tror ikke jeg kommer til å slutte å røyke hasj med det første.. kanskje hvis jeg får unge og kone som ikke liker weed, men når jeg blir pansjonist og gammel, BOOM! da skal jeg endelig få testa ut noe shrooms og shit som jeg ikke har baller til å teste i disse dager

Har blitt helt nødt til å kutte ut, jeg. Jeg opplevde det som veldig mange opplever - på et tidspunkt slutta kolaen og pillene å bidra til festen, de ble festen. Rus som sådan slutta å være kos, det ble noe jeg trengte for å slippe å forholde meg til verden. Jeg fikk en unge jeg måtte ta ansvar for. Så jeg roet meg ned noen år, kjørte streit og tok det pent.

For to år siden begynte jeg i ny jobb, i en bransje der det er en del penger og mye resultatfokus. Sjefen var glad i å feire, og det var fredagspils, gjerne onsdagspils. Hvis det var Champions League ble det stadig oftere tirsdagspils også. Det gikk strålende en stund, men etterhvert skled jeg inn i det gamle mønsteret - rusen var festen. Etterhvert som partyfaktoren ble større og større ble inntjeninga dårligere og dårligere, og firmaet holdt på å gå til helvete. Nå har vi kvittet oss med de fleste av de gamle ansatte og kutta ned på festinga - i går var det middag på restaurant framfor fullt kjør på puben. Sjefen og jeg, som for noen måneder siden ville stått i spissen for å dra opp stemningen drakk cola til maten og kaffe til dessert. Vi er begge oppegående mennesker og opplevde begge at rusen tok innersvingen på oss. Gang på gang.

Så ja - jeg har allerede slutta. Det gir meg ingenting lenger. Og det har antakelig aldri gjort det heller. (Men jeg regner med at jeg kommer til å begynne å drikke vin til maten igjen..)

Akkurat det der har jeg tenkt på en del ganger. Jeg mener, selv om jeg kun har testa weed/hasj, en bitteliten stripe cola og hatt en heftig tur på sopp en gang, så merket jeg at livet mitt dreide seg veldig mye om rus. Jeg røyket MYE igjen (femmer om dagen, give or take), hver eneste dag. mornings før jobb, joint i lunsjen. Hele livet mitt dreide seg om å være rusa, i ca 1 år.

Nå som jeg har begynt på skole osv, og fyrer kanskje 2 ganger i måneden så er det akkurat som om jeg har kommet ut av en 1årig psykose. Min virkelighetsoppfatning er plutselig tilbake, er akkurat som om noen har åpnet øynene mine kinda. (Klisje, jeg vet)

Om jeg slutter med rusmidler? Ikke nå om dagen. Studentlivet er mye alkohol osv, og det er forsåvidt greit i min bok. I forhold til faktiske rusmidler? Hvem vet. Kjenner aldri noe behov for å røyke lengre, og det er egentlig veldig befriende å kunne legge seg til å sove uten nattings. En kompis som kom hjem fra polen for første gang på en god stund igår, ble selvfølgelig en grønn kveld.

Rusen har definitivt ødelagt mitt liv, og det er ikke tull! Har nå vært rusfri 5-6 år, men kommer meg ikke videre med det vanlige livet. Så til alle dere der ute som bruker narkotika vær forsiktig!

Rus livet ut, men jeg kommer etter dagens tankegang til å trappe opp i pensjonistalderen, for da har jeg så lite å gjøre uansett (den tankegangen kommer sikkert til å endre seg når jeg er over seksti eller når jeg er på speednedtur som åttiåring).
Ellers så er det bare cannabis og alkohol jeg vil røre, og kanskje en eller annen morsom urt i ny og ne

Jeg kan ikke se for meg, i den umiddelbare fremtid, at jeg slutter med cannabis.

For tiden røyker jeg minst én gang i uka - har en venn som ser på Supernatural på søndager; han har ikke sett en eneste episode uten å være stein.

Blir også litt mer sporadisk i hverdagene, avhengig av hvilke dager jeg møter ham. I det siste har jeg kjørt et (for min del) ekstremt løp, med mornings hver dag før skolen og gjerne litt røykings utpå kvelden også. Jeg har merket at jeg ikke blir like fjern som jeg pleide, og blir ofte lettere nedtrykt senere på dagen.

Derimot vil jeg påstå at jeg også har ett veldig positivt inntryk av cannabis; det har hjulpet meg i å legge sure opplevelser i glemmeboka, og lært meg å chille'n på høyeste plan. Setter mer pris på humor i hverdagen (som f.eks. "awkward moments"), og har på en måte "funnet meg selv."

