På Aftenpostens nettavis skriver kommentator Joachim Lund om hvordan sosiale medier visstnok ødelegger menneskeheten.
(http://www.aftenposten.no/meninger/k...d-6809573.html)

Selv begynte jeg å tenke litt rundt anonymiteten en har på internett, og hva den gjør med oss. Slik det blir fremstilt i Lunds kommentar, blir vi av anonymiteten dårligere mennesker. Vi blir slemmere, usakligere, mindre hensinsfulle, etc. Og joda, dette skjer vel med enkelte. Allikevel kjenner jeg meg ikke igjen i hvordan den anonyme internettbruker blir kildret.

På Freak er jeg anonym. Jeg har ingen venner som vet at jeg skriver her en veldig sjelden gang. Det er heller ingen her som vet hvem jeg er. Ikke at jeg har vært så aktiv at det gjør noe, men de få gangene jeg har skrevet noe, har jeg verdsatt anonymiteten. Ikke fordi at det å være anonym, gjør at jeg ikke trenger å vise respekt for andre forumbrukere (eller andre i det hele, for den saks skyld). Anonymiteten er noe som er blitt deilig å gjemme seg litt bak. Ikke at jeg har meninger som er dumme, selv vet jeg at jeg alltid har rett. Det er bare det at det er så mye enklere å være ærlig, når jeg slipper å måtte stå for det jeg har skrevet.

Når jeg skriver det på denne måten, virker jeg jo feig. Og kanskje er jeg det. Som sagt, er jeg selv veldig sikker på at det jeg skriver er riktig og smart og oppegående og innsiktsfullt og så videre. I tillegg er jeg selvsagt åpen for å kunne skifte meninger, lære noe nytt, revurdere mitt ståsted el., uansett om jeg er anonym eller ei. Og med dette, blir jeg usikker. For jeg sliter med å sette fingeren på akkurat hva det er som gjør at jeg liker å være anonym. Kanskje noen av dere klarer det.

Så mine spørsmål blir da: Hvor anonym er du her på Freak (Eller andre steder på nettet for den saks skyld)? Og hva gjør det med deg når du får være anonym?

Prøver og være så anonym så mulig sånn jeg kan gjøre så han over meg.

På Freak er ikke jeg videre anonym. Det er ikke langt fra brukerprofilen min til nettstedet og twitter-kontoen min, hvor navnet mitt ligger åpent og tilgjengelig, så de fleste som skulle ha en interesse kan relativt enkelt navigere seg fram til mine personalia.

Jeg har ikke gjort noen forsøk på å forholde meg anonym, men det betyr ikke at jeg ikke verdsetter muligheten. Det betyr bare at jeg ikke har ansett det som nødvendig for informasjonen jeg deler og/eller diskuterer på Freak. For mens noen bruker anonymiteten til å kalle folk "faggots" på enkelte nettsteder, så bruker andre den til å dele meninger, politiske synspunkter og perspektiver uten fare for sosiale konsekvenser eller politisk forfølgelse, e.l. Jeg mener det siste i stor grad veier opp for at enkelte bruker anonymiteten til å være drittsekker/troll, og på mange måter bidrar til å styrke demokratiet og et fritt samfunn.

Jeg er veldig lite anonym, da brukernavnet mitt brukes på andre steder hvor navnet mitt står. Blant annet Facebook.
Og på steder hvor jeg er anonym, som f.eks youtube, så bruker jeg aldri anonymiteten til å trolle eller være frekke med folk. Jeg er alltid meg selv uansett hvor jeg skriver.
Jeg tror på å være hyggelig og saklig uansett setting. Det får meg selv til å føle meg bedre som person.

På Freak er jeg i veldig stor grad anonym, det samme på internett generelt. - Jeg bruker aldri samme brukernavn flere steder på internett, og jeg velger gjerne et ganske standard.

Etter at jeg slettet min originale facebookprofil ble jeg i enda større grad anonym, og profilen jeg bruker nå er et pseudonym, noe vennene mine er godt klar over.

Jeg er en veldig åpen person, både på internett og i "det virkelige liv", så jeg bryr meg fint lite om anonymitet. Jeg har flere venner som vet at jeg er Heffalompen på freak, og jeg har fortalt både venner og familie om det lille jeg har drevet med av eksperimentering med rus. Nå er jeg kanskje noe eldre enn gjennomsnittet her inne, men jeg har alltid vært veldig åpen om alt, med alt det fører med seg på godt og vondt.

