Å måtte "komme seg opp om morran" er noe av det viktigste man kan gjøre når man går arbeidsledig, nesten uansett grunnen til din situasjon. Dette er at DU som menneske skal ha det bedre, DU skal komme deg inn i rutiner i hverdagen, DU skal finne noe mål og mening rundt det å holde deg i aktivitet. Når man ikke har noe mål og mening med dagen, slik veldig mange arbeidsledige føler de ikke har, så er det viktig å ikke falle helt ut av samfunnet. Det er ikke så veldig vanskelige ting du må igjennom, enten det er kurs, behandling arb. praksis osv., og dette er noen av tingene som er satt som krav til deg som arb. ledig, på samme måte som du har rettigheter når du har fallt litt utenfor.

For et fåtall mennesker kan faktisk det å møte opp og holde avtaler være vanskelig av medisinske grunner, det er jeg veldig enig i. Og såklart skal alle i den situasjonen også motta støtte, men som sagt så er et av de beste virkemiddlene for å få folk ut i arbeidslivet - rett å slett å "komme seg opp om morran" og utifra artikkelen så virker det som det er målet. Ikke at noen skal tvinges til å gjøre ting fordi de er late.

Lider du av en psykisk sykdom, kom deg opp om morran.
Lider du av rusmisbruk, kom deg opp om morran.
Lider du av noe fysisk som har gjort deg ute av stand til å delta i arb. livet, kom deg opp om morran.

Jeg kan si det samme om det meste av ting som gjør at man havner utenfor. Rutiner hjelper de aller, aller fleste når de går hjemme, dag inn og dag ut. Det kan være snakk om rutiner man har faila på rett og slett fordi man har kommet i den uheldige situasjonen man er i.

"Å komme seg opp om morran" er et veldig bredt begrep som for noen innebærer ALT av rutiner som de har kommet ut av, slik som ting man ikke nødvendigvis tenker over når man har de inne. (Det er jo rutine, right) Kan nevne som eksempler:

Stå opp om morran, gjerne før kl. 1000,
Spise frokost
Dusje
Gå ut med bikkja
Vanne blomstene
Sende meldekort til NAV
Lage middag
Osvosv.

For mange er det selve sykemeldinsperioden og det å tasse rundt uten mål og mening som faktisk gjør deg verre, det er nok disse man vil til livs.

Jeg tror rett og slett du tolket artikkelen litt for fiendtlig innstilt til de svakeste i samfunnet. Hvis det ikke er tilfellet er vi nok bare uenige.

Jeg vet ikke hvem du retter harmen din mot, men at det finnes mennesker som trenger sosialhjelp i en periode der livet er så vanskelig at de ikke fungerer sammen med andre mennesker er helt klart. Det må vi som samfunn akseptere. Og selvsagt skal også disse ha tak over hodet og mat på bordet.

Ønsker ikke å leve i et "mini USA" der alle må klare seg selv så best de kan.

Jeg er faktisk stolt at det norske velferdssystemet. Fra etterkrigsårene så ble velferden gradvis bedre. Det har tatt flere generasjoner å komme dit vi er idag. Vi har nå et samfunn som tar vare på alle. For meg er det verdifullt.

For de aller fleste mottakere av sosialhjelp så er det en ytelse de mottar i en begrenset tidsperiode. Gjerne når alt annet i livet har raknet og de ikke har noen andre å gå til. Ja noen vil nok fikse å møte opp på tiltak og kurs - men det gjelder ikke alle. Og nå blir det altså slik at de svakeste av de svake som er så syke eller dårlige at de ikke fikser å være rundt andre mennesker faktisk ikke skal få noen former for hjelp.

Dette er trist - ved et pennestrøk så raserer nå regjeringen deler av velferdsstaten som våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre har bygget opp.

Skammelig er det!

Synes dette er helt forkastelig på de fleste områder.

Er folk i stand til å jobbe, og jobber, så skal de ha lønn istedet for sosialtrygd.

Jeg er ikke intr. i at mine innbetalte skattepenger skal brukes på håpløse tilfeller som aldri ellers vil klare noen ting. Disse rådyre tiltakene Nav steller i stand er faktisk ikke godt for noe annet enn at folk kommer seg opp om morran. Hva er vitsen når man ikke MÅ opp om morran. kanskje man fungerer best om natten!

