Hei!
TLDR: Wow.
Beklager hvis denne rapporten blir litt lang - trenger noen setninger på å beskrive det som skjedde nylig. Jeg og to kompiser (Martin og Rasmus) hadde bestemt oss for å prøve mdma etter å ha gjort en god del research på området. Fra før av hadde vi erfaring med cannabis, og vi hadde selvfølgelig en god del med oss på kvelden da vi skulle hilse på vår kommende bestevenninne, Molly.
Jeg kan ikke beskrive hvor spent jeg var da jeg ringte på døra til kompisen min - altså der vi skulle droppe. Vi begynte å forberede et matbord med frukt og god drikke. Vi la pulveret i risla-papir og svelget. Vi startet med 0.15 siden vi hadde hørt at det er en fin startdose. Etter å ha svelget det ned satte vi oss ned i sofaen for å vente. Noen minutter gikk, og etter hvert satte vi på TV-en. Jeg syntes TV-en var altfor kjedelig der og da - jeg ville ikke sløse bort et eneste sekund på noe annet enn kompisene mine denne kvelden. Etter rundt 25 minutter skjer det noe som jeg aldri har følt i hele mitt liv.
Jeg sitter i sofaen og blir truffet av en enorm energibølge. Jeg har aldri vært spesielt interessert i energier og den slags diffuse beskrivelser av normale biologiske mekanismer. Men denne bølgen var så utrolig intens. Den traff meg først i beina, så gikk den raskt gjennom hele kroppen og rett i hodet. Jeg spratt opp av sofaen - helt ufrivillig, og ble urovekkende "gira". "Nå skjer det, gutta. Dæven dundre, nå har det begynt". Jeg følte meg som et hyperaktivt barn i godteributikken. Jeg klarte ikke å styre min begeistring. Jeg har aldri klart å uttrykke en slik glede før. De to andre var litt misunnelige og ville at de også skulle merke noe snart. Etter ti min reiste alle seg opp igjen - jepp, nå var det definitivt i gang for alle. Stemningen ble faktisk helt rolig nå. En slags stillhet ingen av oss har opplevd før. Vi snakket i et lavt stemmeleie, og alt var bare megachill, for å bruke et litt teit ord.
Det tok ikke mange minuttene før Martin kom med tidenes beste forslag. "Skal vi ikke bare legge oss på teppet ved sofaen da?". Alle var enige i at dette var det riktige å gjøre. Det bare føltes som det ENESTE riktige å gjøre. Plutselig lå vi der - tre gutter - i en svært homoerotisk posisjon, men samtidig uten homoerotiske følelser eller noen form for seksuell tenning. Vi bare lå der og følte på en intens glede og eufori. Det tok ikke mange minuttene før vi alle konkluderte med at dette var noe av det mest fantastiske vi hadde opplevd i livet. Vi var helt klare i hodet, og vi kunne snakke om alt. Rasmus åpnet seg på en måte han aldri hadde gjort før, og han sa det rett ut: "dette er jo ren terapi, dette". Det var som en terapitime hos psykolog, bare med en enorm tillit oss i mellom og en kjærlighet jeg ikke har opplevd før.
Vi satte på Bon Iver i bakgrunnen, og låta Flume strømmet gjennom høyttalerne. Musikken var så utrolig fantastisk. Alt var perfekt. Dette var en av de få gangene i livet jeg virkelig IKKE hadde lyst til å rømme fra nuet. Jeg ville bare nyte det, kompisene mine også. Vi bestemte oss for å droppe en gang til, denne gangen 0,2. Vi snakket mer, hørte på musikk og drakk kaffe. Som Rasmus sa: Dette var som å bli satt inn i en tidsmaskin og ført tilbake til da vi var barn. Denne lykkelige barnegleden man fikk da det var filmkveld. Får frysninger bare av å tenke på det, nå! Denne friheten fra ansvar og plikter.