Det virker som om de som trenger anonymitet, er drittunger mellom 12-18 som er hellbent på å ødelegge eget og/eller andres liv, samt keyboardkrigerne som ikke fortjener annet enn et short drop and a sudden stop.

Full anonymitet er neppe sunt though, tror enhver som har vært innom 4chan mer en 3 ganger kan bekrefte det.


Delvis, dvs nickname med profil syns jeg er helt greit egentlig. Man kan poste meninger og bygge en anonym klone av sitt sanne seg før så og se hvordan andre full-ærlige anonyme kloner reagerer på det. Litt rar metafor må jeg vell innrømme men dere ser poenget.

En annen sak er jo den at jeg bryr meg ikke om 15.000 folk ser hva jeg har skrevet hær, mens og holde en tale hvor jeg sier det samme foran 15 tusen folk hadde vært litt skummelt.

Forskjellen er at mesteparten der troller bare. Og poster ting som de ikke skulle postet. Jeg på Freak er ikke anonym. Du kan lett finde ut hvem jeg er. Og for og være helt ærlig. Gjør det ikke noe. Jeg har ikke noe hemmelig liv på internett.

Men forskjellen på 4chan og freak innenfor og være anonym. Er at de på Freak er saklige og hyggelige. I motsettning til 4chan.

Man is least himself when he talks in his own person. Give him a mask, and he will tell you the truth.
- Oscar Wilde

Synes anonymiteten er flott. Man får diskutert ting man kanskje ellers ikke ville diskutert. Igjen så åpner jo dette for mange trolls og usaklige meninger.

Jeg er ganske anonym her på Freak, og det gir meg en mulighet til å diskutere meninger og ytringer som ikke alltid er like lett å snakke med noen om ansikt til ansikt. Det er også en negativ side med det, jeg er både mindre etisk korrekt og mindre redd for å slenge med leppa, det er jo ikke så bra, da jeg ville nok ha sagt noe annet på et ansikt til ansikt plan.

Etter å ha brukt samme brukernavn i haugevis av år, både på forum, spill og diverse - føler jeg meg ikke speiselt anonym lengre. Og det er egentlig helt greit, jeg kunne faktisk ikke brydd meg mindre. Jeg føler at man bør kunne stå for det man sier uavhengig om man gjemmer seg bak et brukernavn eller ikke.

Nå har jeg riktignok null interesse for bruk av ulovlige rusmidler, annet enn debatten sett fra et samfunnsperspektiv - så jeg er vel ikke like utsatt som mange andre.

Har prøvd å holde meg litt anonym etter det ble en del problemer med arbeidsgiveren. Ble mildt sagt forbanna da han fant ut jeg var på Freak, hvorfor han ble det aner jeg ikke.
Ser ikke hvorfor det er noen stor sak hva jeg velger å gjøre på fritiden.

Ellers nevner jeg sjeldent freak ute, fordi folk jeg har møtt har den oppfatningen at det bare er narkomane her, så fort jeg nevner freak så faller all argumentasjonen i grus.

Prøver selv å være så anonym som det lar seg gjøre. Jeg synes det er greit å kunne diskutere diverse topic's som for eksempel narkotika, uten at onkel står på døra mi bare fordi han har lest på freak hva jeg bedriver med på fritiden min. Tror også folk tør å være litt mer ærlige når de har muligheten til å være anonym, enn de ville vært om de skulle stått fram med fullt navn. Jeg ytrer aldri meninger jeg ikke kan stå for-anonym eller ei. Ellers på nettet er jeg ikke anonym i det hele tatt. Linker gjerne til både Twitter og Soundcloud via for eksempel Facebook, og er ikke akkurat kritisk til hvem som legger meg til her og der.
Dessuten er det ihvertfal for meg helt uinteresant hvem som skriver hva. Så lenge det ikke er trolling eller drittslenging synes jeg de som ønsker å skjule sin identitet skal få lov til det.

