Jeg plages veldig av smatting, snufsing, snorking, gjentatte nys eller mye aahh, eeeh, ooo, mmm lyder fra folk. Det kalles misofoni. Det er en faktisk lidelse at man overreagerer på enkelte lyder, i mitt tilfelle kroppslyder. Ikke alle men de jeg har listet opp er verst.

Jeg blir faktisk rasende av smatting og snufsing, sinna av gjentatte nys og høylytt svelging og brydd av resten. Det er såpass at jeg ved mange tilfeller bjeffer aggressive kommentarer til folk og må komme meg vekk fra dem.

Begynte å tenke på det nå fordi nå i covid tider så har jeg vært så lite sammen med folk at det ikke har vært noe særlig tid til å klikke, hehe.

Jeg kan huske at jeg satt og kokte av sinne fordi morra mi smattet led frokostblanding og svelget høylytt om morran. Det er merkelig at det er sånn.

Er det andre som opplever dette som veldig plagsomt?

Hadde selv samme problem helt til jeg oppdaget sedona metoden. Istedet får å la de tinga irritere meg begynte jeg å lære å gi slipp på irritasjonen som oppstod. Kanskje noe for deg også? Kort forklart går det utpå at når du merker irritasjonen(eller alt annet av følelser forøvrig) så fokuserer du på følelsen, i dette eksempelet irritasjonen. Spør deg selv, "kunne jeg gitt slipp på denne irritasjonen", ikke intellektualiser det bare svar ja eller nei, så spør du deg selv "hvis jeg kunne gitt slipp, ville jeg gjort det?" svar ja eller nei, så til slutt spør du deg selv "når ville jeg gitt slipp på irritasjonen?" målet er å komme fram til at du likesågodt kan gi slipp på det NÅ, også gir du slipp og finner deg selv smilende (og kanskje litt latter) av at du i det hele tatt gadd å bruke energi på å være irritert over det

Søk på sedona method hvis du er interessert i å finne ut mer.

Lyder noen folk lager når de drikker blir jeg gal av, sånn Mhm eller noe i den duren, forbanna irriterende.

Da kribler det i kroppen, er stille kar så sier sjeldent noe på det, men slipper heldigvis dette nå i Corona tider...

Jeg har prøvd å ikke bry meg. Prøvd å se på det som noe latterlig, men det er som kniver på trommehinnen til tider, pluss at jeg har adhd og alltid har kunnet eksplodere veldig fort. Men man jobber jo med seg selv hver dag, har vokst av meg andre ting

Har også ADHD, så føler deg. Men det handler ikke om å ikke bry seg, mer om å kjenne på følelsen også gi slipp på den. Hvis du holder en glødende bit med kull så vil det gi lite effekt å forsøke å ikke bry seg om at den brenner, det eneste som vil hjelpe er å gi slipp på den(og hive hånda i vann med isbiter etterpå). Har også det med å klikke for småting hvis det ikke går min vei, eller jeg driter meg ut og er klumsete(typ glipper en vannflaske som så spruter ut over gulvet), men nå hender det flere ganger at jeg stopper meg selv i det jeg kjenner sinnet komme som magma fra mitt indre, jeg føler det, og så spør jeg inni hodet mitt "kunne jeg gitt slipp på det sinnet her? får jeg noe ut av å la det eksplodere?" så fortsetter jeg prosessen til jeg kjenner det løsner, det gjør det som regel, så føler jeg meg helt lett og fin etterpå, og sinnet er sporløst forsvunnet som dugg for sola.

Jeg kan kjenne igjen noe av det du nevner.
Spesielt smatting. Det fikser jeg ikke.

Jeg har skrud av og aldri klart å se igjen filmer
hvor ellers flinke Method Actors har funnet ut at
det rollen trenger er smatte spising.

"Chew louder(!!)"

Har en grad av dette selv, men relativt mild. Folk nær deg bør vite om at du har et problem, slik at det går an å si noe uten at folk tror du er klin, hakke sprø. Det.. vil vel være førsteimpulsen, er jeg redd.

Revbatims metode virker relativt lik "mindfulness" i prinsipp, og jeg har opplevd at det kan være en god måte å få litt "avstand" fra følelser så man kan rydde opp i dem. (YMMV)

Utover dette må du sannsynligvis bare utvikle et jævlig bra pokerfjes og gode exit-strategier, for det sier seg selv at man ikke får verden til å slutte å være irriterende...

