Dersom PST ved mistanke eller på bakgrunn av opplysninger, kan konfiskere journalisters eget materiale, dersom PST mener at dette materialet inneholder opplysninger de kan bruke i sin etterforsking, vil nok folk bli enda mer forsiktig med hva de sier og hvem de sier det til.
Og hva om en avis skriver en sak basert på opplysninger fra en person som ønsker å være anonym, kan PST da utføre rassia hos journalisten, og i verste fall anholde journalisten for å holde tilbake informasjon, dersom de mener at dette er viktig for etterforskningen?
Om det er trenden vi beveger oss mot, vil jeg tro at det vil kunne ha stor påvirkning på hva journalister skriver om og ikke minst hva folk er villig til å si anonymt til pressen.

Dette er ikke noe som kommer mye av en stor overraskelse, spør man meg.
Personlig har jeg lenge sammenlignet PST med det amerikanske CIA og Homeland Security.

I tillegg så vil man nok til slutt få seg en veldig stor overraskelse visst man som person tror at PST faktisk er noe som er positivt for Friheten, Ytringsfriheten og den generelle Tryggheten for den Norske Menneskeheten.

Som jeg ofte pleier å si til meg selv: "Frykt får oss til å gjøre dumme ting"

Dette føyer seg inn i rekken av nye totalitære trekk i Norge post-22 juli. Vi har hemmelige rettsaker hvor tiltalte ikke får vite tiltalen eller får velge egen forsvarer. Faktisk velges forsvarerne fra en liten gruppe forhåndsgodkjente, og kan ikke ha hatt kontakt med tiltalte tidligere. Dette overrasker ikke. Norge har alltid ligget 10 år bak USA, +/-. Slik er det også her - det måtte jo bare komme.

Og det blir verre... Mye verre.

Har du noen eksempler?

Hva baserer du det på?


Hva angår denne saken spesielt, er det for tidlig å konkludere i noen retning. En statsadvokat hadde utstedt ordre om ransaking og beslag, og hverken statsadvokaten eller PST har kommentert noe rundt årsaken til beslaget. Kildevern er viktig, men har også sine juridiske begrensninger, og inntil vi vet hvilke faktorer som har måttet bli avveid mot hverandre, er det umulig å bedømme om PST og statsadvokaten har handlet rett.

Mulla Krekar fikk hemmelige bevis fremmet mot seg, som verken han, eller hans advokat får se. Derimot får en advokat forhåndsgodkjent av staten se det og vurdere dets validitet. Problemet er åpenbart - om advokaten er uenig kan staten bare ta tilbake klareringen, og ordningen er verdt null for rettssikkerheten. Riktig nok ikke hemmelig rettssak, da vi vet om den, men når bevisene er hemmelige, så har det lite å si at vi eller tiltalte vet om det.

Før du skrur på full utilitaristisk argumentasjon, så er det lurt å tenke gjennom følgende. Vi kan muligens redde noen liv her, men hvor mange fler kan reddes ved å ha et kildevern? Hvor mye mer maktmisbruk kan avdekkes, og følgelig bidra til et bedre samfunn ved et godt kildevern? Hvor mange varslere vil vi miste, og følgelig vil folk dø fordi noen ikke varslet? I et to-dagersperspektiv, eller tilsvarende korte segmenter, så har du et poeng, men der stopper det. Kildevern er der fordi vi i det lange løp tjener på det. For ikke å snakke om at dersom det blir borte - hvorfor skal politiet undersøke selv når de bare kan ta journalisters materiale? Det fremstår som en latmanns taktikk å ikke undersøke selv.

Krekar-saken.

Og at det blir mye verre anser jeg som et tegn i tiden. Opinionen i Norge er like dvask, og forvaltningen som tidligere har vært vår alles frelser, har sakte men sikkert dyttet i den retning strammere grep og utvidede virkemidler for politiet. Historisk må det også bli skikkelig ille før folk blir forbannet nok til å sette grensene tydelig igjen.

Hadde advokaten bare vært uavhengig så, problemet er jo at advokaten skal godkjennes av staten, og følgelig har egeninteresse av å si seg enig for å holde på deres gunst. Forskjellen ligger i at han sitter i en rettssal med beviser han ikke får se, og at han bare blir halt bort mens han går nedover gaten. En viss forskjell er det, men prinippielt er det problematisk å ikke få se hva man blir dømt for, uansett hvor spesialtilfelle det er.