Jeg har også lekt med tanken om å prøve LSD, men for tiden er ikke det aktuelt (vil helst ikke ha skole dagen - eller måneden - etter).

TL;DR versjon - kan godt tenke meg å roe ned med bruket før det blir riktig å kalle det misbruk, men jeg har intet mot å bli med på ei rev i ny og/eller ne.
For meg er det viktig at rusen er givende, og det viktigste er selvfølgelig måtehold.

Hei... Jeg har lest flere av dine innlegg og greit at du kanskje ser på deg selv som rusfri, men du bruker jo tydeligvis mengder med Xanor. Du har jo åpenbart flere problemer og det er jo derfor du bruker Xanor som kanskje er det største problemet i seg selv. Kanskje ikke så rart du står fast på samme sted her i livet. Først må du ta tak i problemer som mange andre ikke sliter med.

Stemmer det at jeg bruker xanor, får dem grunnet panikkangst. Er ikke så mye og gjøre med den slags angst, ruser meg ikke på dem! Uansett hva som blir sagt om narkotika så går det ikke ann og forsvare det. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har sett som har mistet alt de eier av verdier i livet, hus, firma, familie, barn og selv deres eget liv! Og til dere som tror dere har kontrollen, om dere bare bruker det av og til, er bare tull for det har dere ikke i det hele tatt!

Har vært innen psykiratrien siden før jeg kuttet ut rusen, har vært rusfri 5-6 år nå, har ikke stått på bensoz så veldig lenge, litt over et år. før den tid var jeg helt uten medikamenter. Så jeg gjør det jeg kan for og komme meg videre med mitt liv. Så hvordan kan du si at jeg ikke tar tak i mne problemer?

yakooza: For du motsier deg selv.
Du sier jo selv at du bruker xanor "bare for panikkangst" og at det "Er ikke så mye å gjøre med den slags angst", du ruser deg kanskje ikke på de, men det er per definisjon et narkotikum som du bruker for å kunne fungere i hverdagen.

Det blir da veldig merkelig for meg at du bastant sprer om deg påstanden at kontroll ikke eksisterer. Kontroll og moderasjon er ikke like artig hele tiden, men setter du klare grenser og vedlikeholder kontrollen får man enda mer respekt for seg selv.

Du tar klart tak i dine problemer ut i fra det som du skriver, jeg kjenner ikke deg og hvor vanskelig du har hatt det i livet, men det som kommer av som en irritasjonsfaktor er hvordan eksnarkomane i endel tilfeller mener de, og bare de, vet "sannheten", til tider er det mer irriterende en evangelister.

Jeg prøver ikke å ødelegge verdien av deres ord, men dere prøver å trykke et svart-hvitt syn av livet, som om det ikke finnes nyanser eller andre mulige scenarioer.

Igjen, all respekt for at du har kommet deg ut av hælvetet. Men når dere kommer så bastant med lærdom så går det inn det ene øret og ut det andre: Dere kommuniserer ikke, dere proklamerer.

Narkotika er et ganske vidt begrep, så skjønner ikke hvordan du klarer å demonisere så mange substanser, for antageligvis har du bare prøvd en brøkdel av dem. Du sier akkurat det samme som en bekjennt av meg, som ikke har kontrollen. Jeg synes det er urettferdig av han og forsåvidt deg og slenge ut slike fraser: hva vet dere? Folk er forskjellige! Dere har jo tydeligvis svakheter når det gjelder rusbruken deres, men det betyr ikke at alle andre har det. Det er merkelig at samtlige av mine venner er tikkende bomber som går mot det punktet det de blir (unnskyld utrykket) nærkiser, og skal leve deretter. Det er tullprat rett og slett.

Du har tatt et valg, og du har bæsja på leggen. Ikke kom med dine formaninger til andre: ingen tar deg seriøst sånn som du skvaldrer med usaklig svada, du er sikkert en grei kar, men ved å komme med sånne utsagn gjør du deg selv til den patetiske mislykka fyren de fleste antageligvis synes du er: kom deg over det, ikke demoniser eller forgud; tenk heller to ganger over hva du sier eller gjør, og begynn å ta valg du kan stå for!

Og ikke for å være kjip mot deg mann, men det derre benzo snakket har jeg hørt før, og for meg hvirker det som om i 9 av 10 tilfeller ender med "det blir aldri nok", så pass deg for de greiene der hvis du hvirkelig VIL bli nykter.

