Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  16 5929
Hei. Jeg eier en leilighet som jeg betaler ned et boliglån på. Jeg og kjæresten har bestemt oss for at hun skal flytte inn. Hva er vanlig å gjøre med lånet og økonomien? Hvilke alternativer finnes?
Hva skjer ved et eventuelt brudd?
Hun har forresten et barn som kommer til å bo hos oss annenhver uke, hvis det skulle ha noe å si?
Er det ett rimelig ferskt forhold hadde jeg delt kostnader som ikke går til nedbetaling av gjeld, tenker evnt felleskostnader, mat, forsikring osv.

Så kan hun heller kjøpe seg inn i leiligheten senere om hun ønsker det.
Trådstarter
Sitat av rfa Vis innlegg
Er det ett rimelig ferskt forhold hadde jeg delt kostnader som ikke går til nedbetaling av gjeld, tenker evnt felleskostnader, mat, forsikring osv.

Så kan hun heller kjøpe seg inn i leiligheten senere om hun ønsker det.
Vis hele sitatet...
Godt forslag. Skal høre hva hun tenker om det. Takk!
Det er litt opp til dere selv, men slik gjorde vi det:
Jeg hadde jobb og bolig fra før, mens hun var student da hun flyttet inn.
Hun betalte da kun for strøm og halvparten av maten.
Når hun fikk seg jobb etter studiene, så solgte jeg boligen og vi kjøpte ny sammen.
Da fikk jeg en litt større andel i mitt navn, ettersom jeg hadde mest egenkapital.
Og nedbetaling+felles utgifter løser vi ved at vi betaler ut fra lønnsnivået vårt.
Siden jeg tjener mer, så betaler jeg mer.
Og etter hvert sender vi inn tinglysing om at vi eier 50/50.

Hvordan dere gjør det kommer an på hva dere selv mener er rettferdig.
Sist endret av Grimdoc; 11. august 2019 kl. 10:37.
La henne betale en beskjeden leie.

Er dere i samboere i mer enn 3 år, har dere samme rettigheter som gifte par.
Ikke del det sånn at du betaler på lån og hun betaler forbruk i alle fall. Det er ikke likestilte utgifter.
Sitat av rfa Vis innlegg
Er det ett rimelig ferskt forhold hadde jeg delt kostnader som ikke går til nedbetaling av gjeld, tenker evnt felleskostnader, mat, forsikring osv.

Så kan hun heller kjøpe seg inn i leiligheten senere om hun ønsker det.
Vis hele sitatet...
Beste og vanligste. Fellesutgifter 50 50...
Sitat av Kompis87 Vis innlegg
La henne betale en beskjeden leie.

Er dere i samboere i mer enn 3 år, har dere samme rettigheter som gifte par.
Vis hele sitatet...
Har du noe som støtter opp den uttalelsen?
Sitat av Jens1 Vis innlegg
Har du noe som støtter opp den uttalelsen?
Vis hele sitatet...
Lovdata.no

Det blir også praktisert i rettsvesenet. Kan finne direkte link senere
Det som egentlig betyr noe er hvor "sammensveisede" dere er. Har dere nok grunnfast kjærlighet til at det skal vare livet ut? I så fall blir økonomien underordnet og dere kan dele på alt. Men det krever jo også tillit. Den éne parten kan ikke begynne å sløse ut penger, det går på tilliten løs for begge to.

Men hvis dere har fått testet tilliten til hverandre i forhold til økonomi, så mener jeg det beste er å samle økonomien for å vise tillit og samarbeide om alle formål som ett lag.
Skulle akkurat til å skrive som Nature Spirit over meg her. Hvor godt grunnlag har dere lagt i forholdet?
Jeg aaaner jo ikke om hvordan forhold dere har, men jeg ville tatt et par forhåndsregler så du ikke brenner av +10k på bålet.
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av Kompis87 Vis innlegg
Lovdata.no

Det blir også praktisert i rettsvesenet. Kan finne direkte link senere
Vis hele sitatet...
Du må gjerne komme med nærare referanse.

https://jusleksikon.no/wiki/Samboers...on_av_samboere nevner fem år, utan å klargjere det meir. Når du då nevner tre, utan å grunngje det...
Sitat av Kompis87 Vis innlegg
Lovdata.no

