Overskriften lyder muligens veldig banal. Selv er jeg i 40-årene og har prøvd det meste i mitt liv. De siste årene har jeg vært supersunn. Jeg driver med yoga, meditasjon, har god jobb å har alt på stell. Men så får jeg den berømte walk on the wild side trangen innimellom.
Besatt av ukontrolerbar nyskjerrighet kastet jeg meg i det å sniffet heroin jeg hadde kjøpt i fylla forige gang dama var bortreist. Det dagen derpå da jeg hadde håpet det virket som valium eller kodein mot fylleangst. Men det var en stor skuff ut av dimensjoner. Jeg ble stein uten noe Eurori, svimmel å kvalm. Jeg prøvde igjenn restene 2 dager etterpå med samme møkkafølelse.
Tanken er rett og slett at heroin er et oppskrytt myteoppspunnet stoff. Det fikk ikke ha sex med stjernene som jeg hadde håpet på, det var rett og slett kjedelig. Kan heroinen ha vært elendig da jeg til sammenligning kan elske kodein?
Men nå er sjansen her igjen til å la min besatte nyskjerighet finne ut av hvordan dette stoffet kan være. Sist gang sniffet jeg det, denne gangen vurderer jeg å røyke det. Da helst i en glasspipe som er lettere en å jage drage på sølvfolie i følge freaks her inne.
Jeg ser for meg å snike meg innom brugata, håpe på det beste, da jeg engster meg hver gang jeg er der for å bli tatt. Så stikke hjem å teste det ut. Da har jeg hørt at jeg bør dele en kvarting opp i 6 hauger som jeg røyker til jeg er fornøyd.
Hovedspørsmålet er: Kommer jeg med stor sannsynlighet til å få en euforisk kveld? Eller vil jeg bli like skuffet som sist gang for omtrent 2 år siden?
Nå må jeg vel ellers nevne klisjeen om at moralpreken trenger jeg ikke. Jeg prøver å holde dop-vett reglene så langt det lar seg gjøre. Og i følge Carl Hart går og dette med heroin. Jeg kan legge til at jeg selv har brukt benzo i over 20 år som et rituale noen ganger i året uten å bli narkis. Jeg er ellers mer en psykedeliatype.
https://www.theguardian.com/society/...nd-heroin-user
Besatt av ukontrolerbar nyskjerrighet kastet jeg meg i det å sniffet heroin jeg hadde kjøpt i fylla forige gang dama var bortreist. Det dagen derpå da jeg hadde håpet det virket som valium eller kodein mot fylleangst. Men det var en stor skuff ut av dimensjoner. Jeg ble stein uten noe Eurori, svimmel å kvalm. Jeg prøvde igjenn restene 2 dager etterpå med samme møkkafølelse.
Tanken er rett og slett at heroin er et oppskrytt myteoppspunnet stoff. Det fikk ikke ha sex med stjernene som jeg hadde håpet på, det var rett og slett kjedelig. Kan heroinen ha vært elendig da jeg til sammenligning kan elske kodein?
Men nå er sjansen her igjen til å la min besatte nyskjerighet finne ut av hvordan dette stoffet kan være. Sist gang sniffet jeg det, denne gangen vurderer jeg å røyke det. Da helst i en glasspipe som er lettere en å jage drage på sølvfolie i følge freaks her inne.
Jeg ser for meg å snike meg innom brugata, håpe på det beste, da jeg engster meg hver gang jeg er der for å bli tatt. Så stikke hjem å teste det ut. Da har jeg hørt at jeg bør dele en kvarting opp i 6 hauger som jeg røyker til jeg er fornøyd.
Hovedspørsmålet er: Kommer jeg med stor sannsynlighet til å få en euforisk kveld? Eller vil jeg bli like skuffet som sist gang for omtrent 2 år siden?
Nå må jeg vel ellers nevne klisjeen om at moralpreken trenger jeg ikke. Jeg prøver å holde dop-vett reglene så langt det lar seg gjøre. Og i følge Carl Hart går og dette med heroin. Jeg kan legge til at jeg selv har brukt benzo i over 20 år som et rituale noen ganger i året uten å bli narkis. Jeg er ellers mer en psykedeliatype.
https://www.theguardian.com/society/...nd-heroin-user