Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
Vis resultater av avstemningen: Er denne typen pengegave innafor?
Ja - 29,91%
Nei - 64,10%
Usikker - 1,71%
Bare hvis hvis det er snakk om "bestått" eller "ikke bestått"/svenneprøver og vitnemål. - 4,27%
Stemmegivere: 117. Du kan ikke stemme på denne avstemningen
  32 5020
Lukter Surströmming
knert1's Avatar
Kira reagerte da skolen ga penger til de beste elevene: – Jeg syns det var vondt

Debatten går ut på:
Er dette urettferdig, eller er dette en overreaksjon fra Kira sin side?

Personlig syntes jeg denne praksisen er feil på alle måter. Argumentet om at dette er helt vanlig praksis og at elever som fullfører svenneprøve også får slike gaver ikke henger på greip.

Er ikke enig uansett, selv om en svenneprøve er enten "bestått" eller "ikke", så det er jo et klart skille, selv om jeg mener at man uansett ikke skal gjøre "skillet" større enn nødvendig. Men at noen ikke skal få denne "gaven" fordi skolen selv ikke syntes karakterene til eleven er bra nok virker for meg veldig betenkelig.

alle elevers mål alltid være å få 6 i alle fag? Jeg er så dritt lei av denne "du må prestere best hele tiden, aldri være syk, aldri ha psykiske utfordringer"-mentaliteten som gjør at et lite problem fort kan bli et stort fordi man lettere får problemer på alle fronter og faller av lasset med EN gang man tydeligvis ikke er bra nok.

Hvis de som får består svenneprøven får gavekort så burde vel alle som får vitnemål få pengegaven? Ikke bare de som skolen selv syntes er bra nok?

Hvorfor streve etter en 6er hvis studiet du har tenkt deg inn på bare krever 3.7 i snitt? Hvorfor skal vi fôres med tvangstanker om at vi være strebere for å være bra nok?

Eksempel:
Folk har jo også ekstremt forskjellig utgangspunkt, så at noen som har vokst opp i barnevern, voldelig hjem, sliter med en diagnose, blir mobbet eller har andre store utfordringer greier å få vitnemål og har 4 i snitt er jo ganske sinnsykt bra, men skal de likevel sitte å se på "eliten" som nesten har fått hjemmelekser gjort av rike, utdannede foreldre sitter og får enda mer penger.
Karakterer er et onde, muligens et nødvendig onde fordi man er avhengig av å tallfeste nivået mtp opptak til videre utdanning, men det er likefullt et onde. Det har negativ innvirkning på motivasjon og læring, og det trener elevene til å prestere for ytre forventninger på bekostning av indre driv. At skolen velger å forsterke dette fokuset på selveste avgangsdagen viser at de ikke vet hva de driver med. I tilsvaret skrivet skolen at de gjennom året gir påskjønnelse og ros for mange andre ting enn karakterer, og det er jo fint. Men dette stuntet levner ikke noen tvil om hva som egentlig teller, når du står der og skal takkes av etter endt skolegang.
La oss også slutte med utdeling av pokaler i idrett, alle kan jo ikke være toppidrettsutøvere. Samfunnet må i den retning hvor ingen kan få utmerkelser for noe som helst. Samfunnet skal være helt homogent, ingen fargerike, ingen fargeløse.


Om en er 19 år og så hårsår kommer en til å gå et tungt liv i møte. Innsats lønner seg i alle livets emner, selv om du ikke er anlagt for å bli den beste vil du med nok innsats fortsatt være topp ti. To gavekort på usle tusen kroner er jo en utrolig liten sum å henge seg opp i. Hun hadde fått litt sympati om det var en såpass stor sum at skolen kunne brukt resursene på svakstilte elever, men to tusen kroner dekker så vidt skjermbytte på skole-PCen til en uforsiktig elev, og skolen har garantert flere titalls uforsiktige elever.
Sist endret av Fekillix; 28. juni 2021 kl. 18:54.
Cuculus panosus
robhol's Avatar
Sitat av Fekillix Vis innlegg
La oss også slutte med utdeling av pokaler i idrett, alle kan jo ikke være toppidrettsutøvere. Samfunnet må i den retning hvor ingen kan få utmerkelser for noe som helst. Samfunnet skal være helt homogent, ingen fargerike, ingen fargeløse.
Vis hele sitatet...
For en håpløs stråmann, om ikke regelrett skivebom på poenget.
Såpekoker av rang
Sitat av Fekillix Vis innlegg
La oss også slutte med utdeling av pokaler i idrett, alle kan jo ikke være toppidrettsutøvere.
Vis hele sitatet...
Belønningen for å gjøre det bra ER jo å få karakteren du sikter på samt å kanskje kunne oppnå det man vil karrieremessig. Det er pokalen. Det opplegget her blir som å premiere med en egen pokal for å ha flest pokaler.
Sist endret av monoid; 28. juni 2021 kl. 19:23.
Sitat av Fekillix Vis innlegg
La oss også slutte med utdeling av pokaler i idrett, alle kan jo ikke være toppidrettsutøvere. Samfunnet må i den retning hvor ingen kan få utmerkelser for noe som helst. Samfunnet skal være helt homogent, ingen fargerike, ingen fargeløse.


Om en er 19 år og så hårsår kommer en til å gå et tungt liv i møte. Innsats lønner seg i alle livets emner, selv om du ikke er anlagt for å bli den beste vil du med nok innsats fortsatt være topp ti. To gavekort på usle tusen kroner er jo en utrolig liten sum å henge seg opp i. Hun hadde fått litt sympati om det var en såpass stor sum at skolen kunne brukt resursene på svakstilte elever, men to tusen kroner dekker så vidt skjermbytte på skole-PCen til en uforsiktig elev, og skolen har garantert flere titalls uforsiktige elever.
Vis hele sitatet...
Det handler ikke om størrelsen på summen, eller om at det er urettferdig. Det handler om at skolen aktivt fremmer et fokus som er ganske godt vitenskapelig dokumentert å virke negativt på motivasjon og læring.
Sist endret av *pi; 28. juni 2021 kl. 19:25.
Lukter Surströmming
knert1's Avatar
Trådstarter
Sitat av Fekillix Vis innlegg
La oss også slutte med utdeling av pokaler i idrett, alle kan jo ikke være toppidrettsutøvere. Samfunnet må i den retning hvor ingen kan få utmerkelser for noe som helst. Samfunnet skal være helt homogent, ingen fargerike, ingen fargeløse.


Om en er 19 år og så hårsår kommer en til å gå et tungt liv i møte. Innsats lønner seg i alle livets emner, selv om du ikke er anlagt for å bli den beste vil du med nok innsats fortsatt være topp ti. To gavekort på usle tusen kroner er jo en utrolig liten sum å henge seg opp i. Hun hadde fått litt sympati om det var en såpass stor sum at skolen kunne brukt resursene på svakstilte elever, men to tusen kroner dekker så vidt skjermbytte på skole-PCen til en uforsiktig elev, og skolen har garantert flere titalls uforsiktige elever.
Vis hele sitatet...
Håpet virkelig det skulle dukke opp noen som faktisk stemte ja og argumenterte for det. Hadde dog sett for meg noe litt mindre sarkastisk og saltet, men ok. Bare for å kort og greit argumentere i mot den der... Skoleelever har obligatorisk skolegang ut ungdomsskolen. Men de fleste er fornuftige og velger noen år til for å få en spesifikk utdannelse. Det er noe de fleste gjør og blir oppfordret til å gjøre.

Toppidrettsutøvere har som oftest valgt det selv, og higer etter den gullpokalen. Om idrettsutøvere ikke ønsker å være toppidrettsutøvere kan de også ta det valget, men man kan ikke velge seg vekk fra gavekortutdeling til "de beste" i en klasse. Kan ikke de som får vitnemål få gavekort på lik linje med de som tar fagbrev, hvis man ABSOLUTT MÅ dele ut gavekort? For at de faktisk består. De skiller ikke på de beste og dårligste svenneprøvene. Dette hadde vært interessant om du kunne forklare meg.