Jeg må holde meg selv igjen med alle kreftene jeg har for å ikke bli totalt rasende, det er jævlig slitsomt. Jeg vet jo at det ikke er en "normal" reaksjon, men det hjelper fint lite.

Jeg blir faktisk sinna bare av å tenke på smatting.

En av tingene hjernen driver mye med er jo sile ut og spare oss for alle de
inntrykkene vi hele tiden bombarderes med.

Er du på en togstasjon så reagerer du ikke spesielt når noe annonseres over høyttaler,
fordi hjernen vet hvor du er og at denne lyden hører til.
Hadde du vært alene i skogen derimot hadde du fått hjerteinfarkt.

Folk som har tinnitus har ingen egentlig mulighet for behandling annet en ved å lære seg
å overse/ignorere lyden.
Kanskje det er eneste utvei. Trene seg opp til å ikke høre eller vektlegge f.eks smatting.

Takk for tråden, NodSquad!

Har samme symptomatologi som deg når jeg blir utsatt for mine triggers - hjertebank, varme i kroppen, tankekjør og et sterkt ønske om å utføre brutal tortur med en blodig henrettelse som avslutning. Jeg er også veldig opptatt av å ta hensyn til andre, være høflig og grei, men når andre ikke er like omtenksomme, så koker jeg fra innsiden.

Jeg reagerer på tramping, unødvendig bråk, bass og kvinner/barn som hyler. Det har en gang gått så langt at jeg faktisk har planlagt et drap, men fant til slutt ut at det hele vil medføre veldig mye ekstra stress og noia, samt at jeg sannsynligvis kommer til å angre sterkt i etterkant. Skummelt når det skjer, men det er ikke akkurat et nyhet for meg at jeg innerst inne ikke er et godt menneske™. Samtidig er det bare syke tanker som de fleste av oss har innimellom, og hvis push came to shove, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke hadde klart å gjennomføre det.

Min teori er at det hele er knyttet til angst og et ønske om å kunne kontrollere omverden for å skape trygghet for seg selv. Noe som selvfølgelig er umulig og fører dermed til sterk frustrasjon. En må lære seg å akseptere verden slik den er, fordi vi har ingen andre valg. Vi kan ikke styre verden. Hvis man ikke får til å akseptere det, så må man vike unna triggers for resten av livet, noe som jeg synes er lite bærekraftig fordi det:
a) Begrenser oss mye og livsutfoldelsen blir handikappet.
b) Nye triggers vil dukke opp fordi problemet egentlig ikke er i triggers, men noe som sitter dypere i psyken som må fjernes med rota. Sikkert et eller annet piss fra barndommen igjen. Sykt urettferdig at det som skjer i barndommen (perioden av livet der vi har minst livserfaring og er så sårbare) skal definere oss så mye og føre til en kaskade av problemer i ettertid.

Det var veldig godt beskrevet. Jeg tror du har rett om det med angsten. Aldri tenkt på det på den måten før. Takk til deg.

Bass er en kjempetrigger for meg og. Tenkte ikke en gang på at det var det samme. Hadde en nabo jeg seriøst planla å skade skikkelig pga basslyd. Fikk heldigvis dressert han etter en stund. Og det hadde jo vært dumt å brekke beina hans så han måtte ha vært hjemme mer enn før og brukt det forbanna anlegget mer enn før.

Kikket på noen gamle Sopranos episoder her forleden og da kom jeg på denne tråden.

James Gandolfini (God rest his soul) aka Tony Soprano var jo ikke akkurat i toppform
og døde også tilslutt av hjerteinfarkt. Han puster å peser noe infernalsk gjennom hele serien
og insisterer i tillegg på å gjøre all pust gjennom nesa.

Om det er personen Gandolfini eller rollefiguren Soprano som smatter er litt uklart, men pustingen
kombinert med smattingen gjorde at jeg måtte spole over alle spise scener (og det er ganske mange av de).

Kan ikke huske at jeg reagerte så sterkt på det når jeg så dette da det ble sendt originalt, men nå ble jeg fysisk uvel.

Smatting er det verste som finnes. Jeg irriterer meg over så sinnsykt mye at det i seg selv irriterer meg.

