Kanskje ikke den mest effektive tråden å skrive dette i men jeg gir det en sjanse selv om dog også fint med anonymitet.
Som tittelen sier så føler jeg med veldig alene, hvert fall nå natt til 17. hvor alle av mine venner er ute å fester eller henger med andre mennesker mens jeg sitter her, drikker øl og spiser maarud ost og løk. Har dog alltid hatt en følelse av å være alene, kan kanskje ha noe med at jeg har falt litt utta for, for hva som er "normalt" for en annen i starten av 20-årene
Vill vell ikke opp nå så mye kanskje med tråden men føler på en trang for å få det ut et sted. Føler at jeg like så godt kunne ha vært bura inne for hadde møtt flere mennesker og følt et type samhold mer enn det jeg gjør nå.
Er jo pandemi(?) så kanskje likt for alle men rart "alle" gjør noe mens jeg ikke.
Som tittelen sier så føler jeg med veldig alene, hvert fall nå natt til 17. hvor alle av mine venner er ute å fester eller henger med andre mennesker mens jeg sitter her, drikker øl og spiser maarud ost og løk. Har dog alltid hatt en følelse av å være alene, kan kanskje ha noe med at jeg har falt litt utta for, for hva som er "normalt" for en annen i starten av 20-årene
Vill vell ikke opp nå så mye kanskje med tråden men føler på en trang for å få det ut et sted. Føler at jeg like så godt kunne ha vært bura inne for hadde møtt flere mennesker og følt et type samhold mer enn det jeg gjør nå.
Er jo pandemi(?) så kanskje likt for alle men rart "alle" gjør noe mens jeg ikke.