Her samlet de informasjon om en 18-åring som skulle til Syria. Altså, såvidt jeg kan se kun intensjon om å gjøre noe ulovlig, som blir stoppet og ikke den helt andre situasjonen du setter opp. At kildevernet ikke er absolutt er vi tjent med, og jeg sa aldri det var det, men å bryte det for å skaffe informasjon om fremtidig lovbrudd? Da beveger man seg mot tynn is.

Fult klar over det, og selv med kildevernet man har idag som ikke er absolutt, så er man på det. Kanskje jeg burde spesifisert "kortsiktig utilitarisme" eller noe i den duren.

Hvorfor skulle han det? Det er neppe noen gullgruve å vurdere holdbarheten i et hemmelig bevis. Det virker også som du ikke ser forskjell på instansene for bare stat. Det er politiet som ønsker å fremlegge et hemmelig bevis. Det er kongen i statsråd som utnevner en advokat som skal vurdere bevisets holdbarhet. Det er dommeren som vurderer bevisets styrke.

Forskjellen er enorm. Krekar ble arrestert på forskriftsmessig vis, rettssaken mot Krekar var ikke hemmelig, tiltalen var ikke hemmelig og bevisene var i det store og hele ikke hemmelige. Det eneste som var hemmelig var ett bevis: en gradert PST-rapport. Å påstå at dette i all sin vesentlighet er tilnærmet identisk med å bli halt bort mens man går nedover gaten for så å bli dratt gjennom en hemmelig rettssak uten å bli fortalt sin siktelse og hvor alle bevis er hemmelige, er direkte søkt.

Alt som er kjent hittil er at en 18-åring var på vei til Syria for å slutte seg til IS – en forbrytelse med strafferamme på seks års fengsel – men ble stoppet av politiet, og at PST mener filmskaperen i forbindelse med dette satt på svært viktig informasjon som sto i fare for å bli slettet innen kort tid. Det er alt vi vet. Hvorvidt dette var for å skaffe informasjon om andre fremtidig lovbrudd, begåtte lovbrudd, hvilke lovbrudd dette er, og hvor alvorlige lovbrudd det kan være snakk om, vet vi foreløpig ingenting om.

La oss si at PST visste i forkant av 22. juli 2011 at noen hadde planlagt et alvorlig angrep mot sivile om kort tid, og fikk vite at en filmskaper hadde kontakt med vedkommende og satt på kritisk informasjon om hvem, hva, hvor og når. Ville et brudd på "kildevernet" av Breivik være så alvorlig at de heller burde la angrepene skje? Poenget er at vi vet ingenting om denne saken, og det kan være alt fra en filleting til noe forferdelig alvorlig som ligger bak beslaget. Det eneste rasjonelle er derfor å vente til fakta ligger på bordet før man gjør seg opp en mening om hvorvidt PST har handlet forsvarlig.

Selvsagt så må denne advokaten ha tilstrekkelig sikkerhetsklarering! Det er dette staten legger til grunn, ikke det om han er på den eller den siden. Han skal være nøytral. Og jeg har ingen grunn til å tro noe annet! Men har du kilder på noe annet, så kan du jo legge frem dette.


Det kommer akkurat på alvorligheten av dette lovbruddet. Og det tror jeg hverken jeg, du eller andre her vet noe særlig om!.. Så da foreslår jeg, at vi iallfall kutter ut kritikk av PST til vi har fått hele historien servert. For PST kan jo ikke plapre i øst og vest om hva dem driver med, slik er alle etterretningstjenester!

Slik jeg leser kildevern, er det ingenting som tilsier at det ikke skal gjelde for filmskaperen.
Og dersom en rosablogger skulle avsløre et terror-nettverk, mener jeg rosabloggeren har like stor rett til å holde kilden sin anonym uten å bli straffeforfulgt, som det en journalist har.
Dersom noen velger å melde fra om noe de mener er av almen interesse, men av frykt for eget og families liv og helse, eller av andre grunner ønsker å være anonyme.
Ja så bør det virkelig respekteres, uavhengig av hvilken kanal "varsleren" velger å benytte, men jeg stiller meg sterkt tvilende til at rosabloggere og kildevern vil bli en problemstilling med det første.

