Lurer på om noen vet hva som er mest vanlig å blande ut heroinen med? Og da gjerne det minst skadelige eller ødeleggelige for produktet...

Ascorbinsyre.

Når det kommer til semi-syntetiske stoff som heroin og kokain er i grunn ikke det viktigste hva som er minst skadelig eller ødeleggende for produktet, men en uskreven regel nummer en for slik praksis stiller heller spørsmålet om hva som er minst skadelig eller ødeleggende for brukeren. Husk den! I praksis er døde kunder dårlige kunder.

Heldigvis har det vært (hittil) liten støtte fra rettstekniske beviser på at uvettig praksis av denne typen forekommer, det er heller sjelden - om aldri - forekommende og jeg anbefaler deg heller ikke til å bli en del eller den første i denne "ugunstige" statistikken. I motsetning til amfetamin og syntetiske hallusinogener (mdma, ketamin, osv.) er det lite trolig at heroin eller kokain blir "skadet" eller "ødelagt" om rett kuttepraksis (jmf. metode) utøves. Mens det anekdotisk fins et spekter av metoder for kutt spesifikt rettet mot leddistribusjonsnettverk for hhv. amfetamin, er det færre "vanlige" (common) metoder for semi-syntetiske alkaloider som heroin og kokain. Det fins dokumenterte rettskjemiske bevis på visse ledd i næringskjeden som kan tenkes (jmf. plausibelt, mest sannsynlig) å utføre slik praksis hensiktsmessig, hvorav "homogenisering" av en blanding etter gitte forhold er mest vanlig på gateplan (dealer ledd, noy anm.). På gata er denne metoden populært referert til som "stepping on" og sannsynligvis den simpleste og "minst skadelige" metoden for å blande ut "street level" produkt.

"Minst skadelige" i anførselstegn fordi at en burde kunne anta at erfarne dealere i slik virksomhet, i hvert fall anekdotisk, ville visst at det mest avgjørende for om heroin (eller kokain) vil lide "minst skade" eller "direkte ødeleggende" for stoffets potens er direkte betinget med det relative mengdeforhold som "steppes". Nå skal ikke jeg fremstå som noe ekspert på dette området så jeg lar være å gå nærmere inn i dybden på hvordan dette foregår, men teorien i praksis er at det er mindre sannsynlig at produktet blir "skadet" jo større mengde som "steppes" så lenge opprinnelig produkt i utgangspunktet er rent eller av svært god kvalitet. Dette sikrer at det alltid er øvre ledd som går ut med best utbytte (profitt, kvalitet, osv.) i næringskjeden og opprettholder automatisk hierarkiet i nettverket selv om lavere ledd skulle være i besittelse av helt ren vare, er de ikke konkurransedyktige med øvre ledd i slik praksis pga mengdeforhold.

En kan se for seg at hva som avgjør for at utblanding er vellykket kan sies å være betinget hvilke verktøy som blir benyttet, eksempelvis en blandemaskin vil mest sannsynlig gi bedre resultat enn en visp som igjen garantert gir bedre resultat enn en teskje, siden du neppe rører rundt i 50 gram heroin med en teskje og tilsvarende vil neppe visp være praktisk å røre rundt i en kilo heroin! Skjønner? Hva som avgjør for hvilke blandemiddel som er mest praktisk avhenger igjen av hva som skal kuttes. Baseheroin og heroin hydroklorid, eksempelvis, er neppe lurt (økonomisk sett) å kutte med samme kuttemidler. Det vil også være andre praktiske årsaker som avgjør for hvor mye et produkt kan kuttes (i dette tilfelle "steppes") som også ligger til grunn for hvilke blandemiddel som er mest profitabel.

Eksempelvis, hvis produktet er baseheroin (røykeheroin) eller annen type "brun heroin" (som oftest er såkalt "røykeheroin" fordi injisering av stoffet ofte krever en "aid" eller "hjelpestoff", eksempelvis sitronsyre) skulle "steppes", vil spørsmålet falle på hvor profitabelt lurt det vil være å blande det ut med askorbinsyre (vitamin C) og hvilke fordeler eller ulemper dette måtte medføre (eksempelvis hvis brukeren skal røyke det, er det da lurt å blande heroinet ut med askorbinsyre 50/50, 60/40, 70/30, 80/20 eller i det hele tatt?). Dette spørsmålet får heller en erfaren "heroin stepper" besvare for deg, out of my scope ...

