Lurer bare på om det er farlig og skyte amf som er bøffa med gelatin? Hva i såfall er kosekvensene?

Er det andre stoffer man bøffer ut med man bør se opp får når man skyter?

Høres gelatin ut som noe du vil ha i blodbanen?

Nei det gjør ikke det, men stivner det og tetter blodårer eller hva skjer? Løser det seg opp og ikke gjør noe skade? Finnes utrolig mye amf som er blandet ut med gelatin i østfold omr får tiden.
Jeg spør fordi jeg ikke har peiling på det

Min første tanke er at jeg ville ALDRI hatt noe slikt i årene :/
litt OT: men jeg bruker gelatin\såpe til å lage STORE røykbobler me shishapipen xD

MEN etter en sjapp wiki søk fant jeg ut at "Gelatin inneholder typisk 90% proteiner og 10% vann"

takk får det.
det jeg tenkte var også at det ikke kan være en god blanding og kjøre inn i åra.

men noen her som har erfaring med det? eller evt vet hvor farlig det er?

Vesken i pompa var klar og fin rett etter opptrekk
fikk mine tvil når jeg så åssen den så ut i pompa etter å ha ligget i 5-10min etter opptrekk, da var den helt hvit og stiv,fikk ikke den ¨grøten¨ ut av pumpa engang, så må vel være noe stivelse inne i bildet her?
Og det kan umulig være bra?

Takker får all informasjon

Hvis det er en helt stiv hvit guffe/grøt i pumpen så er det beste å la vær. Blodårene er ikke så glad i "grøt lignende substanser". Man kan spørre seg selv om hvor mye denne sprøyten er verdt? Setter du rusen foran din egen helse? Lettere å få tak i ny amfetamin, enn nye arterier!

ja helt klart, men den blir sånn etter å ha ligget stille ca 5-10min, ellers er den klar og fin.

Setter for all del helsen først ja, men er bare nysjerrig på hva og hvorfor

Man kan risikere hjerneslag og hjerteinfarkt som følge blodpropp.

Finnes det ingen måte å få nøytralisert eller skilt ut gelantinet??

vel... Veit ikke hvor sikkert dette er så du skal IKKE gjøre dette, men alkohol løser opp gelatin og du kan glatt sette drypp med vodka, så vil også tro at å skyte vodka ikke skal være store problemer, dessuten kan du blande ned vodkaen først. Når man lager gele-shots så kan man lage så det er roughly 13% før ting begynner å gå i oppløsning.

Men dette vil jo sannsynligvis ikke funke i blodbanen din og IKKE gjør det, jeg bare nevner det.

Skummelt forslag/tanke og slenge ut til en som sitter med sprøyta klar(selv med advarsel). Geleshots med speed i åra tror jeg ikke blir en slager.

hmmm, ja men brukes ikke gelatin også som blodplasmaerstatninger ved større blod tap i ulykker osv? det består jo av 90% proteiner og 10% vann, høres ikke farlig ut.
Men som sagt spør pga at jeg ikke har aning..

Vi ble informert den hadde gelatin i seg, kanskje det var noe annet? Når vi trakk opp så var den klar og fin, men jeg turte ikke. Og jeg endte opp med å ringe ambulansen.

Det snakkes om proteiner her, men det er viktig å vite at kroppen kan skille mellom sine egne proteiner og proteiner som er fremmede for kroppen. Dermed kan det være skadelig å injisere proteiner som ikke er laget i kroppen, da man vil få en immunreaksjon, og sannsynligvis også dannelse av blodpropper.

Ja, gelatin har blitt brukt tidligere ihvertfall ved tranfusjoner, men jeg tror ikke det er vanlig praksis i dag, og du skal ikke se bort fra at A: Din gelatin kan inneholde urenheter og B: Gelatinen de brukte kan ha hatt en annen sammensetning.

Faren for at gelatinen stivner er nok lav, men det er andre ting du burde uroe deg for.

Alt i alt, dette er en dårlig idé.

Nei, og det er derfor han i tilfelle skulle blande ned. Gele shots løser seg opp og blir flytende når alkoholprosenten passerer 15% eller så (ned mot 13).