Så lenge folk holder seg til hasj så er det greit. Men går man over til noe sterkere så syns jeg synd på en

Eneste stoffene jeg egentlig har et fast forhold til er cannabis og MDMA, er på tredje året med røykinga nå. Det blir som regel røyking hver dag, og MDMA'en tas kun sammen med venner ved spesielle, godt planlagte anledninger.

Jeg prøver å la røykinga vente til så langt ut på kvelden som mulig, men forsøkene ender som regel rundt 14-15:00, og jeg føler dette ødelegger mye for meg selv. Skolearbeidet (Universitet) blir dobbelt så tungt, og tida flyr avgårde. Jeg begynner å bli lei av å være stein hele tiden, og jeg har seriøse planer om å prøve å kutte ned røykinga til en "god lørdagskveld" i uka og fortsette på den stilen. Og MDMA er det ingen problemer med siden det som regel blir 3-5 måneder mellom hver kveld og da i små doser.

Men slutte helt? Tja, ser ikke noe grunn til det egentlig, men man skal jo bli voksen og gifte seg, kjøpe Volvo stasjonsvogn og hus med hvitt stakittgjerde, og sikkert noen unger og en hund i tillegg - om den dagen kommer tror jeg det blir veldig lite tid til å drive på med noen rusmidler.

Hva vet du om mine erfareinger angående narkotika, ingenting. Svakheter i rusmisbruken min, jeg ruser meg jo ikke. Men det forsto du kansje ikke, bruker xanoren som avtlalt med legen. Antok at det ville komme kommmentarer til dette innlegget, dere forstår det ikke uansett så lenge dere ruser dere. Det tar lang tid med og være fri rusen, før en endrer tanker angånde rus. Og ja jeg vet det går inn det en øret og ut det andre, greit nok det er deres liv, folk får gjøre hva de vil vil angånde det og ruse selv.

Rus fører ikke til noe godt uansett, synes jeg.

At det er avtalt med legen din har jo ikke så mye å si. Leger er jo de største dop-pusherne i Norge! Uansett, har en onkel som er syk og knasker noe som for meg hadde vært en dødelig dose benzo om dagen, du har ikke lyst til å komme dit da benzo er særdeles avhengihetskapende og du må etterhver øke dosen for å få samme funken. Husker ikke navnet på medikamentet, men det går med 12 piller hver eneste dag som hjemmehjelpen dytter i ham..

Har ingen planer om det, tvert i mot. Jeg skal seponere/kutte det helt ut. Tror ikke jeg kommer meg noen vei her inne med mine meninger, så jeg gir meg. Helt til slutt vil jeg bare si at rusmisbruk er en psykisk lidelse, altså en form for sykdom. Jeg tror også at det er mange som bruker rus gjevnnlig, og som forstår meg. Er ikke bare en dans med roser.

Har selv opplevd mye positivt og negativt med drugs.

Jeg mener det hele kan svares på med ett ord: Egenvilje.

Mine problemer er selvforskyldt, det blir for dumt å blame en plante for en situasjon samfunnet og folkene i samfunnet har skapt. That's it.

Om jeg kommer til å slutte? Driver ikke på med det for tiden, er altfor mye tull og problemer knyttet til det lokalt i form av onkel blå som overvåker og etterforsker så det er bare risky og lite kos. Samtidig er det vanskelig for meg å utelukke muligheten for at det dukker opp igjen, iløpet av mitt liv.

yakooza: Selv om du unektelig har en del gode poenger, så har du åpenbart et svært subjektivt syn preget av din egen kamp mot rusmisbruk. Tro det eller ei, men det er faktisk mulig å bruke svært mange rusmidler relativt trygt. Jeg forstår at du ikke aksepterer dette, at du mener det er pisspreik fordi du tross alt har erfart det motsatte: men du er ikke alle, og alle er ikke deg.

Røyker kun hasj, etter 3-4 uker med røyking tar jeg 3-4 uker pause.

Funker ganske greit for meg, jobb og slikt takler jeg bra selv i perioder hvor jeg røyker mye.
Ser ingen grunn til å slutte så lenge jeg er singel/uten barn.

Takk for omtanke! Kan vel også nevne at jeg har hatt store problemer før jeg begynnte og ruse meg i tilegg, som nevnt tidligere så har jeg vært helt medikament fri etter at jeg sluttet og ruse meg. Inntil relativit nylig begynnte med benzo for litt over et år siden, kan også legge til at jeg er en god del eldre enn 18 år.

