Frp pga at jeg ikke er intressert i å betale 55% skatt eller å la sosialistene ødelegge landet økonomisk.

Vi trenger en justisminister fra FRP! En venstrepolitiker som Odd Einar Dørum er ikke i stand til dette!

20 års fengsel for nasking?

Du vet at du får skattepengene tilbake gjennom gratis helsetjeneste, skole, permisjon og andre sosiale tjenester. Det er ikke en avstraffelse.

Er fullt klar over hvem som tilhører hvilket parti her, men du overser tydeligvis hva jeg vil fram til. Egentlig ville jeg ikke stemt høyre, så hvem som er i partiet og ikke driter jeg i. Jeg vil bare ha en ny regjering, uten nødvendigvis at de allerede sittende høyre-representantene sitter der de gjør nå. Jeg regner f.eks ikke med at det blir satt noen ny kvinnelig forsvarminister. Alt jeg vil er å ha en forandring, og da er det mest nærliggende for meg å stemme Høyre ved neste valg HVIS Erna går for Statsministerposten. Helst ville jeg som sagt sett FRP styre noen departement.

Og det med at SV var kommunistisk var selvsagt ikke bokstavelig, men en liten spydighet blir tydeligvis ikke taklet bra her inne.

Jeez

Nei. Slikt blir taklet ganske dårlig fra min side i allefall. Å kalle SV for kommunistisk med en dårlig klang over det hele får raskt i gang tanken på Russland under Sovjetunionen, noe som slettes ikke var kommunisme/Marxisme men Leninisme/Stalinisme. Dessuten blir du tatt for dum og uvitende når du legger ut med bullshit.

Jeg kunne godt tenkt meg et kommunsitisk styre, men mener sosialisme er et finfint sted å starte. Min stemme går til SV

Kystpartiet

Ingen over, bare under

På hva da? Vektskalaen?

Nei, kastrering og deportering til sørpolen.

FRP selvfølgelig

En «gratis» helsetjeneste der pasientene må ligge på gangen og folk dør i behandlingskø; en «gratis» skole der barna ikke lærer å lese, skrive og regne. Komikeren Will Rogers hadde nok et poeng da han sa at vi burde være «thankful we're not getting all the government we're paying for» ...

Man får mer igjen for pengene når man får forvalte dem selv.

Norge har en av verdens beste Helsetjenester og norske sykehus har faktiske høye og sikre standarder som skal sikre norske statsborgere en best mulig behandling. Den framstillingen du her kommer med er en totalitær feil framstilling av norsk helses/sykehustjenete.

En gratis skole er så godt som gratis. Foruten skolebøker i videregående. Noe det hadde vært om Arbeiderpartiet haddet fått sitte ferdig en periode. (vi fikk gjennomført trinn en av tre sist vi satt, som utgjorde 2-3-4 skolebøker) Men så fort bondevik og clemet kom tilbake i posisjon fjerna de denne ordningen. Norske skole elever er ikke så dårlige som media har framstilt det som i den siste tiden , men mye av grunnen til at dette er blitt en folkelig tro skal clemet ta mye av skjylda for nettopp. pga. den nasjonale testen ikke har blitt lagt fram på en skikkelig måte. Og enda en grunn til at den norske skolen ikke har forbedret seg er jo selfølgelig i proposisjon med de overføringene norske kommuner har fått av den BLÅ BLÅ høyredominerte regjeringen som har sultefora kommunene i flere år nå. En skole i nærmiljøet mitt f.els går for tiden med over 900.000 i underskudd pga. reduserte overføringer og ugjennomførbare innsparinger. Så her kan mye gjøres for og forbedre den norske skolen. Ikke minst kan man slutte og godta helt usaklige privatskole søknader som ødelegger grendaskoler og andre offentlige skoler.

