Kulturkomiteen på Stortinget har nå lettet på sløret for deler av deres forslag til ny lovtekst. Det er tydelig at de nå har rettet øynene også på andre sider av saken enn kun rett i øynene på plateindustriens lobbyister.
Det er selvsagt den delen av forslaget til ny åndsverklov som omhandler DRM det omstridte punktet ligger. De har nå virkelig tatt tak i problematikken og konkurransevridningen DRM kan medføre når vi alle blir påtvunget å følge en lukket privat teknologi.
Kulturkomiteen har blant annet sett på tredjeparts rettigheter dersom en leverandør bruker slike kopisperrer for å hindre konkurrenter adgang.
Forslaget lyder slik:
"dersom den som kontrollerer en spesifikk DRM-teknologi velger å ikke tilby avspillere på bestemte relevante tekniske plattformer, skal bestemmelsen i første ledd ikke være til hinder for at en uavhengig tredjepart utvikler, selger, reklamerer for, besitter og/eller bruker en slik avspiller."
Dette et viktig skritt i riktig retning. Endringene betyr at hvis f.eks. filmindustrien kommer med en ny DRM-teknologi kan Jon Johansen igjen bryte denne sperren for å kunne spille av sine lovlige kjøpte filmer på Linux hvis ikke filmindustrien støtter den.
I tillegg kan hvem som helst utvikle en slik teknologi og selge den, samt markedsføre den. Vi kan med andre ord også få større selskaper med på bølgen av å bryte slike sperrer får å kunne spille av mediet på ulike plattformer. Denne sannsyneligheten vil antagelig øke jo flere brukere det er av slike plattformer pga. det økonomiske incentivet dette medfører for utviklere.
Forslaget gir også et spark i baken til de som kontrolerer DRM-teknologien, de unngår lettere at noen graver i deres format om de støtter alle plattformer.
Det er klart at ordlyden "relevante tekniske plattformer" har et sikte punkt mot underholdningsindustriens særdeles dårlige støtte for Linux.
Ulf Erik Knudsen (Frp) som er saksfører for behandlingen av åndsverksloven i kulturkomiteen uttaler til DN at de ikke hadde sendt ut dette forslaget hvis ikke det hadde hatt sjans i Stortinget. Det ser altså ut til at Stortinget ønsker en slik ordlyd.
Advokater for MPAA uttaler ikke uventet at disse endringene er i strid med Norges forpliktelser i forhold til EU-direktiver EUCD. Kulturkomiteen er av en annen oppfatning, deres innstillig er utsatt til 30. mai.
Det er selvsagt den delen av forslaget til ny åndsverklov som omhandler DRM det omstridte punktet ligger. De har nå virkelig tatt tak i problematikken og konkurransevridningen DRM kan medføre når vi alle blir påtvunget å følge en lukket privat teknologi.
Kulturkomiteen har blant annet sett på tredjeparts rettigheter dersom en leverandør bruker slike kopisperrer for å hindre konkurrenter adgang.
Forslaget lyder slik:
"dersom den som kontrollerer en spesifikk DRM-teknologi velger å ikke tilby avspillere på bestemte relevante tekniske plattformer, skal bestemmelsen i første ledd ikke være til hinder for at en uavhengig tredjepart utvikler, selger, reklamerer for, besitter og/eller bruker en slik avspiller."
Dette et viktig skritt i riktig retning. Endringene betyr at hvis f.eks. filmindustrien kommer med en ny DRM-teknologi kan Jon Johansen igjen bryte denne sperren for å kunne spille av sine lovlige kjøpte filmer på Linux hvis ikke filmindustrien støtter den.
I tillegg kan hvem som helst utvikle en slik teknologi og selge den, samt markedsføre den. Vi kan med andre ord også få større selskaper med på bølgen av å bryte slike sperrer får å kunne spille av mediet på ulike plattformer. Denne sannsyneligheten vil antagelig øke jo flere brukere det er av slike plattformer pga. det økonomiske incentivet dette medfører for utviklere.
Forslaget gir også et spark i baken til de som kontrolerer DRM-teknologien, de unngår lettere at noen graver i deres format om de støtter alle plattformer.
Det er klart at ordlyden "relevante tekniske plattformer" har et sikte punkt mot underholdningsindustriens særdeles dårlige støtte for Linux.
Ulf Erik Knudsen (Frp) som er saksfører for behandlingen av åndsverksloven i kulturkomiteen uttaler til DN at de ikke hadde sendt ut dette forslaget hvis ikke det hadde hatt sjans i Stortinget. Det ser altså ut til at Stortinget ønsker en slik ordlyd.
Advokater for MPAA uttaler ikke uventet at disse endringene er i strid med Norges forpliktelser i forhold til EU-direktiver EUCD. Kulturkomiteen er av en annen oppfatning, deres innstillig er utsatt til 30. mai.