Se. Det går så fint så.

Kan du ikke bare sniffe eller spise det denne ene gangen?

jo ikke noe påroblem å sniffe eller spise, men er så mye av denne typen amf som går rundt her nå, så får oss som egentlig skyter er det jævelig kjedelig og få dette gang på gang.
Er bare derfor jeg lurte

Takk får all informasjon, dette stedet kommer til og bruke flere ganger! rart ikke jeg har kommet over denne siden før

Takk, dette skal jeg prøve på..

Altså, når du handler speed og betaler penger for det, er det vel mer irriterende å faktisk ha betalt for gelatin, når d var makka du skulle ha. Men man kan vel få sånn "frossan" om det er riktig. Skyter ik selv så er ikke helt sikker. Men gelatin gjør at gele og andre desserter kaker osv stivner så kan vel ikke anbefales vel. Få deg en bedre kontakt som ikke selger deg søppel...

Gi meg en oppdatering. Om dette kan få ut det meste av urenhetene ifra amfetaminen er det jo fantastisk.

Skal legge ut her når jeg får prøvd!

Øh, jeg vet ikke om dette er OT eller ikke, men jeg har tre spørsmål:

A: Hvordan blander man ut amf med gelatin?
B: Hva er forskjellen mellom TØRR aceton og aceton NAF (Norges Apoteker Forening elns)
C: Er monohydrater (druesukker/fruktose/laktose) løselig i aceton? Si jeg har 10 gram med druesukker og 50 ml med kald aceton NAF. Hvor mye av druesukkeret blir løst opp? Hvis ikke 100 % dissossierer (løser seg opp) i acetonet, vil jeg gjerne vite hvor mye av det som ligger igjen i filteret som muligens er druesukker når jeg veier det opp og ut fra det vite hvor mye amf jeg nettopp kasta i vasken, siden saltform av amfetamin er -- veldig -- vannløselig og aceton er -- veldig -- hygroskopisk (vanntiltrekkende) ..

Håper noen kan svare meg - dere trenger ikke å oppgi noen referansekilder, men ser gjerne at det gis en fremgangsmetode som er replikerbar, dvs. hvis jeg kunne tenkt meg å prøve det ut - sier ikke at jeg skal - men hvis jeg skulle, så skal jeg vite at jeg garantert ikke driter meg ut på en svada gatemyte.

Siden det er så mye av dette i Østfold og siden gatemyter av dette slaget er en katastrofe - uten at jeg vet hva som er i Østfold for tiden - har jeg forslag til et lite eksperiment som kanskje - hootselig plootselig - legger denne myten død en gang for alle i dette området (som at -- kanskje, men ikke sikkert -- "gelatin"-makkaen plutselig forsvinner fra markedet).

Observasjon:
[Her noterer du nøyaktig det du observerer som er relevant for ditt tilfelle. Eksempelvis hvis du er bruker, så noterer du ned om løsningen i pumpa stivner fortere eller saktere enn uten tilsats, eller om resultatet er uendret. Stivner det fortere må en annen løsning utarbeides. Stivner det saktere må mengde tilsats og brukerdose justeres, stviner det ikke i det hele tatt er ønsket resultat oppnådd]

Konklusjon:
[Her kan du nesten blindkopiere notatet mitt over, men helst bruk dine egne ord. Under observasjon fins det ikke rom for spekulasjoner! Nøyaktig det du observerer skal noteres! Endrer fargen seg? Blir den stiv? Lukter det? Tidsintervall, vannmengde før/etter opptak i pumpe, alt du gidder å legge i det, f.eks. temperatur, pH-verdi, alkalitet, etc. men --det-- kan jeg love at om jeg skulle giddi å replikere resultatet ditt, så drar jeg det ikke lenger enn frem til der jeg har uthevd med fet skrift!] Under konklusjon derimot er det lov å spekulere litt innefor visse rammer, premisser vi ikke har satt opp her av i øyeblikket irrelevante årsaker. Disse premissene skal helst settes opp før en hypotese utarbeides, men siden denne hypotesen (gelatin) eller mer et postulat (fortsatt gelatin) allerede er satt, er det totalt unødvendig å endre på dette. Formålet på konklusjonen vil derfor enten bli å understøtte eller avkrefte postulatet/hypotesen/teorie - kall det hva du vil.