Det Monoid og *pi snakker om her er så gull. Karakteren ER jo belønningen i seg selv som monid sa, så hvorfor påvirke læring og fokus negativt ved enda mere forskjellsbehandling som *pi er inne på. I utgangpunktet er det jo ikke sikkert at karakterene er helt rettferdige, da lærere digger å bruke skjønn når man vipper litt. og da kan oppførsel og trynefaktor komme inn i bildet, og plutselig er det hvilken lærer som liker deg som er med på å avgjøre om du var en av de som fikk gavekort.
Man burde gi dem med lave, "dårlige", karakterer penger, spør du meg. Det er de som kommer til å tjene minst...
Sist endret av Mekkern; 28. juni 2021 kl. 19:53.
Meningsløst medlem
Quakecry's Avatar
Tenker belønninga som disse elevene får senere i livet er uansett mye høyere enn en tusenlapp eller to. Disse har størst sjangse for et suksessfult liv med godt betalt jobb, og et godt liv. Mens resten sannsynligvis vil ha mer middelmådige liv.
Sitat av Quakecry Vis innlegg
Tenker belønninga som disse elevene får senere i livet er uansett mye høyere enn en tusenlapp eller to. Disse har størst sjangse for et suksessfult liv med godt betalt jobb, og et godt liv. Mens resten sannsynligvis vil ha mer middelmådige liv.
Vis hele sitatet...
Hva bygger du den antakelsen på?
Stusser litt på at skolen kan opplyse om resultatene til en elev offentlig.
Får håpe elevene ble spurt på forhånd.
Sitat av knert1 Vis innlegg
I utgangpunktet er det jo ikke sikkert at karakterene er helt rettferdige, da lærere digger å bruke skjønn når man vipper litt. og da kan oppførsel og trynefaktor komme inn i bildet, og plutselig er det hvilken lærer som liker deg som er med på å avgjøre om du var en av de som fikk gavekort.
Vis hele sitatet...
Må få innvende at skjønn er en faglig vurdering, og ikke det samme som trynefaktor. Jeg skal ikke påstå at trynefaktor ikke også forekommer, men faglig skjønn er en nødvendighet og ikke en trussel for et riktig resultat - bevissthet om egne bias bør være en del av dette skjønnet. Akkurat som at det faglige skjønnet til legen din er en bedre garanti for rett behandling enn om den utelukkende skulle være basert på en objektivt utregnet poengskala for symptomer.

Forøvrig mener jeg at karakterer ideelt sett ikke skal være en premie. Sammenfatning av forskning på feltet tyder på at vurdering med karakterer fungerer negativt på læring. Konstruktiv skriftlig eller muntlig tilbakemeldig virker positiv, men den positive effekten er mindre dersom tilbakemeldingen kombineres med en karakter. Det eneste karakterer er godt for er å rangere resultatene i sluttevaluering, for å bestemme hvem som skal få komme inn på hva. Det er ikke et hensiktsmessig verktøy for å belønne, inspirere eller motivere til læring. Skolene bør bruke det så lite som mulig og fokusere minst mulig på det dersom de vil fremme læring og danning, som jo er mandatet deres.
Meningsløst medlem
Quakecry's Avatar
Sitat av *pi Vis innlegg
Hva bygger du den antakelsen på?
Vis hele sitatet...
På at de som gjør det såpass bra på skolen vil fortsette og gjøre det bra, og dermed ha en del høyere sjangse for et bedre liv.
Sitat av Quakecry Vis innlegg
På at de som gjør det såpass bra på skolen vil fortsette og gjøre det bra, og dermed ha en del høyere sjangse for et bedre liv.
Vis hele sitatet...
Jeg er enig i at å gjøre det veldig dårlig på skolen predikerer en del problemer, men jeg tror egentlig ikke klassens to beste har noe særlig større sjanse til å bli lykkelige enn de andre med gode/greie resultater. Karakterer er oppskrytt.
De aller fleste studenter får ikke topp-karakterer i samtlige fag, sånn helt uten videre. Det ligger ufattelig mye arbeid bak disse karakterene. Da er det også velfortjent å få anerkjennelse for dette.

Sånn misunnelse er derimot laaaaaaaangt vanskeligere å kurere, dessverre.
Sitat av Fishface Vis innlegg
De aller fleste studenter får ikke topp-karakterer i samtlige fag, sånn helt uten videre. Det ligger ufattelig mye arbeid bak disse karakterene. Da er det også velfortjent å få anerkjennelse for dette.

Sånn misunnelse er derimot laaaaaaaangt vanskeligere å kurere, dessverre.
Vis hele sitatet...
Han ene som fikk premien er også skeptisk, da man allerede testes mye i skolen og ikke trenger å få den tendensen til sammenligning aktivt forsterket av skolen. Det er en dum måte å punktere debatten på å avskrive alle motargumenter som misunnelse.
Å belønne de beste elevene, blir som en motsatt Robin Hood. Høres ut som Høyre/FrP-politikk

At utdanning og yrkesliv går i arv, er det særdeles lite tvil om. Selv tviler jeg på at en 1000-lapp i pluss for kids med allerede rike foreldre og besteforeldre gir noe særlig utslag for videre motivasjon for studier.

https://forskning.no/skole-og-utdann...terene/1221455
https://forskning.no/barn-og-ungdom-...velger/1299830
https://www.ssb.no/utdanning/artikle...a-har-mye-a-si

Burde heller gitt de "faglige svake" et løft, enn å pøse ut tusenlapper til de flinkeste, spør du meg.
Greit nok, de som er faglig flinkest på skolen ender opp med størst studielån, som regel. Men hva så? De ender jo opp med en årslønn på flere hundre tusen kroner enn vanlige folk "på gulvet". En tusenlapp i dette tilfellet er en stygg, og symbolsk Høyre-sak, spør du meg.
Lærere går stadig ut og advarer foreldre mot å gi barna betaling for karakterer. Rett og slett ganske pinlig at skolen gjør det selv.
Sitat av *pi Vis innlegg
Lærere går stadig ut og advarer foreldre mot å gi barna betaling for karakterer. Rett og slett ganske pinlig at skolen gjør det selv.
Vis hele sitatet...
Ikke bare ganske pinlig heller. Snakk om kapitalisme satt i system.
Sitat av knert1 Vis innlegg
Håpet virkelig det skulle dukke opp noen som faktisk stemte ja og argumenterte for det.
Vis hele sitatet...
Nå stemte jeg riktig nok Nei her, men hvis du er ute etter nyanser og innspill, så kan jeg da alltids forsøke å leke litt djevelens advokat likevel. Har klippet og limet og hoppet litt frem og tilbake her, så dere får ha meg unnskyld for at flyten i innlegget ikke er den beste.


Hadde de utkåret og premiert én person på hele avgangskullet, så hadde jeg ikke hatt så mye imot det. Da blir det noe litt mer spesielt, mener jeg. Når de går inn og premierer to personer i hver eneste klasse, derimot, så skiller de effektivt sett bare ut en «elite» på nærmere 10% av elevmassen. Som det allerede er nevnt her i tråden, så gjør nok dette neppe noe forskjell til og fra innsatsen til elevene gjennom flere år på VGS. De som får gode karakterer ville nok fått det uansett, og de som får dårlige karakterer ville nok fått det uansett. Denne tusenlappen på avgangsseremonien er bare en meningsløs måte å gni inn litt ekstra heder til de som allerede er best. Visste de i det hele tatt om det? Jeg minnes at vi hadde en premie til bestemann på kullet på min VGS også, men det visste vi ikke om engang før siste dag, til tross for at det tydeligvis var en årlig greie, så vi hadde ikke engang mulighet til å la det påvirke studieinnsatsen vår. Og derfor stemte jeg «Nei». Fordi jeg synes det er teit og unødvendig. Men er det en sak for riksdekkende media? Saken er plastret ut over omtrent alle landets aviser, og er viet plass i Dagsrevyen og sikkert andre steder også. Ja, det er teit, og smakløst, og hvis jeg skulle bestemt «Ja» eller «Nei» på om skolene skulle gjøre dette eller ikke, så hadde jeg landet på et soleklart «Nei».

