Vi blir stadig minnet på av våre fastleger at man bare skal stå på benzo en kort tid. Iallefall om man har feil lege.
Nå har de forsøkt og prakke på meg quetapin. Jeg har et soveproblem, og bruker nok mere en jeg burde i forhold til FHI sine anbefalinger. Men når jeg spør legene hva som er faren, får jeg beskjed om at det er avhengighetsskapende. Ikke noe mere. Det er det eneste reelle legen kommer med når det stilles spørsmål rundt faren av bruken. Ikke som med quetiapin hvor bivirkningene er skumle og veldokumenterte når det gjelder bruk mot søvn. Blant annet er det ikke mer en 25mg som skal til for at QT tiden på hjerte begynner og skape problemer. Pluss en liste så langt som et vondt år..
Hva er så de skadelig bivirkningene uten om avhengighet?
De fleste som står på det over tid gjør jo det fordi de har brukt for angst dempende midler som faktisk fungerer.
Jeg ser ingen reel grunn til at leger skal slutte og skrive ut over lengre tid, når de så godt vet at det gjør minimal skade på kroppen, og at det helt klart overveier for de problemene man har med angst.
Samme gjelder Z-hypnotika.
Jeg har levd et liv hvor jeg har stått på det lengere en jeg har levd uten.
Allikevel skal legene heller sende meg inn i insomnia helvete som jeg har levd med i snart 20 år? Med hjelp av psykolog, som ikke hjelper, og lege som helst ser at jeg ikke går på noe som helst, og at jeg fint kan leve uten ifølge de. Det betyr klattsøvn på 10-15 min, noen ganger om natta. 3 ganger ca. I stedenfor og faktisk få sove.
Hva så? Hva så om jeg lever 4-5 åt kortere? I det minste lever jeg et liv hvor jeg ikke går i en konstant utmattet/tretthet døgnet rundt. Virker dom om leger og helsevesenet sliter mer med ordet avhengi en den faktiske terapeutiske hjelpen benzo gir.
Noen andre med meninger rundt dette som eventuelt har noe fornuftig og komme med? Tar i mot alt med takk!

Hvis du ikke endrer atferd og sånn ting så tror jeg at en beskjeden dose benzo er noe av det tryggeste man kan bruke over lengre perioder.
Legene er bare kjipe på pillene pga de kan få advarsel hvis de skriver ut for mange, og det finnes ingen spesifikk grense..

Man må ofte øke dosene hele tiden med vival f. eks og abstinensene kan være alvorlig. Det kan være en årsak.

Folk flest klarer å holde seg til den samme dosen over lengre tid. Kanskje noen må øke fra for eksempel 5 til 10mg, eller 10 til 15-20mg, men deretter kan de stå på den samme dosen i månedsvis, eller til og med flere år også. Det samme med andre benzoer, for eksempel Rivotril, kjenner flere som er stabilisert på doser mellom 2-6mg.

Det må man ikke nødvendigvis, jeg har vært opp og ned på diazepam fra 5mg til 15 mg siden 2004, men aldri vært over det. Justert etter eget behov. Men nå har fastlegen fått det for seg at det skal endres fordi det ikke hjelper. I følg han sin egen mening.

Ved eventuell avhengighet er det en god del andre ting som følger med.
Depresjon, isolasjon, tomhet, tiltaksløshet, egoisme, løgn....for å nevne noe av det som følger med/er en del av avhengigheten. Dermed er bivirkningene av avhengigheten veldig mye mer og omfattende enn "bare" avhengighet. Og dersom det skulle være tilfelle så står naturligvis legen som er ansvarlig for å skrive ut medisiner ansvarlig. Noe som er et opplagt problem.
Utviklingen av avhengighet er naturligvis et veldig relativt fenomen, så det er en veldig kinkig ting å vurdere. Men, noe som er typisk for avhengighet er at man anser seg som "den som er annerledes", altså at andre blir avhengige og ikke den det gjelder. At den det gjelder har kontroll på forbruket og at medisinen er nødvendig av ymse årsaker. Og en rekke andre faktorer.

Jeg har full forståelse for frustrasjonen din og at det byr på utfordringer. Kanskje det allikevel er en grunn til å kjenne nøye etter og være ærlig med deg selv om noen av delene kan gjelde for deg? Hvis medisinen fungerer så godt og du allikevel har hatt utfordringer med søvn i 20år....har den da fungert så godt?
Jeg stiller bare spørsmål og har ingen formening. Bare vet, som avhengig i tilfriskning, at det er en jævla kronglete greie å finne et ærlig svar på før man har funnet svaret.

Jeg brukte samme dose benzo daglig,stort sett rivo,valium/xanax som erstatning om det var det jeg hadde i mange år uten problem.uten problem som i at jeg ikke trengte å øke dose,men det her var selv medisering,ikke for rus.Pleide å ta 1,5/2 mg rivo daglig når jeg sto opp sammen med subutex hver eneste dag.

Om man klarer å ligge stabilt på en dose som funker trenger det ikke nødvendigvis gi noe spesielt med bivirkninger,foruten det du selv kan skape med mindre hemninger å avhengigheten å problemene som følger den dagen du slutter..

