Jeg er for tiden i en arbeidsrettsak mot tidligere arbeidsgiver. Den saken gjelder en hendelse på julebord, noe som ble anmeldt. Jeg mener altså ikke at saken er som arb. giver beskriver.

Jeg jobbet der som sjåfør, og etter oppsigelsen mistet jeg sertifikatet. I den sammenheng var jeg i avhør hos politiet, og mens jeg likevel var der ville politiet avhøre meg om den hendelsen på julebordet.

Da arb.givers advokat skulle hente ut saksdokumentene fra anmeldelsen, kom noe som et sjokk: etterforskeren hadde ført inn avhøret fra julebordet sammen med saken ang. førerkortet mitt!!
Dette betyr da at arb.givers side vet at jeg har mistet lappen, og min forhandlingsposisjon mtp. erstatning og etterlønn blir betraktelig svekket! Her har politiet levert ut informasjon om meg til feil vedkommende!

Hva gjør jeg nå? Kjenner jeg er rimelig pissed, og vil forfølge denne saken så langt jeg kan! Hvem skal jeg snakke med?

Advokaten din?

Det er helt vanlig at man kan avhøres i flere saker under samme avhør, og da føres hele avhøret (altså alle sakene) i samme avhørsrapport. Tviler på at du har noe særlig å hente her.

Hvis det er tilfelle - så kan du bare si at siden du mistet jobben så brydde du deg ikke noe om du ikke hadde førerkort. Mao ville du ikke kjørt for fort/i beruset tilstand dersom inntekten og levebrødet ditt var avhengig av å ha sertifikatet

Kan du fortelle hvorfor du mista førerkortet?

Jeg mista førerkortet mitt pga. promille (0,56.)
Fikk en typisk opptur (bipolar 2), sov ikke, spiste ikke og ga generelt litt faen.. kjørte ifra purken gjorde jeg og, men de fant meg da jeg gjemte meg.
Prøver å svare med at dersom arbeidsgiver ikke hadde fucka meg sånn.. og jeg hadde hatt normal rytme, kosthold og en jobb å gå til i stedet for det endeløse tankekjøret de har påført meg! Så hadde ikke dette skjedd!
Tilleggsinfo: dette var 12.januar. 26.november ble jeg usaklig avskjediget, og 22.desember ble jeg sykemeldt.

Så dette er arbeidsgiveren sin skyld?

Det er en vanlig tankefelle å legge skylden på andre; «Hadde det ikke vært for X, hadde jeg aldri Y, derfor er det X sin feil»

Det er utallige andre faktorer som også kunne påvirket deg, men alt i alt var det du som kjørte med promille.

Du kan heller ikke legge skylden på arbeidsgiver for å ødelegge «rytmen» din. Hva hindret deg i å ha normal kosthold og rutiner? Eller å finne en ny jobb? Ikke arbeidsgiver i alle fall...

Det blir å sette det veldig på spissen, men jeg mener det er konsekvens-handling fra arbeidsgivers side. Jeg hadde nok aldri havnet i den situasjonen hadde ikke de gjort som de gjorde. Men det blir jo tøft å sannsynliggjøre, det skjønner jeg.

Uansett så er man ansvarlig for alt som skjer en i livet. Så tenk heller hva du kunne gjort annerledes. For det er vel noe ?
Sjelden noen får avskjed ut av det blå. Du har vel også fått beskjed om hvorfor ?

Det kom ut av det blå. Det var en liten, uskyldig hendelse på julebordet. Da jeg ville ringe daglig leder dagen derpå for å diskutere det, og si at jeg ville legge saken død fikk jeg ikke noe svar. Men den søndagen florerte rykter om masse dritt jeg angivelig skulle ha sagt, noe som ikke stemmer. Så, i stedet for å kalle inn til drøftelsesmøte leverte arbeidsgiver oppsigelse da jeg kom på jobb mandag morgen. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne stå oppsigelsestiden, men jeg var sterkt uønsket på arbeidsplassen, og hun ville ikke ha noe med meg å gjøre. Jeg prøvde å forklare at det var usant, til ingen nytte! Så da gikk jeg... 3-4 dager senere fikk jeg rekomandert avskjed i posten.
Så, ut av det blå? Jepp!
Unødig belastning? Jepp!
Usaklig og formuriktig oppsigelse? Jepp! Og er prosessen for en oppsigelse fulgt? Nope!
Så er det 2 av 15 ansatte som sitter å lyver om hva jeg skal ha sagt. Mens de 13 andre møter jeg ofte, og prater daglig med de fleste. De savner meg da, det er jo kjekt

Det er i sånne situasjoner det er greit å være organisert, da kan fagforening hjelpe deg. Ellers så kan man alltids skaffe advokat og kreve sin rett. Men, vil man egentlig jobbe en plass der man er uønsket?

Det er uansett ikke relevant for hvordan du har det nå, det er vel heller dette som er problemet ditt:

Ei arbeidsueinigheit er ei sivil sak. Du vert ikkje tatt inn til avhøyr for det. Politiet vil generelt ikkje interessere seg for det om dei så har deg inne.

Samtidig har du tråder der du hevder at du har blitt idelt surrealistiske besøksforbod.

Kort sagt teiknar innlegghistorikken din her på bruket eit bilete som er radikalt ulikt det du prøver å male opp.

Du vart altså anmeldt for det. Det tyder på at det ikkje var så udramatisk som du forsøker å framstille det som.
Det er ikkje det at du nødvendigvis har gjort dumme ting før som får meg til å stusse. Det er det faktum at du i svært mange av dei tidlegare trådane og hevder at du er urettmessig havna i situasjonen.

Nei, poenget er altså at du hevder at det har skjedd ein urett. Eg haller mot at du verkar litt smått uvillig til å ta ansvar for eigne handlinger i mangt og mykje, og at det gjerne er grunnen til at du er der du er.

Sier ikke at du tar noen «offer-rolle», men dette er altså en vanlig tankefelle. Man ser det aldri fra der man sitter selv. Det er en grunn til at det er så vanlig å tenke sånn.

Jeg forstår synspunktene, og tar de til meg!