Det blir også praktisert i rettsvesenet. Kan finne direkte link senere
Vis hele sitatet...
Dette er ting som kan diskuteres i det vide og brede. Det er en grunn til at ofte spesielt hu kjønnet kommer dårlig ut av samboerskapet. Anbefales på det sterkeste å skrive en samboerkontrakt. En kan risikere å gå ut fra ett samboerskap med null etter 4 år, selv om en har vært med å bidratt økonomisk. Så i stedet for at det skal bli ett helvete i ettertid hvorfor ikke ordne dette på forhånd?

Sitat av børre Vis innlegg
Hei. Jeg eier en leilighet som jeg betaler ned et boliglån på. Jeg og kjæresten har bestemt oss for at hun skal flytte inn. Hva er vanlig å gjøre med lånet og økonomien? Hvilke alternativer finnes?
Hva skjer ved et eventuelt brudd?
Hun har forresten et barn som kommer til å bo hos oss annenhver uke, hvis det skulle ha noe å si?
Vis hele sitatet...
Det finnes flere måter å gjøre det på når det kommer til det økonomiske. Greiest er vel å finne en balanse mellom at ene parten ikke skal tjene så veldig mye på det og den andre parten ikke bor gratis. Men det er så mange faktorer som spiller inn som kan være avgjørende på hvordan en velger å gjøre det. Slik andre her sier så kommer det vel an på hva dere synes er rettferdig.

Hadde jeg vært i ett forhold og hun skulle flyttet inn her synes jeg ikke at 50/50 på rentene og delt felleskostnader hadde vært urimelig pris for å bo, ei heller hadde jeg tjent det stor på det. Noe slipper jeg jo unna men likt vil det jo være for hun som hadde flyttet inn, som hadde fått veldig lave bo kostnader. Men jeg kunne også latt hun bo gratis, hvis livssituasjonen og inntekten hennes kvalifiserte for det. Shitt au, kunne jo også betalt hu for å bo her da om så var tilfelle

Jeg og kona har alltid hatt fellesøkonomi, fra dag en vi møttes, og det har aldri vært noen diskusjon rundt det. Det har gått greit for oss, men kan igjen bli ett helvete og leven hos andre etter hva jeg har hørt.

Det jeg skal litt frem til her er at det finnes ingen rett "fasit" på dette. Ønsker deg lykke til med samboerskapet
Sist endret av Jens1; 11. august 2019 kl. 19:41. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Trådstarter
Sitter på mobil, så svarer litt generelt. Forholdet er ca 8mnd ungt. Begge har ryddig økonomi og er i full jobb. Vi ønsker begge å kjøpe hus om ikke altfor mange mnd, så kanskje like greit å holde hun utenfor "papirmølla" nå. Syns rfa sitt forslag var godt. Da slipper hun og betale ned på boliglånet mitt, også kan vi heller ta opp et felles boliglån ved huskjøp. Noen har påpekt at det blir skjev fordeling, men hun er innstilt på å ta kostnadene knyttet til kiden. Mat blir 50/50.
Hva med at dere deler felleskostnader 50/50 og hun betaler 50% minus 22% av rentekostnadene på lånet ditt (22% er skattefradraget). Så setter du dette på konto som hun kan kjøpe seg inn med hvis/når det blir aktuelt? Om det blir slutt beholder du det. Skriv det hele ned i en samboerkontrakt.
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Det som egentlig betyr noe er hvor "sammensveisede" dere er. Har dere nok grunnfast kjærlighet til at det skal vare livet ut? I så fall blir økonomien underordnet og dere kan dele på alt. Men det krever jo også tillit. Den éne parten kan ikke begynne å sløse ut penger, det går på tilliten løs for begge to.

Men hvis dere har fått testet tilliten til hverandre i forhold til økonomi, så mener jeg det beste er å samle økonomien for å vise tillit og samarbeide om alle formål som ett lag.
Vis hele sitatet...
Bare pass på at ingen går hen og blir ufør eller noe slikt...

