hvordan vil en person reagere?

er det forskjellig reaksjoner i hvor lang fartstid du har med rus?

tenker her på kokain misbruk.

har konfrontert vedkommende med mistanker om rusbruk.
reagerte med sterkt sinne og ved å bli lei seg.
sinnsteminger etter denne konfrontasjonen har jeg fått ta og føle på ved sms,
som rene berg og dalbaner!

spurte om han drev med noe stoff, fikk til svar "nei.. tror ikke det"...

vedkommende mener nå at jeg har sagt ord som : "dophue, at han sniffer striper med kokain i nesa"....

gjentar at mitt ord var "stoff".

hvordan vil en person som ikke driver med noe rus svare?

og hvordan vil en person med rusproblemer svare?

håper noen kan gi meg litt innputt her, hadde vært nyttig i denne grublingen!

Det avhenger litt av hvorfor spørsmålet ble stilt og hvem som stilte det. Er han påvirket i det du stiller det kan han ha innbilt seg at du sa det, men han kan også ha vært skikkelig stressa. Det er litt lite informasjon til at vi kan si noe mer at sannsynligheten er stor for at han har brukt stoff, men den er da satan ikke liten heller for det motsatte.

jeg veit om en som driver med stoff,alle veit at han driver med det.men hvis eksempel folk han har kjent i mange år spør om han driver med stoff så blir han sur på dem..veit ikke om detta svare hjalp noe serlig men.

Prøvde meg med noen svar her, men det blir litt vanskelig. Ser ikke helt grunnen til de spørsmålene du stiller, og det blir dermed ikke helt greit å gi noen svar. Men hvis det du i hovedsak lurer på er om vedkomne har vært i kontakt med dop, så avslører han vel seg selv ved å påstå at du anklager ham for kokainbruk, når du ikke har nevnt et spesielt stoff, men har hatt nettopp kokain i bakhodet hele veien.
Men husk at alle vil reagere forskjellig, og at det ikke er en ”mal” for hvordan en som doper seg vil reagere på en slik anklage. Heller ikke for en som er ”uskyldig” anklaget…
Men hva er din relasjon til vedkomne? Din alder? Hans alder? Etc…
Mitt tips til deg er å være forsiktig. Konfrontasjoner med andre innebærer ofte konfrontasjoner med seg selv, noe som lett kan ende galt i slike sammenhenger. Dermed vil det nok være naturlig å reagere med sinne både hvis man er falskt anklaget eller hvis anklagen har noe i seg…
Prøv å fungere som en støttespiller mer enn en trussel! Ellers kommer du ingen vei, er jeg redd...

Vil vel anbefale å droppe "grublinga". Indirekte så forstår vi jo at du ikke stoler på denne personen. Kan heller ikke se hvorfor han i det hele tatt skal bli mistenklig-gjort pga sine naturlige reaksjoner på sånne beskyldninger. Tar han "drugs" så er d vel uansett hans "problem", så lenge du ikke er mora hans da.. (og han er under 18..)

Jeg var engang ærlig rundt rus-bruk overfor mine foreldre. Eneste jeg kan anbefale er å holde kjeft! Ordna seg jo tilslutt, men for 1 MAS.. Kompromi; Om dere kutter ut alkohol, så kutter jeg ut hasj. Ikke mange ukene før jeg tok dem på fersken med rød-vin's dunken på bordet. LOL

Vanskelig situasjon. Ofte så er det ikke mange som tør å konfrontere den som ruser seg, men det kan kanksje noen ganger være det beste å spørre rett ut?

Riktignok så er det ett veldig sårbart, personlig og privat tema for noen, og mange vil derfor reagere med sinne.

I første omgang kan det være lurt å droppe de tyngste betegnelsene som "narkoman" og "rusmisbruker", det er IKKE lett å innrømme ovenfor omverdenen at man ruser seg. Spesielt vanskelig kan det være å innrømme det ovenfor noen som ikke ruser seg selv, og det er heller ikke mulig (mener jeg) for ett menneske som aldri har vært tilbøyelig for rus å ville kunne forstå seg på hva det vil si å miste grepet i forhold til dop. Det var iallefall det jeg følte.

http://freak.no/forum/showthread.php?t=162924 kan anbefale å lese litt på denne tråden, da det omhandler mye av det samme. Mange gode svar har blitt gitt her