Jeg ble litt småinspirert av å se på bilder av tatoveringer på nettet etter å ha lest de to tatoveringstrådene som er oppe i skrivende stund (1, 2), og begynte å tenke litt rundt kroppsmodifisering generelt.

Først får jeg vel klargjøre hva jeg mener med modifisering (heretter iblant kalt "modding"). I bunn og grunn mener jeg at alle mennesker bedriver modding, ved å kle seg av annen grunn enn å holde været ute, klippe/fjerne/farge håret, sminke, trene, osv. I tillegg har man jo mer permanente former for modding som fettsuging, hårfjerning ved elektrolyse og plastisk kirurgi. Dette er dog modifisering som stort sett foretas for å passe inn i allmene skjønnhetsidealer, og er dermed ikke så relevant for diskusjonen.

Det som har kommet til å bli den "offisielle" definisjonen av kroppsmodding (body modification på engelsk) er, grovt og kort sagt, permanent eller halvpermanent modifisering som gjøres på tvers av samfunnets normer og idealer (grunnene kan være så mange). Herunder følger piercing og tatovering , som vel har blitt ganske stuerent etterhvert.

I tillegg har vi mer ekstreme prosedyrer som scarification (cutting , branding), implants (subdermals, transdermals), og amputasjon.

Amputasjon ja. Nå tenker jeg vi begynner å nærme oss diskusjonen jeg vil initiere her. Når går man for langt? Hva er for ekstremt?

Men før vi begir oss ut på den diskusjonen må vi tenke litt tilbake på hvordan ting har utviklet seg i den senere tid. Det som var ekstremt for bare 10-15 år siden er alminnelig nå, og for 30 år siden var det stort sett bare sjømenn, bikere og kriminelle som hadde tatoveringer. For like lenge siden var det stort sett bare homser som hadde ringer i ørene, mens scarification, med noen edle unntak, ikke hadde tatt steget fra stammesamfunnene til den vestlige verden enda. 3d-implants og trandermals var ikke en gang påtenkt, og selvvalgt amputasjon ville sannsynligvis fått deg tvalgsinnlagt på lukka avdeling med dertil medisinering.

Jeg vokste opp på åttitallet, og så en tatovering for første gang som liten sneip. Jeg syns det var det tøffeste jeg hadde sett, mens min far roet meg ned og forsikret meg om at jeg aldri ville komme noen vei hvis jeg lot meg merke på den måten. Og det var vel generelt holdningen; gamle sjøulker hadde tatoveringer, mens unge som valgte å dekorere huden sin ble avfeid som oppmerksomhetshorer provokatører. Øreringer var det bare harry rockere og bikere som brukte.

Etterhvert som jeg klatret trinnene på barneskolen ble det mer vanlig med ring i øret blandt ungdom. Kun én, vel og merke, og pass for faen på å få den satt i venstre øre (høyre øre betyr jo HOMO!). Det tok ikke lang tid før det var minst like tøft med to eller tre øreringer, mens venstreregelen holdt seg til langt utpå nittitallet.

På begynnelsen av nittitallet begynte det å skje. Selv om det første piercingstudioet, Gauntlet, startet opp allerede i 1975, var dette stort sett et nisjeforetak for homofile fetishister, og det tok langt tid før trenden forplantet seg via biker- og rockemiljøer til mainstreamen.

Men på nittitallet tok det altså av. Det ble stadig mer vanlig å se hippe, unge mennesker av begge kjønn med piercinger. Til å begynne med ble de latterliggjort av et helt samfunn, men veksten lot seg ikke stoppe, og i dag er det knapt noen som løfter et øyenbryn ved synet av en piercet tunge eller ørekant.

MEN... Og nå begynner jeg å nærme meg slutten på dette allerede altfor lange innlegget. Men i dag er det andre ting som har overtatt. Mens det stort sett er stuerent å ha tatoveringer og piercinger, så lenge det ikke tas heeelt ut, synes folk nå til dags å ville trekke en linje mellom piercing og tatovering på den ene siden, og "alt det andre" (som stort sett innebærer bruk av skalpell) på den "gale" siden. Jeg har selv sittet og snakket med tatoverte mennesker som har offet og akket seg over scarification. Jeg vet om en piercer som fikk sparken fra studioet han arbeidet ved fordi han anskaffet seg horn-implants i pannen.

Nå tenker jeg at poenget har blitt banket tilstrekkelig inn i hodet på de få stakkarene som har orket å lese så langt.

Altså: Hva er for ekstremt? Når har man gått for langt? Når krysses grensen mellom sunn selvrealisering til selvskading- og destruksjon? Når teller samfunnets velbefinnende foran individets? Når kan man stå utenfor og si "Se på ham, se på hans handlinger, han er syk"?

Edit: Jeg hadde egentlig planer om å utdype mine egne syn på dette, men presterte å trykke "send svar" istedenfor "forhåndsvis". Men det er greit, jeg har skrevet mer enn nok i natt. Jeg håper noen har orket å lese gjennom og svare før jeg kommer på jobb i morgen ettermiddag.

Edit2: Jeg mente opprinnelig at dette skulle være en tråd man kan bruke til å diskutere/spørre om modding generelt, ikke bare ta stilling til spørsmålene jeg stilte over. Selv om jeg på ingen måte er radikalt modifisert, har mange mods, eller har dette som livsstil, har jeg vært gjennom noen mindre konvensjonelle prosedyrer (cutting / skin removal og implants), og kjenner flere som er sentrale i miljøet og har gjort ganske radikale ting. Føl deg velkommen til å spørre, kommentere og diskutere alle aspekter rundt kroppsmodding.

Jeg vet ikke om noen ser noen problemstilling i emnet, iallefall burde man ikke det. Om naboen min amputerer alle lem og blir en rullende torso, ja vel. Folk må bare gjøre hva enn de har lyst til med kroppen sin, hvorfor skulle noen bry seg? Om noen hadde piercet en ambolt gjennom halsen vil jo personen få rare blikk, og det kommer jo ikke som noen overraskelse for vedkommende. Det er vel endel av poenget? Oppmerksomhet, right?

Personlig gidder jeg ikke diskutere noe som omhandler utseende, hudfarge, piercinger/mods osv. Det hele blir på et så overfladisk nivå og burde ikke være et tema på lik linje med rasisme, fordommer mot homofile og andre temaer kristenfundamentalister og "moralister" fortsatt gidder å whine om. Noen har for lite å finne på.

Jeg kan forsåvidt skrive hva samtlige kommer til å svare:

Jeg synes det er greit at folk som har lyst til det modifiserer kroppen sin.
Det blir deres sak.


Sånn. Alle som ville sagt noe annet kan herved kvele seg selv.

Vel, Jeg personlig ser ikke noe galt med noen av tingene. Jeg syns det er litt for mye med å amputere ettersom du fjerner kroppsdeler ( Kanskje de rett og slett ikke ønsker den fingeren, eller noe. Men alikevel syns jeg det blir for mye rett og slett p.g.a de fjerner noe av det de ble født med, og hindrer dem kanskje i å gjøre ting de normalt skulle kunne gjort.) Scarification og Implants syns jeg er jævlig tøft, Men vet ikke om jeg hadde klart å sette silikon i panna.( Ettersom det er for synlig) - Vel, skal få satt inn implant i armene tenkte jeg, Kuler fra albuen og ned - Noen som vet hvor dette kan gjøres i oslo? I tilleg til Pris antydning.