Synes ikke du har mye og fare med i ditt innlegg jeg. Og mye av problemene du her framlegger er ikke i den skala du tegner dem. Man skal ikke stikke under en stol at man kan gjøre mye bedre. Men da krever det at andre som er villige til og ta utfordringen styrer skuta. For en periode til med bondevik er ingen tjent med , eller. hmmf. jo , de med store kapital inntekter og aksjeinntekter

Du hevder at alt hadde vært så mye bedre om man bare hadde brukt mer penger på de offentlige tjenester. I dag betaler en gjennomsnittlig nordmann 70 % av sin inntekt i skatt, og likevel er vi i den situasjonen jeg skisserte ovenfor: Skolene forfaller, barn lærer ikke å lese, skrive og regne, eldre må ligge på gangen på sykehjem, folk dør i sykehuskøer, voldsmenn går løse på gaten fordi det ikke er plass til dem i fengslene. Tror du virkelig at 80 % skatt vil løse problemene? 90 %? 100 %? Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen: Man får mer igjen for pengene når man får forvalte dem selv.

Så lenge man er frisk og har jobb får man selv mest igjen for pengene så lenge man velger å ikke dele med fellesskapet. Hvis man velger å utelukkende tenker på seg selv og sine aller nærmeste får man sikkert masse igjen for pengene, men et hyggelig og solidarisk samfunn blir det ikke.
Grunnen til at samfunnet ikke fungerer selv om vi betaler mye penger til felleskassa er at kapitalismen er et system som ikke er bygd for å ta vare på alle sammen. Kapitalismen forutsetter at mange faller utenfor, og selv om en kapitalistisk stat som Norge ønsket å bruke mer penger på de syke og svake ville ikke økonomien tålt det. Kapitalismen fungerer for å skaffe midlertidig høy velstandsøkning for et mindretall i en kort periode, men som et økonomisk system for at alle skal ha det bra er det dødfødt.

70% til skatt var ikke den litt trøy? 30 prosent er vel mer aktuell

Du setter her likhetstegn mellom tvungen solidaritet og frivillig solidaritet, noe som i verste fall er uærlig, i beste fall naivt. Alt tyder på at jo mer tvungen solidaritet man har i et samfunn, jo mindre frivillig solidaritet har man. Mange undersøkelser tyder sågar på at nedgangen i frivillig solidaritet mer enn veier opp for en økning i tvungen solidaritet.

Sannheten er at tvungen solidaritet fører til et kaldt og hjerteløst samfunn der folk tenker at «Jaja, staten rydder opp» istedenfor å hjelpe sine medmennesker. For eksempel i De forente stater, der man i mindre grad har et kraftig utbygd offentlig sikkerhetsnett, gir den gjennomsnittlige innbygger meget mer til veldedige formål enn det den gjennomsnittlige nordmann gjør. Se på hvor mye som ble samlet inn til ofrene etter tsunami-katastrofen, og tenk over hvor mye som kunne ha blitt samlet inn til dette og andre formål dersom folk fikk beholde pengene sine selv istedenfor kun å få beholde 30 %.

Dette må du nok utdype. Er det den marxistiske doktrinen om at «kapitalistene tjener på arbeidsledighet» du sikter til?

Her var det mye å ta fatt i ... For det første sier du at kapitalisme kun skaper en midlertidig velstandsøkning, altså er det underforstått at velstandsnivået vil synke igjen over tid. Kan du gi noen eksempler på at dette har skjedd i kapitalistiske land?

For det andre hevder du at kun et mindretall får økt velstand. Dette er beviselig galt. Samtlige innbyggere får økt velstandsnivå som følge av økonomisk vekst (som igjen er en følge av kapitalisme), og dette finnes det endel eksempler på. Jeg har i en annen tråd nevnt flere land som har lagt om til en mer liberal økonomisk politikk med stor suksess, og som med det har opplevd enorme fattigdomsreduksjoner på kort tid. Jeg kan nevne blant annet Uganda og Chile.

Økonomer fra Verdensbanken, som har studert inntektsstatistikk fra 80 land over en periode på 40 år, har kommet frem til at i gjennomsnitt gir en vekst i økonomien på for eksempel 10% en tilsvarende økning i de fattiges inntekter.

Den femtedelen av land i verden som har størst grad av økonomisk frihet, har også minst fattigdom. Mens 36,6% av befolkningen i land tilhørende den femtedelen som har minst grad av økonomisk frihet er fattige, er 14,6% fattige i den femtedelen med størst grad av økonomisk frihet. Graden av fattigdom er med andre ord omvendt proporsjonal med graden av økonomisk frihet.

