Alt vi gjør blir overvåket i dag. Vi har veldig lite vern. Det er en av konsekvensene av denne endeløse digitaliseringen av alt. Om du er skaphomo eller har kjøpt narkotika, kan det brukes mot deg ved en senere anledning.
Og angående folks reaksjon. Mediene bestemmer i praksis hva folk blir opprørt over. Skriver ikke VG og NRK osv om dette som et problem, vil de aller færreste bry seg. Og disse mediene er vel ikke akkurat kjent for å være opposisjonelle eller gå mot myndighetene, annet enn i det som må regnes som små saker i den store sammenhengen, noen feil med kvitteringer hos politikere f.eks.

Minst halvparten av befolkningen tenker "men jeg har jo ingen ting å skjule" og så sovner de igjen.

Gjett om Posten gnir seg i hendene nå og tenker hey skal folk begynne å sende brev igjen?

Jeg syns egentlig det er litt merkelig at norsk etterretning og kontraterror ikke allerede har anledning til å utføre analyse og overvåking av trafikk som krysser landegrensene, på lik linje med veldig mange andre vestlige land, så personlig er jeg positiv til dette initiativet. Norge og NATO hadde visst langt mindre om hva Russland foretok seg om ikke andre NATO-land som Estland delte etterretning fra sine kabler, så jeg er positiv til at Norge også kan bidra i fremtiden.

Edward Snowden er jo strengt tatt en amerikansk avhopper som har hoppet av til Russland... Ikke for det, kritikken han kommer med kan godt være god, men han kan vel knapt sies å være upartisk.

Vil si at all overvåkning er negativt selvom ikke gjør noe illigal er de fortsatt et inngrep som er en sterk overtredelse

Siganl lagrer ingen data så de enste de kan overgi er blanke servér samme med vpn med No logg polecy og de ville nok ikke overhørt norsk lov heller. Signal er og kryptert end to end så om noen overvåker de ingenting de kan se

Jeg må innrømme at "klageboksen" til NSA ikke akkurat fyller meg med overbevisning om at alle betenkeligheter kommer frem i lyset. Da hadde jo ikke Snowden hatt mye å varsle om, for å sette det på spissen.

Jeg skal ikke spekulere for mye om hva han tenker om det å hoppe av til Russland, men til syvende og sist er det jo det han valgte å gjøre. Han er russisk statsborger i dag, og jobber angivelig med IT i et russisk selskap.

Hvor effektivt eller trygt det ville vært for Snowden å varsle til f.eks. Generalinspektøren for NSA (OIG) i 2013 vet jeg ikke, men jeg vet med sikkerhet at sender du et varsel eller en klage til EOS-utvalget i Norge - som er det mest nærliggende organet vi har i Norge - så blir du tatt på alvor, og du blir beskyttet. Alle de skandinaviske landene har tilsvarende organer som fungerer svært godt. Jeg blir svært overrasket om ikke de fleste NATO-land, inkludert USA, har like gode tjenester. Men det er ikke dermed sagt at Snowden ville fått den effekten han var ute etter om han hadde valgt å varsle via lovlige kanaler.

Når det gjelder Manning var det i mine øyne riktig at hun ble dømt, for hun hadde jo tross alt valgt å spre materialet, fremfor å varsle gjennom lovlige kanaler. Det sagt er jeg glad Obama benådet henne etter 7 år.

Ja, det har du for så vidt rett i. Men det endrer jo ikke det faktum at det var det han gjorde. Snowden har vært langt mer nyttig for Russland enn Arne Treholt noen gang var for Soviet.

Her er jeg enig.
Selv om jeg i utgangspunktet er skeptisk til overvåking så synes jeg det blir noe annet når det er på forsvars/etteretningsnivå.

Den vanlige personen i gata har lite å frykte og her er den potensielle oppsiden større enn nedsiden.

Så når terrorister først har kommet seg til landet så står de fritt til kommunisere uten å risikere noe?