NB!
Valg av kuttemidler vil også være svært avgjørende for ferdig resultat (jmf. kvalitet). Et eksempel er de som blander ut kokain med amfetamin (i de fleste tilfeller). Jeg har tidligere nevnt et eksperiment som effektivt forteller om hvorfor dette mest sannsynlig går til helvete, men jeg siterer heller fra Ross Coomber
I fare for å bli beskyldt for å være "beruset i gjerningsøyeblikket" (skrivende stund) eller sammenlignet med ABBs manifest lar jeg være med å gå inn i dybden på dette også, men den beste måten å finne ut av om askorbinsyre er fordelsmessig eller ikke kan veies med "amf/cola"-"cola/amf"-eksperimentet jeg fremlag i en tidligere tråd som effektivt -- i praksis -- viser hvorfor den type "kutt" ikke er dominerende. I skade for å komme med en hel masse "understood" vås i denne sammenheng, anbefaler jeg deg heller å sjekke i trendstatistikk og undersøke hvilke blandemidler som er mest representert i ditt geografiske område (eksempelvis Europa eller Norge, avhengig av hvor detaljert kilde du søker opp er) og i begynnelsen gå for det. På lik linje med "myten" (som er delvis sann) om at cola kuttes med amf, er det noe som sier meg at det - til tross for at det nok blir gjort - ikke er videre lurt (eller "erfarent"/"proff", whatever) å benytte seg av vitamin C i alle tilfeller (kanskje som et aid, dvs. -veldig lite, ikke utbulking-), om enn i det hele tatt, men ikke vet jeg.

Grunnleggende syre/base teori indikerer i hvert fall at om noe potens skulle "forsvinne" fra heroinbase måtte det jo vært tilsetting av syre ...

takker så mye for svar og tenker jeg burde si at jeg tenker først og fremst minst farlig for kunden! derfor det må kuttes... redd for at folk vil undervurdere kvalitet og derfor: du vet...ikke bra!

[quote=noy;2199505]Når det kommer til semi-syntetiske stoff som heroin og kokain er i grunn ikke det viktigste hva som er minst skadelig eller ødeleggende for produktet, men en uskreven regel nummer en for slik praksis stiller heller spørsmålet om hva som er minst skadelig eller ødeleggende for brukeren. Husk den! I praksis er døde kunder dårlige kunder.

I en kynisk bransje som heroin så er døde kunder langt ifra dårlige kunder, fører bare til mersalg det =/

Hvorfor..?

Ikke til de døde kundene =/

Hvor mer kynisk heroin bransjen er i forhold til andre illegale (eller legale) rusmidler kan diskuteres men slik det er i dag kan jeg godt se den at utblanding er nødvendig for nesten alle type rusmidler. Den gang jeg ruset meg så var det nesten en uskreven regel at man hørte på dealeren eller de mer erfarne når det gjaldt dosering og visse forholdsregler (ja, steinalderen) mens trenden i dag ser ut til at det gjelds å bli mest mulig på trynet og gi f... i forsiktighetsregler.

Standard var i hvert fall at en først fulgte rådet og omjusterte det etterpå, eksempelvis hvis dealeren advarte mot å ta mer enn en kvarting, så gjorde man ikke det. I dag har kidza den forståelsen at de sitter på mer kunnskap (og det kan jo stemme) enn en random dealer basert på enten tidligere erfaringer eller andre informasjonskilder og titt og ofte hører jeg om dødsfall som rammer altfor unge og altfor skråsikre individer som burde visst bedre hvis de er så erfaren som de fremstår som.

For ikke lenge siden hørte jeg om en ung person som tragisk døde etter en overdose pillemisbruk fordi vedkommende glætt hadde spist 20 blåvalium og x antall rivotriler i løpet av en natt, sikkert kombinert med alkohol og siden han visste med sikkerhet at pillene han besatt mest sannsynligvis var "dårlige" eller bøff, gav han sannsynligvis blanke i fornuften og helte på. Resultat: Duden sovnet momentant - og svelget tunga si. Han døde i sin egen oppkast ...

Dette var for blå, jeg tør ikke tenke på hvordan det er for heroin, men ser ikke bort i fra at kidza i det miljøet er likedan som alle andre rusmiljø.

Det at folk dør på stoffet ditt, med sin normale brukerdose er god reklame i heroinkretser. Det vil jo da si at stoffet du selger er sterkere enn det brukeren er vandt med fra før, som er en bra ting.

Det skjer innemellom at folk dør som fluer av overdoser når det kommer partier med sterkere stoff på markedet. Sterkere vil da si større prosentandel av stoffet/cuttingagent enn normalt

mannitol, disakkarid, laktose

Dette er for å mekke ikke for å "kutte" stoffet for mer vekt.