Din erfaring gjelder ikke fleste leger. Legene er vanlig mennesker som vil hjelpe deg og at du skal ha det bedre / fungere best mulig i hverdagen. Dersom du legger fram gode grunner for bruk av benzodisapiner så får du det. Men fremstår du som en som er helt bak mål og blir sett på med stort misbrukspotentsiale så er saken noe annet. Jeg har alltid fått det jeg spør om hos fastlege , også på legevakten hos forskjellige leger. Det sagt så er det gjort studier på benzodisapiner , og det at flere her sier dem fleste står på samme dose i flere måneder og år er bare tull. Det viser alle studier gjort om benzodisapiner. Klarer du stå på samme dose hele tiden så har du ikke behov for dem. Enkelt og greit. Da er problemet ditt bare psykisk og placebo effekten, ikke fysisk. La oss ta angst som et eksempel :

Du får angst for kroppen prøver å fortelle deg noe , det kan være at du stresser for mye , har følelser/traumer som ikke er bearbeidet ordentlig , eller andre medisinske årsaker. Angst lar seg ikke blokkeres med medisiner over lang tid , for angst er nødvendig for å overleve. Du kan blokkere angsten midlertidig men den vil bare bli sterkere til slutt og da holder ikke samme dosen lenge. Derfor ønsker dem fleste leger at du gjør noe selv mens du tar benzodisapiner. Tar du for angst så må du samtidig gå i terapi og finne ut hvorfor du har angst , har du søvn problemer må du utredes hvorfor mens du tar sovepiller og så videre.

Ikke glem at benzodisapiner er et narkotikum , og at kroppen oppfatter det som gift. Når du tar benzo og angsten forsvinner , så er det for at det i kroppen din som skal varsle om fare(angst) er forgiftet og ikke fungerer. Når kroppen får samme gift over tid så lærer den og beskytte seg mot det. Det kalles toleranse . Da må du enten ha høyere dose ( mer gift i kroppen) ellers så får du angsten tilbake. Det samme gjelder alkohol , koffein og andre giftige stoffer. Går du lang tid uten giften så glemmer kroppen hvordan den skal beskytte seg mot giften og derfor får du ofte lav toleranse tilbake med lange pauser.

Legen må velge mellom to ting; utsette pasienter for potensielt skadelige bivirkninger - både fysisk og psykisk, eller leve med fare for avhengighet da spesielt benzodiazepiner har svært få bivirkninger generelt. Så mange leger tyr til option 1, fordi de ikke vil/det blir for mye med ansvaret for at en pasient ikke skal bli avhengig, og denne balansen er vanskelig å finne, da folk er så utrolig forskjellig når det kommer til dette.

Brukte vel valium og Imovane i ca 15-16 års tid uten noen antydning til toleranse utvikling, misbruk eller et overforbruk. Benzoer og z-hypno kan etter min mening brukes veldig lenge, men da er det selvsagt at disse medikamentene ikke brukes hver eneste dag, men heller noen ganger i uka. Man finner ganske fort ut hvor mye man tåler før toleranse utvikles.

Toleranse kommer alltid før avhengighet, og det er vel det tydeligste tegn på at man er i ferd med å utvikle addiction og dependence

Takker for alle svar! Er enig i at benzo kan ha en del placebo effekt. Men på mange måter er jo det også en terapeutisk effekt. Om legen bytter ut med sukkerbiter, og sakte seponerer benzo og Z-hypnotika uten at jeg legger merke til det, hadde man jo absolutt vært fornøyd. Søvnproblemer manifesterer seg dog når jeg ikke har gått på z-hypnotika, og når man ser alle problemene som mangel på søvn medfører må man jo nesten stille spørsmål om hva som er det farligste. Alt fra høyt blodtrykk, til alzheimer, andre hjerte kar sykdommer, autoimmun sykdommer kan linkes til insomnia.
Samtidig, er det noe mindre skadelig og stå på et fast regime av paracet/ibux for kronisk smerter en diazepam?
Rent fysisk, hva gjør det med kroppen? Det er der jeg ikke skjønner legene.
Vi vet alle at oxynorm i store doser for folk som ikke har toleranse er livsfarlig. Samtidig vet vi at ibux er skadelig for tarmsystemet og spesielt magesekken og spiserør. Men med unntak av avhengighet, hva fysiske langtidsskader kan kroppen få? Det føler jeg ikke kommer klart frem. Kan såklart bruke felleskatalogen og bivirkningene som er listet opp, men da er jo absolutt alle legemidler på et eller annet tidspunkt et problem. Jeg tenker avhengighet av otrivin kan være minst like skadelig rent fysisk. Vi vet jo ikke nok om langtidsvirkninger av bruken i forhold til det og spraye kjemikalier opp i nesa. Men det selges på bensinstasjonen. For de som har vært borti otrivin bruk over lengre tid, vet man hva jeg mener.
Uansett, mye kloke hoder her inne. Så takker for alle svar!