Men nå har jeg allerede brukt altfor mye tid på dette, så jeg tenker at jeg gir meg der.

Ikke dersom man regner med inntektsskatt, eiendomsskatt, merverdiavgift, veiavgift, kringkastingsavgift, avgifter på alkohol og tobakk, toll, bensinavgift, etc.

Du lever i en teoretisk drømmeverden. Jeg er fundamentalt motstander av et samfunn hvor de fattige er avhengig av frivillige almisser fra de rike, slik som det nå fungerer i USA. USA har et ikke-eksisterende sikkerhetsnett for folk som faller utenfor (som er sterkt økende) og ofte er suppestasjoner, hjelpesentraler osv fullstendig avhengig av bidrag gjennom suppeposer og veldedighetsgallaer hvor overklassen aller nådigst donerer en tusendels promille av sin økende formue til de fattige.

Dette er kun en løs påstand fra deg, og jeg støtter fortsatt en tvungen støtte til filleproletariatet istedetfor at overklassen skal kunne kjøpe seg god samvittighet ved å gi en skjerv i året.


Det som du, og mange markedsekstremister med deg, ikke forstår er at velstand ikke bare er antall kroner folk har i banken, eller i madrassen. Det som folk flest er opptatt av er en sikker jobb, trygghet for framtida, god helse, og et system som tar vare på en hvis man ikke skulle klare presset fra samfunnet. Hvis jeg kunne betalt mer i skatt for å sikre dette for folk flest i Norge hadde jeg gjort det uten å blunke (med dette er jo selvsagt utopisk). Den kapitalistiske utviklinga fører til at verdiene samles på færre og færre hender, som igjen får større og større kontroll over menneskers liv. De største kapitalistene kan i løpet av en formiddag og en underskrift om en fusjon endre livsgrunnlaget til millioner av arbeidsfolk. Utviklinga i de vestlige landa hvor kapitalismen har herja i noen hundre år viser jo akkurat dette.

I andre land som har blitt påtvunga markedsøkonomi av f.eks WTO ser man resultata raskere. Fellesverdiene, som ved en solidarisk økonomi kunne ha bidratt til et helt annet samfunn for befolkninga, kjøpes opp og forvaltes av gigantkapitalistene.

Det er sikkert riktig at folk statistisk sett får større "velstand" fordi man nå tjener 5 penger om dagen der man før tjente 2, men skjevheten i velstanden øker, nettopp fordi man tillater at kapitalistene får kontroll over fellesverdiene som kunne blitt fordelt bedre.

Den historiske utbyttinga vesten har gjennomført mot den 3.verden er derimot så deprimerende at jeg ikke vil tenke på det engang. Men heldigvis er det flere og flere i den fattige delen av verden som gjør opprør mot turbokapitalismen, eller den økonomiske friheten som dere høyreekstremister kaller det i "nytale". Så det finnes håp, heldigvis.

Jeg hadde egentlig tenkt å gi meg for kvelden, men her var det mye som ikke kunne stå ubesvart.

Du foretrekker at de rike lever på samfunnets nåde?

For det første er det ikke riktig at De forente stater ikke har et sikkerhetsnett. De har i høyeste grad offentlige støtteordninger for fattige, og faktum er at det i veldig stor grad er nettopp disse støtteordningene som har skapt fattigdomsproblemet. Før krigen mot fattigdom ble initiert, gikk fattigdommen jevnt nedover i landet; etter krigen mot fattigdom, har andelen stagnert. Det er med andre ord uærlig av deg å påstå at det er sterkt økende fattigdom, ettersom du da regner i absolutte tall, og ikke i prosent. Med den befolkningsutviklingen De forente stater har hatt, blant annet med en enorm innvandring fra fattigere land, ville det ha vært en enorm prestasjon om antallet fattige i absolutte tall skulle gå ned.

At fattigdomsandelen har stagnert de siste tretti årene, er delvis en konsekvens av mislykkede reguleringer og inngrep, deriblant støtteordninger som oppmuntrer unge kvinner til å yngle som kaniner, og delvis av stor innvandring fra fattigere land. Når det gjelder det sistnevnte punktet, trenger ikke et stagnert fattigdomsnivå bety at man ikke har fremgang. Innvandrere utgjør en relativt stor andel av de fattige, men for disse er det like fullt fremgang i forhold til de levekårene de hadde i det landet de kom fra.

