Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 604
xX360noscopeXx
Bigman Mikkemus's Avatar
26 9
Halla! Lurer på hva dere tenker om hvordan dårlig atferd blir til? Og eventuelt hvordan skullet man ha hjulpet de som hadde fått negativ atferd?
Med negativ atferd mener jeg ting som selvskading, rus, vold, rømning, innbrudd eller annen kriminalitet/atferd.
Jeg tenker selv at grunnen til at man får negativ atferd eller symptomer på psyskisk lidelse er at det handler om noe vondt inni den personen, om det så er små ting som krangling med familie/venner eller mer alvorlige ting som vold og overgrep i familien spiller for så vidt ingen rolle, utenom kanskje på hvor alvorlig den negative atferden blir.
Er også interessert i hva dere tenker kan bli konsekvensen av feil hjelp (for eksempel barneverninstitusjon der de ofte rammer inn og gir belønning for god atferd/konsekvens for dårlig atferd. Som i min mening er feil).
Sist endret av Bigman Mikkemus; 1 uke siden kl. 20:52.
Tror det er en vanskelig problemstilling, aller er forskjellige sånn som problemene som utløser atferd og reagerer deretter på ulik måte.
Man må vell rett og slett ta ei individuell vurdering på hvert enkelt individ og jobbe ut ifra det. Kort sagt :P
På en barnevernsinstitusjon er jeg enig i at det er feil å straffe. Dette er ofte barn som er utsatt for omsorgssvikt eller annet dritt. De har fått straff nok. Regler å rammer, ja, men tror straff kan virke mot sin hensikt men igjen alle er forskjellige.
xX360noscopeXx
Bigman Mikkemus's Avatar
Trådstarter
26 9
Sitat av pilleknaskern Vis innlegg
Tror det er en vanskelig problemstilling, aller er forskjellige sånn som problemene som utløser atferd og reagerer deretter på ulik måte.
Man må vell rett og slett ta ei individuell vurdering på hvert enkelt individ og jobbe ut ifra det. Kort sagt :P
På en barnevernsinstitusjon er jeg enig i at det er feil å straffe. Dette er ofte barn som er utsatt for omsorgssvikt eller annet dritt. De har fått straff nok. Regler å rammer, ja, men tror straff kan virke mot sin hensikt men igjen alle er forskjellige.
Vis hele sitatet...
Må si meg ganske enig i deg. Man må ta utgangspunkt i årsaken på hvert enkelt tenker jeg vertfall. Man kan fjerne forskjellig atferd gjennom begrensinger, straff og rammer men som oftest finner man bare noe nytt og dumt og gjøre. Som meg for eksempel, gikk fra rus til vold, og vold til rus der igjen. Det ble den forandringen etter at fjernet det ene eller andre av den dårlige atferden.
Det varierer sterkt på hvilke faktorer som har spilt inn tidligere i personens liv. Vi ser ikke alternativer før vi har opplevd eller oppfattet dem som ”løsninger”.

For eksempel, en person som har opplevd rus tidligere, har høyere sannsynlighet for å gå tilbake til den, da følelsen de mangler, kan oppnås ved bruken. Hvis en person kutter ut dette brått, så vil det enda komme impulser, siden disse trenger stimuli.

Dette varierer på roten av problemet, og ofte kan du finne roten av problemet ved å se i kjølvannet av den nyeste ”episoden”.

Vi mennesker gjør handlinger av impulser, og skadelige handlinger er ikke noe unntak.

For å forebygge slike impulser, så må en finne ut hva som driver dem. Hva mangler i livet til personen?
Sist endret av TilfeldigT; 6 dager siden kl. 09:43.
Dette er et interresant tema synes jeg. Jeg er den «selvdestruktive» i denne settingen her, da mest i form av rusmidler.

Ja, det blir sånn at man fyller tomrom, og synes kanskje faktisk det for min egen del er vanskelig å sette finger’n på også. Har vært inn og ut av psykiatri «behandling» i mange år og samtidig bruker av de fleste hardere narkotiske stoffer, men med evnen til å ha «hvite» perioder.

Jeg for min del stenger meg inne i meg selv, for meg selv, «reparerer» med rus og havner tilbake på nøyaktig samme sted hver gang.

Altså, opparbeider meg en ensomhetsfølelse som i at jeg «vil det» for så å søke trøst/selskap i amfetamin/benzo/heroin.

Er det flere som er sånn eller noe i den duren?

Legger ved dette; følelsen jeg får ved bruk av rusmidler er egentlig bare å være komplett, selv hvor syk jeg blir av de i etterkant.
Sist endret av Løs Hjørnetann; 5 dager siden kl. 12:32. Grunn: Pålegg