Det finnes faktisk endel syke folk på sosialtrygd som ikke orker eller oppfyller vilkårene for andre trygdeytelser. Selv om de har store smerter og begrensede leveutsikter. Nav unndrar seg sine plikter og folk som ikke er ved sine fulle fem klarer ikke kjempe mot byråkratiet.

Stiger eller synker motivasjonen for unge sosialtrygdmottakere om du må stå sammen med tullinger i jobb eller på ett oppmøtekurs som man ikke har noe til felles med eller forstår hva sier?

Er det ikke bedre å bruke pengene som skal gå til tiltaket på folk som faktisk står som reelle arbeidssøkere og som vil dette selv?

Hva skjer med de som ikke får sosialtrygd pga manglende oppmøte. Skal de bli kriminelle i enda større grad?

For at folk skal ut i jobb må det finnes jobber, om ikke er alle tiltak verdiløse. Bedrifter må også ansette folk som ikke yter 120% på jobb - men hvilke arbeidsgivere gjør dette så lenge man får tak i bedre arbeidskraft?

Nav har uansett plikt etter norsk lov til å gi innbyggere ett hjem og tak over hodet samt penger til nødvendig livsopphold.

Blir samfunnet kaldere av at man stiller krav til at slabbedaskene må komme seg opp om morran? Trodde det var positivt at man får denne gjengen med slasker opp og ut blant normale folk. Hva er positivt med at folk går hjemme og jobber svart som dagmamme og gudene vet hva? Jaggu på tide at man stiller krav til folk for at de skal få noe tilbake. Synes man burde kuttet ut all sosialhjelp og uføretrygd og kjørt alle sakene igjennom på nytt.

Sosialsttøtte er ikke dagpenger eller AAP - og det er viktig at man forstår forskjellen når man diskuterer dette. Dagpenger er penger man mottar fra NAV når man er uten jobb - men fortsatt er såkallt "Reell arbeidsøker". Det vil si at du av ulike grunnet mistet jobben og mens du prøver å finne deg ny jobb mottar du Dagpenger. Her stiller NAV diverse krav om at du skal delta på ulike kurs, intervjuer og samtidig ha opprettet en CV som NAV kan sende til potensielle arbeidsgivere på dine vegne.

AAP (arbeidsavklaringspenger) gis til folk som av ulike grunner ikke kan jobbe i en midlertidig periode. F.eks. om du har midlertidige problemer med mental eller fysisk helse. Her stilles det da krav om at man har dokumentasjon fra fagperson på problemene - gjerne med et estimat på hvor lenge du er ufør.

Sosialstøtte, som er det som diskuteres her, er penger som man kan søke om på daglig basis. Det stilles ikke så mange krav her - men satsene er utrolig lave og skal i hovedsak kun dekke litt mat så man klarer seg - og er støtte man i hovedsak skal få om man er i akkutt nød og/eller mens man venter på å få søknad om andre former for støtte fra NAV behandlet. For å kunne søke om denne støtten krever NAV i de fleste tilfeller personlige oppmøte på et av deres kontorer slik at de kan ha en personlig samtale med deg før de gjør en vurdering av din søknad.

Mange av prosessene i NAV er i dag allerede både vanskelige og tungvindte - og de som er syke og/eller har andre problemer som hindrer dem fra å kunne jobbe har gjerne problemer med å komme seg gjennom byråkratiet å få den støtten de egentlig har krav på. Og skal man plutselig stille flere krav blir det fort enda mer byråkrati og enda vanskeligere for folk å få den støtten de trenger.

Jeg legger og merke til at mange her er veldig nedlatende om folk som får støtte fra NAV, og det tror jeg er roten til problemet i slike debatter. Mange ser på folk som får støtte fra NAV som "snyltere" og "slabbedasker" - og klarer ikke forstå at de er mennesker som alle andre, som for tiden er i en vanskelig situasjon hvor de trenger hjelp. Ja det er nok noen som "snylter" litt på NAV for å få penger uten å jobbe - men størsteparten er enten folk som aktivt leter etter ny jobb eller har fysiske/psyksiske plager som hindrer dem fra å jobbe.

Det skal og sies at i samfunnet i dag er det så stort stigma rundt det å ha psykiske problemer, og eventuelt rusproblemer, at folk har vanskelig for å innrømme det. Ved spørsmål om hva de jobber med er det derfor ofte at folk svarer "Snylter bare på NAV, er så lett å få penger av dem" i stede for å si sannheten som kan fort være i duren av "Jeg har en depresjon som gjør det vanskelig å ha en forutsigbar nok hverdag til å være i fast arbeid".