Jeg tok på meg en cowboy-hatt og dro et rødt pledd over meg. Jeg følte meg så enormt trygg. Å kose med ting/mennesker på molly er ubeskrivelig. Egentlig skulle vi ut på en gåtur tidlig på kvelden, men det tok hele fire timer før vi klarte å komme oss ut. Rett og slett fordi vi loka oss bort i den fine samtalen. Men omsider kom vi oss ut, og det var så lett å gå. Så lett å puste! Vi bare tuslet bortover veien og innover et lite skogsområde i nærheten. Jeg klatret opp i et tre, og hoppet ned. Det var sikkert 3 meter eller noe, det ble nemlig en hard landing. Plutselig ville jeg tisse, men jeg klarte det ikke. Stod i sikkert 15 min mens de andre ventet på meg. Til slutt gikk det. Jeg jublet og feiret da jeg klarte å lede urinet gjennom urinrøret og ut av penis. For en bragd! jeg var - helt dønn seriøs - stolt over dette.
Vi kom etter hvert inn i leiligheten igjen, og den chille, gode stemninge vedvarte. Vi droppet litt mer, og nå hadde trippen vart i rundt 7 timer. De andre ble trøtte og måtte legge seg etter hvert. Jeg var gal nok til å droppe enda mer (var nok ikke det smarteste, men det gikk bra). Jeg gikk inn i dusjen, skrudde av lyset og bare nøt hvert sekund under de varme vannstrålene. Etterpå tok jeg på meg et sett med gode hodetelefoner, før jeg gikk ut i nattens mørke. Jeg gikk kanskje i en time - bare nøt musikken og danset rundt i skogen. Dette var et spirituelt øyeblikk.
Jeg har levd med angst og depresjoner de siste årene, ikke noe gravalvorlig, men nok til at det har senket livskvaliteten. Nå kjente jeg virkelig en livsglede jeg aldri har følt på før. Jeg visste der og da at dette var et livsforandrende øyeblikk. Jeg har opplevd noe lignende under meditasjon før, men ikke av samme grad. Da jeg kom hjem måtte jeg tisse igjen. Denne gangen stod jeg i 55 minutter foran toalettet. Jeg prøvde å pisse så hardt at svetten rant nedover lårene og leggene. Omsider lyktes jeg, og igjen kom en intens følelse av tilfredsstillhet. Jeg bøyde meg ned for å plukke opp noe på gulvet, og da jeg reiste meg skvatt jeg noe helt enormt av mitt eget speilbilde. En bisarr opplevelse som jeg kan le av i ettertid.
Martin og Rasmus hadde en enormt bra tur, det samme hadde jeg. Det pussige er at jeg er en veldig åpen og sosial type til vanlig. Jeg kan snakke om alt fra følelser til de rareste tankene. Men denne kvelden snakket jeg lite. Jeg lyttet mer, og var ikke interessert i å "vise meg frem". Jeg kunne bare være meg selv, og jeg kunne fokusere på å være et medmenneske. Jeg gjorde det jeg kunne for å gjøre opplevelsen til kompisene mine så god som mulig. Rett og slett fordi det føltes mest riktig der og da.
Jeg kan allerede nå si at båndene mellom oss tre har blitt enormt sterkt etter denne turen. Jeg setter så umåtelig stor pris på at jeg får ha de to gutta som nære venner, og jeg vet at vi alltid er der for hverandre.
Kommer til å prøve mdma igjen, men før den tid vil jeg bruke tiden min på å implementere det jeg lærte på turen inn i livet mitt. Jeg tror vi alle har noe å lære av det vi opplever på mdma-tur. Kanskje dette er et partydop for mange, og jeg kan skjønne hvorfor. Men for min del tror jeg dette er noe jeg vil gjøre sammen med de viktigiste personene i livet mitt. Spesielt siden det kan gjøres såpass sjelden vil jeg ikke sløse det bort på byen. Det er bare min mening, jeg respekterer alle som vil bruke det til andre formål.
Kort oppsummert: En intens, vakker, rørende og spirituell kveld. Merker på kompisene mine at de har åpnet seg mer etter denne kvelden. Nå gir vi hverandre klemmer når vi drar fra hverandre - det føles bare riktig.
At alkohol er lovlig, mens mdma er ulovlig, virker nærmest uforståelig etter denne turen. Det bringer frem et visst sinne i meg, men vil forsøke å bruke den energien til noe positivt i stedet. Nemlig å spre positivtet, glede og kjærlighet.
Igjen, beklager lang post.
Håper dere får en flott uke, kjære venner <3
TLDR: Wow.
