Flyttet inn her for 1 år siden, og vil si jeg trives. Men i det siste så har det vært litt ubehagelig. Sist uke så hørte jeg noen rare lyder oppe, i det jeg kom opp så jeg en del steiner og grus på gulvet. Så hørte jeg utenfor at noen sa "Hei, det der er ikke greit." Viser seg at dette var en assistent fra barnehagen. De har fått lov til å oppholde seg i et område rundt 40 meter unna meg. Har sett fler ganger at de ansvarlige ikke føler så nøye på alle sammen, så det hender at det er barn som er et stykke unna. Uansett, i dag så skjedde det igjen. Jeg var ikke hjemme, men når jeg skulle gå opp på rommet i dag så var det masse stein og grus på gulvet og sengen min. Blir litt trist av det, føler meg ikke velkommen å bo her egentlig. Skjønner ikke hvorfor de gjør det hos meg. Hva bør jeg gjøre? Har litt sosial angst så vet ikke om jeg kommer til å si ifra til de i barnehagen

Herregud, det er unger som går i barnehagen, de har ingen tanker bak det de gjør utennom at de prøver å treffe målet sitt, aka ditt åpne vindu. Om du ikke klarer å snakke med de voksne i barnehagen om det, finn eposten deres og send klage til de der.

hva med å låse dører og lukke vinduer?

Du burde snakke med de… husker jeg gikk på barneskolen og vi knuste en rute på vei hjem fra en klassetur, bare et lite dokkehus. Men vi måtte dra tilbake å snakke med han som bodde der. Han var ikke sur eller noe, men vi skjønte at det ikke var greit når det ble en "sak" ut av det.

Gå ned til barnehagen og snakk med en voksen og si du vil ta en prat med barna, så forklarer du dem på en saklig måte. Så skjønner dem deg, de vet faktisk ikke hva de driver med.

«Sånne ting gjør at jeg ikke føler meg velkommen i mitt eget hjem, hadde du synes det vært greit hvis en ukjent kom å tømte masse stein i sengen din?» for eksempel.

Send dem regning for knust rute og opprydningsarbeidet.

Ikke ta det personlig, det er bare barn. De tenker mest sannsynlig ikke så langt at noen kan føle seg uvelkomne eller oppleve angst av det dem gjør.

Det ordner seg garantert så fort du får gitt beskjed. Prøv å ring hvis du klarer det, men det er kanskje lurest å sende mail slik at du har det skriftlig hvis det fortsetter.

Eller;

Kjøp noen pakker med billig is, typ First Price Lollipop.
Gå ned og snakk med de ansatte og forklar situasjonen.
Be dem fortelle barna at han snille mannen i nabohuset til har kjøpt is til dem.
Men kun hvis de lover å slutte med å kaste ting på huset hans.


Om dette ikke fungerer, støtter jeg forslaget til Ivar Oslo!

Barn skal ikke få is for å la være å kaste stein.

Heller ikke noen god ide å være han "snille mannen" som kjøper is til fremmede barn. De som jobber i barnehagen vil garantert ikke ha noe av det.

Hva gjør man når man vil ha mer is, da?
Kaste mer steiner?

Kids fortjener diplom, ikke tyn, for 40 meters kast må jo være helt i det øvre sjiktet for hva man kan forvente av barn i den alderen og hvis de i tillegg sikter på og treffer vinduet ditt er det rett og slett imponerende.

Små barn kan fint irettesettes når de oppfører seg dårlig. Det er en ganske elementær del av det vi kaller oppdragelse. Som voksen er det jo greit å være med på å sende de rette signalene, selv om det ikke er ens egne barn. Å forhandle med terrorister er ikke en del av oppdragelse 101.

Jeg kan forstå at det er fristende å bestikke noen rampete nabounger som flyr rundt. De han man lite kontroll over, særlig hvis de ikke har skikkelige foreldre.

Barn i en barnehage derimot, er det rimelig lett å kontrollere. Å snakke med de ansatte i barnehagen er det åpenbare første skrittet her. Ingen grunn til å komme med bestikkelser. Det er helt unødvendig, og man ser bare ut som en weirdo. Barnehager har som regel også ganske strenge ernæringsregimer. Det er ikke bare å dukke opp med masse iskrem ut av det blå.

Her ser jeg at vi ikke kommer til å bli enige, og det er helt greit.
Kunne sikkert begynt å spikke fliser på å sammenligne barn med terrorister osv..
Men jeg foreslår heller at vi legger`n død så tråden forhåpentligvis holder seg til tema en stund til og TS finner en måte å løse utfordringene på.

Nei, vi trenger ikke være enige , men man må være enig med de ansatte i barnehagen for å få gjennomføre noe sånt, og de har et ansvar for å gi barna god oppdragelse, selv om man som nabo kanskje ikke føler på det samme ansvaret. Man kan jo tenke seg selv, om man som forelder, lærer eller barnehageansatt, ville syntes at det var en god idé å bestikke ungene for å få dem til å oppføre seg greit mot en nabo. Vil tro de fleste som har en slik rolle, og har litt respekt for seg selv, ville avslått tilbudet og sagt at dette skal vi fikse selv.

erris1: Gå ned og snakk med leder i barnehagen. Skjønner at sånt er ubehagelig når man har sosial angst, men det er nærmest garantert at du blir møtt med vennlighet og forståelse. Noen ganger må man bare stå litt opp for seg selv, og dette er en av de gangene for deg.