Så hva er egentlig problemet her?

Slik jeg ser det, så har denne saken flere nyanser og berører flere ulike temaer, hvor hvert eneste tema er en stor sak som fortjener sin helt egne debatt. Jeg synes helt ærlig det er vanskelig å samle trådene nok til å vite hvor jeg i det hele tatt skal starte her.

Her i tråden refereres det til at det visstnok er vitenskapelig dokumentert at karakterer er et onde som virker negativt på motivasjon og læring, og det anføres at ekstra premier bare virker som en forsterkelse av dette. Dette har jeg ingen problemer med å tro på (selv om kildehenvisninger alltid er interessant), men jeg vet ikke hvor relevant dette er akkurat i denne saken, når det er noe som først dukker opp helt på slutten, etter at alle karakterer er fastsatt og utlevert uansett.
Uansett, debatten om karakterer i grunnskolen, utfasing av karakterer i sin helhet, og alt tilhørende er et stort tema som antakelig kan diskuteres inn i evigheten alene.

Sammenligninger med premier i idretten trekkes også inn, og blir hurtig og korrekt nedskutt. Dette, hvorvidt og hvor lenge man skal pakke hverandre inn i puter og hindre konkurranse, er også en egen, stor debatt, som gjerne kan sammenvikles inn i karakterdebatten.

Dysleksi Norge stuper inn fra sidelinja i Dagsrevyen og ser ut til å oppfatte dette som en innsatsmedalje heller enn en prestasjonsmedalje: «Det er jo ikke sånn at hvis du får 5-ere og 6-ere, så betyr det at du har jobba mest av alle. Det kan jo faktisk hende at det er noen som får en 3-er som har jobba mer!», og bommer (i mine øyne) således også på tema, muligens på grunn av en journalist som ikke presenterte kontekst godt nok.

Avisene virker imidlertid å ha det fokuset som jeg antar varsleren også ønsker, og som er et overhengende paraplytema for alle de ovennevnte debattemaene:

Psykisk helse.

Varsleren sier på Dagsrevyen at hun har grått seg i søvn hele året på grunn av arbeidsmengdene, og om at læreren fremhevet de to flinkeste elevene i klassen, sier hun:
– Det gikk bare helt i svart. Det var som å få et skikkelig hardt slag i magen.
Til NRK sier hun:
– I det øyeblikket de sa det var det som om alt låste seg inne i meg. Jeg kjente tårene presse på. Det var så vondt.
Rent umiddelbart høres dette for meg ut som et personlig problem. Hvis man virkelig går så fullstendig i dørken av at noen andre får en premie for gode resultater, så tenker jeg det først og fremst er forferdelig trist for henne, fordi jeg tror dette kun gjelder et veldig lite fåtall. Det kan hende jeg tar feil, og hvis det gjelder et flertall, så er det en god indikasjon på at ting bør endres. Men hvor mange gjelder dette egentlig? Det står at det var «flere elever» som reagerte, og som syntes det var rart. Ja, jeg reagerte også, og jeg synes også det var rart. Men hvor mange var det egentlig som gikk helt i svart, fikk en knyttneve i magen og kjente tårene presse på – som virkelig har et problem med dette?

Slik jeg ser det, er dette først og fremst en debatt om psykisk helse, og det er jo ikke bare en viktig diskusjon, men også en STOR diskusjon, med så ufattelig mange aspekter og nyanser og synspunkter og ting som kan bli sagt.

Det generelle, og ganske vanlige, spørsmålet er: skal man slutte med en etablert tradisjon / vanlig praksis, fordi enkelte blir støtt og såret?
I noen saker er svaret et resolutt, soleklart og dundrende «JA, det slutter vi med, og det pronto!».
Andre saker kan være så vanvittig langt ute på viddene, at man fint kan tilgis for å mistenke at forslaget utelukkende er fremsatt som et retorisk poeng for å dra det så langt ut på spissen som man kan komme.

Hva med denne konkrete saken, som befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene, da?
Skal man slutte å premiere de beste elevene fordi enkelte får klump i magen og begynner å gråte av det?
Jeg synes jo at svaret er ja. Premieringen fremstår helt meningsløs allerede, så når det finnes >0 elever som blir støtt av det i tillegg, så mener jeg at praksisen bør avsluttes umiddelbart.

Det åpner imidlertid opp for en annen velkjent og interessant debatt. Litt tangentielt til premiedebatten i idretten, men hva med premier, bonuser og andre gulrøtter i situasjoner man ikke har meldt seg på? De fleste nordmenn virker å være enige om at man ikke skal overpremiere seksåringer, og at i den alderen er det deltakermedaljer og uavgjortresultater som gjelder. Jeg tror heller ikke at det blir fakkeltog i gatene for å avskaffe «Månedens selger»-utnevnelsene til Telia og Storebrand med det første. Så et eller annet sted på veien der, så begynner det å bli greit å differensiere mellom de gode og de dårligere. Ikke å tråkke ned de dårlige, men å løfte frem og premiere de gode.
Men hvor er det skillet?
Er det greit at NTNU kårer årets beste student?
Eller at HVL premierer beste bacheloroppgave?
Eller at professoren min belønner de tre beste essayene i et universitetsemne?
Det er sikkert noen som blir lei seg av dette også.

Rent aldersmessig så mener jeg at en 19-åring bør kunne tåle å se noen andre bli premiert for bedre resultater enn en selv har fått til.
Prinsipielt er det kanskje greit å sette et skille etter VGS, siden VGS strengt tatt har mer til felles med grunnskolen enn universitetet, i alle fall i praksis. Selv om VGS er «frivillig», så er det reelt sett omtrent like obligatorisk som ungdomsskolen, og selv om elevene på studieforberedende straks skal begynne med høyere utdanning, og elevene på yrkesfag skal kastes ut i et brutalt arbeidsliv, så er de ikke der heeelt enda. Jeg synes derfor det er greit å regne 19-åringene på VGS som barn, og dermed synes jeg også det er greit å skjerme dem for de aller verste «forskjellsbehandlingene». Jeg synes likevel det er bekymringsverdig å lese at noen reagerer sterkt på dette. Innslaget i Dagsrevyen avsluttes med at varsleren understreker at det ikke handler om at det ikke er lov å være god, uten at jeg helt lar meg overbevise av argumentene som følger:
Reporter: «Noen vil mene at det ligger kanskje litt sjalusi og norsk jantelov bak kritikken din. Hva sier du til det?»
Varsler: «Det her handler ikke om at man ikke får lov til å være god. Det er bare det at jeg synes denne praksisen er veldig ugrei. For jeg mener den kan tære på et menneskes selvfølelse.»

Man skal aldri slutte å prøve å forandre verden til det bedre, men enkelte ganger er det mer hensiktsmessig å rette fokuset andre steder. Uansett utfall av denne saken, så tror jeg det er viktig å jobbe mot mer robust psyke for barn og unge spesielt. Alle kan ikke ha stålpsyke, og vi må alltid søke å ta hensyn til hverandre så godt vi kan, men det vil alltid være en fordel å være så godt mentalt rustet som mulig, før man blir kastet ut i den virkelige, hensynsløse verden. Jeg tror ikke alltid storforbruk av hjelm og puter er løsningen. Det er veldig lenge til verden er et safespace for alle.

Varsleren brenner åpenbart for psykisk helse [1], og det er utrolig bra! All heder og ære til henne, som engasjerer seg i et utrolig viktig tema, og som antakelig har hjulpet mange barn og unge med sine artikler og debattinnlegg. Det jeg stusser over er ikke hennes engasjement, men at riksmediene har latt dette bli en kjempesak. Det er ganske tydelig at varsleren har personlige grunner til dette engasjementet, og jeg er ikke helt sikker på hvem det gagner at dette løftes frem til en nasjonal nyhetssak. Jeg vet ikke hvor mange flere enn henne denne konkrete saken gjelder, men jeg må innrømme jeg blir overrasket om det gjelder veldig mange. Det kan godt hende at dette fører til at en klein tradisjon avskaffes, og good riddance, men vil det egentlig løse noen som helst problemer for varsleren (eller eventuelt hennes like)?


