Jeg er ikke særlig flink til å forklare eller skrive en grei tekst om ting som har hendt eller i det hele tatt.. men jeg prøver, for denne turen er en av de mest lærerike og skremmende jeg har opplevd.
Det var sommer og jeg var på ferie hjemme i oslo, min daværende type var hjemme i oslo, uviten om hva slags galskap jeg skulle surre meg inn i.
Som sagt det var sommer hvilket år husker jeg ikke, men det var varmt og Herr var alene hjemme. Jeg hadde prøvd Microdotter en gang før og flein en gang og følte meg klar for en tur på Lsd, så jeg maste på kameraten min , Herr, om ikke vi kunne ture hos han. Jeg hadde penga så han måtte fixe det han kunne for 1000kr.
det gikk noen dager før han ringte å fortalte meg at han hadde 2 microdotter og to shiva lapper+ 3er me go`morn. Da tok det ikke lang tid før jeg sto utenfor å ringte på me sommerfugler i magen og tro i hjertet
vel vi fant ut at det var best å begynne med lappen og vente med dotten til lappen hadde fått virke litt.
jeg er ganske følsom for for det meste og det går som regel utover kropp og sinn, og det første jeg merket var en slags kribling på grensen til ubehagelig og fikk et snev av hint at Herr ikke hadde rent mel i posen for kvelden, men antok at det var min paranoia.
han tilbød seg å massere meg for å la musklene mine slappe av og la hodet mitt være uanstrengt. det hjalp veldig for etter en liten stund ble jeg varm følte at alt skulle gå bra.
det gikk i shpongle - are u shpongled. da lydene ble spiselige og fargene vibrerte inntok vi dottene..
husker ikke stort annet enn et hav av dimensjonale farger og verdener smeltet sammen i lyd og føleleser. vi lo, smilte snakket i luften og tenkte i kor. jeg følte meg i ett me det hele og ikke noe annet betydde noe, jeg svevde i evig lykke og hadde ingen bånd til den verdenen utenfor døra, så vidt jeg visste fantes den ikke.. og de av dere som har turet har vel opplevd dette.. vi klatret ned fra alt for en stund for å mekke, og jeg ville høre på litt hip hop og det kunne vi bare glemme! data skjermen var lys men helt uleselig og morningsen var en selvutviklende klump med landsbyer og småfolk, jeg gav opp og ble litt betutta, hadde sett frem til denne prossesen som betydde så mye for meg høre på hip hop og mekke liksom..!?
uansett Herr tok over å satt på qtip- lets ride, det passet dårlig i og med at jeg ikke forsto hva han sa eller hvorfor han sa det.. jeg sjanglet bortover gulvet for å finne igjen en cd men gravitasjonen slang meg rundt og jeg endte opp på gulvet krabbende mot en mettalisk dings som spilte musikk. for å si det sånn så følte jeg meg gankse ute av kontroll, som en thompson på eter.. knapper cder jeg skjønte det ikke.. det hele ble for komplisert og Herr begynte å lure på om jeg hadde mistet grepet.. det hadde jeg ikke, jeg var bare ikke skapt for denne type handling- ennå.. jeg ville tilbake til den eklektiske og kjærlige fasen.
hallusinasjonene var like kraftige om ikke mer ryddig. plutselig var jointenog Herr i soffan ve meg og vi hadde det hyggelig med latter og tanker.. det var en rolig fase som skulle føre til en reise gjennom tid og rom. i de neste øyeblikk snakket vi om hvor bra turen var og tanker og slikt, vi spaserte i leilighten og vasket hender og lekte med vann, lo litt av oss selv i speilet eller jeg lo for jeg sto alene og Herr kom etter hvert og ba meg sitte med han på gulvet utenfor toalettet. det var en verden av undring og fasinasjon og var uendelig lykkelig. alle de overnevnte hendelsene gjentok seg i samme rekke følge tre fire ganger og vi lo av at vi gjorde denne repetisjonen uten å legge merke til det.. den siste gangen avbrøt jeg sirklen og prøvde å mekke igjen, det ble helt feil men bra nok.. den så ut som en pløsete rulling med altfor mye spytt. jeg fikk litt noia nå og vi fant ut at en luftetur ville gjøre susen.. det ville jeg ikke da jeg kom ut det var skummelt der ute det var løver og kryp i trærne og bakken var ikke rolig jeg var redd noe skulle skje. kanskje jeg skulle dø? hva om noen så at jeg var tura og tok meg bort fra mamma?