Eneste sikre konklusjon som kan stå her er at hvis løsningen ikke stivner etter at tilsats, justert eller ujustert, er lagt til, så er det IKKE gelatin! Dermed har du med vitenskapelig nøyaktighet funnet ut av hva det IKKE er blandet med!! Og det er i grunn det beste du kan håpe på, med mindre du investerer i laboratorieteknisk analyseutstyr. Legg så ut resultatet her, ikke send meg det på melding, så -- kanskje -- hvis jeg replikerer forsøket, vil jeg legge frem et lignende notat med forslag til forbedring. Som sagt, jeg aner ikke hva som er i Østfold og er mer eller mindre ferdig med stoffmisbruk for tiden, så jeg lover ingenting, men det kan hende noen andre her på forumet er mer interessert i å replikere forsøket ditt enn jeg av årsaker jeg nok ikke har noe med å spekulere i, og dermed får du kanskje svaret ditt allikevel?

NB!
[COLOR="Red"](!)[/COLOR] 2,5 ml er maksimalt hva pumpa effektivt kan suge opp av en vandig løsning, men tillegg av tilsats og litt oppvarming vil endre på mengde løsning som suges opp i pumpa. Vannmengden er altså nøkkelparameteren som ikke må justeres for at eksempelvis en opp i Lappland skal kunne replikere eksperimentet med den type makka han/hun måtte ha i sitt område. Dette gjøres ved å sammenligne samens ordinære justering mot antatt gelatin-postulat (altså 1 del gelatin + 1 del av samens makka i nøkkelparameterverdien, her: 2,5 ml "temperert" vann (dvs. vann som kommer rett fra samens spring, som sikkert til tross for temperaturforskjeller, vil være nøyaktig den samme "vannverdien" eller hva vi skal kalle det, som i Østfold. Men skrur du springen til kaldt eller varmt vann vil det forståelig nok være forskjeller som ikke er like enkelt å replikere. Vannmengden som suges opp i pumpa vil være forskjellig ut i fra hvilke kuttemiddel en eller annen stuker forsøker som et alternativ til gelatin-postulatet (hvis f.eks det for samen tar lenger tid enn 5-10 min før løsningen i pumpa stivner etter at han/hun har blandet løsningen med 1 del gelatin og 1 del makka, men observerer at vedkommende får annerledes resultat enn den du beskriver - HVIS -). Skjønner?

[COLOR="red"](!!)[/COLOR] Energi frembringer en kjemisk reaksjon. Varme er energi. Formålet med dette eksperimentet er ikke å fremtvinge en kjemisk reaksjon, men å "homogenisere" en blanding (tilsatsen i løsningen blir en "blanding"). Til tross for at både askorbinsyre og sitronsyre er vannløselig, er løsningen fortsatt "heterogent" ( <-- dette er feil, men veldig enkelt å forstå for de fleste som vet forskjellen på homogent og heterogent, derfor apostroffene, noy.anm) til energi på et eller annet vis tilføyes. Siden det er snakk om brukerdoser er termodynamisk energi (varmetilførsel) langt mer effektivt enn kinetisk energi (bevegelse, som når du rister eller løser rundt). Ellers er varmetilførsel her ikke praktisk sett eneste akseptable metode, du oppnår samme resultat med bare å røre rundt, men valget mellom når du skal benytte deg av termodynamisk eller kinetisk energi er et kapittel i seg selv og egentlig opp til den som utfører eksperimentet å velge. Normalt sett innleder "eksperimentøren" dette med en forklaring under avsnittet "formål", som her blir skippet fordi OP allerede har definert formålet for utførelsen av et slik eksperiment.

For de som ikke forstod det er "formålsavsnittet" normalt sett innledningen til et eksperiment. En kort beskrivelse av formålet for eksperimentet skal derfor stå der.

