http://www.dagbladet.no/2011/11/16/n...tikk/19041314/

Det jeg ikke forstår, er hvordan et parti klarer å lage så mye rot.
Carl I Hagen er visstnok meget skuffet over Siv Jensen.
Personlig synes jeg det var like greit at Siv ikke slapp ham inn i nobelkomiteen.

Egeninteresser kommer ikke fremst, gjør det vel? Jeg tror dette bare vil ødelegge for partiet, atter en gang. Vel, det er vel ikke den første skandalen til Frp i år, er det vel?

Hva synes dere? Var dettte like kaldt og grusomt av Siv Jensen, som Carl skal ha det til? Eller burde han slutte å sutre som en liten 4-åring?

Før synes jeg det var morsomt å lese om skandaler i FrP, nå er jeg rett og slett lei. Det partiet er en såpeopera uten like!

Det er fordi det var Carl I Hagen som en gang opprettet partiet.

Jeg trodde det var Anders Lange? Derav det tidligere navnet "Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep"

Dette er ikke morsomt. Ærlig talt. Jeg begynner å lure på om det er noe alvorlig galt med hele partiet.
Takk for opplysning, stagg. Da er det kanskje en av grunnene til at han ble så sutrete

Carl I Hagen er jo rett og slett en fornermet sur gammel mann her!
OH, dem ville ikke gi meg denne flotta avsluttningen på min store karriere! Synd for deg!
Han ville ta plassen til en som allerede hadde sittet der lenge.
Fyren må jo forstå att han ikke kan få alt han paker på!

Fra DB:

«Siv har alltid hevdet at hun har behandlet Carl pent. Nå har hun bevist at hun ikke har det»
- Eli Engum Hagen tror ikke lenger Siv Jensen kan lede landet.

Dette blir mere tragikomisk, spør du meg. Årets såpeserie-parti 2011

Så ufattelig trist! Har aldri hatt sansen for denne fyren.

Hagen har ingenting og gjøre i nobelkomiteen, han er en for profilert politiker. I utgangspunktet synes jeg også det er synd at komiteen består av politikere valgt av stortinget. Politisk motivasjon kan fort ødelegge en så "viktig" pris, selv om det sannsynligvis bare er vi her på berget som synes den er viktig.

Dette er bare ett av flere flaue øyeblikk som Carl har stått bak og ikke minst FRP. Synes han sier så mye rart generelt og att han mangler oversikt nå og da. Men det er ikke akkurat sjeldent vi leser slike såpehistorier fra politikken. Mange av de er noen veldig rare og forskrudde mennesker, dessverre.

Jeg for min del håper Carl har fått nok nå og kanskje Siv Jensen må byttes ut etter hvert også. Hvis FRP på en eller annen måte vinner ett valg så er iallefall ikke dagens stabb seriøse nok.

Kanskje den beste avgjørelsen FrP noengang har gjort.


Min sympati til Carl. Han må ha det virkelig tøft i sommerhuset sitt i Spania nå.

FrP steg mest av alle partiene på forrige meningsmåling.

Jeg er veldig enig i hva du skriver der. Kanskje det er problemet til FRP? De ødelegger for hverandre/lager mer styr og unødvendigheter enn nødvendig. Men Carl måtte jo selvsagt vise verden hvor grusomt han har blitt behandlet.

Du verden! Det er ikke gale, tross alle skandalene og alt media-styret de driver med.

Det er jo ikke merkelig etter alle de rare uttalelsene det partiet har kommet med etter Utøya og bomben i regjeringskvartalet, samt sexskandalene.
Nå som det har roet seg så vil det automatisk gå oppover igjen, da frp fører en politikk angående utlendinger/asylsøkere som de fleste nordmenn stiller seg bak.

Carl I. Hagen er en "has been" i norsk politikk som faller fra hverandre et skandaleoppslag om gangen.

Jeg synes dagens sak kun viser hvor liten mannen som bygget opp FrP i virkeligheten er.