Og det jeg mente med at folk som tror de har kontrollen var at, da jeg var ny "gamet" traff jeg en dame med lang erfaring innen rusmisbruk, jeg fortalte at jeg hadde kontrollen men hun sa stikk motsatt av meg at jeg ikke hadde kontrollen. Dette ville jeg ikke gå med på, men ser den dag idag at hun hadde rett, ting kan fort "balle" på seg.

Helt til slutt vil jeg bare si at det er ikke rusrelaterte problemer jeg sliter med, for det livet der er jeg definitivt ferdig med! Og ja jeg ser også dette med benzo bruken hva det kan føre til, det er fordeler og ulemper med det, men vurderer sterkt og kutte ut.

Tja, har kanskje ikke vært rusfri like lenge som deg, men, jeg har ikke realisert dritten.

Jeg brukte amfetamin, ble busta, tenkte jeg skulle ligge lavt i en måned. Joda, første ukene tenkte jeg stort sett att det blir kos å bruke det igjen. Og trodde jeg kom til å gjøre det.

Første måneden gikk greit, så ble det til to. Hadde det greit uten, så gadd bare ikke å bruke det.

Så nå har jeg ikke brukt på 7 måneder, har nøyaktig det samme livet, har ikke endret tankegangen på noen som helst måte.

Røyka brunt, 2 ganger i sommer. Alkohol 4 ganger i hele år. Og jeg har ikke endret noe synspunkt, kommer sikkert til å bruke amfetamin, nå snart igjen. Men før jeg gjør det.

Hvor lenge må jeg være rusfri, før jeg realiserer det du har gjort?. Ble litt nysgjerrig jeg nå.


Personlig tror jeg du bare var VELDIG ute på bærtur, hardt på kjøret, og levde dårlig/hadde dårlige rusvaner, derfor har du det best uten rusmidler. Jeg derimot, og kanskje en del andre på nff. Har rusbruk som meg (litt heftigere kanskje?) men har ikke fått problem, går ikke over streken, og kommer derfor ALDRI til å realisere det du har gjort.

Går ikke inn det ene øret og ut det andre, det er bare att dine opplevelser angående dette er for ditt liv (og noen andre) men ikke allmennheten.

Det du sier gjelder kanskje for noen da absolutt. Men ikke gidd å push det på oss sporadiske narkotika brukere.


Føler det ble ett dårlig sammensatt innlegg, forhåpentligvis forstår dere hva jeg prøver å hinte til.

Jeg har alltid vært veldig selvkritisk til mitt eget rusforbruk. De gangene det har blitt litt i meste laget har jeg sittet på nedturen og tenkt at nå er det på tide å kuln noen måneder. Dette har stort sett gått knirkefritt. Når jeg bestemmer meg for å ta en pause, så tar jeg en pause. Det er ikke noe som er mer patetisk enn folk som sier de skal kuln og rocker på etter noen få uker. Ikke bare pga. hvordan andre ser på dem, men også hvordan de ser på seg selv. De fleste finner selvfølgelig på unnskyldninger på hvorfor de skal sprekke og greier å opprettholde et "positivt" selvbilde, men det er uaktuelt for meg. Skal sies at jeg har vært på nippet flere ganger til å avslutte pauser, men har 90% av gangene greid å holde meg.

De siste 3 månedene har jeg ikke rørt rusmidler. Jeg har alltid respektert det jeg driver med og alltid prøvd å gjøre det meste ut av en tur. Likevel endte jeg opp med at det å ruse seg nærmest ble en rutine. Ikke at jeg tok dop så alt for mye, men det ble fort en gang i måneden. Noen ganger mer, andre ganger mindre. Det å ta dop skal ikke være en rutine. Hver gang skal være en fantastisk opplevelse som virkelig skrur knotten din og lar deg leve til det maksimale. Misforstå meg rett, så og si alle rusopplevelsene mine går under den kategorien, men hvor lenge ville de gjort det om jeg hadde fortsatt i samme tempo? Det morsomme er at mine beste venner, som jeg deler brorparten av mine opplevelser med, hadde kommet til samme konklusjon på egenhånd.