Faen, dette burde vært obligatorisk naturfag-eksperiment på grunnskolen/vgs dette jo! Tipper rektoren på Borgesund vgs hadde sett en minking i antall timer fravær da - i hvert fall i naturfagtimene!

lav "styrkegrad i utgangspunktet" will da være mindre igjenværende produkt og eller flere utbøffingsstoffer som ikke er løselige i aceton.

Jeg er enig med deg Zolly, mange av svarene finnes nok på www, men jeg er naturligvis litt skeptisk på alt jeg leser eller hører fra folk, så jeg ser for meg et lite eksperiment. Jeg trenger da:

1 flaske helt ny aceton NAF
1 stk uklorert filter (brun kaffefilter)
2 stk glassbeholder (klart glass)
isbiter
1 stk bolle eller kjele (til å ha isbitene i)
1 stk trakt

Formål:
Formålet med dette eksperimentet er å eksaminere en typisk underforumspåstand adoptert fra rinky-dink David Lee's kapittel om renseprosedyre i en altfor oppskrytt håndbok for et velkjent subtropisk alkaloide svært populært i Jetset-divisjonen, og undersøke om denne metoden også er valid for fenetylaminer, mer spesifikt antatt fenylisopropylamin (amfetamin).

Forberedelsene til prosedyren som her gjennomføres består i å anskaffe seg en mengde isbiter, som lett kan anskaffes via isterningsposer og litt springvann, men latskapen lenge råde er det faktisk like greit å kjøpe ferdige isbiter på Rimi. Helt ren aceton anskaffes best på apotek, ikke fordi dette acetonet er tørr eller anhydrert som det kalles på fagspråket, men fordi dette acetonet er i en azeotrop blanding med vann, og ikke eksempelvis alkohol eller annet surr som kan være tilfelle andre steder. Dermed vet vi med sikkerhet at dette acetonet, ved fordamping, ikke avgir for skadelige avfallsstoffer i produktet av denne rensemetoden. Det er antatt at det er derfor Aceton NAF er foretrukket.

Videre er det foretrukket kald aceton fremfor varm aceton. All aceton ved std. RT @ 1atm er -- varm -- aceton, hvilket ikke må forveksles med -- oppvarmet -- aceton som er noe helt annet og potensielt farlig også. Siden det i enhver renseprosedyre er ønskelig med hurtigst mulig fordampningseffekt og aceton fordamper lett ved std RT (standard romtemperatur) er det derfor logisk sett foretrukket -- kald -- aceton, som forenklet forklart betyr at "all varme" i beholderen er trukket ut fra acetonet. Dette tilsvarer minimum 24 timers lagringstid for den minste flaska med Aceton NAF i frysetemperatur (ca. -10 C) eller ca. 7 døgn for den største flaska under samme kondisjon. Siden dette er et hypotetisk forsøk faller valget på den minste flaska.

Eksperimentell prosedyre:
Et lite syltetøyglass plasseres i midten av en liten kjele hvorav isbiter helles rundt til det fyller 3/4 av kjelen, eller nesten helt opp til toppen av syltetøyglasset. 10 g med "bøff" blir så puttet opp i glasset og ca. 15 ml med nyåpnet, kald Aceton NAF helles opp i under omrøring til alt bøff er løst opp. En tilsvarende syltetøyglass med trakt og brun kaffefilter skåret til ikke å gå over traktekanten klargjøres mens løsningen las stå i kjelen forseglet med lukk. Hele klargjøringen tar et sted mellom 2 min til 1 time, avhengig hvor stuka man er. De fleste klarer dette på 10 minutter, hvilke er utgangspunkt i dette hypotetiske forsøket. Syltetøyglasset blir stående på benken.

Først tas en skvett med vann (springvann, avmineralisert vann, destillert vann, whatever) i filteret for å væte filterpapiret og dermed øke "flow-raten" slik at ikke kapillarkreftene spiser opp for mye av mengde ønsket produkt. Deretter fjernes glasset med løst stoff i fra isbadet og forseglingen brytes (lukket skrus opp). Neste steg blir deretter å tømme innholdet opp i filtret for å fjerne uønsket avfallsstoff, postulert å være restene i filtret. Det observeres at acetonet renner gjennom filteret i en klar farge, mens noe hvitt slurpeaktig grums blir værende igjen i en gråaktig "off-white" farge i filteret. Når alt aceton er rent igjennom forsegles filteret til tørking mens glasset med resten av acetonet las stå til fordamping, hvilket går veldig fort siden kald aceton fordamper mye fortere enn varm aceton ved RT (romtemperatur). So far, so good!

