Hei!

Jeg lurer på din mening angående tilgivelse. Jeg har en følelse av at folk generelt sett ikke tilgir. Noen sier "det kommer an på hva personen har gjort". Men når jeg ser på Nelson Mandela og hva han måtte tilgi for å kunne slippe seg selv fri fra de negative tankene om de som undertrykte han, så tenker jeg at alle har muligheten til å tilgi. Hvorfor gjør man ikke det da?

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg har en mor som ikke tilgir min far for noe som skjedde for 25 år siden. Det påvirker selvfølgelig hele familien.

Jeg er ikke Nelson Mandela så jeg kan ikke bare bestemme meg for å tilgi noen.
Enten tilgir jeg, eller så gjør jeg ikke.
Dette er selvfølgelig snakk om umiddelbare reaksjoner, i det lengre løp er det mer sannsynlig at jeg kan komme til å fortrenge det som har skjedd dersom forholdene ligger til rette for det.

hva som er tilgivelig for hver person er jo ganske individuellt.. noen tillgir lett andre ikke. spørs jo og såklart på hva som har blitt gjort osv

Ønsketenkning er sikkert fint, men sånn er ikke virkeligheten.

Tilgivelse kan være en vanskelig ting... men jeg kan selv ikke komme på noe jeg selv aldri har tilgitt før eller siden.

Og :
Har du mulighet til å fortelle hva faren din gjorde?

Spørs jo på hva de har gjort.. Er det noe mindre, så tilgir jeg, og glemmer det ganske fort. Er det noe stort, kan jeg tilgi etter en liten stund, men kommer ikke til å glemme det. Blir ikke det samme igjen.

En ting er sikkert: Det er lettere å få tilgivelse, enn hva det er og få tillatelse!

Sånn til venner og bekjente har jeg ikke noe problem med det, men jeg vil ikke skrive om det på freak, nei. Men er ikke evnen til å tilgi uavhengig av hva som er skjedd?

Jeg tror alle har en grense på hva de er i stand til å tilgi. Nå kjenner jeg da altså ikke detaljene, men det at din mor valgte å leve videre med din far etter det som skjedde sier meg at den aktuelle hendelsen burde ligge godt innforbi det man burde kunne tilgi. Spesielt om man har 25 år på å komme seg over hendelsen.

Har du snakket med din mor/dine foreldre om dette?

vil ikke si det nei, er selv ganske god på å tillgi(mener jeg) men er fortsatt folk(nå tiligere "venner") som har gått for langt over streken for det jeg mener er akkseptabel oppførsel som jeg ikke kommer til å prate med/kontakte

for å dra det litt langt
du kan tillgi en venn av deg for å ha rota med dama di en kveld kanskje, men verre om han dreper hele familien din

Ja, men på denne måten vil jeg si at du bevisst velger å absolutt ikke tilgi ved å stenge tidligere venner ut av livet ditt.
Hva om du bare hadde fortsatt å henge med disse personene istedenfor, hvordan tror du det hadde utartet seg?
Ville det for alltid ha vært en bittersøt stemning eller tror du at det ville gått over etter en stund slik at dere kunne ha fortsatt som før?

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.
Personlig har jeg problemer med å skille mellom tilgivelse og det å lære seg å leve med noe, eller bare fortrenge det.

Tilgi uansett. Hvis man ikke gjør det, er man et typisk ego som alle de andre.

Har du penger til låns? Pm please.

Hva er poenget ditt med det?

godt poeng du kommer med her.

hadde nok blitt rabalder om jeg og han hadde fortsatt å henge sammen (mest pga andre kompiser), hovedgreia bak denne kranglingen er at han dreiv å prøvde seg på dama til en annen kompis av meg og sa til hun at hun måtte holde seg unna oss for vi var narkomane og slikt.. personen her har endret seg mye fra vi var små, så er mulig at vi bare har glidd fra hverandre naturlig..

møter jeg han om 20 år kommer jeg jo ikke til å være frekk mot han eller no, kanskje vi bare da ler av det

men mener jo at man kan bevist velge å ikke tillgi noen(er en person sta nok så kan slike beviste valg sitte livet ut:P)

Har en følelse av at vi to kan bli veldig gode venner.

For et lite dyr du er.

Mitt syn på utroskap er at det kan tilgis. Men tilliten er for min del brutt, og den kan vanskelig skaffes tilbake. Derfor blir problemet i samlivet et faktum. Personen har bevist at den er i stand til å gjøre noe slikt mot deg eller dine, og kan også derfor gjøre det samme igjen.

