Jeg går på VGS nå, og har begynt å tenke litt rundt karriærevalg. Jeg har erfaring innenfor en del programmeringsspråk, og vurderer å jobbe med dette i fremtiden. Selv kjenner jeg ikke mange som jobber med programmering i dag, men jeg tenker det nok eksisterer noen her på freakforum. Så til dere har jeg noen spørsmål.

Hvor er det man jobber med programmering? Selv ser jeg for meg stort sett kun bedrifter i privat sektor.

Hva er sånn ca en årslønn innenfor yrket?

Og for deg som har/har hatt programmering som hobby; har jobben ført til at du har mistet interessen for det?

Er det en irriterende jobb? Jeg ser jeg for meg at en arbeidsdag ender opp med mest kjefting på pcen over at den ikke vil kjøre koden, mens det blir relativt lite kodeskriving..

Takker så mye for alle konstruktive svar.

Såvidt jeg vet jobber man med programmering både i privat og offentlig sektor, men du har kanskje rett i at det er flere programmerere i privat sektor.

Kommer helt an på bedriften, utdannelsen du har, erfaring og hvor du bor, men generelt sett har jeg inntrykk av at flinke programmerere har ganske fet lønn fordi det er vanskelig å få tak i flinke folk, og fordi det de driver med er veldig spesialisert.

Jeg drev med programmering på hobbybasis før, men jobber ikke med det i dag. Vil ikke si jeg har mistet interessen helt, men har vel funnet ut at jeg ikke er interessert nok til å jobbe med det hele dagen lang.

Jobber ikke direkte med programmering selv, men er i IT-bransjen, og har jobbet litt med programmering i forbindelse med jobb. Vil ikke si det er irriterende, men ser ikke for meg at jeg kan trives med å jobbe bare med programmering. Litt programmering i små mengder er bare artig, men er primært drift som interesserer meg.

Rådet mitt er at du hovedsakelig bør ha en personlig interesse for programmering om du skal jobbe med det. Hvis du ikke trives med det blir det veldig fort kjedelig og tungvindt. Da er det bedre å finne noe annet man vet man kan trives med.

Begge deler, men det offentlige bruker mye konsulenter fra andre selskaper og har kun et mindretall fast-ansatte.

Relativt grei. De fleste jeg kjenner med masterutdanning har per dags dato start-lønn på mellom 450.000 og 550.000, mens folk med cirka 5 års erfaring ligger i overkant av 700.000 (privat sektor).

Det blir ikke alltid sånn at det første du har lyst etter jobben er å jobbe med hobby-prosjekter. Og hvis det så ender man gjerne opp med å jobbe med noe helt annet. (f.eks. om man jobber med å utvikle en webside på jobb så kanskje man prøver å lage et spill eller mobilapp hjemme). Men uansett, hvorfor klage? Man får jo jobbe med noe man liker. Men 8 timer 5 dager i uka kan i enkelte tilfeller bli nok selv med noe man synes er veldig gøy.

Om du synes det er en irriterende jobb fordi koden ikke funker, og du har en merkelig feil du absolutt ikke klarer å finne - så har man valgt feil yrke. Skal man jobbe som utvkler må man være glad i å prøve å løse problemer og trives med utfordringen. Mestringsfølelsen av å endelig få det til er i hvertfall det jeg liker best med utvikling. Men man kan heller ikke alltid forvente å få store utfordringer, mye er også rutinearbeid: altså lage ting som ligner veldig på ting du kanskje har laget tidliggere. Man det er en god variasjon.

Skulle kanskje nevnt at jeg da sier rundt 400k i begynnerlønn, det er med bachelorgrad. Mer utdannelse vil ofte si mer i startlønn.

et eller annet med fokus på å faktisk programmere. Det finnes mange utdanninger som gir dette, og har du en fullstendig masterutdanning hvor du har lært mye programmering så er du relativt attraktiv på arbeidsmarkedet uansett. F.eks. vil informatikk og data-teknikk være veldig relevante fra alle de ulike universitetene.

Hvilke programmeringsspråk er mest attraktivt å kunne når man skal ut i jobb?
Spiller i grunnen ikke så himla stor rolle. Kan du programmere så kan du programmere liksom. Men, om man tar en titt på finn.no på ledige stillinger så er det C#(ASP.NET), Java, php og web-språkene(javascript, html, css) som er de største.

Har dere noen anbefalinger innenfor hva jeg bør velge etter hvor det er størst etterspørsel på dagens arbeidsmarked?
Det er bare å ta turen innom univeristenes hjemmesider og finne en linje som har faktisk programmering på fagplanen. Den utdanningen med mest "prestisje" er vel informatikk på NTNU, men det er marginal forskjell på de ulike universitetene i Norge og du er relativt safe uansett hvor du måtte gå og hva navnet på studiet er.

Ikke kun, men de fleste jobber i det private ja. Det er jo også en del tidligere studiekamerater som jobber i staten, typisk i ulike direktorater o.l.

Tallene de andre har nevnt ser riktige ut.

For egen del har det faktisk det, men jeg ser det er en god blanding blant de jeg kjenner med samme type jobb og/eller utdanning.

Med litt erfaring blir det sjelden til at ny kode du skriver ikke vil kjøres.

Det mange finner irriterende er gammel kode skrevet av andre. De fleste systemutviklere vil etterhvert jobbe mye med legacykode, og det blir mye banning over snarveier og dårlig design gjort for fem år siden av noen som ikke lenger jobber samme sted. Slike snarveier fører til at det som burde ha tatt en halv dag heller tar en uke, samtidig som du har all grunn til å anta at du introduserer bugs.

Det kan man trygt si, men det er noe jeg faktisk finner veldig spennende. Det er langt mer morsomt (synes jeg) å jobbe i et stort miljø der man må forholde seg til 50-100 ingeniører enn å sitte for seg selv og kode.

Dette har lite å si, men om du lærer deg to litt ulike språk - f.eks. C# og Python - skulle du være godt rustet.

Et lite tips: Det er sjokkerende mange nyutdannede systemutviklere som aldri har brukt et API, ikke kan lese eller skrive dokumentasjon, eller kan praktisk talt intet om datakommunikasjon. Husk at det er flere ting enn rene kodeegenskaper som er veldig viktige i arbeidslivet.

Av norske utdannelser har det ikke så voldsomt mye å si, men jeg vil råde deg til å ta et av de teoritunge og ikke alt for spesialiserte linjene ved inten UiO eller NTNU. Husk at bransjen er i stadig endring med tanke på programmeringsspråk og verktøy, men at grunnleggende konsepter du lærer aldri vil bli utdaterte.