For ordens skyld, her er debattinnlegget hennes i sin helhet, inkludert tilsvaret fra skolen som nyhetsmediene skummet fort forbi.




[1]:
Vi må slå et slag for sårbare, maskuline menn [okt '18]
Jeg gjorde alt for å ikke spise maten jeg sårt trengte [okt '20]
«Det går ikke så bra, men for all del, folk har det verre» [feb '21]
Sist endret av Realist1; 29. juni 2021 kl. 05:22.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Nå stemte jeg riktig nok Nei her, men hvis du er ute etter nyanser og innspill, så kan jeg da alltids forsøke å leke litt djevelens advokat likevel.
Vis hele sitatet...
Et godt innlegg, som gjør det mye mer interessant å diskutere! Skal prøve å svare litt på de mange momentene.

Hadde de utkåret og premiert én person på hele avgangskullet, så hadde jeg ikke hatt så mye imot det.
Vis hele sitatet...
Enig. Hadde nok stemt imot det uansett i denne sammenhengen, men det blir noe helt annet å fremheve en elev med bemerkelsesverdige resultater enn å lage en konkurranse i hver klasse.


Her i tråden refereres det til at det visstnok er vitenskapelig dokumentert at karakterer er et onde som virker negativt på motivasjon og læring, og det anføres at ekstra premier bare virker som en forsterkelse av dette. Dette har jeg ingen problemer med å tro på (selv om kildehenvisninger alltid er interessant),
Vis hele sitatet...
Jeg var pinlig klar over det, men gadd rett og slett ikke Den som har gjort den største metastudien meg bekjent på dette John Hattie. Han har skapt mye hissig debatt, særlig siden han påpeker at mye av det lærere driver med ikke virker. I alle fall ikke bedre enn gjennomsnittet av alle tenkelige tiltak, elevers utvikling står jo ikke stille uten pedagogisk hjelp heller. Man kan diskutere de statistiske metodene og hvordan han definerer "virker", men når det gjelder karakterer så viser altså effekten på læring seg å være negativ, til og med når de kombineres med en underveisvurderingsform som i utgangspunktet er god så trekker de ned effekten av denne. Det finnes helt sikkert studier som viser andre resultater også, men alt jeg har sett av slike oppslag bekrefter at karakterer i beste fall har liten betydning også for de som får gode karakterer.

https://visible-learning.org/hattie-...g-achievement/

... men jeg vet ikke hvor relevant dette er akkurat i denne saken, når det er noe som først dukker opp helt på slutten, etter at alle karakterer er fastsatt og utlevert uansett.
Vis hele sitatet...
Det poenget tenkte jeg over. Dette er jo ikke en underveisvurdering for læring, og skal karakterer ha noen plass er det i summativ vurdering. Problemet mitt med det er derfor ikke først og fremst at noen kan krenkes av å ikke få premie. Det sier imidlertid en del om hva skolen verdsetter hos en elev. Selv om det skulle være sånn at ingen senere elever får vite om denne praksisen før de står der siste dag selv, så har jeg vanskelig for å tro at ikke disse holdningene viser seg i skolegangen også. Dette blir liksom bare et veldig grelt og eksplisitt uttrykk for problemet.

Greia er at karakterer i seg selv er en sånn verdsetting av prestasjon. Lærere flest prøver alt de kan å rose innsats, utholdenhet, arbeidsvaner, risikovilje, kreativitet, humor, vennlighet, samarbeid, nysgjerrighet etc. Men, når dommen kommer så er det utelukkende prestasjon etter en normert skala som teller, og det vet alle. Det er et utrolig viktig signal om hva som egentlig gjør deg til et vellykket menneske, alt annet er trøstepremier. Dette er ikke bare leit for de som kommer til kort på det utvalgte området, det hindrer jo også en helhetlig utvikling hos de som vinner skolen.

Dette er et problem alle reflekterte lærere er klar over, og kjemper en tildels håpløs kamp for å begrense skaden av. Når skolen som institusjon ikke engang ser problemet med å stå med et fårete smil og dele ut penger, av alle overfladiske og sjelløse belønninger, til de som vant denne konkurransen som elevene har blitt forsøkt forsikret i tretten år om at ikke er en konkurranse... Ja da er de åpenbart ikke spesielt refkekterte, og jeg nekter å tro at de er det alle andre dager enn denne ene festdagen. Det er et symptom på en skole som ikke har reflektert over samfunnsoppdraget og praksisen sin. At de som har strevd seg gjennom 13 års skolegang blir lei seg, er bare et ekstra argument på toppen.



Psykisk helse.

Varsleren sier på Dagsrevyen at hun har grått seg i søvn hele året på grunn av arbeidsmengdene, og om at læreren fremhevet de to flinkeste elevene i klassen, sier hun:
– Det gikk bare helt i svart. Det var som å få et skikkelig hardt slag i magen.
Til NRK sier hun:
– I det øyeblikket de sa det var det som om alt låste seg inne i meg. Jeg kjente tårene presse på. Det var så vondt.
Rent umiddelbart høres dette for meg ut som et personlig problem. Hvis man virkelig går så fullstendig i dørken av at noen andre får en premie for gode resultater, så tenker jeg det først og fremst er forferdelig trist for henne, fordi jeg tror dette kun gjelder et veldig lite fåtall. Det kan hende jeg tar feil, og hvis det gjelder et flertall, så er det en god indikasjon på at ting bør endres. Men hvor mange gjelder dette egentlig? Det står at det var «flere elever» som reagerte, og som syntes det var rart. Ja, jeg reagerte også, og jeg synes også det var rart. Men hvor mange var det egentlig som gikk helt i svart, fikk en knyttneve i magen og kjente tårene presse på – som virkelig har et problem med dette?
Vis hele sitatet...
Dette virker som en tabloid og fordummende fremstilling. Enten fordi intervjuobjektet drar på for å få frem et poeng og dermed skyter selv og saken sin litt i foten, eller fordi media gjerne vil vinkle alt som en personlig tåreperse i stedet for å diskutere en komplisert sak. Eller begge deler.

Jeg er uansett enig i at det virker overdrevet. Igjen: hvis dette handler om psykisk helse i skolen, og det kan det godt gjøre, så er denne premieringen heller et symptom på problemet enn selve problemet. Hvis de voksne på denne institusjonen er så tonedøve at de bruker avgangsfesten til å hamre inn at karakterer er en konkurranse mellom medelever, hva har de signalisert resten av skoletiden? Denne jenta har altså grått seg i søvn hele året på grunn av arbeidspress, og det er kanskje et svar på det spørsmålet.

Prinsipielt er det kanskje greit å sette et skille etter VGS, siden VGS strengt tatt har mer til felles med grunnskolen enn universitetet, i alle fall i praksis. Selv om VGS er «frivillig», så er det reelt sett omtrent like obligatorisk som ungdomsskolen, og selv om elevene på studieforberedende straks skal begynne med høyere utdanning, og elevene på yrkesfag skal kastes ut i et brutalt arbeidsliv, så er de ikke der heeelt enda.
Vis hele sitatet...
Enig. Vgs er i praksis noe du trenger for å klare seg ok, ikke noe du velger fordi du vil ha utfordringen. Vi snakker jo om frafall i skolen med bekymring, nettopp av den grunn.