Det må også sies at fattigdomsproblemet i De forente stater er noe overdrevet. De fleste fattige i De forente stater har bil, eier sitt eget hus, etc., men har problemer med å betale en regning eller to i løpet av et år. De aller fleste land i Europa hadde blitt regnet som fattige dersom de var stater i De forente stater.

Fattigdom er heller ikke noe stort problem så lenge den er kortsiktig. Det er den også i De forente stater. En stor majoritet av de arbeidsledige kommer tilbake i arbeid i løpet av få måneder. Når intragenerasjonsmobiliteten også er stor, ser ikke jeg på det som et veldig stort problem.

Det er ikke en løs påstand at tvungen solidaritet går utover frivillig solidaritet; det er et faktum som støttes opp om av alle undersøkelser på området.

Den beste måten å trygge jobber på, er ved å sikre full sysselsetting. Dette oppnår man automatisk i et fritt marked, ettersom samspillet mellom tilbud og etterspørsel gir en likevektspris på arbeidskraft som sikrer full sysselsetting. Dersom man sammenlikner sikkerheten for jobber i De forente stater med de kontinentale velferdsstatene (Italia, Frankrike, Tyskland) ser man dessuten at amerikanere føler seg betydelig tryggere på sine jobber enn det europeerne gjør. I tillegg er de sikrere på å kunne skaffe seg en ny jobb dersom det skulle bli nødvendig.

Dette har du ikke noe grunnlag for å hevde. Empiri viser tvert imot at frie markeder er svært dynamiske, med stor utskiftning av aktørene i markedet. Av de 20 største selskapene i De forente stater i 1967, var kun 11 blant de 60 største i begynnelsen av 2004. Flere selskaper som ikke engang eksisterte for 35 år siden, ligger nå blant de 20 største, blant annet Microsoft, Home Depot, Intel og Oracle.

Det oppstår ikke reelle monopoler i frie markeder. Reelle monopoler (coercive monopolies) innebærer at markedet er stengt for konkurrenter, og dette kan kun oppnås ved at det offentlige nekter potensielle konkurrenter adgang til markedet. Microsoft har for eksempel ikke et reelt monopol, da de ikke har makt til å nekte noen adgang til markedet for operativsystemer.

At en aktør har en stor markedsandel i et fritt marked, er ikke noe problem så lenge markedet er åpent for konkurrenter. Ettersom det er umulig for private aktører i et fritt marked å sette opp uoverstigelige barrierer for å etablere seg i markedet, vil selv ikke en monopolist være uten konkurranse; dette fordi den må ta hensyn til potensiell konkurranse. Setter den prisene for høyt, vil det oppstå et marked for konkurrenter. Monopolisten er selvsagt interessert i å beholde monopolet sitt, og en rasjonell monopolist vil derfor sørge for at prisene holdes lave nok til at det ikke blir lønnsomt for konkurrenter å etablere seg i markedet. En irrasjonell monopolist vil øke prisene kraftig, men da vil det oppstå marked for konkurrenter i markedet.

Det har også vært en positiv utvikling med hensyn til konkurransesituasjonen i forskjellige bransjer i forbindelse med utviklingen på IKT-området:

• Markedene utvides: Istedenfor å etablere en platebutikk som henvender seg til et begrenset antall mennesker innenfor et geografisk område, kan man i dag etablere platebutikker på nettet, med den følge at man får store deler av verden som marked. Dette øker også graden av konkurranse, ettersom det ikke lenger blir mulig å få monopol i platemarkedet, selv på små steder. Selv på små steder vil man nemlig få konkurranse fra nettbutikkene.
  
  
• Markedene blir mer gjennomsiktige: På internett kan forbrukere sammenlikne priser og tjenester før de kjøper. Det blir enklere å få informasjon om hvilke varer man er best tjent med å kjøpe.
  
  
• Markedsadgangen forenkles: Å etablere en nettbutikk innebærer betydelige lavere kostnader enn å etablere en butikk på et kjøpesenter eller et annet sted.