Alt i alt har jeg stort sett fått veldig mye positivt ut av mitt rusforbruk, men jeg hadde beveget meg litt bort fra de "hellige" reglene jeg satte da jeg startet med dop. Eneste virkelig negative jeg har opplevd er en svak form for hppd og en liten periode med depersonalization som følge av det. Dette var noe jeg hadde forårsaket og derfor var det noe jeg måtte ordne opp i. Var hardt å bite i det sure eple, dra på jobb, holde på med hverdagens trivialiteter og leve så normalt som mulig, mens jeg tenkte meg ut av det. Selv om det var ganske tøft i starten føler jeg at jeg kom ut av det som en styrket person. Jeg beholdt roen, jeg tenkte, grublet og funderte, og jeg alene var ansvarlig for å komme meg ut av det. Ganske spesiell og (veldig) positiv følelse. Det skal sies at det var noen temmelig spesielle uker ettersom jeg skjønte bredden av hvor ekstremt fucka konseptene virkeligheten, mitt ego, universet, etc. er. Gikk rundt med mange dype og eksistensielle tanker. Hppden er der fortsatt, men den er på vei tilbake og er så svak at jeg ikke tenker over den i det hele tatt.

Men til poenget. Ble litt revet med.

Har tenkt til å fortsette pausen fram til nyttår. Tenkte det ville være interressant å se på hvordan mitt forhold til sterkere rusmidler er da. Se hvor keen jeg er på å fortsette og da i hvilket omfang. Kommer antagelig til å fortsette, dog ikke like mye som før. Alt i alt kan jeg ikke si at mitt syn har forandret seg nevneverdig, men jeg tror det kommer av at jeg alltid har hatt et nøkternt forhold til kraftigere rusmidler.

Men det er ikke smurfepastiller som har ført deg dit du er idag? Det er vel kanskje det jeg påpekte som svakheter med hensyn til rusbruk?
Og jo, jeg forstod det at du var nykter den dag i dag.

Så lenge vi ruser oss? Hvordan kan du forvente at folk ikke reager når du kommer med sånne hentydninger? Hva legger du i å "ruse" oss? Daglig rusing? Rus i mørke kjellere? Et skudd i ræva og en lapp på tunga? Jeg bare spør jeg, for jeg hører ikke til noen av kategoriene. Det høres ut som om du har hatt det tøft, og all respekt for det: men du kan ikke drive å nyansere ting i helt sort/hvitt. Det finnes noe mellom "å ruse" seg og "å ikke ruse seg".

Helmaks for deg at du ikke synes at rus fører til noe bra! Så lenge det funker for deg.

Men hey, det finnes en del rusmidler, som for meg funker. Og jeg burde ha lov til å bruke dem, uten å måtte høre på moralprekener og demisering fra andre, synes jeg

Im gonna smoke weed to the day that I die. Snakker helgefliser og ellers et par grammere i uka. Det hjelper meg å stabilisere alt og gir meg tid til å tenke over ting.. Er det god pepper eller pot i omløp, fylles nødlageret.

Tror jeg kommer til å forsette med dette så lenge det lar seg gjøre. Aldri rusa når jeg har viktige ting å gjøre, mornings og nattings styrer jeg unna.

I mine øyne nytes rusen best i moderat/mildt forbruk

Hvordan gikk det med deg, fikk du satt skuddet ditt? Hvor lang ruserfaing har du egentlig?
Som tidligere nevnt ting kan fort "balle på seg". Eller?

Jo du har helt rett i at det ikke var smurfepastiller jeg brukte, var hekta på amf! itilegg røykte jeg tjall hver dag. Kunne gå våken i en mnd på amf. itillegg til at jeg brukte mengder med xtc, cola, tjall og div. piller osv.

Og jo jeg har lov til og komme med mine meninger hva rus anngår, og ja folk kan ruse seg ihel om det er det de i ønsker. Er bare det om at man bruker stoff så innvolverer en masse folk i samfunnet. Tenker da på feks. de som lager det, de som frakter det, mye som kan gå galt før stoffet når frem i ditt nebb. Dessuten koster det samfunnet store penger. Tenker du ikke litt rundt omgivelsene dine, eller tenker du bare på deg selv?

Noe som er svært typisk for en narkoman..........

Begynt med pepper med boksetreningen. Var et tids spørsmål jeg ble avhengig av den hver eneste dag. Jeg drikker ikke, men røyker kief bare for roe meg ned mot slutten av pepper rusen. I begynnelse fikk jeg tak i dexhedrine tabletter fra en kompis, men dessverre så økte amfetamin behovet mer og da begynte jeg å kjøpe gram for 400 kr. Linjen mellom bruker og misbruker var kort i trenings sammenheng.Snart ferdig med dette dritten; jeg brukte 3-5 gram om dagen, og er på 100mg hver dag og skal fortsette nedtrapppingen til 0.


Snart snart.....

Nei, rusmidler er en deilig måte å "unnslippe" hverdagen.
Kan være meget lærerikt, eller bare meget spennende og morsomt.

