Har nå fullført bachelor i økonomi og administrasjon med B i snitt, og skal etter planen starte på master høstsemesteret 2017.
Men, motivasjonen for å jobbe med økonomi er ikke-eksisterende. Det har den vært siden halvveis i studiet, men bestemte meg for å gi det en sjanse og fullføre det. Når jeg nå tenker på at jeg skal jobbe i et kontor for resten av mitt liv med noe som jeg så å si ikke interesserer meg for i det hele tatt, blir jeg litt tafatt..
Valget etter vgs sto mellom medisin eller økonomi, og siden jeg manglet realfag - og måtte ventet et år til for å kunne ta disse fagene - falt valget på økonomi. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Valget står mellom å starte på master i økonomi høstsemesteret 2017, eller rett og slett ta realfag som privatist nå på våren 2017, og søke meg inn på medisinstudiet.
Jeg vet at medisinstudiet er hardt osv, men jeg har full tro på at jeg kan komme meg gjennom det. Det eneste som holder meg tilbake nå, er tanken om det i det hele tatt er verdt det? Føler at min bachelor i økonomi blir bortkastet(3 år rett i vasken), og det hjelper heller ikke at studielånet nå står på 250.000.

Å fortsette med master i økonomi vil være det "trygge valget", men jeg har absolutt ingen motivasjon..

Økonomi:
+
Ferdig master som 26 åring
Holder studielånet lavere
God jobb og god inntekt
-
Null motivasjon

Medisin:
+
Brenner for studiet
Stor motivasjon
-
Veldig høyt studielån
Ferdig utdannet som 30-åring

Tror valget bør være såpass enkelt at du velger det du brenner for. Hvorfor utdanne deg innen noe du synes er kjedelig, før du har begynt å jobbe. 30 år er ingen alder, og høyt studielån er heller ingen krise. Regner med at det ikke er vanskelig å få seg jobb, etter å ha studert medisin? Blir litt som å gifte seg med ei som du ikke elsker, men fordi det var henne du først ble sammen med. Kjør på, du lever bare en gang.

Velg det du brenner for, 3-4 år ekstra er ingenting mot et helt liv i arbeid. Om medisin virkelig er noe du har lyst til å jobbe med, så burde dette være en no-brainer.

Du kan sikkert også skrive "god jobb" og "god lønn" under medisinutdanningen. Leger tjener jo ganske godt.

Bachelor i øk.adm. er ikke bortkastet selv om du ikke blir økonom av yrke. Litt økonomiarbeid er et nødvendig onde i mange ellers spennende jobber. Så ikke angre på det, men heller ikke bruk flere år på noe du ikke liker. Livet er, som kjent, for kort til det (skjønt det virker sikkert uutholdelig langt hvis man jobber med økonomi....).

Er HELT enig med de to over meg. Jeg var i samme sko som deg. 24 år gammel hadde jeg fullført bachelor Økonomi & Ledelse. Merket underveis at dette var noe jeg ikke helt brant for, men gav det en sjanse. Jobbet så i et par år som konsulent, før jeg forstod at dette var gørrende kjedelig. Så jeg valgte å følge drømmen, er nå halveis i en ny bachelor innenfor et helt annet felt.

Følg hjertet ditt

Jeg har aldri snakket med noen som har angret på å ta "ufornuftige" valg for å satse på noe de brenner for, jeg har imidlertid hørt mange angre i ettertid på at de ikke fulgte drømmene sine. En ting du må huske på er at når du skolerer deg eller jobber med noe du liker, så vil du enklere motivere deg selv og ta til deg kunnskap innenfor det du brenner for, det er altså lettere å bli utrolig flink i faget du brenner for.

Gå etter det du brenner for. Simpelt. Jeg velger en karriere som ambulansearbeider, som gir meg litt over 300.000kr i året fremfor en karriere som kunne gitt meg over én million kroner i året.. Simpelthen fordi jeg brenner for å hjelpe folk.

Penger betyr ingenting om du brenner for det du driver med. Da jobber du med hobbyen din!

Selv om du begynner på medisinstudiet, betyr ikke det at økonomiutdannelsen din er helt ubrukelig. Eksempelvis kan du starte privatpraktiserende etter noen år som lege, med kontroll over både firma og regnskap selv.

Folk i dagens samfunn går inn og tar kontorjobber og det som gjør at de tjener penger og jobber seg til døden på det - ikke fordi de er glade i det. Vet du hvorfor det er så mange syke folk idag? Fordi de tvinger seg gjennom et liv de misliker.
Poenget mitt; gjør det du brenner for. Måten vi vokser opp idag dreper vår indre flamme, og det er ikke lenger like vanlig å brenne for ting. Så gjør deg selv en tjeneste å gå for det du brenner for!
Penger er penger, det ordner seg, det er bare tall, men livet ditt er verdt å trives i.

Helt enig med muniski her.
Og når det er sagt, så er det de folka som virkelig brenner for yrket sitt som ender opp med å tjene penger i det lange løp.

Aa gjoere det en brenner for er mer oppsig enn aa knulle dama man er nyforelsket I...og I stedet for aa dabbe av etter naturens lover saa brenner man bare mer og mer for hver gang man dypper sin mentale pikk I lidenskapens fitte

Det er ikke alle som har mulighet til å jobbe med det de brenner for. Det er helt legitimt å ha en kjedelig jobb bare for å betale for å kunne gjøre det man faktisk liker.

Men finner man noe man brenner for og som man også kan leve av så er det selvsagt en stor fordel. Bare man ikke glemmer at det finnes andre ting i livet også.