Hei!
Jeg møtte en fyr på byen i fjor høst, en fyr jeg likte godt og som jeg syns var veldig fin å være med. Etter vi hadde vært sammen en del ganger, skjønte jeg at han hadde litt greier han sleit med, men fikk ikke inntrykk av at det gikk utover hans daglige funksjon. Jeg har selv tidvis brukt endel MDMA og psykedelika, så jeg er absolutt åpen for rus, men er også skeptisk til hvor fort det kan ta over for andre ting.
Sist gang vi var sammen fortalte han meg at han var og er rusmisbruker, for det meste amfetamin, noe som overrasket meg litt. Han sa det var mest tidligere, men han hadde tatt det kvelden vi var sammen, så jeg er litt skeptisk til det. Da jeg tenkte på det i ettertid ga det mer mening, fordi han plutselig er utrolig på, selvsikker og nonchalant, for så å ikke gi lyd eller svare på melding, alt fra to dager til to uker.
Det sier seg kanskje selv at dette er dumt å gå inn i. Jeg syns bare det er så synd; fordi han er et smart og snilt menneske jeg ser mye godt i, og jeg vet jo faktisk ikke hvor ofte han tar det. Jeg føler han har masse godt inni seg, som jo blir tilslørt av denne rusen, og jeg aner ikke om det faktisk er håp. Han har snakket om masse ting vi skal gjøre, men jeg aner heller ikke om dette bare er rusen som snakker.
Egentlig skriver jeg her for å høre om noen har lyst til å dele erfaringene sine fra "den andre siden", og hvordan man med avhengighet selv tenker i et forhold, og hva og hvordan det ofte går galt. Jeg har lest om mange forhold som har gått dukken gjennom amfetaminmisbruk. Jeg, som aldri har prøvd amfetamin, sliter med å forstå hvordan man kan være så utrolig på, for så å "forsvinne" helt, og hvordan man faktisk ødelegger relasjonene sine. Mister rett og slett alt annet sin relevans? Hvordan føles det isåfall? Har man et helt annet begrep om tiden, har man så noia at man ikke vil ha noe kontakt med noen når man er nede, og er veldig care rundt alt når man er høy? Alle er jo selvfølgelig forskjellig, men jeg er uansett interessert i å høre.
Er det dumt av meg å tenke at dette kan bli noe? Føler det er veldig trist at det ikke skulle bli noe fordi han sliter med et stoff. Blir takknemlig for alle tanker rundt temaet!
Jeg møtte en fyr på byen i fjor høst, en fyr jeg likte godt og som jeg syns var veldig fin å være med. Etter vi hadde vært sammen en del ganger, skjønte jeg at han hadde litt greier han sleit med, men fikk ikke inntrykk av at det gikk utover hans daglige funksjon. Jeg har selv tidvis brukt endel MDMA og psykedelika, så jeg er absolutt åpen for rus, men er også skeptisk til hvor fort det kan ta over for andre ting.
Sist gang vi var sammen fortalte han meg at han var og er rusmisbruker, for det meste amfetamin, noe som overrasket meg litt. Han sa det var mest tidligere, men han hadde tatt det kvelden vi var sammen, så jeg er litt skeptisk til det. Da jeg tenkte på det i ettertid ga det mer mening, fordi han plutselig er utrolig på, selvsikker og nonchalant, for så å ikke gi lyd eller svare på melding, alt fra to dager til to uker.
Det sier seg kanskje selv at dette er dumt å gå inn i. Jeg syns bare det er så synd; fordi han er et smart og snilt menneske jeg ser mye godt i, og jeg vet jo faktisk ikke hvor ofte han tar det. Jeg føler han har masse godt inni seg, som jo blir tilslørt av denne rusen, og jeg aner ikke om det faktisk er håp. Han har snakket om masse ting vi skal gjøre, men jeg aner heller ikke om dette bare er rusen som snakker.
Egentlig skriver jeg her for å høre om noen har lyst til å dele erfaringene sine fra "den andre siden", og hvordan man med avhengighet selv tenker i et forhold, og hva og hvordan det ofte går galt. Jeg har lest om mange forhold som har gått dukken gjennom amfetaminmisbruk. Jeg, som aldri har prøvd amfetamin, sliter med å forstå hvordan man kan være så utrolig på, for så å "forsvinne" helt, og hvordan man faktisk ødelegger relasjonene sine. Mister rett og slett alt annet sin relevans? Hvordan føles det isåfall? Har man et helt annet begrep om tiden, har man så noia at man ikke vil ha noe kontakt med noen når man er nede, og er veldig care rundt alt når man er høy? Alle er jo selvfølgelig forskjellig, men jeg er uansett interessert i å høre.
Er det dumt av meg å tenke at dette kan bli noe? Føler det er veldig trist at det ikke skulle bli noe fordi han sliter med et stoff. Blir takknemlig for alle tanker rundt temaet!