Husker å ha lest at mye heroin er kuttet med kinin... Stemmer dette i norge?
Noe som faktisk er hovedårsaken til overdoser... Spekulativ forskning viser at ytterst få dør av selve heroinen, men som oftest av enten hva det er kuttet med, eller brukerens blanding med alkohol, benzoer osv...

Ingen hemmelighet at de som sitter og kontrollerer selgerene på heroin sender ut sterke varer til morgenrushet så de kan få noen overdoser tidlig på dag og derav flere kunder utover dagen når de sender ut det mer tynna ut stoffet.

Om det ikke er kynisme så trenger jeg hvertfall en oppdatering på definisjonen..

sant sant Hideout, men personlig vil jeg påstå at det er Amfetamin-miljøet som er det Mest Kyniske..tenk litt på det: hvem vil du helst ha med å gjøre? En stein, blid og fornøyd heroin-dealer, eller en gærn makka-dealer våken på det tiende døgnet i sin egen paranoia-verden?
Jeg hadde valgt hero-dealern hvertfall... folk blir SPRØ av den pepperen som er ute i det ganske land nå... den er jo kutta med alt fra engelsk-salt til stryknin...

At effekten på dopet gjør folk gale gjør vel ikke akkurat buisnessen mer kynisk en folk som går aktiv inn for å få overdoser. Om dealern er stein og happy eller på tredje uka si er ganske lite relevant i mine øyner og gitt :P

Noen kilder på hvor mange tilfeller i Norge hvor amf blir kuttet med stryknin? Det er en uhyre vanskelig sammensetning og tvilsomt om en random dealer tørr eksperimentere med slik. Vet at det i de senere årene har vært registrert enkelttilfeller med beslag gjeldende denne sammensetningen, men mener det var i UK. Uansett, forensic evidence konkluderte med at sammensetningsforholdet sannsynligvis var av profesjonelt hold siden stryknin-mengden relaterte til fortynnet medisinsk formulering (antageligvis homøopati) og derfor hensiktsmessig (biokjemisk) og lite trolig dødelig (farlig). I følge min påstand er dette delvis korrekt. Profesjonelt hensiktsmessig - ja. Profesjonelt markedsmessig - nei. Ser for meg at det ville vært "piece of cake" for rettsteknikere å kartlegge denne signaturen her og dermed spore opp opprinnelsessted og ditto bakmenn. Rettslig godkjennelse til ekstraordinære tiltak ville gått igjennom på et blunk, ikke bare blanderne ville gått dunken, men også bakmenn - en etter en. Ser dette for meg som ganske usannsynlig, men ikke vet jeg. I tillegg er sammensetningen like uforutsigbar som bruk av scolopamin.

Som for scolopamin kan det hende det altrer stoffet i rent bruk, dvs. kun amfetamin eller denne sammensetningen, men krisen er et faktum hvis f.eks brukeren skulle finne på å kose seg med en pils eller ti oppå pepperet - såkalt blandingsmisbruk. Risikoen for et rusindusert nervesammenbrudd (jmf. amfetaminpsykose) stiger med inntil 100 % for uvitende brukere. Dette gjelder da teoretisk for scolopamin-formuleringen, hvordan det er med stryknin vet jeg da søren. Sånn sett er ikke kynismen forskjellig fra næringskjede til næringskjede, men både scolopamin og stryknin er hittil ikke en del av trenden - sistnevnte er faktisk så risikabelt for bakmenn at de neppe hadde latt stråmenn få utøve denne praksisen lenge om de hadde visst om det.

Utblanding med engelsk salt er ikke noe nytt fenomen og også dette er relativt "profesjonelt". Tviler sterkt på om amfetamin brukeren har så mye i mot den teoretiske sammensetningen dette forekommer på. Når jeg nevner "profesjonelt" i denne sammenhengen mener jeg ikke nødvendigvis gjeldende for næringskjeden (altså trendstatistikk), men på et visst kompetansenivå som omfatter lang erfaring. Det er mye som kan gå galt og det er dealeren dette går ut over. Jeg antar det fins en forbehandling av det engelske saltet ut i fra ulike eksperimenterte metoder - det er ikke sånn at de bare tar en teskje med engelsk salt og putter det oppi makkaen vil jeg tro. Spesielt ikke hvis de ønsker å stå igjen med samme kvalitet makka etter to-tre døgn da, men hva vet vel jeg ...

NB!
Påstanden min for engelsk salt er basert på grunnleggende kjemisk forståelse på hva stoffets mest vanlige bruk (i hvert fall i en spesifikk form) i kjemien egentlig er (dårlig formulert men take a guess - no big deal anyway).