Hei,
noen som har egne erfaringer av å ha gått på Fontex mot depresjon?

Har akkurat blogget om psykiatriske medisiner i dag. Den typen medisiner du refererer til hører til under gruppen SSRI antidepressiva. Nylig har man funnet ut at denne gruppen medikamenter forårsaker problemer med seksual funksjonen hos flertallet som tar dem. I tillegg er det fordoblet risiko for å utvikle diabetes. Se mer informasjon på bloggen min: http://dinpsykologonline.wordpress.com.
Psykoterapi er like effektivt som medikamenter uten samme risiko. Jeg foreslår at du oppsøker en psykolog først for å prøve å løse problemene uten medisiner.

Har psykolog, sosionom og fastlege jeg går til fast, han en lang og tung fortid bak meg
Men har lagt ifra meg tanken om antidepresiva, ser ut til at det er alt for mye bivirkninger rundt det.

På samme måte kan man si at fysisk aktivitet er like effektivt som psykoterapi. Det er greit å advare mot SSRI-preparater, men vær forsiktig med å ikke bli for ensporet i kritikken. Hver enkelt burde prøve det ut om de blir anbefalt et SSRI-preparat imho, for det er svært forskjellig hvordan det fungerer på folk. Noen vil få grusomme opplevelser, andre vil få enormt utbytte av det.

Jeg synes det egentlig er litt unyttig å høre hva andre har opplevd på akkurat Fluoksetin, for det trenger ikke ha noen likhet til hva du vil oppleve. Skal du begynne på dette nå? Hvilke andre SSRI-preparater har du forsøkt tidligere?

EDIT: Psykologen: Ser at det ikke er like ensporet i blogginnlegget som førsteinntrykket her, men syntes likevel det var litt rart at du kun trakk fram negativer i det korte innlegget ditt. Uansett, skepsis er sunt, det er jeg ihvertfall enig i.

Jeg gikk på Fluoxetin i 3 måneder men slutta fordi jeg fikk så innmari til nattesvette av de.. men mot depresjon og matlyst funket de veldig bra! Fluoxetin fikk jeg pga bulimi/depresjon, men måtte dessverre bytte tilbake til Cipralex pga. den plagsomme nattesvetten

Men folk er jo forskjellig og reagerer ulikt!

Høres jo ut som om du har forsøkt Cipralex ganske kort da - sluttet du etter 1 mnd etter prat med lege? Det regnes jo 2-6 uker før man oppnår full effekt av Escitalopram og bivirkningene er oftest verst i løpet av denne perioden. Selv er jeg på tredje uke med Sertralin (Zoloft) nå og kjenner endel bivirkninger.

Impotens er vel ikke en veldig vanlig bivirkning, men fordrøyd sædavgang er det (under 'mer enn 1 av 10 tilfeller i pakningsvedlegget, så vidt jeg husker). Selv opplever jeg det på Sertralin, men det kan også ha med økt depresjon- og angstfølelse - jeg mener - økt stress, depresjon og angst hjelper godt til mtp. impotens.

Fontex/Prozac fungerer vel annerledes ift. Cipralex ved at det regnes som sterkere og også påvirker dopamin- og noradrenalinreseptorene i større grad.

Å ikke bare gå på B-preparater høres jo ut som en god tanke - jeg ville gitt Fluoksetin en sjanse om jeg var deg. Det er jo bare å ta det som et eksperiment; på noen fungerer det, på andre ikke (som de fleste legemidler i denne kategorien).

Først til Skyfx: Fint at du allerede har et team som støtter deg. Det er de som har gjort vurderingen av deg og din situasjon og derfor står i best posisjon til å gi råd. Min bekymring er at antidepressiva i noen tilfeller skrives ut for raskt når andre alternativ, som psykoterapi - og som Apocalypse helt riktig påpeker - fysisk aktivitet. Siden du har en historie bak deg regner jeg med det ikke er tilfelle med deg. Det kan være fryktelig vanskelig å selv regulere inntaket av Sobril og Valium ettersom disse gjerne mister litt av effekten etterhvert. Det er nok derfor teamet ønsker deg over på et antidepressiva - så du kan slutte med de andre preparatene. Det fins mange typer antidepressiva, så hvis du kan være like åpen med teamet som her om bivirkningene dine så kan de sikkert hjelpe deg. Ellers blir mer alvorlige og langvarige problemer vanligvis best overvunnet med mange forskjellige tiltak over en lengre periode. Det gjelder å ha tålmodighet og ikke miste motet. Lykke til

Så til alle som leser: Jeg satte en advarsel her mot SSRI antidepressiva fordi den nye forskningen rundt SSRI og seksuelle bivirkninger ikke enda er særlig kjent. Man bruker ofte de første studiene som referense, og disse viser til at 10 prosent får slike bivirkninger. Men det viser seg at det lave tallet var fordi deltakerne ikke ble direkte spurt om seksuelle bivirkninger. Få brakte temaet om impotens og andre seksuelle problemer på banen selv. Det studie jeg referer til ble gjort i Spania og over 1000 deltok. Deltakerne svarte på spørsmål om seksualfunksjonen før de begynte på SSRI og etter at de hadde tatt medisinen i en periode. Dette for å være sikker på at problemene skyldtes medikamentet og ikke den mentale lidelsen i seg selv. Forekomsten av hvert av de ulike seksuelle problemene det ble spurt om var mellom 35-70 prosent. Som jeg skriver i bloggen er ikke dette et problem for alle, men jeg synes alle har rett til å bli informert. Forøvrig kan man aldri vite utfra andres reaksjoner hvordan man selv vil reagere på et medikament.