Og som andre har forklart, er ikke kildevern absolutt, men siden vi har ytringsfrihet, kan aksjonen til PST også være i strid med denne, mener blant annet jurist ved senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.




Nei, vi vet ikke, men dersom det dreier seg om å skaffe bevis for at en attenåring har tenkt til å reise til Syria for å slutte seg til IS, synes jeg de har valgt å strekke strikken litt vel langt. Og jeg stiller meg tvilende til at attenåringen ville gjort den store forskjellen i hva IS oppnår. Og, om enn aldri så liten, er det jo en liten mulighet for at attenåringen ville ombestemt seg.
Jeg tenker også det at når noen vokser opp i Norge, og som attenåring ønsker å slutte seg til IS, som er så radikalt forskjellig for hva demokrati står for, er et symptom på at noe er galt. Jeg vil tro at det vil være mye mer gunstig å bruke resurser på å finne roten til problemet, og gjøre noe med årsaken, fremfor å arrestere alle som ytrer planer eller ønsker om å slutte seg til IS.

Om en journalist under et intervju med ABB, før 22. juli 2011, hadde fått opplysninger om et attentat, burde journalisten trykke dette (legge ut i nett-avis) ved første anledning, etter å ha varslet politiet og fått klarsignal om at det kan trykkes. Om journalisten derimot hadde sittet på informasjonen og først etter attentatet offentliggjort informasjonen, vil jeg si at journalisten har gjort seg skyldig i for eksempel medvirkning med dertil hørende strafferamme.
Som filmskaper eller forfatter, er det en ørliten forskjell, men som mennesker burde de selvfølgelig informere politiet dersom de skulle komme over slik viktig informasjon, og også straffeforfølges om det blir kjent at noe har tilbakeholdt slik informasjon.
Med det sagt, mener jeg vi er mer tjent med å stole på at mennesker er i stand til å ta denne avgjørelsen selv, være seg filmskaper, journalist, forfatter, advokat eller andre som kommer over slik informasjon.

Det blir spennende å se om PST får se innholdet eller ei, og hva det egentlig dreide seg om, for enn så lenge blir det bare spekulasjoner ja.

Vel, den verden vi bor i, har vel minst 4 dimensjoner. Der tiden er dimensjon nr. 4.

Det sa du egentlig, når du sammenlignet PST med CIA. Det var CIA, som fikk Bin-Laden inn i Afganistan (til hjelp mot Sovjet i krigen mellom disse), Hussein i Irak, Komeini i Iran (for å fjerne en prins, som ikke var helt god). CIA og J.F. Kennedy hadde flere plot på å velte Castro, noe de ikke klarte. Dem drev bl.a. å helte sementpulver på melkeflasker, så barna fikk sementblokker. En tidligere CIA agent har påstått dette i en kommentar. Dette ble gjort for å "danne missnøye i folket"...

Stort sett tar CIA av ting utenlands, mens FBI tar for seg ting innenlands. Slik som mc. Veigh var det FBI som styrte med etter bomben, ikke CIA.

Hvordan kan du påstå det? Det var en del som ble dratt til Guantanamo etter 11/9, som aldri skulle ha vært der! Men jeg har iallfall ikke sett bevis eller indisier på, at dem driver slik i stor skala enda. Jeg tror medieoppslagene ble for flaue.

Og det har du hentet fra Nyhetsspeilet, eller? Så du mener at PST skal bortføre Krekar, og drepe han?? Hvis dem ønsker dette, hvor for er han på landjorden enda? Skjønner du hvilken elendig konspirasjonsteori dette egentlig er? Kan du nevne én dette har skjedd med i Norge i fredstid?

Det er helt greit og rettferdig at kildevernet ikke er absolutt, men det bør være klarhet i hvor grensene går.

Når grensene er uklare, som de er i mange autoritære land vi ikke liker å sammenligne oss med, får man effekten at enkeltindivider må holde seg unna grensene for hva som er lovlig/akseptabelt med veldig god margin. Den samme effekten kan man få med både journalister og kildene deres om man ikke er åpen og ærlig på hvor grensene går her hjemme. Det gjelder både for journalistens del om hvor grensene for hva som må rapporteres til politiet går, og for informantens del om når det er trygt å kommunisere med journalister. Det vil være veldig synd om dette skjer, fordi åpenheten er en av de viktigste grunnene til at vestlige samfunn fungerer såpass godt som de gjør.

