For det første er det sosiale stigmaet rundt det å ha fleire partnere gjennom livet så godt som borte for den suverene majoriteten. Det er vanleg å ha fleire forhold med større eller mindre grad av forpliktelsar, og det er sosialt akseptabelt å bryte ut av eit forhold.

For det andre - kvifor trur du det skjer 'fleire og fleire'? Eit tilfelle er knapt representativt. At folk vel å forlove seg er vel delvis motesak. Det har ingen juridisk status; samlivsformene er grovt sagt sambuar, gift og singel. Viare er det færre som gifter seg no enn før, noko som antakeleg har samanheng med at det er sosialt akseptabelt å ikkje gifte seg. Det vil nok påverke skilsmissestatistikken ein del.

Når det gjeld sambuarar finst det ingen register. Det er ingen som sjekker om to personer som flytter saman faktisk har seksuelt samkvem, eller om dei berre deler leilighet av økonomiske årsaker. Det finst difor heller ingen statistikk over kor mange sambuarskap som ryk.

Så kva baserer du antakelsane dine på, og kva er poenget ditt her?

Eit anna alternativ er jo at du tilfeldigvis er i eit alderssjikt der folk endrer seg mykje, t.d. overgangen frå vgs til studier, eller frå studier til jobb. Då er det fort gjort at forhold som er bygd på tidlegare fellesskap ryk.

Sannheten er vel at det ikke stemmer helt, iallefall hvis vi snakker om ekteskap. Grunnen til at man så lett tror det har vel noe med sosiale medier å gjøre - informasjonstiden vi lever i. Vi får voldsomt med informasjon om en større og større omgangskrets (venner, bekjente og alt det der).

Jeg har funnet kjærleiken gjennom Tinder, og flere ganger via online sider. Faktisk har jeg nok møtt flere jenter over nettet enn i "virkeligheten" (er 32).

GENERALISERINGSALARM!

La meg sette opp hva jeg mener har forårsaket denne trenden (in no particular order):

1: Internett: Som har blitt påpekt noen ganger fra før av, vi har muligheten til å vurdere andre alternativer uten å gå ut av sofaen. Du kan sitte der etter en krangel og se på film mens jeg sjekker om det er bedre kvinnfolk der ute. Det gjør ting vanskeligere for begge partnere. Men internett har også gjort kunnskap mer demokratisert, (Cannabis for eksempelt) nå kan vi få EKTE FAKTA, og ikke det som er filtrert ned i historiebøkene.

2: Gener: Har dratt opp dette 1000 ganger her på dette forumet, men forskning viser til at vi heller mer mot Bonobo apene enn Sjimpansene. Viste du for eksempelt at av alle aper så er det kun en art som er seksuelt aktivt året rundt? oss. Vi er rett og slett de apene som er mest promiskuøs. Dette er viktig fordi det er FAKTA. og folk liker ikke å høre det siden de tror det gir partneren en unnskylding. Våre forfedre var nok ikke monogame.

3: Ekteskapshistorikk: Som sagt, med internettens fremgang kan vi alle ta et dypdykk i hvorfor vi egentlig gifter oss, og grunnen er ganske kjip. Ekteskap har lenge hatt lite med kjærlighet å gjøre, og mye med stabilitet og alliansebygging mellom familier. Det er først etter hollywoods fremgang at vi har fått det for oss at vi skal være forelsket i en evighet.

4: Induvidualistens tidsalder: Millenialls har lenge fått høre at de er selvsentrerte. Vi er ikke interesserte i å jobbe hos "Familen Hermansen" og få gullklokke når vi går av med pensjon. Her skal oljepengene nytes. Vi skal reise, oppdage, ha egen stil, egene meninger, finne oss sjæl. Dette kan klæsje litt med å bli del av en institusjon som et ekteskap er. Vi har jo ikke hatt noen trening. Skolen hadde null disiplin når vi vokste opp. Jobben har vi byttet hvert 5 år. Ingen spiller sammen i band lengere, alle er rappere. Er det rart at generasjonen MEG sliter med å bli OSS?

5: Skilmisse backlash: Når jeg var liten var jeg en av de få skillsmissekidsa i klassen. Når jeg sluttet på vidergående tror jeg 80% av de jeg kjente hadde foreldre som var skilte. Det jeg har sett av ekteskap har nesten alle tatt slutt (og de som fortsatt er gift er besteforeldre som ser på ekteskap ganske annerledes enn oss). Generasjonen over oss er på sitt andre, eller tredje ekteskap nå. og vår generasjon husker veldig godt den kranglingen og drittslengingen som kom med det. Al Bundy som sitter på sofaen og hater livet sitt. Det var den ideen som sipet inn i kulturen på det tidspunket. Mot i brystet.

6: Rullende trend i søken om noe "bedre":
Nå som vår generasjon er voksene, så har mange av dem prøvd å finne en bedre løsning. Mange menn velger å la jobben svelge dem. Eller å bli seinere voksene og få barn når de er 35. Kulturen gjennspeiler denne søken etter identitet. Sjekk kinoen: Superhelter, nostalgi filmer om eller fra 80-tallet. Før var en ekte mann en som jobba hardt og tok vare på familien. Nå er vist en ekte mann Tony Stark eller Batman. Du ser mye av den samme problematikken in Japan. Hvor mannfolka leser manga og porno, og jentene klør seg i hodet.

Hva baserer du dette på? Det er et hinder at en part må flytte, det er et hinder at man i en slik situasjon (ofte) må selge bostedet og finne seg noe nytt. Det er et hinder at selv om man flytter fra hverandre, så kan man kanskje dele barn og utsette disse for flytting annenhver uke eller en annen ordning. Det er et hinder at man har opparbeidet seg felles venner, og dette kan muligens skape et behov for å danne en helt ny vennekrets i voksen alder, og listen fortsetter.

Det sier heller noe om hvor ulykkelig/misfornøyd man er når behovet for endring er så stort at man er villig til å gå igjennom dette, enn at man tar lett på det. Det tror jeg ikke folk flest gjør.