Ser ingen grunn til at jeg skal slutte med mitt moderate bruk av naturlige rusmidler.

Kommer mest sannsynlig ikke til å slutte med bruk av rusmidler. Bruker (kun) organiske rusmidler som et verktøy for personlig utvikling - særlig til sjelelig utvikling, som ved meditasjon og lignende.

Bruker tidvis også thc-produkter for å søke inspirasjon og kreativitet; samt for å sette et skille mellom hverdagslige, verdslige og det mystiske, bakenforliggende. Om jeg noen gang skulle komme dit at jeg på nyktert vis kan tilegne meg samme bevissthetsutvidende effekt, som på for eksempel hasj, vil jeg ikke se noen grunn til å fortsette med dette.

Imidlertid ser jeg på organiske rusmidler - psylocybininnholdige sopper, ayahuasca, salvia divinorum o.l - som bevissthetsutvidende sakramenter, som kan brukes livet ut. Jeg tror ingen sjelelig utvikling, kan "overgå" effektene av slike planter og plantebrygg.

Jeg anser rusmidler av den nevnte typen som et hjelpemiddel til større forståelse og samhørighet med sin omverden, om det brukes riktig naturligvis. Derimot tror jeg at man kan leve et like effektivt, lykkelig liv, uten rusmidler. Den ene måten overgår ikke den andre, det bare snakk om hvilken kultur man føler seg hjemme i.

tusen takk for redigeringen sinister var ganske loka igår,men det går bedre nå.
du har fulstendig rett i alt det du sier om og gjøre mitt ytterste får og bli "frisk"osv.
var og handlet etter innlegget i går,men har ikke rørt det
dette SKAL jeg gjennomføre.

Vet ikke om jeg noen gang kommer til å stoppe med rusmidler. Nå skal det jo også sies at jeg har et ekstremt lite forbruk. Av hva jeg har prøvd (ritalin, kokain, hasj, weed, golden spice) er det nok bare de røykbare som hasj og weed jeg kommer til å fortsett med. Måten man tar kokain på (opp gjennom nesa) gjør meg bare paranoid og da er det ikke noe gøy (har altid vært litt følsom når det kommer til nesa, henger igjen fra barndommen). Ritalin var ikke noe for meg, og andre stoffer som
heroin gjør meg bare kvalm og redd, har sprøyteskrekk så kommer aldri til å ta det (selv om man kan røyke det).

Men hasj/weed er nok noe jeg kommer til å fortsette med en stund. Som sagt er forbruket mitt lite og det er ikke altid at jeg røyker så mye som 1 gang i uka engang. Jeg kjøper aldri noe alene, noe som er med på å kutte forbruket, men spleiser heller med venner eller sier ja takk hvis noen spanderer. I det siste har det derimot gått litt penger til weed når jeg og kompiser har vært på byen.

Eneste jeg ikke digger med meg sjæl er at selv om det går tid mellom hver gang jeg røyker så kjører jeg fult på å blaster meg sjæl hver gang jeg gjør det og tar det aldri rolig. Jeg må innrømme at det er med på å skremme meg fra å prøve sterkere stoffer, som jeg på en annen side igjen er jævlig glad for.

Kommer nok aldri til å legge reven på hylla, men heller ikke å kjøre på konstant hver uke. Men skulle det by seg.... så er jeg en anledningens mann.

Kommer til å slutte den dagen noen som står meg nær krever det. Da mener jeg ikke bare kjæreste/familie, men også venner. Setter det høyere enn rusmidler

Jeg holder meg som regel til hasj. Har en del psykiske ting og takle og hasjen gir meg en alternativ tenkemåte som er god for å komme igjennom en del vonde greier.
Jeg har prøv en del andre ting også (speed, cola, rohypnol, blåvalium,). husker ikke mer, selv om det er godt mulig jeg har prøvd mer. Jeg har vært litt sporadisk av og på speed i ca 1 år. Har aldri følt meg hekta, bruken min ha dessuten vært så liten at ingenting tilsier at jeg skal være det. Nå er jeg uten noen ting. Har ikke gjort/tatt noe på ca 2 uker, det føles som 1 mnd.
Jeg sover ikke mye, har brukt sovemedisin før, men legen nekter å gi meg mer, fordi jeg overdoserte litt og kom på sykehuset. Når jeg først sovner drømmer jeg ofte om at jeg speeder eller bare bruker ett eller annet.
Jeg sitter hjemme hos foreldra mine, jeg er 17 år. Jeg har sagt seinest i går at jeg aldri skal bruke noe igjen. Og jeg veit det bare er tull.
Jeg fordriver tida mi med å sitte å røyke sigaretter til den stor gullmedalje og høre musikk. Skolen har jeg falt ut av forlengst, barnevernet vil snakke med meg. Mest fordi min mor har meldt meg savna 4 eller 5 ganger.
Jeg har likevel ikke tenkt noe særlig på å slutte. Jo kanskje med speeden, men det er mest på grunn av press fra vennene mine. Jeg ruser meg ikke fordi jeg mener det er morro. Jeg gjør det for å slippe å tenke, bare kunne slappe av. Fordi det er bedre å en å sitte å bite negler og ønske jeg var noen andre. Kanskje jeg gjør det mest fordi jeg ikke har noe å tape på det.
Den dagen jeg føler det har gått for langt og merker at jeg har fått nok. Da skal jeg slutte!
Framtida er seinere, jeg er fanget i nåtida.

