Mye av problemet det norske samfunn har hatt med invandrere har bunnet ut i naiviteten som har blitt lagt til grunn for den norske innvandringspolitikk. Det har vært mye kvasi-psykologi ute og gått, mange som har ment mye om ting de vet svært lite om. Krig er forferdelig, og personer som kommer ifra krigsrammede områder kan ofte være psykisk skadet, ta feks. barnesoldater ol. Traumer er vanlig hos soldater som kommer hjem(
http://www.jointogether.org/news/hea...home-with.html)
og Norge har derfor opptrådt med en forbausende naivitet når det kommer til integering av innvandrere. I mange saker hvor en innvandrer begår kriminelle handlinger, feks. som ved hendelsen hvor en mann gikk amok med kniv på trikken, henvises det til en mislykket integrering, hvor skylden legges på det norske samfunnet, og dets utilstrekkelige evne til å sørge for innvandreres integrasjon. Den sørgelige sannheten er nok at mange av personene fra krigsrammede områder har store psykiske problemer, og vil trenge psykisk hjelp om de noen gang skal klare å tilpasse seg det norske samfunnet. Når den norske stat praktiserer et system hvor psykisk skadete mennesker blir sluppet løs i samfunnet, ja da må det gå galt.
Denne praksisen kommer ikke bare til å føre til en større hyppighet av voldsepisoder og ran begått av innvandrere, men samtidig bidra til å øke det norske folks skepsis mot minoriteter.
En annen stor feil begått i norsk innvandringspolitikk, ligger i hvordan samfunnet har forholdt seg til innvandrere. Det har ikke vært noen tydelig beskjed om hvilke normer som er absolutte, og hvilke som gir rom for diskusjon. Hvis vi skal ha en innvandring i Norge er det viktig å huske på at en integrering av innvandrere må bestå i at denne gruppen må tilpasse seg det norske samfunnet, ikke vice versa. Norge må absolutt støtte og veilede innvandrergrupper i deres prosess for å bli en del av det norske samfunn, bla. ved hjelp av norskkurs og andre tiltak, men en må sende en klar beskjed om at hvis en skal bo i Norge må en tilpasse seg norske lover og regler, det er intet rom for diskusjon.
Noen ganger kan det virke som om innvandrere kan ha en tendens til å rope rasisme hvis en etnisk nordmann nekter å etterkomme en forespørsel fra en person av innvandrerbakgrunn, og derfor er det viktig å sette klare standarder for hvor langt det norske samfunn vil strekke seg i sin søken etter integrerte innvandrere, slik at sånne episoder kan unngåes.
Om det skal være en anklage om rasisme, må den være godt begrunnet og basert på beviselige forhold. Enhver kan si at han måtte stå lenge i kø på legevakten fordi han var stygg, og legevakten liker ikke stygge mennesker, men om en til stadighet skulle komme med slike anklager vil det bli håpløst å skulle granske alt.
Det viktigste steget som kan taes i integrasjonspolitikken, må sannsynligvis bli tatt av innvandrere selv. Om det skal være mulig med en integrering i det norsk samfunn må innvandrere være villige til gi slipp på deler av sin egen kultur, og omfavne deler av norsk kultur. Brutalt? muligens... Nødvendig? absolutt om de noen gang skal kunne bo i Norge.
En mer vellykket integrasjon av innvandrere i det norske samfunn, samt en mindre utbredt bruk av ordet rasisme, vil sannsynligvis kunne skape et samfunn hvor sameksistensen av kulturer vil være gjennomført på en bedre måte, med større forståelse og mindre rasisme.