Å bare sette masse krav løser ikke problemene - det er å forsøke å fjerne symptomer. Man må heller gå mot roten av problemet og finne ut hva det er som hindrer disse menneskene fra å jobbe - og så løse disse. Dette krever at man putter ressurser på behandling og personlig oppfølgning.

Den personlige erfaringen jeg har med folk som har mentale problemer er at å bare sette masse krav til dem ikke fører med seg veldig mye godt. Og slik jeg ser det ender man da opp med en situasjon hvor mange av de som har problemer rett og slett ikke har krefter til å klare å oppfylle alle kravene - og da i tillegg til de mentale problemene de har, også får et økonomisk problem. (og en økonomisk utrygghet fører fort til flere depresjoner).

Samfunnet blir kaldere når man ser de som har det aller verst som 'slasker' og 'slabbedasker' og en gjeng snyltere som sitter hjemme og har luksusliv på andres bekostning. Det sier mer om deg som person, når du tror at det er sånn det vanligvis foregår.

Det høres ut som det finnes dødssyke mennesker i Norge som ligger og råtner uten penger i et hjørne?
Det kan godt være at det finnes noen ytterst få mennesker som er slik du beskriver, at de er for syke til å gå til legen og for syke til å gå på NAV, men jeg tviler.

Selv dødssyke mennesker går til legen, eller i det minste ringer til legen slik at legen kommer på hjemmebesøk eller har familie som ringer til legen osv, og dersom man er dødssyk blir man innlagt på sykehus og får selvfølgelig støtte fra NAV, å tro noe annet er bare tull.

Selv dersom man ikke er dødssyk men bare litt syk, får de aller fleste støtte fra NAV, slik som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd eller lignende.

Det er noen ytterst få her i landet som får sosialstønad, og det er normalt de som har falt litt utenfor samfunnet, slik som alkoholikere, narkomane, ungdom som ikke gidder noe, personer med lidelser som er så vanskelig å dokumentere at de faller utenfor vanlige ordninger osv.

En del alkoholikere og narkomane som anses som kronisk syke, får forøvrig uførepensjon og ikke sosialstønad.

Det er som regel forholdsvis greit å ha med NAV å gjøre så lenge man virkelig er syk og kan dokumentere det.
Men man kan selvfølgelig være syk uten at det alltid er like å lett å dokumentere sykdommen også, slik det ofte er med psykisk sykdom, og i de tilfellene må NAV stille strenge krav ettersom det ikke kan være slik at penger som skal gå til syke mennesker går til mennesker som egentlig ikke er syke.

Videre er det slik at uførepensjon er for evig, det betyr altså at man ikke er i stand til å jobbe resten av livet, og for personer i tyveårene så er det klart at det er ganske dramatisk å hevde at vedkommende i løpet av de 40 årene som er igjen av arbeidslivet aldri mer har noen som helst mulighet til å jobbe.
Derfor bør det også være svært harde vilkår for å få innvilget uførepensjon, det er tross alt ikke en ytelse for de som er lei av å jobbe og helst vil ligge i sengen, men for de som virkelig er så syke at det ikke finnes noe håp om bedring i løpet av resten av deres liv.

Sosialhjelp er noe man får løpende og innvilges over kortere perioder, det er ingen grunn til å kjøre de sakene gjennom på nytt.

I overkant av 300 000 mennesker har uføretrygd i Norge, og de aller aller fleste har fått innvilget slik trygd for resten av livet fordi de ikke er i stand til å jobbe.
Man kan ikke innføre noe som har tilbakevirkende kraft og la alle disse menneskene gå igjennom et helvete en gang til for å få en stønad de allerede er innvilget.

Så er det altså slik at mennesker på sosialhjelp ikke nødvendigvis er syke, hovedregelen er faktisk det motsatte, at syke mennesker ikke skal gå på sosialhjelp, men på andre ordninger, og i så måte må det vel være helt greit at de som mottar sosialhjelp må gjøre noe for å får stønaden ?

Psykisk syk heh. Jaja, om man klarer å gå på butikken for å bruke penger man bare får og får, klarer man pinadø å plukke søppel på vei hjem fra butikken også.

Folk som bare får og får uten å gjøre noe for det respekterer jeg ikke. Jeg kjenner folk som FINT kunne ha jobbet, men som velger å heller surre på NAV i stedet. Sitter man lam fra halsen og ned er det såklart en annen sak.