Uansett utfall av denne saken, så tror jeg det er viktig å jobbe mot mer robust psyke for barn og unge spesielt. Alle kan ikke ha stålpsyke, og vi må alltid søke å ta hensyn til hverandre så godt vi kan, men det vil alltid være en fordel å være så godt mentalt rustet som mulig, før man blir kastet ut i den virkelige, hensynsløse verden. Jeg tror ikke alltid storforbruk av hjelm og puter er løsningen. Det er veldig lenge til verden er et safespace for alle.
Vis hele sitatet...
Men hvordan bygger man en robust psyke hos barn, da? Det er jo nok av dem som hevder at barn må herdes for verden, lære seg å tape, eller til og med få seg noen bokstavelige eller metaforiske rapp over baken (eller knyttnever i magen?), om de ikke skal ende opp som pyser. Sånn funker det jo ikke. Robust psyke får du av å oppdras med selvverd. Ikke en oppblåst selvtillit uten fundament, der du kun får gullmedalje og unyansert skryt for alt du gjør, det er ingen i verden som er motstander av konstruktive tilbakemeldinger i skolen. Man skal selvsagt hjelpes til å utvikle seg og bli bedre, men på sine egne premisser, og på mange ulike områder, utvikle hele mennesket som man liker å si i skolen. Haha, kødda, her er tusen kroner til dere som vant konkurransen. Lykke til videre!
Sist endret av *pi; 29. juni 2021 kl. 08:51. Grunn: Måtte rydde litt.
Jeg syns de flinkeste lærerne skal premieres. De lærerne som går den ekstra mila med elevene sine, som byr på seg selv og som ser de usynlige. De som brenner seg inn i minnet.

Også kan vi shame lærere som diskriminerer, trynefaktor og ødelegger faget til eleven pga en ødelagt relasjon mellom lærer og elev
Off topic men.
1000 lappen er symbolsk
Lukter Surströmming
knert1's Avatar
Trådstarter
Mine to hovedargumentet er
  • Det skaper større forskjeller, som egentlig ikke ganger noen.
  • folk har forskjellige utgangspunkt. En 4er kan være mer enn bra nok for mange. Innsatsen som må legges ned for ønsket resultat er ofte forskjellig, og du vil få følelsen av å ikke være tilstrekkelig i stede for å være glad for den 4eren slik du burde uten at det behøver å ligge sjalusi til grunn for dette.
Dette står jeg fortsatt inne for.

Sitat av *pi Vis innlegg
Må få innvende at skjønn er en faglig vurdering, og ikke det samme som trynefaktor. Jeg skal ikke påstå at trynefaktor ikke også forekommer, men faglig skjønn er en nødvendighet og ikke en trussel for et riktig resultat - bevissthet om egne bias bør være en del av dette skjønnet. Akkurat som at det faglige skjønnet til legen din er en bedre garanti for rett behandling enn om den utelukkende skulle være basert på en objektivt utregnet poengskala for symptomer.

Forøvrig mener jeg at karakterer ideelt sett ikke skal være en premie. Sammenfatning av forskning på feltet tyder på at vurdering med karakterer fungerer negativt på læring. Konstruktiv skriftlig eller muntlig tilbakemeldig virker positiv, men den positive effekten er mindre dersom tilbakemeldingen kombineres med en karakter. Det eneste karakterer er godt for er å rangere resultatene i sluttevaluering, for å bestemme hvem som skal få komme inn på hva. Det er ikke et hensiktsmessig verktøy for å belønne, inspirere eller motivere til læring. Skolene bør bruke det så lite som mulig og fokusere minst mulig på det dersom de vil fremme læring og danning, som jo er mandatet deres.
Vis hele sitatet...
Jeg skreiv
Sitat av Knert1
og da kan oppførsel og trynefaktor komme inn i bildet
Vis hele sitatet...
Jeg tror vi er enige om hva skjønn er... Men vi har muligens forskjellig oppfatning rundt hvilken grad lærere på VGS er profesjonelle og faktisk klarer å på magisk vis eliminere eget bias. Jeg tror dette er et mye større problem enn hva som diskutertes, men dette er ikke noe som kan måles ved hjelp av statistikker. Forskjellige fag krever også forskjellig grad av skjønn, det er en viss forskjell på f.eks matte og samfunnsfag. Mulig det var klønete formulert, men jeg håper du skjønner hva jeg mener?

Realist 1:
Alt i alt et godt og nyansert innlegg. Du har forsåvidt rett i at man må tåle premiering av andre når man blir voksen men som du sier er min tanke, noe som jeg også påpeker at VGS er akkurat for tidlig, for selv om det er "frivillig" er det omtrent obligatorisk, og minner på alle måter om grunnskolen.

På høyskolen blir man mer selvstendig, og læring foregår på et individuelt plan, hvor man tar notater, tar med seg bok hjem og leser selv. På toppen av det kan man virkelig også begynne å kalle folk voksne da de bikker 20 åra. Det er absolutt ikke sånn at du kan forvente det samme av en som nettopp har blitt konfirmant og valgt studiespesialiserende for å studere noe de kanskje ikke veit selv enda som en i 20 åra mener jeg. De fleste er mye mere mentalt utviklet i den alderen.

*Pi refererte til studier som jeg mener absolutt er relevante. Når elevene går ut av VGS er ikke livet deres over. Selv om VGS er over så har de mest sannsynlig gått studiespes for å søke høyskole, så hvordan det påvirker motivasjon og læring etterpå er absolutt veldig relevant. En annen ting er at hvis samtlige skoler innfører dette som en standard praksis vil det selvsagt ikke være noe bombe for elevene i kullene som kommer etter.

*Pi refererte også til hva lærere selv går ut og advarer mot er noe skoler nå tar i bruk. Dette er også veldig relevant, men med slike påstander og der man tidligere refererte til studier om læring og motivasjon er det alltid ønskelig at kilder legges ved i samme post. Hvorfor det ikke blir gjort oftere her inne av flere spør jeg meg selv ofte om. Hvis folk tenker "Dette er jo ting som er sannsynlig, så får man komme med kilder hvis det spørres etter" så ser jeg den og. Det er litt værre når noen kommer og påstår at jorda er trekanta og at Sputnik er den hellige verdenslederen i Illuminati organisasjonen, at den lokale lensmannen er lederen av et mexikansk narkokartell og lignende, og ikke kommer med en eneste kilde etter sånn typ 200 sider med diskusjon. Jeg kan se den siden og, men er det ikke(og nå snakker jeg til alle) bedre å legge ved kilder med en gang man merker selv at man kommer med en påstand som ikke nødvendigvis er allmennkunnskap?

Sitat av *pi
Et godt innlegg, som gjør det mye mer interessant å diskutere! Skal prøve å svare litt på de mange momentene.
Vis hele sitatet...
Premierer du andre folk?

Sitat av Mr.Snake Vis innlegg
Sitat av instinktinnsikt Vis innlegg

>At utdanning og yrkesliv går i arv, er det særdeles lite tvil om. Selv tviler jeg på at en 1000-lapp i pluss for kids med allerede rike foreldre og besteforeldre gir noe særlig utslag for videre motivasjon for studier.
Vis hele sitatet...
Fullstendig usaklig argument å mene at alle med toppkarakterer på VGS har rike foreldre og besteforeldre. Latterlig faktisk.



Sitat av instinktinnsik
> Burde heller gitt de "faglige svake" et løft, enn å pøse ut tusenlapper til de flinkeste, spør du meg.
Vis hele sitatet...

Aha, gi de faglig svake et løft, den idéen har nok ingen tenkt ut enda. Bruke premiebudsjettet på dette istedenfor da? Det blir solide 2000kr per klasse, kommer nok langt med det.


Jeg mener premiering av de med best akademisk resultat er helt innafor. Videregående er frivillig og i tillegg kan det gi en smakebit av det "virkelige" livet. De som presterer best i arbeidslivet blir i mange yrker premiert med høyere lønn og høyere bonuser enn de som ikke oppnår like høye resultater.
For å komme inn på høyere utdanning blir de med best karakterer valgt. Ved jobbsøking, og da tenker jeg hovedsaklig etter endt høyere utdanning, så blir ofte de med de beste karakterene valgt.

Misunnelse lenge leve.
Vis hele sitatet...
Sitat av Fishface Vis innlegg
De aller fleste studenter får ikke topp-karakterer i samtlige fag, sånn helt uten videre. Det ligger ufattelig mye arbeid bak disse karakterene. Da er det også velfortjent å få anerkjennelse for dette.