Hvis du er skikkelig syk er de bieffektene ubetydelige. Jeg var på paroksetin sammen med kognitiv atferdsterapi et år og opplevde masse bieffekter. Jeg følte meg som en emosjonell zombie, fungerte ikke seksuelt, fikk sterke abstinenser hvis jeg glemte å ta de en dag... Men det var verdt det, uten tvil. Problemet med SSRI er at legene deler det ut til alle som vil ha. For mange er det best med terapi alene.

Bieffektene (Overspising, vektøkning og seksuell dysfunksjon)
Det er faktisk veldig ille for meg personlig av følgende grunner:

Jeg har såsi ingen kompiser, de få jeg hadde gidder tydeligvis ikke å ta kontakt med meg etter jeg flytta 5km bort fra de...
Har slitt siden VGS med å klare å kommunisere med andre gutter, savner å ha flere kompiser, men aner ikke hvor og hvordan jeg skal gå frem for å bli kjent med flere.

Jeg har dog veldig mange jentevenner, mange av de er ofte ute etter mer, som betyr at jeg er veldig seksuellt aktiv, noe som er en stor glede for meg, om ikke den eneste jeg har igjen i livet sammen med pc-skjermen.
Har også slitt med dårlig selvtillit pga. jeg har lagt på meg siste årene, er 190 og veier 93kg... 2 år tilbake var jeg 190 og ca 80kg, det er ikke stor økning, men nok til å få meg deppa.
Derfor jeg ikke vil ha noe større matlyst/vektøkning som SSRI gir, det vil kun gjøre ting værre.

Mange vil mene trening er nøkkelen opp i alt det her, men finner det ganske jævli å få meg ut med sosial angst, vertfall å prestere forran andre, og trening i kombinasjon med valium/sobril funker relativt dårlig.
Og til hvilken nytte? Eneste jeg står igjen med er en bra kropp og et liv uten glede og interesser samt en hau problemer som ikke kan løses (Familie-relatert).

Skal uansett være et behandlingsmøte på meg på Tirsdag, vet egentli ikke hva jeg skal si eller hvilke ønsker jeg vil legge fram i form av medisiner og behandling, alt føles liksom håpløst at jeg vurderer å kutte ut hele greia, føler ikke jeg har blitt noe bedre med psykolog-behandling, har gått 2-5 ganger i uka siden våren 2011
Tror ikke psykolog er det helt riktige for meg...

Sorry for at det sklei av litt, men ville bare argumentere for bivirkningene.

Synd at du ikke syns du får særlig utbytte av terapien. Det høres ut som det har vært ganske intensivt (mange timer) selv om jeg jo ikke vet hvor mye du har jobbet med å iverksette strategier og tiltak som du har diskutert i timene. Selv om det ikke har fungert så bra betyr ikke at du ikke egner deg for psykoterapi. Hvis du kommer godt utav det med psykologen din kan du høre om han/hun kan prøve andre tilnærmingsmåter. For eksempel er gruppeterapi en av de mest effektive strategiene mot sosial angst. Mange med sosial angst har vansker med å åpne seg for psykologen. Hvis det er tilfellet kan du foreslå at du kan ta med ting du har skrevet ned. Hvis relasjonen ikke fungerer så bra kan du jo også høre om du kan få en annen behandler.

Når det gjelder mosjon så er dette sterkt anbefalt ikke bare fordi det gir deg en fin kropp og bedre helse, det er også fordi når du mosjonerer så produserer hjernen de nevrotransmitterne som du ellers prøver å få mer av ved bruk av benzodiazepiner og SSRI antidepressiva. Trening som øker pulsen og får deg til å svette, slik som å jogge, danse, spille fotball, tennis, e.l. er best (vektløfting bare i kombinasjon med slik aerobic trening). Du kan fint trene hjemme ved hjelp av Nintendo Wii Fit eller Playstation Dance, dance, revolution eller utstyr som ergometer eller spinning sykkel. Hvis du kan komme deg ut på tur i naturen er det enda bedre, og der er det ikke mange folk å treffe på. Det er riktig som du sier at medisinene du tar kan gjøre deg slapp. Du kan prøve å redusere dosen mens du gradvis øker treningsintensiteten. Det gjelder å riste av seg håpløsheten og begynne med de første skrittene. Tell de små seierne og bruk tid på å tenke ut hva du vil gjøre med livet ditt etterhvert som du overvinner angsten.
Lykke til.

Så fint at du har en forståelsesfull fastlege som også har tid til deg. Ved alle studier av ulike former for terapi så viser det seg at det ikke er teknikkene psykologene bruker som gjør forskjellen men derimot psykologens evne til å skape en god relasjon og gi håp. Håper for deg at du får muligheten til å prøve deg med en annen psykolog. Lykke til på nyåret! Bra at du er forsiktig optimistisk.