Hm. Jeg mener ikke å trøkke synet mitt inn i noe. Så om du ikke er enig så er det helt greit.

Jeg tar utgangspunkt i mine egene erfaringer og det jeg forstår om meg selv og psykologi. Jeg er ikke en doktor nei. Men jeg har vært som kompisen din, og det gikk til helvette.
Folk ville hjelpe meg, men jeg ville egentlig bare klage. Det tok lang tid å forstå at jeg måtte gjøre jobben selv. Eller at jeg i det hele tatt hadde mulighet til å gjøre noe med det.

Du nevner at personen lufter problemene sine til deg mer enn du skulle ønske. Det forteller meg at samtalene kanskje ikke går i riktig retning. Spesielt mtp at du er her for råd istedenfor å snakke åpent med vedkommende, tenker jeg har med at det er vanskelig og sårt å kommunisere riktig.

Nr 2: jeg sa ikke at dyskalkulien èr et skalkeskjul. Jeg sa at det virker sånn for meg. Jeg kjenner ikke personene, så du får bedømme selv hvor riktig det er. Folk generelt liker ikke å gjøre ting de er dårlige på. Ekstra vanskelig er det om man er engstelig. Og enda mer vanskelig er det om man ikke selv er klar over hva man egentlig har muligheter til.

Det er vel mye tryggere å si: jeg har dyskalkuli, derfor har jeg så mange problemer. - enn å si: Jeg har masse problemer jeg må deale med.

nr3. Personen ønsker kanskje hjelp. Men det er jo helt sikkert dritskummelt for vedkommende å møte seg selv. Det du tror personen trenger er kanskje ikke det han vil ha. Det er mulig han bare vil klage.
Eller at han håper noen vil gi han ansvarsfraskrivelse.


Jeg vil legge til: Jeg tror ikke vennen din gjør noe av dette med vilje (OM det jeg sier stemmer). Eller har noe mål om å lure noen. Det bare er vanskelig å se seg selv noen ganger. Vanskelig å vite hvor mye man selv bidrar til problemene sine.


Jeg mener ikke å være brå eller kvass altså. Er dårlig på rettskrivning så kanskje det virker sånn?
Håper du bryter gjennom til vennen din uansett om det er jeg som er på bærtur
Sist endret av Bodihsattva; 24. september 2021 kl. 01:38. Grunn: formatering