Jeg er enig i det du sier, men det har kommet til det punktet der jeg føler meg fremmedgjort av hele samfunnet. Jeg klarer ikke kommunisere med folk i hverdagen på en personlig måte. Alt blir så tilgjort og formelt. Jeg har fremmedgjort meg fra alle mine venner. Jeg bare klarer ikke å 'le' ordentlig. Jeg føler alltid press til å oppføre meg på en spesifikk måte.. Men ja, jeg prøver å drive med kreative ting. Har blitt litt ekstra fokus på penger i det siste og jaget på det.

Jeg skulle veldig gjerne gå ut og være med venner og den slags, men jeg klarer bare ikke. Jeg klarer bare ikke sitte sammen med en annen person uten å bli stresset lengre. Det har vært et langsomt utviklende problem.. Jo mer jeg skriver jo mer tenker jeg at jeg må bare komme meg til legen asap og få behandling og ikke utsette det lengre. Er så mange motsigelser i hodet mitt. Takker virkelig for de utdypende svarene dine. Tror bare jeg trengte perspektiv igjen, føler meg ikke så håpløs om hva jeg burde gjøre nå. Gjerne svar videre, jeg vil veldig gjerne høre alle råd som er tilgjengelig. Men skal sitte oppe i natt for å forhåpentligvis komme meg til legen imorgen.

Det høres jo ut som du sitter med svarene selv, egentlig. Å føle seg "alien" i forhold til resten av samfunnet suger, og det er mange som er der. Men det handler jo mest om å finne ut hvordan du selv kan klare å engasjere deg i ting igjen, hvor du kan gjøre det, med hvilken typer mennesker osv.
Ville ringt legen og bedt om en hastetime i morgen om jeg var deg, så får du deg henvist til psykolog eller noe. Vil du unngå mas og tjas om rusbehandling o.l så bare prat om de hendelsene som fortid.. Du vet jo aller best om problemene dine er utelukkende rusrelaterte eller om de alltid er der uansett hvor tørrlagt du er. Det suger å sitte i fast i gjørma, men med en del innsats og vilje til å bli bra igjen så går det alltids an
Lykke til!

Toleransen på MDMA bygger seg opp raskt ved hyppig bruk, og det vil ta exponensielt lengre tid før serotoninet stabiliserer seg igjen (som er nødvendig for å ha en bra tripp). Man bør vente minst seks uker mellom hver gang, ideelt sett 3 måneder. Du har greid å ta MDMA 10 ganger iløpet av den perioden. Er det rart du "mistet" magien?

Og det at du har røyket store mengder cannabis i en alder av 13 og tror at det ikke har noe med saken å gjøre indikerer for meg en mangel på respekt for rusmidler generelt og at du av en eller annen grunn ikke gjør den nødvendige researchen på hva du velger å ruse deg på.

Hei TS!
Trist å høre at ting føles slik som de gjør nå for deg. Jeg ser du skriver at du har noen psykiske plager/lidelser, som du pr nå ikke er i behandling for. Det tror jeg du bør hive deg rundt, og få en endring på. Jeg tror også jeg hadde tatt en pause ifra rusmidler generelt, frem til ting har stabilisert seg litt. MDMA er ganske nådeløst når en misbruker det slik du har gjort.

Jeg har ikke satt meg voldsomt inn i hverken schizotyp, paranoid eller emosjonelt ustabil, men jeg vet litt i grove trekk. Jeg tenker utifra det du skriver om at: "jeg får perioder med ekstrem håpløshet, impulsivitet og ja.. Den pakka der", antagelig er ett symptom på nettopp den emosjonelt ustabile lidelsen.Det du videre beskriver:" Jeg er utrolig monoton i følelsene mine for tiden selv om tankene løper helt til helvete, jeg svartner i sinne av den minste lille ting", kan jeg tenke meg at MDMA har noe av æren for. Om en tømmer serotoninlagrene, så vil en jo bli flatere i humøret. Dette med sinne kan jo også godt tenkes å være ett symptom på emosjonelt ustabil.

Få en henvisning til behandling igjen av legen din, og legg rusmidlene på hylla for en stund. Så får du det helt sikkert mye bedre enn du har det nå. Jeg har full forståelse for at du ikke har lyst til å ta Seroquell eller annen søppel, men samtaleterapi skader antagelig ikke
Det skal dog sies at ikke det bestandig er en walk in the park å ta tak i problemene sine, men det er lite her i livet som kommer gratis.

Lykke til!

Det blir jo litt synsing hvis jeg skal prøve å analysere et så sammensatt problem ut ifra en forumpost, men av det jeg leser høres det ut som et problem som har røtter i livsinstillingen din. Det virker for meg som du lever i en slags tro at du kan kjøre hjernen din i bølger. Nærmere forklart du skeier ut med stoff X og satser på at medikament Y/sunn livsstil i en stund vil ta deg tilbake til utgangspunktet. Før sa de at hjernen utvikler seg til du er 20, nå sier de 25. Hyppig bruk av rusmidler i denne tidsperioden vil jo opplagt spille inn på hvordan måten hjernen din opererer.

Kan godt være jeg bommer helt på situasjonen din, men etter flere år med mye slit veldig likt det du skriver så velger jeg å tro at det kanskje ikke er så veldig langt unna. Når det kommer til herbs eller kosttilskudd så hjelper det jo absolutt å passe på at kroppen får nødvendige stoffer for å funke normalt, men helt ærlig tror jeg at det som er måten tilbake til et liv du er tilfreds med er hardt arbeid. Antaglivis år med å tvinge deg selv til å gjøre ting som virker uoverkommelig men du vet selv er sunt.

Vil du ut? Stå opp klokka 7 hver morgen, ta deg en løpetur, spis sunt og regelmessig, finn noe konstruktivt som du brenner for og fyll dagen med det(Her er det jeg fortsatt ikke er helt på plass). Begynn smått med å eksponere deg til sosiale situasjoner uansett hvor hardt eller unødvendig det virker. Og akkurat der gjelder det ikke nødvendigvis å gå fra asosial til festens midtpunkt på en uke, ta det så sent eller raskt som du klarer. Gjør dette i 5 år så er du nok der.

Når det kommer til det norske helsevesen, ikke gi det helt opp. Hører mange historier om folk som føler seg ignorert av pyskologen, overkjørt av fokus på rusmisbruk eller at det rett og slett ikke funker. Det er synd at folk opplever dette, men når du til slutt finner en person som er kunnskapsrik om psykiske lidelser og faktisk bryr seg og forstår deg så er det så mye lettere enn å gå gjennom noe sånt alene.

Kjenner en slags frustrasjon når jeg leser dette. Greit nok at du selv sier du forstår hvorfor du har mistet magien, at innlegget du referer til stort sett forklarer noe som de fleste som har lest om MDMA vet og at det var ikke dette du lurte på. Men; å kalle folk "pseudo-intellektuell" når alt de gjør er å dele sin mening om en situasjon du er i, en person som ingen av oss har noe som helst utgangspunkt for å verken bry oss om eller plikt til å hjelpe, det blir litt tåpelig spør du meg.

Ble litt off-topic og kanskje litt på grensen til en moralpreken du ikke trenger, men klarte ikke la være å poengtere det.

Ville faktisk kuttet ut rus totalt i en periode mens jeg prøvde å bli friskere. Er ikke det egentlig ganske snillt gjort - mot deg selv?