Du får i et klart øyeblikk fortelle det til vennene og kjæresten din da vet du, det du skriver her. Hvis de er gode venner vil de skjønne deg. Kanskje det går opp ett lys for vennene dine også, om hva slags bivirkning det har å røyke for mye. Bra du ser det selv og vil slutte.

Hvordan klarer du å fortsette når du faktisk ser hvordan det påvirker negativt? Har selv vært avhengig av både det ene å det andre men da jeg faktisk fikk konsekvensene slengt i trynet å innså det selv var det ganske enkelt.

takk for svar, snakket faktisk om det med kjæresten og planlegger å ta en pause sammen fordi begge er i en lignende situasjon. håper virkelig å sette et godt inntrykk på flere rundt meg.

Gratulerer! Da har du akkurat snudd på livet ditt, og peilet deg inn i en bedre retning. Godt gjort å finne det ut så tidlig. Jeg måtte fucke opp mer før jeg virkelig skjønte det. Glad på dine vegne

Kan du ikke ta et "friår" hvor du jobber et år eller fem?

Da får du god erfaring på papiret også samtidig når som helst kan det hoppes tilbake på skolebenken.

Jobbår/erfaring er en fin unnskyldning til venner og familie om du ikke klarer å henge med.

Se på jobbårene som "recovery år".

Du finner nesten garantert motivasjonen til å studere videre om du går et år eller fem i yrkeslivet for u-utdannet folk.

Hadde røyket mer eller mindre daglig i ganske mange år da jeg sluttet så det jeg kjente mest på og som tok lengst tid
var å "omprogrammere" meg fra alle de situasjonene/gjøremålene/anledningene jeg var blitt vandt til å røyke i.

Opplevde det samme da jeg sluttet å røyke tobakk. Vanen med morgen siggen, etter mat, når jeg drakk og så videre
hang lenge i. Du må gi det litt tid.

Istedenfor å røyke flere ganger i uka så kan du jo justere det ned til noen ganger i måneden, eller året. Når du røyker så sjeldent som det så er det fort gjort at det går over til null.

Det er ikke alle som klarer å ha ett så avslappet forhold til det da, mange må holde seg helt borte siden de sakte men sikkert ender opp med å røyke hele dagen når de først tillater det engang i blant.

Du må ta et valg om å slutte å henge med de for en stund da og finne på andre ting

vanskelig å stoppe pga folka rundt meg.

Du kan ikke si at du ruser deg fordi andre gjør det. Dette må du ta ansvar for helt og fult selv, først når du ansvarliggjør deg selv og tar ansvar for dine valg på en voksen måte kan du forvente at du tar de riktige valgene.

Vil du ikke bruke knark, vel da sier du nei uansett hva de andre sier. De andre er ikke skyld i at du bruker, det er ditt eget valg, og ditt ansvar.

Er du ikke der at du kan ha slikt rundt deg uten at du blir fristet så får du finne nye og bedre venner.

Hiver en brannfakkel inn i debatten her, og stiller 500-dollar spørsmålet; Er grunnen til at du røyker hasj i utgangspunktet, nettopp at du føler du ikke klarer helt å leve opp til forventningene folk setter til deg? Jeg spør rett og slett fordi jeg kom fra en familie hvor ingen hadde høy utdanning og er ett menneske som gjerne vil være "flink". Mutter har med andre ord masa hull i huet på en annen stakkar her om hvor jævlig viktig det er med utdanning etc etc, og joda, jeg fikk i mål en bachelorgrad i psykologi jeg. Allikevel husker jeg godt hvordan jeg holdt på å stresse meg halvt ihjæl på din alder, for jeg ante faen ikke hva jeg ville bli. Jeg brukte mer enn en kveld på utdanning.no for å finne ut av hva jeg ville bli, og kom frem til at jeg igrunn ikke ville bli noe, og holdt på å gråte meg forderva.

Det er jo det som er litt køddent med rus, for hvis du ikke får til noe da, så er det jo fordi du røyka hasj, tok amf eller drikker for mye. Det er en hendig syndebukk, som jeg fortsatt tar i bruk. Jeg har relasjonsskader og traumer av en annen verden, og nå har jeg blitt alkoholiker på veien. For hver gang jeg gjør noe feil (og det skjer stadig, ikke fordi jeg ikke vil annet, men fordi jeg vokste opp jævlig rart), unnskylder folk meg med at jeg jo "bare må slutte å drikke". Jeg tenker at det mest saklige her er å finne ut av hva hasj "fikser" for deg. Hvor trykker skoen, hva mangler du i ditt liv for å klare deg uten? Alle må finne sin vei gjennom krattet vi kaller livet, og det er køddent det, men du kan du. Det eneste menneske her i verden som vet best hvordan du er deg, er nettopp du. Så fortell vennene dine at du sliter med å si nei, er de faktisk venner, så spør de ikke mer. Jeg kjenner masse folk som har slutta med hasj jeg fortsatt røyker selv, og kommer de på besøk avklarer jeg på forhånd om det er okay for de å være rundt, og er det ikke det, så røyker jeg når de har reist. Ikke når de er her.