Mennesker med psykiske plager klarer ikke alltid å gå på butikken selv. Om de har dårlige dager er det ikke sikkert de bever seg ut av senga mer enn for å gå på do.

Det største problemet med å gi slike mennesker jobb er at de ikke er forutsigbare nok til at folk kan gi de jobb. Hvordan skal en arbeidsgiver forholde seg til å ha ansatte de ikke vet om kommer på jobb de dagene de er satt opp?

Og det å tvinge dem til å gjøre slike jobber, løser det noe som helst? Er det ikke bedre å tenke langsiktig - gi dem oppfølgening og behandling slik at de faktisk blir friske og kan gå tilbake til arbeid senere i livet - og bare godta at de midlertidig ikke er i stand til å jobbe?

Det er i det minste svært lite som tyder på at de aller fleste med psykiske lidelser blir bedre av å bare gå hjemme, tvert i mot vil de fleste faktisk ha godt av å komme seg ut og være sammen med andre mennesker, med noen få unntak.

Og hvor sa jeg de bare skulle gå hjemme? Poenget er å fokusere på behandling å oppfølgening i samarbeid med profesjonelle. Ikke å bare få dem ut i arbeid for arbeidets skyld.

Ja mennesker har behov for å sosialiseres og føle at de gjør noe nyttig i hverdagen - men det må gjøres på rette primisser og med individuell oppfølging. Å bare sette masse krav og dermed tvinge dem til diverse arbeid er ikke å gjøre ting på de rette premissene.

Ingen vanlige arbeidsgivere gidder såklart å ansette slike folk. Det er det jo heller ikke snakk om. Det blir vel heller stat/kommune som får den jobben.

Det må enten være noe i denne saken som ikke har kommet frem, eller så ser det ut til at politiet har bæsja på leggen. Å nekte noen ansettelse på grunn av deres etniske opprinnelse er ulovlig, punktum.

Mulig anmeldelsen bare gjaldt selve uttalelsen, men ikke diskrimineringen i forbindelse med ansettelse?

Eventuelt ble hun ikke ansatt på grunn av noe annet som skjedde og som gjorde at hun f.eks. ikke viste seg personlig skikket til jobben. Og da er det forståelig at saken ble henlagt.

Utrolig mye følelser når en diskuterer en sak som dette. Vi må se sakelig på situasjonen og se mulighetene for forbedring i systemene.
Som flere har nevt her er det ikke poenget med dette tiltaket å fjerne sosialstøtten eller støtten til de som trenger det. Noen vil alltid falle mellom og vil oppleve at systemet er urettferdig. derfor er det systemer på plass for å hjelpe på dette. Om de alltid virker er noe annet.

Problmet vi har med sosialstøtte i dag er at det for alt for mange virker som en hvilepute. Jeg har selv flere bekjente fra skoletiden som i dag går på sosialstøtte og synes dette er livet. Det er de som skal rammes av dette. De som ikke ønsker å bidra til samfunnet men å bare motta. Yt din plikt, krev din rett.

Det har visst seg i andre land som danmark, og også i de kommunene dette er utprøvd at det virker. Det får ungdommen ut i arbeidslivet og gjør at de kan bidra til samfunnet. De som ikke klarer seg selv og som beviselig ikke fungerer i hverdagen har rett på annen støtte en sosialstøtten som det her snakkes om.

Er NAV perfekt i dag? På langt nær.. vil det være perfekt etter denne justeringen? Tvilsomt. Støtter jeg endringen? ja.

Nå må du ikke glemme at feks AAP er en tidsbegrenset stønad.
Hva med syke mennesker som har "brukt opp" AAP men ennå ikke har fått feks uføretrygd? Det er kun ett eksempel på at noen kan virkelig kan bli hardt rammet. Og det å få innvilget uføretrygd kan i mange saker være en årelang kamp - som tar ennå lengre tid når det skjer interne endringer i NAV.

At brukerombudet opplever en markant økning i antallet saker mot NAV kommunale tjenester viser jo at vi selv med det regelverket vi har hatt frem til nå har problemer med å få til korrekt saksgang hos NAV.

Og hva tror du blir realiteten nå med aktivitetskrav?

Jeg snakker heller ikke om alle og enhver som mottar sosialstønad. Jeg snakker om de som faller utenfor. Som ikke har andre muligheter for en periode. Det er disse menneskene som i verste fall risikerer å miste bolig, all inntekt og som plutselig blir hjemløse og uten mat pga disse nye aktivitetskravene.

AAP innvilges i maks 4 år, men kan i enkelte tilfeller forlenges utover dette.