Men plutselig dukker det opp et lite problem. Jeg vet med sikkerhet at noe hvitt grums ligger igjen i filteret, men mens det kalde acetonet fordamper i det andre glasset, så dukker det plutselig opp noen bittesmå hvite krystaller? Dette kan jeg med enkelthet undersøke ved hjelp av et diode-lykt kjøpt i en hvilken som helst forhandler av bensinstasjon, dagligvarebutikker, eller for den saks skyld leketøysbutikken ved nærmeste handlesenter. Siden krystaller reflekterer lys, spesielt konsentrert lys, er det for meg bare å lyse i bak kant eller tilnærmende vinkel i den klare aceton-løsningen i syltetøyglasset, så kan jeg med det blotte øye observere små, finkornerde, "krystallklare" pulver som dukker opp i mengdevis ettersom acetonet fordamper.

Problem 1: Hvordan kan jeg vite at restene i filteret er som påstanden sier, og ikke krystallene som utkrystalliseres mens acetonet fordamper, når jeg i utgangspunktet ikke vet om uønskede avfallsstoffer er løselig i aceton eller ikke?

Problem 2: Når all aceton er fordampet, hva kommer det av at restene i filteret smaker beskt søtt mens krystallene fra fordampet aceton smaker kjemisk beskt, når påstanden er så at amfetamin ikke er løselig i aceton mens gelatin, sukker og slike uønskede avfallsstoffer er det?

For å sjekke dette utføres samme prosedyre, denne gangen kun med et monosakkarid, la oss si druesukker. Spørsmål til deg Zolly, hva observerer du nå? Venter spent på svar ..

Nå har jeg ikke peiling på rusmidler i det hele tatt, men som biokjemiker vil jeg generelt fraråde deg å skyte gelatin i blodbanen.

(Ikke at amfetamin er noe jeg roper halleluja for heller, men akkurat den meningen er vel du/dere neppe interessert i å høre...)

Tja, personlig hadde jeg vel skippa hele acetonet i grunn og gått for kun alkohol med den metoden der. Hele poenget med posten zolly, er hvis du skal rense noe, eksempelvis speed, må du ha minst en kjent parameter - hvis ikke er det kun gjetting. F. eks. er dette løselighetsdata for standard rettsteknisk analayse (forensic chemistry):

Disse data gjelder dog for mikroanalyse av amfetaminet og amfetamin-derivatet (ATS, amphetamine type substance), henholdsvis fenylisopropylamin (amfetamin) og deoxyefedrin (metamfetamin). Men allerede her ser du at det fins forskjellige løselighetsgrad til svært like komponenter - speed og meth! Dette er dog i væskeform. I saltform derimot er det enda større forskjell. Hva saltformen sulfat er løselig i er ikke nødvendigvis tilfelle for saltformen hydroklorid som igjen ikke nødvendigvis er tilfelle for saltformen fosfat. Jeg sier ikke nødvendigvis at metoden din er feil for nettopp den type stoff metoden opprinnelig er utviklet for, jeg sier at det er nødvendig å vite hva som er løselig i hva før man utfører en renseprosess av denne typen. Akkurat som metoden du sakset fra bluelight, den funker sikkert bra - men hey - hvis du allikevel skal gjette på hva du har foran deg, hvorfor ikke like greit gå for rekrystallisering i varm etanol? Simplere metode fins det ikke. En dråpe kald aceton under avkjølingen av renest mulig supermettet etanol for å fremskynde krystallisering vil ikke skade. Tilnærmet trygt er det også så lenge du ikke overstiger kokepunktet til etanol som er noe høyere og mer behagelig å jobbe med enn kokepunktet til aceton, der når boblene først begynner å syde bør du ha en beholder som tåler rask nedkjøling eller brannapparatet klart - mens alkoholen gir deg i hvert fall tid til å tenke på generell sikkerhetsprosedyre da (kommer litt an på hvor ren etanolen er selvfølgelig).