Vært sånn siden jeg var liten

Skulle likt å se denne i form av kronikk i avis. Mange gode poenger, men nå har vi jo et problem med stillegående elbiler, så for HMSens skyld burde det være tut under både gass- og bremse pedalen sånn at folk i hvert fall veit at de blir kjørt over, men det merker de forsåvidt med et *dunk* og synet av noe lys i enden av en tunell eller noe. Ikke minst burde bilalarmen gå av når man rygger, er jo en grunn til at lastebiler ulær når de rygger Bare tenker hvilken idiotisk idé ville ikke irritert deg enda mere? ;D

Begrepet eksisterer ikke enda, men det vil bli utbredt og revolusjonært. FOSDRIV en undergrunnshobby for de som blir fysisk syke av manko på gromlyder og eksos i lufta. Bare tenk deg den dagen det hele er et nostalgisk minne og det kun er de siste, hardbarka kriminelle som lever på rømmen i et slags eget mobilt samfunn som konstant er i bevegelse med blodtrimma bensin- og diesel monstre med tuten MIDT på rattet. Mens resten sitter oppgitte som lobotomerte sild og tuter rundt i elbilene sine etter innføring av nisselandparagrafen i veitrafikkloven.

Da hadde vi hatt grunnlag for et nytt underforum på skråplanet her inne.

Legenden Tony Soprano kunne kunsten å puste tungt og høylytt. Han spiste og smattet halve serien også. Men det er rart med det, det er en av mine all time favorittserier, og det irriterer meg ikke i det hele tatt. Carmela sin nasale Jersey nægge stemme derimot gir meg frysninger til tider.

Snakker om sola.
"Derfor blir du rasende av andres smatting, kremting og pusting
Forskerne har funnet ut hvorfor mennesker med misfoni ikke takler andres kroppslyder."
TV2

Ja det forklarte jo mye, haha. «De opplever lydene som invaderende».

«Kan få fysiske og psykiske symptomer pga lydene».

Banebrytende forskning her

Det er ganske vanlig med "hypersensitivitet" for lys og lyd hvis man ligger på autismespekteret eller har ADHD. Jeg bare nevner det fordi veldig mange opplever mindre plager med hypersensitivitet når de får medisiner. Det kan være spesielt plagsomt i en kontorsetting med djevelens verk: Åpent landskap. Og støykansellerende headset er verdt sin vekt i gull. Jeg har alltid med meg minst to støydempende headset uansett hvor jeg går.

Jeg og forguder mine Bose Q25. Er så digg å bare lukke unna. Spesielt hvis det er en film jeg virkelig vil se eller et spill med en historie og følge med på. Merker jeg får en mye bedre opplevelse.

Jeg smatter helt sjukt mye! Har tyggis 24/7, og når folk ber meg roe ner tygginga så trapper jeg opp!

Vi kunne sikkert vært gode venner

Jeg trodde egentlig ikke jeg kjente meg igjen i dette, men satt tilfeldigvis og søkte opp noe litt lignende, og så kom denne tilstanden opp som første resultat. Jeg har det ikke slik at en spesifikk lyd gir meg ubehag, men jeg tror jeg er unormalt sensitiv når det kommer til støy. Jeg føler jeg har vært fanget av støy siden jeg var ungdom. Alt fra barn i husstanden, til støyende naboer rett utenfor vinduet, til studenttilværelsen og det medfølgende dagliglivet i kollektiv, til drama og krangler når man er på sommerferie hos familien. Jeg blir utslitt, stresset og sint av støy, og har så lenge jeg kan huske ønsket at jeg bare kunne ha et støyfritt sted å oppholde meg. Kan misofoni også gå på "generel støy", eller er det utelukket at man reagerer på spesifikke lyder/typer lyder?

Det er nok flere som reagerer på støy generelt enn på smatting, pusting o.l. spesielt.
Skal ikke så mye anleggsarbeidet utenfor til før folk går bananas.

De aller fleste syns vel også at smatting å andre kroppslyder er kjipt, men for noen er det helt uutholdelig.

Jeg er også generelt sensitiv for alle disse ulydene. Ikke til den grad at det klikker helt men jeg finner det ubehagelig. Må legge til: å subbe når du går? Slepe føttene under/etter seg. Observerer også dårlig kroppsholdning. For meg er det ikke bare irriterende men karakterbeskrivende. Riktig? Ja. Oftest. Kan hende jeg er skadet av oppdragelse og/ eller yrke...

Y tho? Er du en sånn som ikke forstår forskjellen mellom å ta hensyn til folk og at du er den du er og holder det ekte?

Dette irriterer meg så mye selv at det gjør vondt i sjela når jeg konstant må høre på smelling av dører så jeg skvetter, hosting uten å dekke for kjeften, hunder i nabolag som konstant bjeffer er noe jeg sliter med om dagen.