Siterer fra Vg, Carl sitt brev som han har sendt rundt. Langt Innlegg,

Av Carl I Hagen

1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse for en plass i Nobelkomiteen når Inger Marie Ytterhorns to perioder var over. Jeg fikk et klart inntrykk av det skulle gå greit. Dette ønske og begrunnelse ble forsterket når Thorbjørn Jagland ble leder fordi jeg mente jeg kanskje kunne være et korrektiv til ham.

2. Jeg forventet så en henvendelse når Stortinget skulle behandle nytt valg , men fikk ingen og regnet derfor med at det var i orden.

3. Jeg fikk sjokk da jeg så innstillingen fra valgkomiteen tirsdag 8.11 om ettermiddagen kl. 16.20. Jeg ringte så IMY som jeg hadde sikret to perioder i komiteen og spurte om hun var klar over mitt sterke ønske om å få overta. Fikk intet klart svar, men beskjed om at hvis jeg ble foreslått i gruppemøte neste morgen så ville det bli kampvotering.

4. Så også i valgkomiteens innstilling at det skulle ha vært bedt om forslag til medlem i Nobelkomiteen. Selv om jeg har en vedtektsfestet forslagsrett i stortingsgruppen, ble jeg ikke underrettet og visste således intet om valgprosessen før jeg så gruppemøtepapirene. Jeg ble derved fratatt muligheten for å få en til å foreslå meg til valgkomiteen.

5. Siv Jensen hadde åpenbart ikke formidlet at den tidligere partileder gjennom 28 år og parlamentariske leder gjennom 25 års hadde et sterkt ønske om en plass i Nobelkomiteen til valgkomiteen. Ei heller underrettet meg om at hun ikke formidlet mitt ønske. Også her ble jeg fratatt muligheten til å anmode et annet gruppemedlem om å fremme mitt kandidatur når Siv Jensen ikke ønsket å gjøre det.

6. Kl. 17.32 tirsdag kveld etter møte i Oslo FrPs valgkomite sendte jeg følgende SMS til Siv Jensen:" Har du glemt min store interesse og lyst på å avslutte i Nobelkomiteen?"

7. Peter N Myhre hadde etter valgkomitemøtet lovet å fremme mitt kandidatur på gruppemøte neste morgen, slik at jeg således ville være kandidat.

8. Jeg informerte 2 medlemmer i gruppen og en utenforstående om situasjonen og ga uttrykk for at jeg ikke hadde vært så sint og trist på mange år. Sinnet jeg følte hadde jeg kun følt tre ganger tidligere i mitt liv, men det er selvsagt underordnet.

9. Jeg ringte også Ketil Solvik-Olsen som leder av valgkomiteen og ga uttrykk for min frustrasjon og mitt sinne. Han bekreftet at valgkomiteen var totalt ukjent med ønske en plass i Nobelkomiteen.

10. Rundt kl. 21 ringte Siv Jensen og forklarte at når IMY gjerne ville fortsette så var det ingen ledig plass. Det ble en opphisset debatt hvor jeg ikke la skjul på mitt sinne og min enorme skuffelse. Jeg påpekte at Nobelkomiteen ikke er et tilfeldig utvalg eller tilfeldig sak, men en komite hvor sammensetningen er av nasjonal og delvis internasjonal betydning. Jeg mente og har alltid ment at når det skal velges personer til viktige posisjoner og verv så bør det være den best kvalifiserte som bør velges. I dette valget burde også målsetning om å kunne opptre som et korrektiv med innflytelse og gjennomslagskraft overfor lederen kanskje kunne tillegges en viss vekt. Siv Jensen bekreftet at hun godt husket mitt sterke ønske om en plass i Nobelkomiteen. Jeg ga derfor uttrykk for stor skuffelse over at hun ikke hadde snakket med og informert Inger Marie Ytterhorn tidligere om dette. Jeg nevnte også for Siv Jensen at hvis hun hadde ønsket meg som medlem kunne ha klargjort at hun ville foreslå meg til dette vervet hvis Inger Marie Ytterhorn fastholdt sin beslutning. Det hadde vært naturlig hvis hun hadde ønsket å ære sin forgjenger med å innfri et relativt moderat ønske etter min mening. Siv Jensen snakket om å utsette saken og jeg understreket at hvis flertallet ville utsette saken i gruppemøtet dagen etter den 9.11.så var jo det greit.