Forresten, så håper jeg virkelig de fleste skjønner at acetonet puttes i beholderen før det varmes opp i prosedyren som beskrevet, hvis ikke kan en risikere å få seg en liten overraskelse - spesielt hvis en er nogenlunde stuka og beholderen blir god og varm før du rekker å helle i acetonet! Hvis du lurer på hvordan førstegrads nærkontakt med en aktivert håndgranat føles ut som, kan jeg garantere dere at en liten forglemmelse i den regelen der er en effektiv måte å oppleve det på. Moralen er at man aldri bør være stuka hvis man skal prøve seg på potensielt farlige metoder. Og i rensemetoder som involverer rekrystalliseringsteknikker er det faktisk greit å vite at det faktisk er amfetamin man skal rense også. Det er vel første betingelse for at metoden fra bluelight skal fungere sånn nogenlunde. Ellers er den eneste sikre metoden for at du garantert får ren speed rett og slett å gjøre om stasjet til fribase, gjøre den om til saltform of your choice og eventuelt rekrystallisere i metanol/etanol eller utføre en ekstra etervask for å fjerne overflødig salt(smak). Alle andre metoder er basert på enten allerede kjente parametere eller antagelser (som i kvalifiserte gjetninger), og bør forbeholdes de som kan såpass at det kan utføres eksperimenter for å understøtte disse antagelsene. Oss andre dødelige får heller lese og lære til vi blir modne nok til å utføre eksperimentene selv

Hehe. Selvfølgelig en STOR fordel å gjøre ting i riktig rekkefølge ellers kan det smelle. Har aldri utført annet enn enkel aceton vask av det jeg på forhånd visste var amfetamin. Kunne vært interessant og forsøke å få ren speed ved bruk av metoden fra bluelight eller den du nevner.

NB!
Husk å la beholderen først avkjøles til romtemperatur, så kan du gradvis nedkjøle den videre i kjøleskapet før du etterhvert putter den i fryseren. Alltid la beholderen avkjøles til romtemperatur før du nedkjøler den videre, med mindre du har spesifikk utstyr som tåler den påkjenningen rask nedkjøling gir. Personlig er et isbad mer effektivt rekrystalliseringsmessig (med andre ord at du skipper kjøleskapet) hvorav tilføying av vanlig bordsalt i isen dropper temperaturen såpass raskt at optimal utkrystallisering fra en supermettet løsning blir fremtvunget. Fryseren er en lagringsplass. La den fortsatt være det. Det er min mening, dog jeg ikke alltid - minns jeg - fulgte mine meninger. Men gjør heller som jeg sier, ikke som jeg gjør

Zolly, ikke misforstå meg, men jeg tror ikke du --ennå-- har vært i nærheten av å utføre en "enkel" aceton vask. Først når du vet hvordan du gjør acetonet vannfritt (anhydrert) kan du komme med den påstanden. Tørr aceton og vanlig handelsaceton er nesten som labgradert ammoniakk og vanlig husholdningsammoniakk (salmiakk) å sammenligne. Eneste forskjellen slik jeg ser det er at det er forholdsvis enklere å anhydrere aceton enn ammoniakk. Alle rensemetoder innebærende aceton vask er det snakk om vannfri aceton, ikke handelsvare aceton!

Hvordan gjør du apotek acetonen vannfri? Ser da selvfølgelig bort fra oppbevaring i fryser samt å ikke la flasken stå uten lokk.

http://www.shroomery.org/forums/show...Number/6039727

hurra!

Du må tørke acetonet over et tørremiddel. Vær forsiktig ved valg av tørkemidler og benytt deg av riktig prosedyre! Enkelte tørkemidler må du faktisk "lage" selv før du kan gå i gang med oppgaven og avhengig av hvor mye vann som skal absorberes må mengden tørkemiddel beregnes ut i fra det. Cirka beregninger holder for de fleste tilfeller, men enkelte organiske løsemidler - som eksempelvis aceton - er så hygroskopiske at kun et lite øvre lag av acetonet er "tørr". Å behandle tørr aceton er ikke det samme som å behandle varm aceton. For all del - unngå varme!