Tror ikke du helt skjønnte, gatekok eller om det er 100% ren vare, samme røra uansett! Det jeg ville fram til så er det STOR narkokrig ute i den store verden.

Og jeg kalte ikke folk for at de er narkomane fordi om de driver med illegale rusmidler. Det jeg mente er bare at det er en typisk tankegang til en misbruker, er som en egotrip!
Og det at folk ruser seg, enten om en bruker/misbruker stoff synes jeg er en svakhet. Går ann og ha det morsomt uten rus!

Søk hjelp straks er mitt råd, kontakt legen din og ta det derifra! Jeg kom meg utav et langt rushelvete, du klarer det vis bare vil. Og lykke til o,")

Da anntar jeg bare at jeg har andre politske aspekter enn deg: jeg benytter meg faktisk av sivil ulydighet. Jeg gjør en rekke ting som koster samfunnet mange penger, for å gjøre saken til et problem for de som hvirkelig kan forandre den. Som når jeg demonstrerer i ulik grad for kriminalisering av dagens pelsindustri.

Og jeg har aldri sagt at du ikke har lov, jeg påpekte ganske enkelt at du ikke kan forvente at du ikke får reaksjoner.

Hva slags stoff er det du sikter til som involverer masse folk i samfunnet? Heroin? Crack? Hvis du absolutt skal diskutere med meg for å konkurrere så kan du holde det på et saklig plan, eller så kan du rett og slett gi f. Hva med deg selv da? Tenk på alle barna i Kina som jobber seg ihjel for at du skal få sitte der med TV'n din? Eller hva med alle dyra som har lidd for hamburgeren din osv? Vi er omgitt av resultater av uetiske handler, og man kan ikke tenke på alt. Faktum er at jeg har problemer med alkohol, i den grad at jeg har et behov for å ruse meg mer i perioder; dette funker ikke på alkohol. Røyker jeg Cannabis derimot, så er alle fornøyde, spesielt de som omgås meg som slipper å krangle med meg hver gang jeg er full. Og når det er sagt, så tror jeg ikke at hasj-industrien utmerker seg som spesielt uetisk i forhold til mange andre induistrier her til lands.

Kommer sikkert til å slutte en gang.
Men akkurat nå vil jeg ikke, så det blir vanskelig å si.

Men om jeg noen gang får meg familie, så kommer jeg absolutt ikke til å holde på sånn som jeg gjør nå.

Jeg har sluttet med alt av ulovlige rusmidler, jeg sluttet så hardt at jeg også sluttet med vanlig tobakk.

Nå drikker jeg bare en gang i blandt.

For de av dere som lurer på hva jeg sluttet med, så er mitt tidligere nick er nå endret til 'colamannen'.
Jeg sluttet fordi jeg innså at livet jeg levde endte opp ingensteds. Livet med narkotika fører bare èn vei. Og det er nedover.
Jeg innså at jeg ikke ville ende opp slik som noen av de andre jeg kjente. Jeg møter på de gamle vennene mine en gang i blandt, de løper enda rundt slik som de gjorde for 3 år siden. Bare at nå er de betraktelig mer slitne i anisiktet, har begynt med tyngre ting, noen er nettopp kommet ut fra fengesel, noen har nettopp kommet I fengsel, og flestparten går fremdeles på trygd og gjør absolutt ingenting med livet sitt.

Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag om det ikke hadde vært for at jeg slutta med den dritten jeg holdt på med. jeg takker ingen andre enn meg selv for det.
Det var lett å slutte. Er bare å fortelle seg selv "Nok".

Dette ekke noen moralpreken, jeg bare sier at livet fikk en betraktelig bedre kvalitet når jeg kom ut av det fryktelige miljøet jeg var i.