Sånn misunnelse er derimot laaaaaaaangt vanskeligere å kurere, dessverre.
Vis hele sitatet...
Som sagt er jeg også interessert i å høre folk som stemmer "ja" for at det ikke skal ende i sirkelrunking, men den ene røde tråden de som stemmer for, er jo at de bruker verdens kjedeligste debatteknikk.

fishface
Sånn misunnelse er derimot laaaaaaaangt vanskeligere å kurere, dessverre.
Mr.Snake
Misunnelse lenge leve.
Fekillix
Om en er 19 år og så hårsår kommer en til å gå et tungt liv i møte.

zzzZZZzzzZZZzzz
Det er dårlig debattstil å redusere alle motargumenter til sjalusi og hårsårhet. Om dette er deres beste argument har vi i hvert fall hørt det nå...

Også til argumentet

Til Fekillix
To gavekort på usle tusen kroner er jo en utrolig liten sum å henge seg opp i. Hun hadde fått litt sympati om det var en såpass stor sum at skolen kunne brukt resursene på svakstilte elever, men to tusen kroner dekker så vidt skjermbytte på skole-PCen til en uforsiktig elev, og skolen har garantert flere titalls uforsiktige elever.

Og Mr.Snake
Aha, gi de faglig svake et løft, den idéen har nok ingen tenkt ut enda. Bruke premiebudsjettet på dette istedenfor da? Det blir solide 2000kr per klasse, kommer nok langt med det.

For min del er ikke størrelsen på summen hovedproblemet. Det er perspektivet til den som har strevet hardt for karakterene sine uavhengig av resultat, og perspektivet til den som AKKURAT ikke var bra nok til å komme på pallen.

Det ble beskrevet en rar stemning i klassene og det tviler jeg ikke på. Nå har vi vel snart 100 stemmer her, og kan konkludere med at minst 2 av 3 ikke syntes denne praksisen er innafor. Når folk som selv får premien reagerer burde det ringe en bjelle.

Hvis noen har andre motargumenter en sjalusi, hårsårhet, at størrelsen på summen i deres øyne er lav og andre boomer generations-argumenter ville det vært interessant å høre hvorfor de pengegavene er nødvendige eller har positiv innvirkning.
Sitat av knert1 Vis innlegg
Jeg tror vi er enige om hva skjønn er... Men vi har muligens forskjellig oppfatning rundt hvilken grad lærere på VGS er profesjonelle og faktisk klarer å på magisk vis eliminere eget bias. Jeg tror dette er et mye større problem enn hva som diskutertes, men dette er ikke noe som kan måles ved hjelp av statistikker. Forskjellige fag krever også forskjellig grad av skjønn, det er en viss forskjell på f.eks matte og samfunnsfag.
Vis hele sitatet...
Ja, det skulle man tro, men min erfaring tilsier noe annet. Jeg har vært sensor i blant annet matematikk, med tilhørende sensorkurs. Veilederen for hvordan det skal gis poeng er superdetaljert, allikevel ender ulike sensorer på ganske så ulike karakterer. Når man brukte faglig skjønn og vurderte opp mot kompetansemål, var karakteren stort sett veldig lik. Det har vært en tendens mot å prøve å standardisere retting av fag som norsk også, for å hindre den variasjonen man tenker kommer med skjønn. Jeg er redd for at det gir en falsk følelse av rettferdighet, og at det i realiteten blir mer tilfeldig. Det er min erfaring, selv om jeg ser at det er litt kontraintuitivt.

Nei, jeg tror ingen på magisk vis kan eliminere sine bias, jeg tror det beste vi kan gjøre er å være klar over dem. Jeg leste om en sykehuslege (husker ikke hvilken bok, var noe populærpsykologi) som hadde et slags mantra om å unngå å sjekke oftere på de unge, vakre, intelligente, sosiale ++ pasientene. Han var klar overalt han likte noen mennesker bedre enn andre, og måtte hver dag være bevisst på å ikke forskjellsbehandle. Det er den eneste måten å gjøre det på, man kan hverken kvitte seg med bias eller lage vanntette systemer som erstatter faglig skjønn. I noen yrker satser man på å dyrke profesjonaliteten, i skolen virker det som strategien er å strømlinjeforme alt i faste prosedyrer, slikt hvem som helst kan gjøre jobben. Det hindrer kanskje noen totalt udugelige, men det svinebinder alle de gode også. Klassisk barnet og badevannet type situasjon, det altså.

Det var en avsporing.


Dette er også veldig relevant, men med slike påstander og der man tidligere refererte til studier om læring og motivasjon er det alltid ønskelig at kilder legges ved i samme post. Hvorfor det ikke blir gjort oftere her inne av flere spør jeg meg selv ofte om. Hvis folk tenker "Dette er jo ting som er sannsynlig, så får man komme med kilder hvis det spørres etter" så ser jeg den og. Det er litt værre når noen kommer og påstår at jorda er trekanta og at Sputnik er den hellige verdenslederen i Illuminati organisasjonen, at den lokale lensmannen er lederen av et mexikansk narkokartell og lignende, og ikke kommer med en eneste kilde etter sånn typ 200 sider med diskusjon. Jeg kan se den siden og, men er det ikke(og nå snakker jeg til alle) bedre å legge ved kilder med en gang man merker selv at man kommer med en påstand som ikke nødvendigvis er allmennkunnskap?
Vis hele sitatet...
Jeg er enig, det var slurvete av meg. Dette er ikke allmennkunnskap, selv om det er det blant lærere. Det er liksom ikke bare én studie heller, det er summen av absolutt alt jeg vet om karakterer.

Som sagt er jeg også interessert i å høre folk som stemmer "ja" for at det ikke skal ende i sirkelrunking, men den ene røde tråden de som stemmer for, er jo at de bruker verdens kjedeligste debatteknikk.
Vis hele sitatet...
Enig, det er litt nedtur at det eneste interessante motinnlegget her er fra en som egentlig er enig med oss.

For min del er ikke størrelsen på summen hovedproblemet. Det er perspektivet til den som har strevet hardt for karakterene sine uavhengig av resultat, og perspektivet til den som AKKURAT ikke var bra nok til å komme på pallen.
Vis hele sitatet...
Summen er irrelevant, det hadde vært nesten like ille om det var kun applaus. At premien er penger gjør det bare bittelitt mer smakløst, som en ekstra symbolsk understreking av hvilke kapitalistverdier det er skolen fronter.
Sist endret av *pi; 29. juni 2021 kl. 14:33.
Da jeg gikk ut av videregående ble det delt ut tre premier på avslutningsseremonien. Disse ble delt ut til den eleven som hadde gjort det best i realfag, språkfag og i humaniora. Vurderinga var gjort av lærerne i samråd og var ikke bare basert på karakterer - selv om det klart inngikk i det. Premien var en bok der en lærer som hadde hatt tett befatning med eleven hadde lett litt for å finne noe de trodde de ville ha glede av, et kort og en siste zinger av godlynt erting fra lærer til elev, rundet av med en runde applaus. Det var mer en hyllest til akademisk dannelse enn premiering som sådan, og jeg tror de fleste syntes det var ganske hyggelig og harmløst - bortsett fra et par grimaser fra enkelte som tydeligvis hadde forventet sitt eget navn opplest i steden for den faktiske vinneren.

