Rett på sak, jeg har klart å utvikle en ganske sterk avhengighet til nåla. Har injisert alt du kan tenke deg, og selv om jeg har enkelte preferanser så merker jeg at russuget dempes så lenge jeg har noe jeg kan skyte. Men det varer ikke lenge så jeg ender opp med å sette et skudd minst 3-4 ganger daglig.

Fordi jeg har så lite kontroll så prøver å unngå å skyte downers (pga overdosefarene), så det har gått i amfetamin det siste året. Med et daglig inntak så tok det ikke lang tid å miste gnisten med rusen, men jeg fortsatte å skyte pga kicket.. Det var logisk for meg. Men nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke engang får det heller.. Eller, jeg får jo instant effect, men det går mer i hjertebank, kvalme, svimmelhet eller hodepine. Kanskje litt sug i magen, men ingen sterk godfølelse eller frysninger. Allikevel så føler jeg på en sterk trang til å sette skudd???

Jeg skjønner meg ikke på denne avhengigheten. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal bli kvitt den. Jeg har prøvd avrusning, men der holdt jeg ikke ut. Tips?

Kanskje den sterkeste avhengigheten er flukten fra virkeligheten? Hvorfor ruser du deg? Du må gå dypt i deg selv å finne en mening med livet utenom rus. Skape en virkelighet som man ikke trenger flykte fra. Små steg.

Jeg vet godt hvorfor jeg ruser meg. Jeg har en genetisk sårbarhet (så og si alle i familien min sliter med avhengighet) som ble trigget av vansker i oppveksten og flere psykiske lidelser. Jeg har vært i psykiatrien i flere år uten bedring, så jeg selvmedisinerer for å gjøre hverdagen min bittelitt lettere å overleve. Livet mitt er fortsatt et helvete og rusen/miljøet har på mange måter gjort ting verre, men dagene mine er generelt sett langt lettere når jeg har rus.

Jeg skal søkes inn i LAR og jeg har ingen planer om å strebe etter total avholds. Men jeg vil ikke gjøre mer skade enn nødvendig, så nåla må bort. Men det har vist seg å være lettere sagt enn gjort :/

Hva er det du skyter?
Jeg merker selv en ekstrem trang til å skyte rusmidler etter jeg begynte med nåla på heroin. Men det er ingenting som slår skuddet på morran etter 8 timer søvn. Ikke engang sex er like godt.

Blind eller? Står jo der "så det har gått i amfetamin det siste året"

Er det ikke litt sånn at folk kan slutte på dagen selv etter daglig bruk årevis.
For så bæng rett tilbake etter 10 år opphold og fått seg nytt liv etc.

Ifølge svensk wikipedia 'amfetamin' går det ikke an å behandle selve avhengigheten.
sitat : "Det finns mediciner mot vissa av amfetaminberoendets komplikationer, som psykoserna, men det finns ännu inga behandlingar mot själva amfetaminberoendet som vetenskapligt visat sig fungera (till skillnad mot de effektiva läkemedlen vid alkohol-, nikotin- och opiatberoende).[källa behövs]"

Selv om kilde behøvs på denne gir den en viss pekepinn om hvilket beist man blir nødt til å sloss mot og da livet ut.

Altså ikke misforstå meg, jeg har aldri vært på amfetamin kjøret lenge, men jeg har aldri opplevd amfetamin abstinenser ved mindre bruk feks 2 mnd hver dag. Det er ikke i nærheten som for eksempel opiater eller benzo. Men generelt trangen til å skyte rusmidler tror jeg aldri forsvinner for noen. Ja det går vel fint å ikke skyte etter en viss tid nykter, men jeg føler det ikke skal mer enn en deprimerende periode før man blir fristet igjen.

Svært få klarer å slutte med noe som helst rusrelatert uten å ta tak i grunnen til at man ruser seg.

Har forsøkt mange ganger å slutte, og vert vitne til andre som har prøvd det samme, et tresifret antall ganger. En fellesnevner når folk slutter å ruse seg er at di tar tak i problemene sine. Jo dypere man graver og des mer dritt man bearbeider jo større sjangse har man for å lykkes, og ikke falle tilbake etter en stund.

Jeg vet at jeg høres arrogant ut. Det er ikke bare det som skal til, men det avgjør en stor del.

En annen ting, det er vanskelig å fortsette i samme dur, med lik hverdag, like rutiner osv og forvente forandringer.