Anonymitet gjør jo at folk kan være så frekke som de bare vil, grunnet at det ikke har noen konsekvenser for dem. Føler selv at anonymitet ikke hjelper meg noe særlig heller. Skriver jeg noe dumt på Freak så blir jeg flau .

Anonymiteten(som jeg til en viss grad holder på) gir meg større frihet til å snakke høyt om ting man ellers må hviske, men nok også en del krasse svar, teite diskusjoner og latterlig forumstreker følger med.. Dessverre. Jeg æ'kke no tråll i hvertfall.

Å sammenligne 4chan og freak, er helt meningsløst, da 4chan er underholdning for mennesker som har tatt vurderingen og funnet ut at de kan le av alt. Hvis man har et snev av moral og/eller ryggrad, er ikke 4chan noe for deg, og værre enn dèt, er det ikke. Jeg synes forøvrig det er fint at man har "frihavner" som 4chan som en motpol til overvåkningssamfunnet.

Anonymitet har både positive og negative sider.

Pga de negative sidene så er er dette det eneste forumet jeg bruker aktivt, for her blir tullingene modert veldig fort.
Jeg er en stor tilhenger av å kunne diskutere ting anonymt, men jeg vil fremdeles ha et høyt nivå på diskusjonen, ikke personangrep ol.

Min personlige regel er å ha samme språkbruk og oppførsel når jeg er anonym som når jeg står frem med fult navn

Jeg er enig i at noen trenger anonymitet for ikke å bli strafferettslig forfulgt, men dette gjelder hovedsakelig undertrykte folkeslag som lever under tyranni. Jeg anser forøvrig ikke legaliseringsdebatten som det viktigste trumfkortet under fanen right to free speech.

Hvis man ikke tørr å ta konsekvensene av sin mening, hva er vitsen med å ytre de i første omgang?

Jeg er villig til å stå 100% for alt jeg skriver, både her og andre steder, men jeg foretrekker å være anonym. Jeg synes ikke noe om at mennesker jeg ikke kjenner skal snoke i det jeg anser for å være mitt "privatliv" - altså meninger, handlinger og lignende som jeg ikke ville delt i full offentlighet.
Jeg har for så vidt ikke noe særlig å skjule, da de fleste som kjenner meg vet at jeg er en grei kar som innimellom gjør enkelte ting jeg kanskje ikke burde.

For å si det konsist, vil jeg at andre skal "kjenne" meg på mine premisser.

Syns det er veldig greit å kunne være relativt annonym her på freak. For det er utrolig interessant å kunne lese andres erfaringer uten å dømme dem på hverken utseende eller forkunnskaper om personens historie. Personlig ser jeg ikke noe vits i å drive med drittslenging i særlig skala på nettet for jeg ville ikke gjort det til en fremmed jeg kom i prat med på bussen/toget/flyet etc så hvorfor gjøre det til en person bak ett nick? (har møtt ganske intense australske rasshøl på visse flyplasser gett)

Anonymiteten er relativ også, for jeg antar at om noen driver med intens drittslenging på nett så er det alltid noen med nok kunnskaper innenfor data som vil klare og finne nok opplysninger om personen til å kunne ta saken videre.

Dessuten skal jeg først få en skikkelig uvenn så vil jeg gjerne vite hvem personen er sånn at jeg unngår overraskelser om vi skulle møtes.

Du anser ikke snakk om cannabis som et verdig argument i denne sammenheng?
Og du forstår ikke hvorfor noen ønsker å snakke om cannabis uten at alle skal vite det?

Jeg bare omformulerer det du sier.

Du må gjerne omformulere det så mye du vil, jeg reagerte bare på at legaliseringsdebatten ble brukt som et eksempel på et tilfelle der det er viktig å kunne være anonym. Vi bor i et land der man kan mene og si stort sett det man vil, (og takk for det), derfor skjønner jeg ikke helt hvorfor man kan sitte på internett å lire av seg hvor flott det hadde blitt om man fikk kjøpt cannabis på polet, for så å ikke stå opp for det når man legger bort keyboardet.

Fordi det er mange som har et negativt syn på cannabis (pga div årsaker som propaganda) og dermed ser ned på deg og behandler deg annerledes enn de ellers ville gjort hvis de ikke viste at du drev med cannabis.

Er vell egentlig ikke spesielt anonym. Finner lett ut ting om meg bare du søker litt.