.. og dette er nettopp problemet. Så lenge vi ikke vet kan vi ikke vite hva vi må forholde oss til. Kanskje PST er rasjonelle og oppfører seg rimelig, kanskje er de forutinntatte og uberegnelige? At ingen av oss i tråden har svaret på dette spørsmålet er ett genuint problem. Det gjør det nemlig mer risikabelt for kilder med sensitiv informasjon å gå til mediene uansett.

Jeg mener iallefall bestemt at vi som samfunn må sette krav til PST at når de nærmer seg problematiske saker angående kildevern må vi forlange en helt annen åpenhet enn de har vist her. Ja, det kommer til å bety at det blir vanskeligere for PST å utføre oppdraget sitt, men sekundær-effektene av det oppfattes som om at kildevernet er truet er mye verre.


Forøvrig, reportere uten grenser i aftenposten:
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...n-8053542.html

Personvern, ytringsfrihet og kildevern blir stadig oftere ofret under parolen "rikets sikkerhet". Synes dette begynner å likne på hva vi har sett i USA. Vi kan ikke la dette gå for langt for hva skjer da med feks varslere? Snowden.....

Skal vi i lille Norge fjerne rettspraksis og sedvaner på løpende bånd helt uten å tenke konsekvenser? Hvilket samfunn ender vi da opp med? Legg til sensur så nærmer vi oss stater vi slett ikke liker å sammenlikne oss med. Et totalitær styresett er det siste jeg ønsker.

Da vil jeg påstå du er ung og historieløs, eller veldig glemsk. For hvordan tror du det var under en kalde krigen? Det var bare nok å si du var kommunist, og de riktige folkene fikk kjennskap til dette, så ble du ganske tett overvåket tvert! Husk at i 1962 under Cubakrisen, så var vi bare et lite kjønnshår unna full atomkrig! Og det var flere ganger at det var farlig nære på! Bl.a. i 25. januar i 1995 da det ble skutt opp en forskningsrakett fra Andøya, som russerene ikke hadde fått med seg skulle bli gjort.

Ellers har Norge og (sammen med) Finnland hatt en rekke spionoppdrag i Sovjet.

I Løten (i Hedmark) har du faktisk 3 seismografer. Dem står ikke der på grunn av jordskjelvfaren, men disse er direkte koblet til USA. For dette stedet er den vestligste flekken, som er i den samme grunnfjellsformasjonen som det meste av Russland. Så via disse seismografene, viste Nato med en gang om Sovjet prøvesprengte kjernevåpen. Dette er også en av grunnene at Norge var en av de første landene i verden, som var tilknyttet internett, sammen med USA. Dette var dels forskning, men også etterretningsinformasjon.

Jeg synes det Snowden gjorde var bra! Men det er ikke slik, at jeg frykter NSA så mye heller...

Etterretning er noe som har skjedd minst siden den første verdenskrig! Altså minst i 100 år. Og jeg synes at du og en del andre her plaprer om noe, jeg tror dere ikke vet så mye om. Vi vet ikke hva denne gutten tenkte å utføre, eller hva han har sagt til folk.

Er det ikke bra at noen reagerer?
For hva fikk PST etter 22. juli? Nettopp, kritikk i bøtter og spann!
Og hva får dem når dem reagerer på uromomenter, jaggu får dem kritikk da også! Det å drive etterretning er ikke enkelt!

Jeg er ikke så sikker på det. Dersom dette var absolutt nødvendig for å sikre bevis for at personen forsøkte å slutte seg til IS og få ham fengslet, og alternativet er å slippe ham fri slik at han kan prøve å reise en gang til (og kanskje lykkes), har de da nødvendigvis gått for langt? To ting er viktige å huske på her: Det første er at ifølge PST hadde de god grunn til å tro at materialet ville bli slettet innen kort tid. Det andre går på alvorligheten i lovbruddet.