Det omdiskuterte opplegget med pengegaver er jeg enig i at er fullstendig usmakelig og taktløst. Men slik de gjorde det på min skole? Meh. Jeg så ikke problemet med affæren den gangen, og i et slikt format ser jeg heller ikke problemet nå. Paradoksalt har jeg bare blitt mer innbitt motstander av karakterer med årene og jeg tror de i svært stor grad misbrukes av bedriftene: Det er komplett meningsløst å sammenligne bokstaver utdelt av ulike utdanningsinstitusjoner i totalt ulike fag for å sortere jobbsøkere, men det gjøres i stor stil. Hvis arbeidsgiver primært ser på en snittkarakter, så lønner det seg å velge få og enkle fag, fremfor å utfordre seg selv med å ta de mest givende kursene. Og hvertfall ikke å peise på med flere studiepoeng enn man må! Det er absurd.
Sist endret av Myoxocephalus; 29. juni 2021 kl. 18:25.
Lukter Surströmming
knert1's Avatar
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Ja, det skulle man tro, men min erfaring tilsier noe annet. Jeg har vært sensor i blant annet matematikk, med tilhørende sensorkurs. Veilederen for hvordan det skal gis poeng er superdetaljert, allikevel ender ulike sensorer på ganske så ulike karakterer. Når man brukte faglig skjønn og vurderte opp mot kompetansemål, var karakteren stort sett veldig lik. Det har vært en tendens mot å prøve å standardisere retting av fag som norsk også, for å hindre den variasjonen man tenker kommer med skjønn. Jeg er redd for at det gir en falsk følelse av rettferdighet, og at det i realiteten blir mer tilfeldig. Det er min erfaring, selv om jeg ser at det er litt kontraintuitivt.

Nei, jeg tror ingen på magisk vis kan eliminere sine bias, jeg tror det beste vi kan gjøre er å være klar over dem. Jeg leste om en sykehuslege (husker ikke hvilken bok, var noe populærpsykologi) som hadde et slags mantra om å unngå å sjekke oftere på de unge, vakre, intelligente, sosiale ++ pasientene. Han var klar overalt han likte noen mennesker bedre enn andre, og måtte hver dag være bevisst på å ikke forskjellsbehandle. Det er den eneste måten å gjøre det på, man kan hverken kvitte seg med bias eller lage vanntette systemer som erstatter faglig skjønn. I noen yrker satser man på å dyrke profesjonaliteten, i skolen virker det som strategien er å strømlinjeforme alt i faste prosedyrer, slikt hvem som helst kan gjøre jobben. Det hindrer kanskje noen totalt udugelige, men det svinebinder alle de gode også. Klassisk barnet og badevannet type situasjon, det altså.

Det var en avsporing.
Vis hele sitatet...
Nei, det var ikke en avsporing. Det var veldig interessant og gav meg faktisk et helt nytt syn på hvordan det å ikke bruke skjønn kan gi en falsk følelse av rettferdighet på tross av at realiteten kan være noe helt annerledes. Takk!
Sitat av Myoxocephalus Vis innlegg
Da jeg gikk ut av videregående ble det delt ut tre premier på avslutningsseremonien. Disse ble delt ut til den eleven som hadde gjort det best i realfag, språkfag og i humaniora. Vurderinga var gjort av lærerene i samråd og var ikke bare basert på karakterer - selv om det klart inngikk i det. Premien var en bok der en lærer som hadde hatt tett befatning med eleven hadde lett litt for å finne noe de trodde de ville ha glede av, et kort og en siste zinger av godlynt erting fra lærer til elev, rundet av med en runde applaus. Det var mer en hyllest til akademisk dannelse enn premiering som sådan, og jeg tror de fleste syntes det var ganske hyggelig og harmløst - bortsett fra et par grimaser fra enkelte som tydeligvis hadde forventet sitt eget navn opplest i steden for den faktiske vinneren.
Vis hele sitatet...
Dette høres mye mindre problematisk ut, særlig om man anerkjenner at andre aspekter enn ren prestasjon er viktig. Om jeg personlig ville gått for det, det tviler jeg vel på. Jeg ser ikke helt hensikten med å kåre noen favoritter i noe som helst på slutten av året, og skulle man absolutt gjort det så ville jeg utvidet til å gjelde noen ikke rent faglige priser, som kreativitet, samarbeidsevne eller klassens miljøskaper eller noe sånt. Men det er ikke det samme i det hele tatt som det vi diskuterer her, det er jeg enig i.

Hvis arbeidsgiver primært ser på en snittkarakter, så lønner det seg å velge få og enkle fag, fremfor å utfordre seg selv med å ta de mest givende kursene. Og hvertfall ikke å peise på med flere studiepoeng enn man må! Det er absurd.
Vis hele sitatet...
Så lenge man får standpunktkarakterer så lønner deg også å seife innenfor faget, følge de sikre oppskriftene, aldri gå ut av komfortsonen, aldri utfordre det vedtatt riktige svaret og aldri, aldri prøve på ting du ikke er sikker på å få til. Klassisk flink pike, altså. Så kan man spørre seg om det er egenskapene arbeidslivet og verden forøvrig trenger, og om det å være perfeksjonist med prestasjonsangst og sykelig oppheng i hva autoriteter synes om det du gjør er det som gir deg et lykkelig liv rent personlig. Hvis svaret på de spørsmålene er nei, så er det skolen som må endre seg, verden gjør det ikke.

Sitat av knert1 Vis innlegg
Nei, det var ikke en avsporing. Det var veldig interessant og gav meg faktisk et helt nytt syn på hvordan det å ikke bruke skjønn kan gi en falsk følelse av rettferdighet på tross av at realiteten kan være noe helt annerledes. Takk!
Vis hele sitatet...
Bare hyggelig! Jeg stemmer for å gi lærere faglig tillit og dyrke frem gode lærere i stedet for lydige funksjonærer. Det åpenbare svaret akkurat når det gjelder rettferdig vurdering, er å bare drite i karakterer og la læreren få lov til å være veileder i lærlings- og danningsprosessen i stedet for dommer over resultatet. Det er ikke så lett å være begge deler i en relasjon.
Sist endret av *pi; 29. juni 2021 kl. 16:17. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Karakterer er ikke en verifikasjonsmetode på "å kunne" eller "å evne", men noe som kan brukes til å redusere risiko ovenfor arbeidsgiver i bedrift og instanser i akademiet med tanke på "å kunne " og "å evne" - utover dette er det kun en ren formalitet. Det vil si at karakter er kun en av mange ting som påvirker risiko, hvor sykdom, atferds, fravær og liknende kan ha like mye å si.

Karakterer har sine feil kilder, hvor livssituasjon eller at en er avhengig av hjelpemidler kan ha en påvirkning (f.eks briller på en prøve eller opplesning av prøve ved hjelp av lyd), og ingenting hindrer vedkommende å ta opp igjen fagene.
Sist endret av itori123; 29. juni 2021 kl. 17:11.
Sitat av knert1 Vis innlegg
Debatten går ut på:
Er dette urettferdig, eller er dette en overreaksjon fra Kira sin side?
Vis hele sitatet...
Med det som premiss, blir diskusjonen litt håpløs. Det går an å anse slike kåringer som banale og samtidig mene hennes reaksjon er langt ute av alle proposjoner. Spesielt når hun selv påpeker at karakterer ikke er det viktigste her i verden. Da skjønner jeg enda mindre hvorfor man skal bry seg?

Vi har underbygget at vi er mer enn karakterer. At vet du hva, det er viktigere at du nå får vært ute en time med en venn, enn at du sitter enda lengre med den oppgaven. Det er bra nok, du er bra nok.
Vis hele sitatet...
Sitat av knert1 Vis innlegg
alle elevers mål alltid være å få 6 i alle fag? Jeg er så dritt lei av denne "du må prestere best hele tiden, aldri være syk, aldri ha psykiske utfordringer"-mentaliteten som gjør at et lite problem fort kan bli et stort fordi man lettere får problemer på alle fronter og faller av lasset med EN gang man tydeligvis ikke er bra nok.

Hvorfor streve etter en 6er hvis studiet du har tenkt deg inn på bare krever 3.7 i snitt? Hvorfor skal vi fôres med tvangstanker om at vi være strebere for å være bra nok?
Vis hele sitatet...
Helt enig - det er ikke noe mål å slite seg ut for en 6er, og spesielt ikke om det man ønsker å gjøre ikke krever det. Men da bør det også være uproblematisk at noen anerkjennes for å ha gjort det. Skole er ikke for alle, og det er helt greit - det er mye annet her i livet som er viktigere å lykkes i.