Beklager hvis denne rapporten blir litt lang - trenger noen setninger på å beskrive det som skjedde nylig. Jeg og to kompiser (Martin og Rasmus) hadde bestemt oss for å prøve mdma etter å ha gjort en god del research på området. Fra før av hadde vi erfaring med cannabis, og vi hadde selvfølgelig en god del med oss på kvelden da vi skulle hilse på vår kommende bestevenninne, Molly.
Jeg kan ikke beskrive hvor spent jeg var da jeg ringte på døra til kompisen min - altså der vi skulle droppe. Vi begynte å forberede et matbord med frukt og god drikke. Vi la pulveret i risla-papir og svelget. Vi startet med 0.15 siden vi hadde hørt at det er en fin startdose. Etter å ha svelget det ned satte vi oss ned i sofaen for å vente. Noen minutter gikk, og etter hvert satte vi på TV-en. Jeg syntes TV-en var altfor kjedelig der og da - jeg ville ikke sløse bort et eneste sekund på noe annet enn kompisene mine denne kvelden. Etter rundt 25 minutter skjer det noe som jeg aldri har følt i hele mitt liv.
Jeg sitter i sofaen og blir truffet av en enorm energibølge. Jeg har aldri vært spesielt interessert i energier og den slags diffuse beskrivelser av normale biologiske mekanismer. Men denne bølgen var så utrolig intens. Den traff meg først i beina, så gikk den raskt gjennom hele kroppen og rett i hodet. Jeg spratt opp av sofaen - helt ufrivillig, og ble urovekkende "gira". "Nå skjer det, gutta. Dæven dundre, nå har det begynt". Jeg følte meg som et hyperaktivt barn i godteributikken. Jeg klarte ikke å styre min begeistring. Jeg har aldri klart å uttrykke en slik glede før. De to andre var litt misunnelige og ville at de også skulle merke noe snart. Etter ti min reiste alle seg opp igjen - jepp, nå var det definitivt i gang for alle. Stemningen ble faktisk helt rolig nå. En slags stillhet ingen av oss har opplevd før. Vi snakket i et lavt stemmeleie, og alt var bare megachill, for å bruke et litt teit ord.
Det tok ikke mange minuttene før Martin kom med tidenes beste forslag. "Skal vi ikke bare legge oss på teppet ved sofaen da?". Alle var enige i at dette var det riktige å gjøre. Det bare føltes som det ENESTE riktige å gjøre. Plutselig lå vi der - tre gutter - i en svært homoerotisk posisjon, men samtidig uten homoerotiske følelser eller noen form for seksuell tenning. Vi bare lå der og følte på en intens glede og eufori. Det tok ikke mange minuttene før vi alle konkluderte med at dette var noe av det mest fantastiske vi hadde opplevd i livet. Vi var helt klare i hodet, og vi kunne snakke om alt. Rasmus åpnet seg på en måte han aldri hadde gjort før, og han sa det rett ut: "dette er jo ren terapi, dette". Det var som en terapitime hos psykolog, bare med en enorm tillit oss i mellom og en kjærlighet jeg ikke har opplevd før.
Vi satte på Bon Iver i bakgrunnen, og låta Flume strømmet gjennom høyttalerne. Musikken var så utrolig fantastisk. Alt var perfekt. Dette var en av de få gangene i livet jeg virkelig IKKE hadde lyst til å rømme fra nuet. Jeg ville bare nyte det, kompisene mine også. Vi bestemte oss for å droppe en gang til, denne gangen 0,2. Vi snakket mer, hørte på musikk og drakk kaffe. Som Rasmus sa: Dette var som å bli satt inn i en tidsmaskin og ført tilbake til da vi var barn. Denne lykkelige barnegleden man fikk da det var filmkveld. Får frysninger bare av å tenke på det, nå! Denne friheten fra ansvar og plikter.
Jeg tok på meg en cowboy-hatt og dro et rødt pledd over meg. Jeg følte meg så enormt trygg. Å kose med ting/mennesker på molly er ubeskrivelig. Egentlig skulle vi ut på en gåtur tidlig på kvelden, men det tok hele fire timer før vi klarte å komme oss ut. Rett og slett fordi vi loka oss bort i den fine samtalen. Men omsider kom vi oss ut, og det var så lett å gå. Så lett å puste! Vi bare tuslet bortover veien og innover et lite skogsområde i nærheten. Jeg klatret opp i et tre, og hoppet ned. Det var sikkert 3 meter eller noe, det ble nemlig en hard landing. Plutselig ville jeg tisse, men jeg klarte det ikke. Stod i sikkert 15 min mens de andre ventet på meg. Til slutt gikk det. Jeg jublet og feiret da jeg klarte å lede urinet gjennom urinrøret og ut av penis. For en bragd! jeg var - helt dønn seriøs - stolt over dette.
