Jeg har lenge vært interessert i å studere medisin i Polen, men følgende har hindret meg: Har problemer med å se "folk lide", enten det være blødninger eller når jeg senser fysiske ubehag hos andre mennesker. Blir umiddelbart fysisk dårlig selv, og sliter med å holde meg oppe.

Til tross for dette, er jeg utrolig motivert til å kunne hjelpe folk og lege-yrket har lenge vært noe jeg har brent for.

Spørsmålet mitt er så: Er disse tingene som jeg sliter med vanskelige å overkomme? Blir jeg vant til det? Eller må jeg bare akseptere måten jeg er skapt på, og innse at lege-yrket ikke er noe for meg?

Rare spørsmål, jeg vet. Men kanskje det er noen der ute som har peiling?

Når du får mer faglig innsikt blir det lettere å se ting som et resultat av en sykdomsprosess, eller som et symptom du må vurdere. Da blir det lettere å distansere seg litt fra det, siden man får et mer "profesjonelt" forhold til det. For de aller fleste er det i begynnelsen et ubehag ved sterkere inntrykk, men det blir som regel bedre med litt tid. Forsøk å hospitere på et sykehus for å se hvordan hverdagen faktisk er, og hva slags inntrykk du får. Med mindre du jobber på en kirurgisk avdeling består hverdagen til de fleste leger i liten grad av "blod".

Lite stikk her:

Må ikke glemme at du ikke får godkjent medisin i Polen lengre (mener jeg meget bestemt..)
F.eks. Ungarn er nok en bedre løsning.

De ordnet det. Var snakk om at studentene som hadde gått i Polen måtte ta turnus der, siden Polen igjen innførte turnus som et krav for å få lisens. Norge har gått bort fra den ordningen, og derfor satt studenten igjen med å måtte ta turnus der borte. Men Hdir ordnet det slik at de fikk anledning for å søke turnus i Norge såvidt jeg husker.

Helt rett som Drachir skriver over her. Man får en faglig/profesjonell distanse til det, jo lengre man kommer i studiet. Det er en del som sliter med å se blod/innvoller etc. og aldri helt takler det. Løsningen her er å ikke bli en eller annen form for kirurg.

Takker meget for svar!

Det er faktisk ikke slik at blod/gørr er det jeg reagerer mest på, men mer på mennesker som har fysiske ubehag.

Eksempel: Om jeg ser en person besvime, stuper blodtrykket mitt, og jeg har vansker med å holde meg oppe.

Jeg anbefaler deg at du tar studiet, og jobber hardt for å være flink i jobben din. Da får du selv ansvaret for å ta deg av de som lider fremfor en fremmed du ikke vet du kan stole på. Sett deg ned og tenk lenge på hvorfor du blir svimmel, hva du kan gjøre med det, hva du vil. Refleksjon er viktig.