Per Fugellis oppfordring til å "gi litt mer faen" burde muligens bli en del av pensum. Og foreldre må slutte å mate barna med at "du kan bli hva du vil", eller i det minste legge til "hvis du er villig til å jobbe så mye som kreves, og hvor mye som kreves avhenger av ting utenfor din kontroll, og selv da er livet fylt med tilfeldigheter samt ting som mest sannsynlig er viktigere". Eventuelt forklare at man bruker mer tid på veien mot et mål, enn i mål, så det kan være lurt å velge en vei man trives med underveis.

Summa sumarum en storm i et vannglass, uavhengig av hva man mener om karakterer som vurderingsmetode. Men til de som har så mye imot det - har vi et reelt alternativ? Anbefalingsbrev har sine klare svakheter, og det samme har en eventuell case for å komme inn på et studie eller jobb senere også.
Sitat av Xasma Vis innlegg
Per Fugellis oppfordring til å "gi litt mer faen" burde muligens bli en del av pensum.
Vis hele sitatet...
Pensum, altså? Er det sånn barn lærer verdier, ved å få det skrevet ned i pensum og bli undervist om det? Eller mente du i overført betydning, at skolen burde oppdra barn til å gi litt mer faen og at det finnes viktigere ting enn karakterer? I så tilfelle er jeg hjertens enig, og det er innvendingen min mot det denne skolen driver med. Det er jo kult at du klarer å gi faen, men for de fleste barn er det viktig hva signifikante rollemodeller signaliserer at de forventer av dem.

Men til de som har så mye imot det - har vi et reelt alternativ? Anbefalingsbrev har sine klare svakheter, og det samme har en eventuell case for å komme inn på et studie eller jobb senere også.
Vis hele sitatet...
En relativt enkel måte å gjøre det på ville være å kutte ut karakterer i underveisvurderingen, og kun ha det på avsluttende eksamen. Rangeringen ville bestått, man kunne fortsatt diskutert seg grønn om hvor rettferdig det var, men skolehverdagen hadde ikke handlet om det. Læreren ville frigjøres fra den uheldige dommerrollen og kunne være en støttespiller i læringen. Elevene på første rad hadde lært å gå løs på en oppgave uten først å rekke opp hånda og spørre om det "teller på standpunkt" , og få til svar for femhundredegang at selvsagt, alt du gjør teller på standpunkt.
Sist endret av *pi; 29. juni 2021 kl. 19:29.
Sitat av *pi Vis innlegg
Pensum, altså? Er det sånn barn lærer verdier, ved å få det skrevet ned i pensum og bli undervist om det? Eller mente du i overført betydning, at skolen burde oppdra barn til å gi litt mer faen og at det finnes viktigere ting enn karakterer? I så tilfelle er jeg hjertens enig, og det er innvendingen min mot det denne skolen driver med. Det er jo kult at du klarer å gi faen, men for de fleste barn er det viktig hva signifikante rollemodeller signaliserer at de forventer av dem.
Vis hele sitatet...
Helst ser jeg at det skjer i hjemmet, fritidsaktivitet eller lignende men da får kun et mindretall vite om det. Dermed må det skje på skolen, og gjerne som en del av et av danningsfagene. Det er såppas viktig at alle bør få det med seg, rett og slett.

Sitat av *pi Vis innlegg
En relativt enkel måte å gjøre det på ville være å kutte ut karakterer i underveisvurderingen, og kun ha det på avsluttende eksamen. Rangeringen ville bestått, man kunne fortsatt diskutert seg grønn om hvor rettferdig det var, men skolehverdagen hadde ikke handlet om det. Læreren ville frigjøres fra den uheldige dommerrollen og kunne være en støttespiller i læringen. Elevene på første rad hadde lært å gå løs på en oppgave uten først å rekke opp hånda og spørre om det "teller på standpunkt" , og få til svar for femhundredegang at selvsagt, alt du gjør teller på standpunkt.
Vis hele sitatet...
Altså overlate det hele til en 4-ish timers sesjon som bestemmer om alt arbeidet var verdt det? Det er ganske mye motstand mot det også. For øvrig prøvde mine lærere seg på sånt, og det endte bare i "men hvis du måtte sagt karakter, sånn ca. da?". For barn fra ungdomsskolen og oppover er ikke så dumme at de ikke skjønner at læreren vet ca. hvor landet ligger og hva som er oppnåelig.
Sitat av Xasma Vis innlegg
Helst ser jeg at det skjer i hjemmet, fritidsaktivitet eller lignende men da får kun et mindretall vite om det. Dermed må det skje på skolen, og gjerne som en del av et av danningsfagene. Det er såppas viktig at alle bør få det med seg, rett og slett.
Vis hele sitatet...
Skolen har et danningsmandat, uavhengig av hva hjemmet stiller opp med. Dette bør de ta MYE mer alvorlig. Det snakkes hele tiden om opplæringen, som om det er dét skolen driver med. Jeg vet ikke hva du mener med "et av danningsfagene", i mine øyne er alle fag danningsfag. Uansett, såkalt livsmestring som det heter nå, det læres ikke ved å undervises om det i et fag. Det er ikke sånn foreldre lærer barna sine å mestre livet heller. Det læres implisitt gjennom hvordan hele skolesamfunnet er rigget, og hvordan hver enkelt person blir sett, møtt og ivaretatt der. Du kan ha åtte timer "gi faen" i uken, men når du deretter gir karakter på faenskapet og i tillegg hamrer spikeren inn med en offentlig pengeutbetaling til de høyest presterende, synes du ikke man saboterer sitt eget budskap litt da? Jeg fikk i alle fall opp i halsen å skulle sitte og oppmuntre en stakkars sekserperfeksjonist til å slå seg litt løs og prøve noe nytt og friskt, for så å slå henne i hodet med en treer når det ikke ble perfekt på første forsøk. Det er ikke så lett å lære barn å gi faen når systemet til de grader er rigget mot akkurat det. Og jada, sånn er det harde voksenlivet, men kan ikke i det minste grunnskolen, og helst vgs også, være et fristed for å prøve og feile? Det er ikke opplæring, det er oppveksten til folk.

Altså overlate det hele til en 4-ish timers sesjon som bestemmer om alt arbeidet var verdt det? Det er ganske mye motstand mot det også.
Vis hele sitatet...
Jeg ser absolutt svakheter, men jeg tror i det minste man hadde begrenset skaden av karakterene på den måten. Det viktigste du får ut av skolen er ikke karakterer, men faktisk, reell utvikling. Det bør være førsteprioritet. Så får kvantifiseringsfanatikerene slåss om hvordan de vil rigge sorteringen sin. Bare hold de unna læringsarbeidet, der bare saboterer de.

For øvrig prøvde mine lærere seg på sånt, og det endte bare i "men hvis du måtte sagt karakter, sånn ca. da?". For barn fra ungdomsskolen og oppover er ikke så dumme at de ikke skjønner at læreren vet ca. hvor landet ligger og hva som er oppnåelig.
Vis hele sitatet...
Ja, sånn er det når de vet at læreren skal sette den jævla standpunkten, og at alt som glipper ut av munnen deres potensielt føres på regnskapet. Selvsagt skal elevene få gode og konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet, utviklingen og kompetansen sin. Man må gjerne ha karakterer oppe på elevsamtaler også, og i fellesskap se på hvor man ligger i forhold til måloppnåelse. Men det opplegget med at alt du viser hver dag skal verdsettes og, enten direkte eller indirekte og hemmelig slik du nevner, oversettes til et tall på en skala... hvem av oss voksne hadde orket å jobbe sånn?
Om jeg hadde fått vite at de flinkeste elevene hadde fått pengepremie (ikke fra foreldre osv) men fra skoler og det offentlige hadde det tatt all motivasjon fra meg da jeg aldri var noe skoleflink å det jeg var flinkest i på skolen var å møte opp.
Helt på trynet spør du meg. Alle stiller ikke likt mtp læring osv når de går skole og da kan det fort virke mot sin hensikt.