Vi kom etter hvert inn i leiligheten igjen, og den chille, gode stemninge vedvarte. Vi droppet litt mer, og nå hadde trippen vart i rundt 7 timer. De andre ble trøtte og måtte legge seg etter hvert. Jeg var gal nok til å droppe enda mer (var nok ikke det smarteste, men det gikk bra). Jeg gikk inn i dusjen, skrudde av lyset og bare nøt hvert sekund under de varme vannstrålene. Etterpå tok jeg på meg et sett med gode hodetelefoner, før jeg gikk ut i nattens mørke. Jeg gikk kanskje i en time - bare nøt musikken og danset rundt i skogen. Dette var et spirituelt øyeblikk.
Jeg har levd med angst og depresjoner de siste årene, ikke noe gravalvorlig, men nok til at det har senket livskvaliteten. Nå kjente jeg virkelig en livsglede jeg aldri har følt på før. Jeg visste der og da at dette var et livsforandrende øyeblikk. Jeg har opplevd noe lignende under meditasjon før, men ikke av samme grad. Da jeg kom hjem måtte jeg tisse igjen. Denne gangen stod jeg i 55 minutter foran toalettet. Jeg prøvde å pisse så hardt at svetten rant nedover lårene og leggene. Omsider lyktes jeg, og igjen kom en intens følelse av tilfredsstillhet. Jeg bøyde meg ned for å plukke opp noe på gulvet, og da jeg reiste meg skvatt jeg noe helt enormt av mitt eget speilbilde. En bisarr opplevelse som jeg kan le av i ettertid.
Martin og Rasmus hadde en enormt bra tur, det samme hadde jeg. Det pussige er at jeg er en veldig åpen og sosial type til vanlig. Jeg kan snakke om alt fra følelser til de rareste tankene. Men denne kvelden snakket jeg lite. Jeg lyttet mer, og var ikke interessert i å "vise meg frem". Jeg kunne bare være meg selv, og jeg kunne fokusere på å være et medmenneske. Jeg gjorde det jeg kunne for å gjøre opplevelsen til kompisene mine så god som mulig. Rett og slett fordi det føltes mest riktig der og da.
Jeg kan allerede nå si at båndene mellom oss tre har blitt enormt sterkt etter denne turen. Jeg setter så umåtelig stor pris på at jeg får ha de to gutta som nære venner, og jeg vet at vi alltid er der for hverandre.
Kommer til å prøve mdma igjen, men før den tid vil jeg bruke tiden min på å implementere det jeg lærte på turen inn i livet mitt. Jeg tror vi alle har noe å lære av det vi opplever på mdma-tur. Kanskje dette er et partydop for mange, og jeg kan skjønne hvorfor. Men for min del tror jeg dette er noe jeg vil gjøre sammen med de viktigiste personene i livet mitt. Spesielt siden det kan gjøres såpass sjelden vil jeg ikke sløse det bort på byen. Det er bare min mening, jeg respekterer alle som vil bruke det til andre formål.
Kort oppsummert: En intens, vakker, rørende og spirituell kveld. Merker på kompisene mine at de har åpnet seg mer etter denne kvelden. Nå gir vi hverandre klemmer når vi drar fra hverandre - det føles bare riktig.
At alkohol er lovlig, mens mdma er ulovlig, virker nærmest uforståelig etter denne turen. Det bringer frem et visst sinne i meg, men vil forsøke å bruke den energien til noe positivt i stedet. Nemlig å spre positivtet, glede og kjærlighet.
Igjen, beklager lang post.
Håper dere får en flott uke, kjære venner <3
Sist endret av islandwind; 15. september 2015 kl. 01:51.
Håper dere fikk spist noe av frukten deres, man glemmer jo helt av tanken på mat, men frukt smaker kjempegodt og saftig! 