Med grunnlag i dette kan man hevde at trenden går i retning av mer konkurranse, ikke mindre. Microsofts konkurrenter på markedet for operativsystemer har også fått større muligheter til å utvide sine markedsandeler som en følge av denne utviklingen.

Det er heller ikke slik at det er en naturlov at prisene øker når en aktør får monopol i et fritt marked. I utgangspunktet vil det skje en prisøkning i en overgang fra et marked med mange aktører til et monopolmarked, men man må heller ikke glemme at markeder med få og store aktører også har fordeler sammenliknet med markeder med mange aktører. En overgang til monopol vil kunne medføre stordriftsfordeler, noe som igjen medfører lavere produksjonskostnader, mulighet for innkjøp av større kvanta, etc., og dermed mulighet for lavere priser i forhold til et marked med mange aktører.

Et viktig spørsmål er også forskning og utvikling av nye og mer effektive produksjonsmetoder. Et eksempel er medisinmarkedet; i dette markedet er det noen få aktører som hver har store markedsandeler. Dette er nødvendig for at de skal kunne utvikle nye medisiner. Uten forholdsvis store markedsandeler, vil ikke den enkelte aktør ha mulighet til å bruke store summer på utvikling av nye medisiner som ikke nødvendigvis vil gi inntjening på sikt. I et marked med «fullkommen konkurranse», ville aktørene være for små til å kunne gjøre dette.

At en aktør har monopol i et marked, betyr heller ikke at potensielle konkurrenter må utfordre monopolisten i det samme markedet; de kan istedenfor utvide markedet ved å henvende seg til forbrukere som ennå ikke er en del av markedet, eller i alle fall forbrukere som monopolisten ikke satser like mye på. Se for eksempel på flymarkedet: Lavkostselskapene henvender seg her til enkeltkunder, som ønsker lavest mulig pris og ikke er så opptatt av hva slags tjenester de får ut over selve flyturen («low cost, no frills»). Dette i motsetning til de tradisjonelle flyselskapene, som primært henvendte seg til bedriftskundene, og i liten grad konkurrerte på pris på personbilletter. Flymarkedet er også et marked med svært høye etableringskostnader, uten at det har stoppet Ryanair, Easyjet og andre lavkostselskaper fra å etablere seg der. Et annet eksempel er, som nevnt ovenfor, nettbutikkene som utvider markedet i geografisk område.

I private selskaper kan man i alle fall velge om man ønsker å jobbe. Da er det verre når politikere og byråkrater sitter og bestemmer hvem som skal leve og dø. Da har man ikke noe alternativ. Private selskaper har ikke monopol på vold, slik myndighetene har; private selskaper kan ikke krenke individers rettigheter, slik en velferdsstat kan.

Med den følge at man får enorme velstandsøkninger, og med det fattigdomsreduksjoner, på kort tid. At multinasjonale selskaper etablerer seg i fattige land, er et plussumspill – det er et gode for alle parter. Disse selskapene betaler høyere lønninger enn nasjonale bedrifter, og dette samspillet fører til både billigere varer i I-land og høyere velstand for arbeiderne i U-landene.

Samtidig frigjøres verdifull arbeidskraft til industrier som er mer rasjonelt å drive i I-land. Akkurat som det er store fordeler forbundet med arbeidsdeling innenfor et lands grenser, er det enorme fordeler forbundet med arbeidsdeling på global basis. Istedenfor at alle dyrker det de trenger for å overleve, kan alle utnytte sine komparative fortrinn og handle med hverandre. Dette er det kanskje største godet for mennesket ved å etablere seg i samfunn.

Dette er helt galt. Ulikhetene i verden har ikke økt de siste 35 årene; de har tvert imot blitt betydelig mindre. På en skala fra 0 til 1, der 0 er maksimal likhet (populært kalt ginikoeffisienten), har ulikheten gått ned fra 0,6 i 1968 til 0,52 i 1997. Les mer om dette i NUPIs rapport om globalisering og ulikhet.