Så selv om man kan forstå å tilgi en person kan fortsatt samliv være et problem. Og jeg vil også påstå at det kommer svært an på hvilken handling det gjelder. Og når Nelson Mandela nevnes så burde det jo også påpekes at det budskapet han vil spre er avhengig av at han tilgav sine "fiender". Hvis han ikke gjør dette så vil budskapet svekkes. Jeg spør også meg selv hva som menes med tilgivelse. Det er jo bare noe man sier. Vi vet jo ikke egentlig at det han sier er sant, og hva han legger i tilgivelse.

Så hva er tilgivelse? Si at noen dreper familien din og du tilgir dem. Mener man da at de ikke skal straffes? Eller er straff en forutsetning for tilgivelse? Betyr det at man ikke er sint på dem enda? Hva tilgivelse er må man først bli enig om før man diskuterer om det kan gjennomføres.

hum... Ja, jeg tror jeg er enig med deg i det.

De er ikke sammen lenger. De skiltes for 20 år siden, og snakker ikke med hverandre lenger.

Jeg har snakket med begge om det ja. Moren min viser tydelig at ho er sinna og forbanna fortsatt.

For et sykt sammentreff!

Jeg så AKKURAT på et intervju som dreier seg om nøyaktig dette.

Han snakker om utro-eksempelet også. Veldig fascinerende hva han sier. Han sier at om man forstår alt så kan man tilgi alt.

Her er intervjuet: http://vimeo.com/29553596

Ahhh, da er det vel kanskje en annen ting ja.

25 år er fortsatt lang tid å holde på en grudge sånn nesten uansett hva det er snakk om. Om det er noe som styrer din mor i så stor grad at det påvirker familien ville jeg muligens anbefalt terapeut eller lignende for å prøve å få sluppet taket på hva enn det er. Fortid er fortid, uansett hva som skjedde så er det ingenting som kan endre på det.

Vel folk generelt gjør nok ikke det Nå er jo tilgivelse og aksept nært beslektet i dette temaet.. og når man ikke har aksept for det som ER - snakker da om en hendelse eller situasjon som oppstod eller ikke oppstod mot et menneskets vilje - ja da får man fort sin egen skapte lidelse med på kjøpet...

Ja de gjør ofte det, det er nok flere grunner til dette, men generelt sett, kunne jeg tro det kommer av personens mentale kapasitet. For de fleste mennesker, er noen hendelser vanskelige mens andre er lette å bearbeide og komme over. En annen faktor er jo at vi er forskjellige, jeg kjenner de som nesten alltid trenger hevn, tid o.l for å komme over hendelser, men jeg kjenner også noe få som har tilgitt før det i det hele tatt har skjedd noe galt.. Igjen jeg tror det handler mye om aksept av øyeblikket man befinner seg i=)

Først litt statestikk fra et reisemagasin=) Over 50% av befolkningen i Norge bruker over 1/3 av livet sitt på å ha negative følelser mot et eller flere familiemedlem, om din mor enda viser følelser ovenfor din far, er det jo nettopp det det er: Føleser.. Din mor tok ikke bruddet like lett som far din.. Men ho bryr seg enda, det er da noe=)

Hvorfor gjør man ikke det? I sannhet er det du snakker om et fengsel som de fleste mennesker pr.dags dato fornekter. Du sier: Nelson måtte tilgi for å slippe seg FRI fra de negative tankene. Du trenger ikke tro meg, men jeg tipper 1 pr. 10.000 mennesker har klart å frigjøre seg fra mørke (negativitet)..

Så jeg er ikke enig med deg at alle har muligheten, alle har derimot muligheten til å bli fri, men det er en oppgave som krever så mye at de fleste gir blanke, men føler med deg, og det er vel derfor man sier: La hateren hate...

Ja definitivt. På alle måter.

Du kan enten bruke resten av livet på å være bitter ovenfor en person som har forårsaket deg harme, enten ved drap av dine nærmeste eller annet fy-fy. Eller man kan tilgi og komme seg videre i livet. Tilgivelse og kjærlighet, finnes det noe større enn de to?

Nei, det tror jeg ikke er uavhengig av hva som har skjedd. Nå aner jeg ikke hva faren din har gjort, men jeg hadde heller ikke klart og tilgitt han om jeg var mor og han f.eks misbrukte barna sine seksuelt. Alle mennesker bør kunne bli tilgitt for menneskelige feil. Seksuell kontakt med sine egne barn er ikke en menneskelig feil f.eks.

Jeg vil også tro at mange i Norge aldri vil tilgi Breivik for Utøya massakren.