11. Etter denne samtalen kommuniserte jeg ikke med noen før gruppemøtet onsdag morgen. Valgkomiteens leder var kjent med situasjonen om at mitt kandidatur ville vært i komitebehandlingen hvis jeg som forslagsberettiget ikke var blitt luket ut av listen som mottok anmodning om å fremme forslag. Han hadde full anledning til å innkalle til nytt komiteemøte tidlig onsdag eller å be om utsettelse av saken for å drøfte den situasjon som han nå var gjort kjent med, nemlig at mitt kandidatur forelå, men var holdt skjult for komiteen.

12. Siv Jensen hadde full mulighet for å utsette saken, be om ny komiteebehandling, gi en full redegjørelse til gruppen i møte om at ikke alle forslagsberettigede hadde fått beskjed, snakke med Inger Marie Ytterhorn og kanskje sine nestledere og andre om situasjonen. Jeg vet ikke noe om hvem hun eventuelt snakket med.

13. I gruppemøtet ble jeg foreslått som kandidat av Peter N Myhre slik at det derved var to kandidater . Det ble opplyst jeg var villig. En situasjon hvor de to kandidater altså var leder og nestleder i Fremskrittspartiets Seniororganisasjon var nå konkurrerende kandidater til en av de viktigste posisjoner Stortinget velger til var oppstått. At man til en slik posisjon velger den man mener er best kvalifisert mener jeg må være åpenbart.

14. Før dette redegjorde valgkomiteens representant Kenneth Svendsen, i komiteleder Ketil Solvik-Olsens fravær, for komiteens arbeid. Han opplyste at komiteen ikke var kjent med andre aktuelle navn enn Inger Marie Ytterhorn. Møteleder Siv Jensen som var godt kjent med mitt kandidatur og at jeg ikke ble gjort kjent med prosessen korrigerte dette feilaktige bilde.

15. Når så verken Siv Jensen eller noen andre av gruppens medlemmer ba om ordet for å oppklare eller redegjøre for situasjonen, oppstod en for meg helt surrealistisk situasjon. Ingen å ba om en redegjørelse og forklaring på hvorfor denne situasjon var oppstått. Ingen ba om ordet for støttetale og ingen ba om egenpresentasjon fra kandidatenes side slik som ellers alltid er vanlig ved personvalg. Ingen spurte om hvorfor mitt kandidatur ikke var fremmet tidligere.

16. Jeg har sjelden vært så satt ut i en forsamling av det jeg har regnet som kolleger, venner, forbundsfeller og politiske allierte som også til alt overmål også til en viss grad satt der takket være blant annet min innsats siden 1973.

17. Når så valgresultatet viste 6 stemmer til meg og 25 stemmer til Inger Marie Ytterhorn var det selvsagt klar beskjed om at jeg er uønsket i stortingsgruppen og at hun ansees for å være bedre kvalifisert. En naturlig konsekvens er da selvsagt at hun også rykker opp som FpS leder. Derfor trakk jeg meg som FpS leder umiddelbart etter at gruppemøtet var over og jeg hadde forlatt møterommet og Stortinget uten at noen forsøkte å snakke til meg. Slik vil både ledelsen i parti og gruppe, samt gruppen og sentralstyret/landsstyret få deltagelse fra en FpS leder de føler seg mer komfortable og fornøyd med enn meg.

18. Prosessen som beskrevet over og voteringen viste for meg klart at jeg ikke er ønsket og at man ikke unnet meg innfrielsen av mitt sterke ønske om en plass i Nobelkomiteen. Det tar jeg ellers til etterretning.


PS. Jeg har for øvrig i et møte torsdag 10.11 fått bekreftet at de to nestledere Per Arne Olsen og Per Sandberg ikke var gjort kjent med mitt sterke ønske om en plass i Nobelkomiteen av Siv Jensen, før mine henvendelser tirsdag 8.11 om kvelden. Selv ikke når gruppestyret hadde drøftet oppnevningssystemet for Nobelkomiteen som følge av en offentlig debatt om sammensetningen av komiteen tidligere i høst ble det nevnt..

En link holder lenge

Akkurat den der er det media som bør få skylden for.