Koloniseringen er ikke årsaken til at enkelte land er fattige i dag, mens andre er rike. Canada, Australia, New Zealand, Hong Kong og De forente stater har alle vært kolonier, men er blant verdens rikeste land. Etiopia, Liberia, Tibet, Sikkim, Nepal and Bhutan har aldri vært kolonier, men er blant verdens fattigste land. De landene som har vært under kolonistyre lengst, Zimbabwe, Namibia og Sør-Afrika, er de rikeste landene i Afrika sør for Sahara.

Fakta er at europeerne var rike allerede før de begynte å kolonisere andre land. Det var nettopp på grunn av europeernes rikdom at de var i stand til å oppdage og kolonisere land i andre verdensdeler. Koloniene, på den annen side, var fattige lenge før de ble kolonisert. Da de ble kolonisert, tok ikke europeerne ressursene deres — tvert imot bygget de veier, skoler og jernbaner og innførte lov og orden, i land som tidligere hadde vært utsatt for stadige stammekriger.

Fattigdommen økte først etter at koloniene ble uavhengige. Arven fra kolonitiden — veier, broer, jernbaner, skoler og sykehus som kolonimaktene hadde bygget — klarte de ikke å ta vare på. Tvert imot ødela de mesteparten. Da Zaïre (nå Kongo) ble uavhengig i 1960, hadde landet 31 000 miles (rundt 50 000 km) med makadamiserte veier. Det er i dag 3 500 miles (rundt 5 600 km) igjen som fortsatt er brukbare.

Årsaken til at rike land er rike og fattige land er fattige, er (kort sagt) at rike land har (hatt) kapitalisme, mens fattige land har (hatt) sosialisme.

Da tenker jeg at jeg tar kvelden.

Jeg er skremt over at det virkelig går ann å skrive så ubeskrivelig lange innlegg, -L-, hyggelig å se at nFF har fått enda en poltisk aktiv i medlemslisten

Nok skryt, du skriver veldig bra og overbevisende, men jeg kan ikke unngå å være uenig med mye av det du sier, tross alt. Koloniseringen ER hovedårsak til at en drøss land og stater verden over er veldige fattige i dag, og det faktum at en del av disse ligger veldig godt ann mtp. BNP gjør vel ikke helhetsinntrykket noe bedre? Det var ikke alle koloniherrer som var like flinke til å ta vare på kolonistatene sine.

La oss ta USA, som du jo tross alt nevner som et godt eksempel på en koloni som har klart seg godt. Joda, Amerikas Forente Stater går som aldri før i dag, verdens største aktør på så ufattelig mange markeder. Det du glemmer å nevne er at omtrent hele lokalbefolkningen ble frastjelt landområde, viktige ressurser som tilgang til fruktbar mark, hav og kanskje til og med rent vann. De ble stuet bort i reservater, frastjelt alle rettigheter gjennom et juridisk system de ikke hadde mulighet til å forstå eller rett og slett utryddet. Ja, det er liten tvil om det, USA består, men ikke i regi av den opprinnelige lokalbefolkningen. Det samme skjedde med Inkaene, Aztekerne og flere Amerikanske folkegrupper - ikke si at koloniseringen av disse områdene ikke gir deg en litt dårlig smak langt bak i ganen?

Og når det kommer til "moderne" kolonisering. Joda, det er klart at en del av koloniherrene så på koloniene sine som sine egne barn, og var nok villige til å gjøre hva de kunne for disse statene. Men det er på ingen måte normen, de fleste bygde nok både jernbaner og det de kunne av infrastruktur, men det betyr på ingen måte at de gjor noe mer enn det de absolutt måtte for å hente ut resurser fra statene. "Vi bygger plenty av jernbaner, veier og det vi kan, så lenge de fører fra A til B", der A selfølgelig representerer den resursen de måtte ønske å benytte seg av, må det være slaver, diamanter, olje eller hva pokker de så på som verdifult, og B representerer den største havnen staten noen sinne har sett - med enveisbilletter til koloniherrene.

Dette ble et dårlig innlegg, jeg har ikke dine evner til å formulere og ordlegge meg som deg, men gudene vet at kolonier ALDRI har vært til for å hjelpe lokalbefolkningen, og eventuelle resurser kolonistene måtte utvinne fra kolonien kan jeg lover deg overstiger det de eventuelt måtte legge igjen av infrastruktur og utdannelse mangfoldige ganger.

Natt, sove.