IS er den verste terrororganisasjonen kloden har sett – i hvert fall i moderne tid. Når IS tar over et nytt område samler de innbyggerne i to grupper: menn og kvinner. Alle menn over 14 år drepes på flekken. Eldre kvinner og små barn fordeles som slaver. Yngre kvinner, derunder det vi vil kalle barn, blir strippet nakne før de inspiseres for bryststørrelse, om de er jomfruer og hvor tiltrekkende de er. Deretter blir de fordelt som sexslaver mellom krigere avhengig av deres hierarkiske posisjon eller solgt på markedet for summer ned mot en hundrelapp. Barn ned til ni års alder har blitt massevoldtatt. Andre barn korsfestes, tortureres og begraves levende foran sine mødre.

Om en person går inn for å slutte seg til denne organisasjonen og delta i deres handlinger, bør man definitivt strekke seg ganske langt for å få buret vedkommende inne.

Skal vi også se gjennom fingrene på ungdom som blir med i kriminelle gjenger eller mafiaen, bare fordi deres bidrag ikke utgjør en betydelig del av det store bildet, eller skal de bedømmes ut fra den kriminaliteten de søker å ta del i? Om du drar til Colombia og torturerer en gjeldsslave til døde, skal vi la være å ta det særlig alvorlig fordi bidraget ditt ikke utgjør en vesentlig forskjell i hva organisasjonen du handler på vegne av oppnår totalt sett?

Og normal rettspraksis tar hensyn til slike ting.

Men dette er andre scenarioer enn hva jeg snakker om: En journalist sitter på kritisk informasjon om 22. juli før angrepet finner sted, PST er klar over at journalisten sitter på informasjonen, journalisten viser ingen tegn til å gi informasjonen til politiet og politiet vet at informasjonen kan bli slettet når som helst. Da ville det utvilsomt vært riktig å beslaglegge materialet.

Om alle alltid kunne stoles på til å ta den rette avgjørelsen hadde vi ikke hatt behov for politi.

Helt enig i det, men kildevernet er rimelig klart definert i straffeprosessloven § 125 og tvisteloven § 22-11. Hvorvidt det finnes grunnlag for å dømme noen til å oppgi sin kildes identitet må nødvendigvis ha en grad av skjønn som vanskelig kan snevres inn ytterligere.

Saken er under etterforskning. Det er helt naturlig at ikke all informasjon PST sitter på rapporteres til offentligheten fortløpende. Det vil nok bli klarhet i både bevismaterialet og grunnlaget for beslaget etterhvert. Da, og ikke før, vil det være grunnlag for å ta stilling til om PST har handlet uforsvarlig.

Ein ting folk ser ut til å gløyme her: PST har så langt sikra materialet, utan at dei har tilgong til det. Det er imho ein klok og fornuftig måte å gjere det på i tidskritiske situasjoner. PST er sikra at materialet ikkje forsvinn, og samfunnet er sikra at ein domstol kan ta seg god tid til å vurdere om PST bør få tilgong til materialet.

Alt i alt er det her heilt ærleg av dei meir uproblematiske sidene med PST. Det er langt verre at dei har store fullmakter til hemmelege tiltak, med EOS-komiteen som einaste overvaking av aktivitetane. Dette beslaget har foregått heilt åpent, og under offentleg debatt.

Då er PST si påverking i utvisningsvedtak mot studentar, omfattande telefonovervaking på 70-talet m.m. langt grovare og ekstremt mykje meir tvilsomt.

Mannen var på vei ut av Sverige i retning Syria.

Forskjellen er heller ikke særlig stor. Å slutte seg til IS er å slutte seg til en pågående terroraksjon som får 22. juli til å fremstå som en piknik. Uansett er poenget at det finnes et spektrum av muligheter fra filleting til ekstremt alvorlige saker, og den faktiske situasjonen trenger ikke å være helt i enden av det spektrumet for å legitimere beslaget. Alt vi trenger å akseptere er at det finnes situasjoner hvor beslag er legitimt, og at vi ikke vet om dette var en slik situasjon.

Det er jo også fullt lovlig. Profetens Ummah-gjengen gjør jo knapt annet.

Hvis man vet at en person sitter på viktig materiale uten planer om å gå til politiet, og man vet at materialet står i fare for å bli slettet i løpet av kort tid, så er ikke et beslag nødvendigvis urimelig. Å ta aksjon i et konkret tilfelle, og ikke kategorisk stole på at alle som sitter på slik informasjon alltid gjør det rette, er ikke å mistenkeliggjøre alle. Som slashdot sier er det heller ikke slik at dette materialet allerede er saumfart av PST. De beslagla det for å forhindre destruksjon og avventer en domstols avgjørelse på hvorvidt de får lov til å se på det.