Du er herre i ditt liv, ikke fortell deg selv at du ikke kan, for i det du gjør det oppgir du kontrollen over eget liv. Det blir dårlig butikk. Så ta igjen kontrollen. Hvis du vil ha høyere utdanning eller fagbrev, er det helt opp til deg. Ingen av delene er bedre eller verre enn noe annet. Som Farmor pleide å si: "Vi trenger alle slag, hvis alle skulle være advokater hadde jo hele samfunnet falt sammen". Jeg heier på deg, og veit du finner ut av det, gitt at det er det du oppriktig vil

Jeg trakk meg unna å stoppet helt pga mulighetene jeg fikk, det samme kan du om du velger å trekke deg unna!

Hadde også omgangskrets som bare drev med rus. Da jeg bestemte meg for og bli nykter var jeg nødt til og kutte all kontakt og bytte tlf nummer.

Satte igang en del snakk og misnøye da de som var glad i og gå 1-2 uker våken på makka trodde og begynte og fortelle jeg var blitt informant og jobba for politiet osv siden jeg forsvant sånn.

Nå mange år senere kan jeg stoppe og prate med de på butikken eller om jeg møter de etter vegen om jeg går tur med hunden osv..
Det var etter 10 år med daglig rusbruk og vanking i det lokale rusmiljøet.

Så fort ble nykter landa jeg en jævlig bra jobb som igjen har gitt meg utdanning og erfaring jeg aldri ville oppnådd om jeg fortsatte og rusa meg.

takk for svar, (kommer meg ikke inn i brukeren jeg skrev denne tråden med) skjenner meg veldig igjen i å ha vokst opp jævlig rart, har opplevd masse kaos som er grunnen til at jeg konstant har mange ting oppi hodet. innser at jeg har brukt rus som en slags "pausebutton", for jeg tenker ikke på så sinnsykt mye når jeg har røyket, bare positive tanker. rus har hatt noen gode påvirkninger på meg, skjenner selv at jeg har blitt mye mer moden i hodet og at jeg ser på livet annerledes enn det jeg gjorde før. perspektivet mitt har endret seg og jeg fokuserer bare på det positive, og det kommer fra en person som har strevet mye med depresjon og ville ikke annet enn å forsvinne.

men nå begynner de negative bivirkningene å vise seg, og det er det som har fått meg til å innse at jeg burde stoppe. tenker også mye på familien min og hvordan det hadde påvirket de hvis de fant ut av det. familien som har gitt meg så mange flere muligheter enn det jeg hadde stått med hvis vi fortsatt levde under krig i hjemlandet. det blir bare for dumt å kaste alle de mulighetene bort. så det er ganske mye familien, og jeg, forventer av meg.

det svarer litt på spørsmålet, men det tydelige er svaret ja. og jeg har egentlig ikke innsett det før nå. har vært ganske usikker selv på hvorfor jeg driver med det, men føler jeg kan relatere til dette. føler jeg er i en endless loop der jeg selv ikke føler jeg lever opp til forventingene, og planene jeg har satt for megselv i livet. så som sakt bruker jeg rus som en pause fra alle de tankene, men ender bare opp på stage 1 av den loopen igjen.

som du sier riktig, det er bare jeg som kan endre på dette ved å ta kontroll før det er nesten for sent. for når man virkelig vil, så klarer man det. og jeg vil virkelig komme meg ut av den loopen.

Jeg synes du er kul som kan reflektere rundt det, og ikke minst; det betyr at du har alle muligheter for å få det til! Ett godt råd jeg fikk en gang i verden var å sammenligne deg med deg, altså; gjør en ting som gjør livet ditt bedre i dag, også fortsetter du bare sånn. For da har du i morra det bedre, og selv om det tar litt tid, så kan du se tilbake til nå om 6 mnd. Antagelig har du det mye bedre da enn nå dessuten er det bare en av deg, så jeg tenker jo at det er jævlig trist om ikke du benytter muligheten den korte tida vi er her på planeten, til å få det bra med deg. Det trenger ikke være store endringer, at du og kjæresten har prata om det er jo en kjempe fin start! Så tar du en ting av gangen rett og slett!

Jeg heier på deg! Dette får du til, for det er jo åpenbart at du vil gjøre noe med problemet. Da er mye gjort.
Ellers kan jeg anbefale kreative syssler (tegning, maling, lær deg å spille gitar, whatever), der finner iallefall jeg mye utløp for ting jeg kaver med selv, og jaggu føles verden bedre etterpå