Eg har alltid vært svært spenningssøkende og sosial. Av dei grunnar så driv eg med blant anna mixed martial arts, brettsport og fallskjermhopping. Bruk av rusmiddler er, i min meining, ein naturlig forgreining utifrå dette. Drikker lite alkohol, men bruker enten hasj, mdma eller div. psykadelika 2-3 ganger i mnd (totalt).

Rekner med at suget etter ekstremsport vil avta etterkvart som eg blir eldre, og rekner med at intressa for stoff vil avta på samme måte. Men eg vil nok aldri gi opp heilt.

Alt med moderasjon. Og viten om at de "godkjente" hobbiene mine er farligere enn det eg inntar.

når jeg var yngre var det moro og prøve alt :P

nå har ikke det behovet lenger, holder meg bare til røykinga i stor stil og syre i ny og ned for og ha det litt fun

jeg kommer aldri til og slutte og røyke hvertfall
det er det som holder meg rolig

Selvmord: Skift lege!, jeg har fått benzoer kasta etter meg siden jeg var 15

Om jeg hadde fått et barn hadde jeg vel tenkt litt på det med å slutte eller kutte det ned i det minste.

Har ingen planer om å slutte med hasj. nei.
Men vet ikke om jeg skal røyke det når jeg er pensjonist...

Vil nok ikke slutte å ruse meg, mener det er sunt å koble litt ut en gang i blandt. For meg er Cannabis ett perfekt middel til å koble ut, er behagelig, avslappende og får hjernen til å gå.

Aldri..! så lenge dette hjelper meg til og ha en god hverdag, noian går bort og er ikke redd for hva andre tenker om meg, og uvisst hvorfor så jobber jeg bedre med meg selv på hasj.

Og når jeg tar amf. eller piller så er det med ehtanol, for og få en bedre alkohol effekt er det nok. Ser ingen grunn til og slutte når alt er bedre når jeg er rusa enn ikke. Både sosialt og hjernen

Merkes jo på det utrolig godt formulerte innlegget ditt.

satte aldri det skuddet, kjøpte aldri utstyret. Tok meg heller en lang lang lang pause. Som nevnt tidligere 7-8 måneder, 2 ganger brunt. i sommeren var det eneste avviket.

Ting ballet på seg, jobb, utdanning, og alle de andre tingene i livet mitt som jeg klarte fint før pepper og. Stress var det, men jeg klarte de og var aldri så lavt nede att å sette pepper intravenøst var ett valg.

Til slutt ble det ett valg i det hele tatt, da realiserte jeg att det var på tide med en pause. Det er vell kanskje forskjellen på meg og deg. Jeg tok den pausen, tok ikke det siste steget ned.

Har ikke lange ruserfaringen, begynte med piller i åttende, amfetamin sent i niende og i gjennom tiende, siste halvåret på ungdomsskolen fikk jeg riktignok i meg en del. Da ble det hasj, pepper, benzo, knips.

Nærmer meg bare ett 3-4 år langt rusbruk, men har aldri brukt hver dag i en månedsperiode eller noe sånt. Har inni mellom hatt månedspauser, selv i begyndelsen med pillene når jeg nevner det, kjørte jeg ikke i meg piller hver dag, høres ut som ett langt bruk for en person så ung som meg. Men, det var veldig sporadisk bruk.

Siste måneden har det blusset opp litt igjen. Røyker mere, har tatt 2g pepper nå på vell 2-3 måneder. Har røyket en femmer på den tiden og. Med kompani og litt hjelp da.


Du var vell kanskje ute etter å høre att jeg hadde satt det skuddet. Men nei, jeg står fremdeles fast på att det er mulig å bruke sporadisk.

Ting kan balle på seg, har vært der, men det kommer ikke til å ta over livet mitt.


Jeg vet hva livet mitt er verdt, pepperen trekker ned livskvaliteten min, så det gir jeg opp nå. Det er sikkert min svakhet. Og vist jeg tror det, er det grunn nok til å droppe det, for jeg verdsetter alt ved livet mitt.

Og så begynder kapitellet med grønt, brunt, lapper, sopper. Og mere.

Kapitellet kommer til å utspille seg over flere år, og forhåpentligvis, vil jeg få noe ut av det kapitellet. Større innsikt i livet mitt.

Har ikke planer om psykadelika umiddelbart, skal være clean fra alt annet piss først, og føle meg klar, kan godt bli langt ut i 2009

Fin liten oppdatering til deg yakooza.