Normalt bør man være avklart innen 4 år, og enten føres tilbake i arbeidslivet eller gå over på uførepensjon.
Dersom man blir oppfordret til å søke uføre så vil AAP alltid forlenges slik at man ikke står uten stønad i overgangsperioden, slik at det er et ikke-eksisterende problem.

Nå kan det selvfølgelig være at man får avslag på uførepensjon, og samtidig ikke har noe annet å gå til, men da anses man også som arbeidsfør og burde strengt tatt prøve seg i jobb i noen måneder, og dersom det ikke går har man jo krav på nye perioder med sykepenger og AAP, og slik går nå dagan.

Det skal veldig mye til før man havner på sosialstønad etter et endt løp med AAP, og dersom det skulle skje så er det altså rett og slett fordi det ikke kan underbygges at man lider av sykdom, skade eller lyte som nedsetter arbeidsevnen med minst halvparten.

Det er umulig å miste all inntekt og dermed ikke få råd til mat i Norge idag. Når dette skjer er det på grunnav graverende feil. Dette er heller ikke USa hvor du kan kastes på gata. Vi har et sikkerhetsnett som skal fange opp dette. Den tiden jeg vikarierte som vaktmester i hjemkommunen fikk jeg og lære hvor vanskelig det er å stenge av strømmen til noen som ikke betaler for seg. Denne tiden viste meg og hvor utakknemmelig enkelte var når de fikk en kommunal bolig som ikke møtte dere krav.

Om du sitter på verdier som hus eller lignende så er det slik at dette er ting du kan ende opp med å måtte selge om du ikke klarer å betale lånene for dette. Det er ingen menneske rett å eie bolig idag. Jeg mener IKKE at alle på stønader bør kastes ut fra boligen sin, men at det må vurderes om det finnes et alternativ som er billigere for brukeren. Du skal ikke tjene på å være på stønad, men få nok til å dekke det minimum som er nødvendig for å leve.

For emkelte handler det om å prioritere rett når det gjelder pengebruk. Iallefall min erfaring.

At man er på feil stønad kan skyldes mange ting. Man kan miste jobben selv om man går sykemeldt og man kan bli syk om man går på dagpenger osv. Nav gjør alt de kan for å få folk over på dagpenger, selv syke mennesker som har mistet jobben mens de har vært syke ønsker de å få over på dagpenger og ikke fortsette med AAP til de er friske.

Hva med sosialklienter som blir syke? Hvilke rettigheter har de? Ingen i praksis. Ei heller om du går på dagpenger og blir syk. Man blir ikke oppgradert!

Psyken er forskjellig hos alle mennesker, og jeg må si at dagens jobbsituasjon ikke gjør det bedre. Nå skal man kun få midlertidige ansettelser fremover og det å kunne få kjøpt seg bolig og få tatt opp lån virker veldig fjernt. Motivasjonen blir borte og man velger letteste løsning. Jeg har ingen problemer med å forstå dette, selv om det er moralsk forkastelig er det kanskje ikke så rart om man tenker etter.

Den dagen politiet og resten av samfunnet slutter å forfølge oss, så kan vi begynne å stille opp til slike arbeidsslag og bli sett sammen med "normale" folk uten å frykte fordømmelse eller bli huket inn av snuten.

Nå er det jo faktisk også slik at mange sosialklienter ønsker noe fornuftig å ta seg til. En stor del av stigmatiseringen knyttet til å være sosialklient ligger i forestillingen andre har om at man ikke duger til noe og ikke bidrar. Å gjøre enkle arbeidsoppgaver vil dermed også heve statusen for sosialklientene, og redusere oppfatningen av at de er arbeidssky døgenikter. I lys av dette er den foreslåtte endringen ikke bare rettet mot sosialklientene, men også mot kommunene.

Når loven i dag sier at det "kan" stilles aktivitetskrav innebærer dette også at kommunen kan velge å tilrettelegge for at sosialklienter får en aktivitet. Når lovteksten endres betyr det at kommunen må legge til rette for at sosialklientene kan oppfylle aktivitetskravet.

Men forfølger egentlig politiet og samfunnet "oss", eller "slike som oss"? Eller er det bare at de lager kvalme for "oss"?

Jeg prøvde å ikke være så absolutt, men det er vansklig å nyansere en slik sak da det må llegges rettningslinjer som fungere etter tenkt metode. Det er ikke snakk omå sette personer som ikke kan i aktivitet i aktivitet, det er snakk om å aktivisere de som er passive og lener seg tilbake på sikkerhetsnettet.