jeg kunne ikke komme fortere inn døra.. og jeg følte at Herr hadde funnet min svakhet og nå skulle han ta meg.
jeg husker ikke stort annet enn brudd stykker og redsel.jeg prøvde å spille på hans regler men under overflaten skurret det.. noe var alvorlig galt!
det gikk av og på redd, lettet, redd lettet... så siste joint, og posford spilte den grusomme gamma goblins som skulle tippe meg over å fange meg i dette helvette. jeg ble liten og stor på en gang og Herr var ikke til hjelp det var han sin feil.. han var gal! jeg løp ut i stuen å slo av cd og knakk noen andre cder som hadde gjort han gal og han ble litt rar og smilte.. " hvorfor smiler du??" sa jeg " har jeg ikke lov til å smile?" sa han lurt "NEI!" sa jeg og kjente at hjertet hoppet og spant "du bestemmer ikke over meg sa han " jo jeg er storesøstra di i det jeg sa det trodde jeg på det; at han var min egen lillebror , plutselig befant jeg meg i min egen hejnre av minner og tanker, div situasjoner med familie, men fortsatt i denne leiligheten i Ridervolds gt.....
det hele var skrudd og jeg angrep han med en stor cola flakse med vann og ville drepe han.. jeg prøvde til å med å kaste sekken hans ut og låse ham ute av sitt eget hjem..
mentalmelt var på vei til oss da sekken kom flygende ut gang vinduet og det som skulle ta sekunder til han var der tok feler timer.. tid og rom var ute av kurs og jeg ble surret mer og mer inn.. det var en forferdelig opplevelse og når mentalmelt kom ble jeg lettet da kunne han ta seg av dengale mannen. jeg lå lenge alene i soffan mens de satt på kjøkkenet, jeg hørte dem prøate og jeg hørte andre gutter prate i "fremtiden" som kunne skje meg.. overdose og voldtekt.. hallusinasjonene hadde blitt til et kaleidoskopisk strip tease med neger rumper og sex orgier, og bøger av ubehag kravlet inni meg.. jeg lå der lenge og pinte meg selv og angret alt jeg hade gjort og ville bare se mamma..
jeg tente en røyk etter en stund og innfant meg i at jeg ville være slik resten av livet; skrudd og håpløs, alene og ensom. de ville komme og voldta meg snart.
det rare er at jeg faktiskkjempet for "livet" midt i all den smørja av kaos og dårlig samvittighet.
jeg prøvde en siste gang å komme ut av det hele.. og så ut av vinduet med røyken i munnen og en dø øl i hånda det var sol og trikken hadde begynt å gå.., der.. der så jeg typen min- han var minst 80 år og skikkelig stygg og det var da jeg skjønte det. jeg måtte gjøredet slutt, han var ikke bra for meg og hele denne turen dreide seg visst om han eller delvis om han og mest meg.
jeg ble lettet og gikk inn til de to på kjøkkenet.. små bølger skylte over meg der vi satt og hallisene var svake og jeg var trøtt.. de spurte om det gikk bra, men jeg svarte at de ikke skulle prate med meg. jeg visst eat de kunne lese tanbkene mine uansett..
jeg gikk å la meg og gav opp.. kom å ta meg med.. så sovnet jeg..
da jeg våknet var mentalmelt borte og herr leste en bok i stuen.. vi sa ikke stort.. natten hadde sagt sitt og jeg følte ikke annet enn at et hellikopter ville komme..
dagene etter var myke og deilige jeg nøt hvert sekund og var glad jeg hadde overlevd krigen
det hele er skrevet rotete og jeg har sikkert utelatt mye, men jeg hadde sikkert kjedet dere om jeg hadde tatt det med..