HUSK! Noen tørremidler kan avgi eksotermisk reaksjon, det vil si at det fort kan bli varmt. Eksempelvis hvis det er mye vann i acetonet ditt, vil natriumhydroksid reagere eksotermisk (varmes opp kraftig) og forårsake en liten katastrofe uten visse forsiktighetsregler og forberedelser. Og selvsagt: Du kan oppbevare forseglet, tørr aceton i fryser - men aldri tørke aceton i fryseren! Da blir den aldri vannfri . Men råder deg til å undersøke litt rundt de forskjellige metodene med drying solvents - dette er et steg som krever litt forhåndskunnskaper før du begir deg ut på feltet, siden det alltid er enklere å skru ned kokeplata for å kontrollere varmeutgivning i løsemidlet - men ekstremt vanskelig å få til samme kontrollen med et "uskikket" tørremiddel.

Eksempelvis, hvis du finner et sted på nett at 10 gram tørremiddel skal benyttes over et døgn, så betyr ikke dette at -- alle 10 g -- skal helles opp i på en gang (!) i de fleste tilfeller. Jeg kan hjelpe deg så langt at tørr aceton er som en klar gelelignende væske helt øverst i aceton laget hvis du tørker den minste flaska med Aceton NAF, og har du gjort det riktig, vil fordampningen være momentant. Den minste flaska med Aceton NAF bruker omlag 12-24 timer @ RT på å bli tørr, normalt kan 3 faser (lag) observeres: Nederste lag med tørkemiddel, midtre lag med slush av tørkemiddel/vann/aceton, tørr aceton. (NB! Dette gjelder for Aceton NAF).

Og husk: Bedre føre var enn etter snar! Vær forsiktig!

Metodene som angitt i shroomery-lenka er feil. Jeg skumleste bare så vidt over postene, men så ingen tegn til Al(OH) sammen med MgSO4.H2O7 --> 200 C [closed cap] ---> 7h-12h ---> (anh.) MgSO4, så beklageligvis har gutta i de postene der ikke tørket noe med anhydrert tørremiddel i hvertfall, hva de dermed har gjort er å koke hydratsalt . Det samme kan du faktisk observere skje med vanlig husholdningssukker. Putt en mengde farin i et syltetøyglass, sett det på kokeplata ved middels varme og se sukkeret smelte. Ikke dermed sagt at den blir vannfri for det

MgSO4.7H2O, skal det være (heptahydrat)

Å fy faen. Nam? Blæh!

Nå er det vel sånn at det ikke er direkte sannsynlig å få gangren som en følge av injeksjon?

Det er kanskje ikke _vanlig_, men hvis man skyter dritt er jo blokkering av kapillærer, med påfølgende nekrose/koldbrann, en mulig konsekvens? Særlig om en setter sprøytene i fingre/tær.

Hvordan er det å skyte sukkeralkohol i blodårene da?

dette stemmer ikke såvidt jeg er kjent. Flere av mine venner har skutt 40% rett i åra og verken blitt beruset eller dårlig, kun kjent smaken av sprit i halsen.

Dummeste jeg har hørt!

Du kan vel ikke være kjent med at påstanden ikke stemmer hvis vennene dine er de med førstehåndserfaring mens du sitter med annen- eller for den saks skyld, hvis du ikke satt der og så på - tredjehåndserfaring? Nå kan jeg faktisk dels bekrefte vennene dine sin påstand med visse unntak - jeg ble temmelig full jeg da (!) - men det er dog meg!

Dog absolutt ikke å anbefale, fikk lyst til å spy og merket at det var ikke denne ruten alkohol var ment å inntas på. Spritsmaken de merket i munnen kan jeg bekrefte førstehånds! Heldigvis var det blandet med speed da, men dog, ren polvare bør inntas oralt - for sikkerhets skyld, selv om det ikke er dødelig å injisere det for 50 % av befolkningen (vil jeg tro, det var ikke det for meg i hvertfall - jeg lever!)

Kvitt deg med den til noen som du vet kun snorter, og kjøp deg noe ordentlig som du slipper å tvile på.