Det er enkelt å være enige i forelskelsens rus, men hverken livet eller jussen bryr seg om det. Spesielt siden det her også er snakk om et barn som bare "tilhører" den ene parten - skulle hun avgå ved døden i løpet av 5 år vil barnet arve alt, så fremt det ikke er skrevet testamente.

Det innebærer videre at regelen om at samboere er likestilte med ektefeller ikke er altomfattende, arvereglene gjelder i hovedsak samboere med felles barn. Det gjelder særlig reglene knyttet til å sitte i uskiftet bo.

Dog er dette først og fremst interessant i det de eier boligen sammen, men ved et brudd forvanskes dette ved at man i noen tilfeller kan vise til at parten som eier boligen har vært i stand til å betale boligen på grunn av den andre partens bidrag.

Generelt er jussen på området kompleks, og særlig når man går inn i et samboerskap med særkullsbarn. Min anbefaling vil likevel være å gjøre dette stegvis, men hvor dere tidlig setter dere ned og legger en plan for når dere gjør hva. F.eks. at dere i starten deler på levekostnadene, og etter noen måneder setter opp en samboerkontrakt.
Det vil, etter min mening, være fair at dere deler kostnadene 50/50, alternativt forholdsmessig etter inntekt, mens barnet er hennes "private" kostnader - samtidig som eventuelt barnebidrag og barnetrygd er "private" inntekter som holdes utenom den forholdsmessige fordelingen.

Igjen, siden hun har et særkullsbarn er det viktig at dere setter opp samboerkontrakt og testamente. Du risikerer ellers at hennes del av boligen arves av barnet, som igjen kan kreve at boet skiftes. Etter 5 år, eller om dere får felles barn, vil du ha krav på en arv på 4G før hennes særkullsbarn har krav på sin andel.
Sitat av doseren Vis innlegg
Bare pass på at ingen går hen og blir ufør eller noe slikt...

Det er enkelt å være enige i forelskelsens rus, men hverken livet eller jussen bryr seg om det. Spesielt siden det her også er snakk om et barn som bare "tilhører" den ene parten - skulle hun avgå ved døden i løpet av 5 år vil barnet arve alt, så fremt det ikke er skrevet testamente.

Det innebærer videre at regelen om at samboere er likestilte med ektefeller ikke er altomfattende, arvereglene gjelder i hovedsak samboere med felles barn. Det gjelder særlig reglene knyttet til å sitte i uskiftet bo.

Dog er dette først og fremst interessant i det de eier boligen sammen, men ved et brudd forvanskes dette ved at man i noen tilfeller kan vise til at parten som eier boligen har vært i stand til å betale boligen på grunn av den andre partens bidrag.

Generelt er jussen på området kompleks, og særlig når man går inn i et samboerskap med særkullsbarn. Min anbefaling vil likevel være å gjøre dette stegvis, men hvor dere tidlig setter dere ned og legger en plan for når dere gjør hva. F.eks. at dere i starten deler på levekostnadene, og etter noen måneder setter opp en samboerkontrakt.
Det vil, etter min mening, være fair at dere deler kostnadene 50/50, alternativt forholdsmessig etter inntekt, mens barnet er hennes "private" kostnader - samtidig som eventuelt barnebidrag og barnetrygd er "private" inntekter som holdes utenom den forholdsmessige fordelingen.

Igjen, siden hun har et særkullsbarn er det viktig at dere setter opp samboerkontrakt og testamente. Du risikerer ellers at hennes del av boligen arves av barnet, som igjen kan kreve at boet skiftes. Etter 5 år, eller om dere får felles barn, vil du ha krav på en arv på 4G før hennes særkullsbarn har krav på sin andel.
Vis hele sitatet...

Et godt svar, men hva mente du med den første setningen? Går hen og blir ufør? Hva har det å si, man har vel likevel krav på uføretrygd? Man er likevel et enkeltindivid i samfunnet med krav og rettigheter som alle andre.

Jeg har lest om advokater med millioner i inntekt og formue som har søkt og fått innvilget barnebidrag eller noe sånt. En artikkel i avisen for lenge siden. Hvis det er mulig, må vel vanlige folk få noe også.
Sist endret av Nature Spirit; 14. august 2019 kl. 15:30.