Det var sommer og jeg var på ferie hjemme i oslo, min daværende type var hjemme i oslo, uviten om hva slags galskap jeg skulle surre meg inn i.
Som sagt det var sommer hvilket år husker jeg ikke, men det var varmt og Herr var alene hjemme. Jeg hadde prøvd Microdotter en gang før og flein en gang og følte meg klar for en tur på Lsd, så jeg maste på kameraten min , Herr, om ikke vi kunne ture hos han. Jeg hadde penga så han måtte fixe det han kunne for 1000kr.
det gikk noen dager før han ringte å fortalte meg at han hadde 2 microdotter og to shiva lapper+ 3er me go`morn. Da tok det ikke lang tid før jeg sto utenfor å ringte på me sommerfugler i magen og tro i hjertet
vel vi fant ut at det var best å begynne med lappen og vente med dotten til lappen hadde fått virke litt.
jeg er ganske følsom for for det meste og det går som regel utover kropp og sinn, og det første jeg merket var en slags kribling på grensen til ubehagelig og fikk et snev av hint at Herr ikke hadde rent mel i posen for kvelden, men antok at det var min paranoia.
han tilbød seg å massere meg for å la musklene mine slappe av og la hodet mitt være uanstrengt. det hjalp veldig for etter en liten stund ble jeg varm følte at alt skulle gå bra.
det gikk i shpongle - are u shpongled. da lydene ble spiselige og fargene vibrerte inntok vi dottene..
husker ikke stort annet enn et hav av dimensjonale farger og verdener smeltet sammen i lyd og føleleser. vi lo, smilte snakket i luften og tenkte i kor. jeg følte meg i ett me det hele og ikke noe annet betydde noe, jeg svevde i evig lykke og hadde ingen bånd til den verdenen utenfor døra, så vidt jeg visste fantes den ikke.. og de av dere som har turet har vel opplevd dette.. vi klatret ned fra alt for en stund for å mekke, og jeg ville høre på litt hip hop og det kunne vi bare glemme! data skjermen var lys men helt uleselig og morningsen var en selvutviklende klump med landsbyer og småfolk, jeg gav opp og ble litt betutta, hadde sett frem til denne prossesen som betydde så mye for meg høre på hip hop og mekke liksom..!?
uansett Herr tok over å satt på qtip- lets ride, det passet dårlig i og med at jeg ikke forsto hva han sa eller hvorfor han sa det.. jeg sjanglet bortover gulvet for å finne igjen en cd men gravitasjonen slang meg rundt og jeg endte opp på gulvet krabbende mot en mettalisk dings som spilte musikk. for å si det sånn så følte jeg meg gankse ute av kontroll, som en thompson på eter.. knapper cder jeg skjønte det ikke.. det hele ble for komplisert og Herr begynte å lure på om jeg hadde mistet grepet.. det hadde jeg ikke, jeg var bare ikke skapt for denne type handling- ennå.. jeg ville tilbake til den eklektiske og kjærlige fasen.
hallusinasjonene var like kraftige om ikke mer ryddig. plutselig var jointenog Herr i soffan ve meg og vi hadde det hyggelig med latter og tanker.. det var en rolig fase som skulle føre til en reise gjennom tid og rom. i de neste øyeblikk snakket vi om hvor bra turen var og tanker og slikt, vi spaserte i leilighten og vasket hender og lekte med vann, lo litt av oss selv i speilet eller jeg lo for jeg sto alene og Herr kom etter hvert og ba meg sitte med han på gulvet utenfor toalettet. det var en verden av undring og fasinasjon og var uendelig lykkelig. alle de overnevnte hendelsene gjentok seg i samme rekke følge tre fire ganger og vi lo av at vi gjorde denne repetisjonen uten å legge merke til det.. den siste gangen avbrøt jeg sirklen og prøvde å mekke igjen, det ble helt feil men bra nok.. den så ut som en pløsete rulling med altfor mye spytt. jeg fikk litt noia nå og vi fant ut at en luftetur ville gjøre susen.. det ville jeg ikke da jeg kom ut det var skummelt der ute det var løver og kryp i trærne og bakken var ikke rolig jeg var redd noe skulle skje. kanskje jeg skulle dø? hva om noen så at jeg var tura og tok meg bort fra mamma?