Hvis dette skal gi noe mening så må vel alt være gjenstand for lytting, først av et system som reagerer på spesifikke ord,
navn og steder og så av mennesker hvis noe av dette blir fanget opp. 99,9 % av det som "lyttes" på vil da være uten betydning
og ikke gjenstand for noe mer oppmerksomhet.
De sitter ikke å venter på at en random kid sender en melding til en kompis og spør han kjøpe en femmer med tjall.

Nei, E-tjenesten har ikke lov til å utføre innhenting i Norge. Det spiller ingen rolle om det er en terrorcelle eller lederen for et meksikansk narkokartell. Så lenge kommunikasjonen foregår i Norge har ikke E-tjenesten anledning til å innhente noe som helst. Det er ett unntak her, og det gjelder "utenlandske og statsløse personer i Norge som opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør". I noen tilfeller kan E-tjenesten utføre innhenting mot et mål i Norge hvis det jobber for en statlig aktør, men dette er unntaksvis og strengt regulert etter §4-2.

Det som er hovedtrekkene i den nye E-loven er at E-tjenesten nå får lov til å innhente metadata om grensekryssende kommunikasjon. Det vil si at hvis data-trafikk går fra Amazons datasentre i Irland til Sverige via Norge, så kan E-tjenesten i prinsippet samle inn for informasjon om selektorer de ser (IP-adresser, e-post-adresser, telefonnummer m.m.), hvilket klokkeslett og ev. annen metadata av interesse. Hvis noen av aktørene i metadataene, enten avsender eller mottaker, befinner seg i Norge, skal disse datene filtreres ut og kastes.

I disse filtrerte dataene, som ikke skal inneholde norske aktører, kan E-tjenesten, innenfor rammene av rettens kjennelse, utføre søk i metadataene. Det kan være å søke etter en kjent selektor som tilhører et mål av interesse (telefonnummer, epost-adresse m.m.) for å se hvem vedkommende kommuniserer med. Selve innholdet som trafikken bærer har de ikke lov til å samle inn og bruke i etterretningsproduksjon, men de har lov til å gjøre innhenting som et ledd i målsøking. Hvis vi antar at Russland og Putin er et mål av interesse for Norge og E-tjenesten, så kan det for eksempel si at hvis en ukjent aktør i Iran begynner å kommuniserer med mange kjente aktører av interesse i Putins stab, og denne trafikken av en eller annen grunn krysser Norge, så kan E-tjenesten utføre innhenting mot denne aktøren for å avdekke om det er et mål de ønsker å følge videre, altså målsøking.

Hvis det i løpet av målsøkingsprosessen viser seg at denne personen tilhører en Iransk droneprodusent, og at innholde i kommunikasjonen omtaler Iranske salg av droner til Russland, så kan sjefen for E-tjenesten ta denne informasjonen til Oslo tingrett og si "Dette er en person av interesse for norsk sikkerhet fordi XYZ, vi ønsker å utføre målrettet innhenting mot ham mot datastrømmene som passerer Norge". Hvis det rettslige grunnlaget er oppfylt og innhentingen godkjennes, så vil E-tjenesten ha lov til å utføre målrettet innsamling mot denne aktøren på grenseoverskridende data over norske kabelnettverk. Hvis dommeren gir tommel ned må dataene de har samlet inn kastes, og aktørens selektorer må slettes.

For å oppsummere så er det fra lovens side klart at E-tjenesten ikke kan samle metadata fra norsk trafikk eller norske borgere, ikke kan utføre målrettet innhenting (inkl. å "søke" etter nøkkelord) mot personer eller aktører i Norge. PST, som har lov til å utføre innhenting i Norge, har heller ikke lov å benytte seg av hverken metadata eller data samlet inn via løsningen som omtales her. Hvis PST ønsker å gjøre innhenting mot trusselaktører i Norge, f.eks. feemmekrigere på perm fra utlandet, så må de finne sine egne datakilder og utføre innhentingen på sin egen måte.

Spørsmålet Tekna reiser er ikke om vi stoler på myndighetene, for det later det til at de gjør, men a) om vi stoler på teleoperatørene og deres ansatte, og b) om vi stoler på at løsningene blir godt nok sikret til å hindre adgang fra uvedkommende.