Jeg må bare lære meg å si fra på en ordentlig måte å ikke gå rundt å la irritasjonen fortsette. Ubehagelig blir det, men kanskje de ikke er klar over det.

Ja, du høres ut som du er kjempehyggelig å henge med.

Skvetter heldigvis ikke når jeg hører smelling i dører her, på tross av at han ene her tar rennafart inn mens han tydeligvis prøver å ta med seg døra på tvers. Høres ut som de står inne i leiligheten min pga lite til null lydisolasjon. Jeg veit da faen hvilken Einstein som påstod at gips er lydisolerende, men det fungerer ikke med kun ei føckings gipsplate mellom soverommet ditt og stua til naboen, det kan jeg si med sikkerhet. Var bare å rigge til senga i stua, soverommet er jo praktisk talt utenfor en fartsdump på et sted hvor det kryr av lastebiltrafikk. Så hadde det ikke vært klokkeradioen til naboen som spilte prostituert-musikk i flere (alltid ugunstige)timer, så hadde det vel vært ristinga i hele rommet. Hører skrangelen jomer gjennom alle etasjene, og kjennes ut som et lite lokalt jordskjelv hver gang, haha.

Å dekke kjeften når man hoster hjelper fint lite på lyden tenker jeg, er værre når de gjør det en halvmeter unna deg, og kanskje prøver å ha øyekontakt *splæsj*. Nei å høre at folk hoster har sjeldent irritert meg, men folk er forskjellige, og det spørs jo i hvilken grad, og hvor godt lydisolert man bor. Men går man offentlig å irriterer seg over sånt syntes jeg synd på den personen, for det må jo være jævlig irriterende, og ikke akkurat til å komme unna.

Til slutt over til hundebjeffing: om ikke eieren gjør noen ting for at det blir bedre burde den avlives. Jeg snakker da selvsagt om eieren som drar fra hunden og får tilbakemelding om at den har stått konstant i 6-8 timer og slitt seg ut, høres sjuk og desperat ut og ikke gjør noe med det. Det hørtes sånn ut, bare i en enda mere aktiv, intens og desperat utgave. Mye mere lyd, typisk gneldrebikkje fra hælvette.

Med en gang den var alene hørtes det ut som den skulle omkomme, og den var nok traumatisert tidlig(jeg fikk aldri greie på hva, men dette var han veldig klar over) men da sier du for faen ikke "ja takk!" og drar fra hunden uten å ta tak i problemet. Hvis man føler at det er du som skal respektere hundens behov for å ule, inntil drapstankene kryper og kravler over alt er det bedre å flytte ASAP, ikke kast bort masse tid på å bo sånn.

Idiotisk huseier som mente at leiligheten var verdt så mye mere enn det vi hadde avtalt i leie. Men som jeg sa at det kan han i hvert fall glemme for den leiligheten er det ingen som ville hatt gratis når de må leve med de lydene der.

Den stod og skreik konstant fra han dro på jobb, til han kom hjem... Altså det er vanlig til en hvis grad, at den bjeffer en halvtime-time etter at eieren drar, for så å roe seg, men ikke konstant, og da mener jeg i ett jævla kjør ja. Så hvis jeg hadde flaks var utleieren hjemme resten av den dagen, om jeg hadde uflaks måtte jeg dra bare fordi han dro, og da blei han gjerne borte frem til leggetid igjen, forhåpentligvis kom han tidlig. Problemet er jo at han åpenbart ikke skjønte hvor ille det var og innbilte seg bare at hunden stod å bjeffa når han hørte bilen i innkjørselen. En annen ting jeg hørte var at det kunne jo være jeg som lagde små lyder under der som satt igang hunden. Rart at folk som gikk langs veien utenfor huset alltid hørte at den stod og jammra inne når både jeg og eieren var borte da, dessuten var det han som sa ja takk til en traumatisert hund.

Er vel et år siden jeg flytta nå. Har vært mye oppussing(som sårt trengtes) men fortsatt ingen som leier der nei, litt som jeg tenkte det kom til å bli.

Men lyden eller synet av en Pomeranian vil alltid vekke sterke negative assosiasjoner. I mitt hode har de gått fra å være relativt søte, små og harmløse til å bli en egen, veldig feig og tilbakestående rase som også ser helt ekstremt stygge ut. Skulle tro de var avla opp av satan selv, noe de forsåvidt er når jeg tenker meg om 2 ganger.