jeg kunne ikke komme fortere inn døra.. og jeg følte at Herr hadde funnet min svakhet og nå skulle han ta meg.
jeg husker ikke stort annet enn brudd stykker og redsel.jeg prøvde å spille på hans regler men under overflaten skurret det.. noe var alvorlig galt!
det gikk av og på redd, lettet, redd lettet... så siste joint, og posford spilte den grusomme gamma goblins som skulle tippe meg over å fange meg i dette helvette. jeg ble liten og stor på en gang og Herr var ikke til hjelp det var han sin feil.. han var gal! jeg løp ut i stuen å slo av cd og knakk noen andre cder som hadde gjort han gal og han ble litt rar og smilte.. " hvorfor smiler du??" sa jeg " har jeg ikke lov til å smile?" sa han lurt "NEI!" sa jeg og kjente at hjertet hoppet og spant "du bestemmer ikke over meg sa han " jo jeg er storesøstra di i det jeg sa det trodde jeg på det; at han var min egen lillebror , plutselig befant jeg meg i min egen hejnre av minner og tanker, div situasjoner med familie, men fortsatt i denne leiligheten i Ridervolds gt.....
det hele var skrudd og jeg angrep han med en stor cola flakse med vann og ville drepe han.. jeg prøvde til å med å kaste sekken hans ut og låse ham ute av sitt eget hjem..
mentalmelt var på vei til oss da sekken kom flygende ut gang vinduet og det som skulle ta sekunder til han var der tok feler timer.. tid og rom var ute av kurs og jeg ble surret mer og mer inn.. det var en forferdelig opplevelse og når mentalmelt kom ble jeg lettet da kunne han ta seg av dengale mannen. jeg lå lenge alene i soffan mens de satt på kjøkkenet, jeg hørte dem prøate og jeg hørte andre gutter prate i "fremtiden" som kunne skje meg.. overdose og voldtekt.. hallusinasjonene hadde blitt til et kaleidoskopisk strip tease med neger rumper og sex orgier, og bøger av ubehag kravlet inni meg.. jeg lå der lenge og pinte meg selv og angret alt jeg hade gjort og ville bare se mamma..
jeg tente en røyk etter en stund og innfant meg i at jeg ville være slik resten av livet; skrudd og håpløs, alene og ensom. de ville komme og voldta meg snart.
det rare er at jeg faktiskkjempet for "livet" midt i all den smørja av kaos og dårlig samvittighet.
jeg prøvde en siste gang å komme ut av det hele.. og så ut av vinduet med røyken i munnen og en dø øl i hånda det var sol og trikken hadde begynt å gå.., der.. der så jeg typen min- han var minst 80 år og skikkelig stygg og det var da jeg skjønte det. jeg måtte gjøredet slutt, han var ikke bra for meg og hele denne turen dreide seg visst om han eller delvis om han og mest meg.
jeg ble lettet og gikk inn til de to på kjøkkenet.. små bølger skylte over meg der vi satt og hallisene var svake og jeg var trøtt.. de spurte om det gikk bra, men jeg svarte at de ikke skulle prate med meg. jeg visst eat de kunne lese tanbkene mine uansett..
jeg gikk å la meg og gav opp.. kom å ta meg med.. så sovnet jeg..
da jeg våknet var mentalmelt borte og herr leste en bok i stuen.. vi sa ikke stort.. natten hadde sagt sitt og jeg følte ikke annet enn at et hellikopter ville komme..
dagene etter var myke og deilige jeg nøt hvert sekund og var glad jeg hadde overlevd krigen
det hele er skrevet rotete og jeg har sikkert utelatt mye, men jeg hadde sikkert kjedet dere om jeg hadde tatt det med..