Det er i hvert fall bedre en å bli "Han Gale", det er gjerne en sånn fyr i de fleste bolig områder.
En som har hengt seg opp i helt spesifikke ting som for eksempel hvor barna sykler, spiller fotball etc. som flipper totalt og skriker og krangler med barna.

Det å gi is/sjokolade til fremmede barn, gir meg litt dårlige følelser.
"Pappa, der er han mannen som gir oss is". Eller hva tenker dere?

Å bare gå rundt å dele ut is til random barn er nok en dårlig idè av flere grunner, men det var vel ikke planen hans heller.

Det der er vel definisjonen på gaslighting eller Ivar?

Jeg har aldri bedt noen om å dele ut is/sjokolade til fremmede barn.
Men fint å se at jeg klarer å skape litt engasjement i den synkende NFF-skuta i hvertfall.

Forslaget mitt var å EVT informere de ansatte i barnehagen og gi dem noe billig is de kunne dele ut til ungene.
Kontra å sende dem faktura for tort å svie
Eller å mene at barnehagen har ansvar for å oppdra dine barn.

Hvis det for noen her inne fremsto som et forsøk på å normalisere "fremmed mann med godis" så kan dere ta dere en bolle eller to.

Jeg kunne sikkert formulert meg bedre når jeg prøvde å få frem et poeng rundt positiv forsterkning og belønning av god oppførsel. Noe jeg mener er en essensiell del av det å oppdra barn.
Hva med; "fortell ungene at den isen her er fra den hyggelige familen som bor der borte.."
Eller;
"den snille damen.."

TS er naboen deres og bor bokstavelig talt et steinkast unna.
Jeg ga min mening og foreslo en løsning basert på hva jeg personlig hadde gjort i en sånn situasjon.
Noe jeg trodde jeg hadde utrykt på en relativt klar måte.
Men det er noen som blåste i pedo-fløyta så fort de fikk sjangsen her.
Bra jobba!

Hei ! Det var kjedelig med stein i senga. Enig med de som sier at du Bør ta en prat med de som jobber der.

Jeg limte inn innlegget ditt i chatgpt og de foreslår følgende mail:

Kjære [Navn],

Jeg håper denne e-posten finner deg godt. Jeg er en nabo som bor i nærheten av barnehagen deres, og jeg ønsker å ta opp en bekymring som har oppstått den siste tiden. Jeg flyttet inn her for omtrent ett år siden, og generelt sett har jeg trivdes godt i området. Dessverre har det nylig oppstått noen ubehagelige episoder som har påvirket mitt velvære og følelse av å være velkommen her.

Forrige uke opplevde jeg noe uvanlig. Jeg hørte merkelige lyder ovenpå, og da jeg undersøkte nærmere, oppdaget jeg at det var flere steiner og grus spredt utover gulvet. Jeg hørte også noen utenfor si: "Hei, det der er ikke greit." Jeg fikk vite at dette var en av assistentene fra barnehagen deres. Jeg er klar over at barnehagen har fått tillatelse til å oppholde seg i et område rundt 40 meter unna meg, men det virker som om noen av barna ikke alltid blir godt nok overvåket, og de kommer ofte for nær mitt hjem.

Dessverre har det skjedd igjen i dag. Jeg var ikke hjemme, men da jeg kom hjem og gikk opp på rommet mitt, oppdaget jeg at det var masse steiner og grus på gulvet og til og med i sengen min. Dette har gjort meg ganske trist, og jeg begynner å føle meg uvelkommen her. Jeg forstår ikke hvorfor dette skjer spesielt hos meg, og det har begynt å påvirke min generelle trivsel og komfort her.

Jeg vil gjerne be om råd om hva jeg bør gjøre i denne situasjonen. Jeg lider av sosial angst, noe som gjør det vanskelig for meg å ta kontakt med folk og gi beskjed om uønsket oppførsel. Likevel føler jeg at det er viktig å løse denne situasjonen på en respektfull måte. Jeg ønsker å opprettholde et godt forhold til nabolaget og barnehagen, samtidig som jeg føler meg trygg og velkommen her.

Jeg vil sette stor pris på om du kunne videreformidle denne bekymringen til relevante parter i barnehagen og ta nødvendige skritt for å forhindre at dette skjer igjen. Jeg håper at vi kan finne en løsning som respekterer både barnas behov for lek og utforskning og mitt behov for et trygt og fredelig hjemmemiljø.

Tusen takk for din forståelse og hjelp i denne saken. Jeg ser frem til å høre fra deg og håper på en positiv utvikling.

Med vennlig hilsen,
[Navn]

Høres veldig overdrevent ut. Bare ring og si hva som har skjedd, så erstatter de skadene. Case closed.

Jeg tar selvkritikk her på at jeg har ett aldri så lite snev av adhd, men jesusfuck. Det er hands down det klareste tilfellet av TL;DR jeg har sett så lenge jeg har levd. Sorry AI, ya got some improvement potential to say the least.

"Finner deg godt" er jo ikke helt bra norsk.

Tar to minutter og finskrive den teksten der, ro dere ned. jesus....

De har ikke tid eller ork til å lese et essay. Vært kort, kom til saken og vær tydelig.

Forslag til e-post :
Kjære barnehage x
I det siste har jeg opplevd at barn i barnehagen deres har kastet småstein mot vinduet mitt. Det er ikke hyggelig. Katten min pleier å ligge i dette vinduet, så det er veldig uheldig. I tillegg forverrer dette angsten jeg sliter med. Jeg håper derfor at dere kan påse at dette ikke gjentar seg, både for katten min, vindusruta og min skyld.

Jeg håper på forståelse.

Vennlig hilsen nabo x.