Når det gjelder boløse så tror jeg ikke det er mange som ønsker å være bostedsløse. Alle i Norge har krav på bosted. Dette kan være kommunalbolig, hospitsplass eller kollektiv. En del av de som vandrer gatene i min hjemby omtales som hjemløse. Dette fordi de velger å sove på gaten og ikke på de hospitsplassene og kollektivplassene de er tildelt. For en del er dette pågrunn av reglene for opphold. Stort sett går dette på alkohol og rusforbud. Dette gjør at de velger å sove ute/brakkeby for å ruse seg.

Om du blir kastet ut av boligen så har du krav på nødbosted fra Nav. Om dette ikke kan oppdrives så skal kommune, politi og eller helsevesen assistere.

Dette føler jeg egentlig er en annen debatt enn den du selv løfter opp i første innlegg. Der kommenterer du aktivitetskrav for sosialklienter. Dette er et tiltak som er rettet mot de som er passive eller viser en manglende vilje til å skaffe seg jobb. Dette handler om naverne, ikke navbrukerne. Du må gjerne sette ting på spissen og forklare om de enkelttilfellene som vil falle utenom. Jeg har derimot tiltro til at det mennesket som sitter på nav og skal vise skjønn til brukeren gjør dette på rett måte. Jeg ser også at de fåtall som naver (naverne, ikke navbrukerne) har godt av dette aktivitetskravet. Det står også at aktiviteten skal tilpasses brukeren. Sitter du arbeidsfør men uten vilje til å jobbe hjemme og bruker stønaden din på pokemonkort og jordbær, mens du bruker dagene på å spille kabal så misbruker du systemet.

Det er sikkerhetsnett i samfunnet norge, det eksisterer systemer som skal hjelpe folk. Men personen må ønske hjelp, og det er det ikke alle som gjør.

Der er vi enige i at det er hull i systemet. Der de du snakker om kan havne mellom 2 stoler som du sier. Dette er vi ikke uenige om. Men jeg mener fortsatt at for Naverne så er dette nødvendig. Det legges opp til at det skal vises skjønn og at det skal tilpasses den enkelte bruker. Det er også snakk om en reduksjon i livsoppholdet, men at dette ikke kan reduserer under et minimum. Om vi klarer å diffrensiere synet på sosialklienter og navbrukere og på den andre siden naverne så tror jeg dette blir en mye enklere diskusjon. Om vi ser slik på det er jeg veldig enig med deg, om dette slår ut på de som trenger hjelp så er det en fy-sak. Om det brukes mot de det er tiltenkt, de med arbeidsmulighet men manglende vilje så er det en nødvendighet.

Det går ikke å diskutere med deg, da du er helt låst i din argumentasjon. En reduksjon i livsoppholdet er nødvendig for å få de som er arbeidsføre men ikke villige opp og ut. Du anklager meg for å ta antagelser i positiv retning, mens du samtidig tar antagelser i negativ retning. Det er gitt av det skal vises skjønn ved vedtak i henhold til NAV loven, derfor antar jeg at det her også skal vises skjønn. Du drar igjen opp de som er svakest i samfunnet. Der har jeg sagt jeg er enig, men at jeg mener dette ikke er gjeldende for de da det skal utvises skjønn og aktiviteten skal tilpasses.

Livsopphold skal baseres på reelle korstnader det er ved å bo i den gitte kommune. Dette vil være forsjellig fra kommune til kommune. Om det er rettferd i at det visstnok (udokumentert) er en markant forsjell fra kommune til kommune er jeg enig i at det ikke er. Men jeg vet ikke grunnlaget de aktuelle kommunene har brukt for å sette dette.

Slik jeg leser vedtaket er det ikke så regid og låst som du ønsker å fremstille det. Jeg ønsker å anta at alle har en mulighet til å bidra positivt i samfunnet med aktiviteter. Jeg ser på aktivitetsmuligheten som en gevinst, du ser på dette som straff. Da du har tilsynelatende låst deg selv i denne diskusjonen ser jeg ingen nytte i å diskutere dette videre.

frtoretang, er det riktig at unge arbeidsføre mennesker kan gå å dasse hele dagen for fellesskapets penger? Det er jo disse man vil ta, ikke folk som av en eller annen grunn ikke kan jobbe.

Og ja, det er maaange som går på NAV i stedet for å jobbe. Jeg kjenner flere.