Jeg tro ikke vi er uenige om hva IS er, men det jeg tror vi er uenige om, er hvilke midler som skal benyttes for å hindre at noen slutter seg til IS.
Jeg mener at når man vokser opp i et demokrati og et fritt land som det Norge er, ja så står man også fritt til å forlate landet permanent. Som i å si fra seg alle rettigheter man har som norsk statborger, å søke "lykken" et annet sted, uavhengig av hvor.
Om man finner det å leve i Norge så feil at man forsøker å rømme til et sted som er mer i tråd med egen ideologi, er man ikke da en flyktning?
Jeg tenker også det vil være bedre (som i mindre ille) å ha alle som vil sloss for IS på ett og samme sted, så kan kampene foregå på et konsentrert område. Fremfor at støttespillere fra IS er spredd rund omkring og gjør skade der de kan.
Og nei, jeg mener ikke at alle de uskyldige som lider under IS ikke skal hjelpes, jeg mener bare at jeg er usikker på om det å bruke alle mulige midler for å hindre at noen reiser fra Norge for å slutte seg til IS, er veien å gå.


Det er jeg enig i.


Nei, men det vet vi ikke om var tilfellet enda.

Her blandet jeg kortene litt og siktet til overvåking i tillegg til informanter eller annen etterretning, og ikke dette konkrete tilfellet, ser i ettertid at det kom veldig dårlig frem.

Ja, og når de først gjør et beslag, synes jeg det er den riktige måten å gjøre det på, men hvor vidt det i det hele tatt var riktig å gjøre beslaget, er ikke like sikkert enda.

Ikke når "å søke lykken" innebærer massedrap av sivile.

Nei.

Ifølge statsadvokaten og PST hadde de god grunn til å tro at materialet sto i fare for å bli slettet innen kort tid.

Svaret er fortsatt nei. Ideologisk uenighet er ikke grunnlag for flyktningstatus, med mindre vi redefinerer begrepet til å miste alle sine relevante saklige og moralske konnotasjoner. En person som frivillig reiser vekk fra et fritt land med lovfestede minoritetsrettigheter til et teokrati med ønske om å undertrykke og drepe sivilbefolkning, er ingen flyktning.

Nei, han blir ikke det. Ingen blir det. Han blir fengslet for å forsøke å slutte seg til en terrororganisasjon som systematisk bedriver tortur og massedrap av uskyldige sivile både som middel og mål.

Ikke nødvendigvis. At noen er villige til å bryte seg inn for å slette materialet betyr ikke at de også er villige til å skade eller drepe Rolfsen eller noen i hans familie. I tillegg kan beslaget ha trygget situasjonen deres, siden materialet nå uansett er beslaglagt, og et angrep på Rolfsen, hans familie eller hans eiendeler ikke vil ha noen effekt.

Da vant PST første runde, og de har holdt seg på rett side av loven, slik tingretten ser det, da er det kanskje lovverket det er noe feil med, men det får bli en annen diskusjon.
Nå er ikke siste ord sagt i denne saken, men, skaden har nok allerede skjedd, uttalte medierettsekspert Jon Wessel-Aas før tingretten hadde tatt noen avgjørelse.
Og det er nok delte meninger om hvor riktig avgjørelsen til tingretten var, og det blir spennende å se hva resultatet av anken blir.

Ja dette har gått for langt og jeg er helt enig med Rolfsen som mener dette bryter med kildevernet og ikke minst legger en dårlig bane for fremtiden. Hvordan vil det utvikle seg? Politistat og nazistat, det vil vi ikke ha!

Tror også det er som han selv sier, at politiet hadde aldri turt å ta seg denne "rettigheten" med f.eks VG, eller foreksempel dokumentarskaperne bak serien Insider. De tok Rolfsen fordi han var alene, og kanskje også fordi han var utenlandsk. Der ser vi hvordan det blir vanskeligere og vanskeligere for individuelle å lage slike saker, og nyheter og virkelighetsdokumentasjoner kanskje blir forbeholdt kun de aller største operatørene og dermed kan formes mere etter hvordan DE tjener på at ting fremstilles fremfor å vise den råe sannheten slik Rolfsen gjør.