Jeg er i oppvekst nå, har så og si ingenting, bror min er tatt vekk, foreldrene mine kan jeg ikke se, men hey!
Hvorfor ikke bare leve? Det er bedre enn å ikke leve, og plutselig er det beste som har skjedd deg rett foran trynet ditt!

Dette går ikke. Om du ikke klarer å diskutere, så er det DU som må slutte å poste. For hver gang du sier noe her, så er det faktisk en sjanse for at folk vil kommentere og snakke videre om det du sier.

Da kan de jo bare snakke, uten at jeg gir svar.

Jeg er dårlig til å tenke mye før jeg skriver.
Jeg var en hater, men jeg fant ut at det er ikke det jeg gidder å gjøre. Når jeg går med vennene mine går jeg ikke å klager hele dagen lengre, men jeg vet hva jeg hater. Det betyr ikke at jeg går å skriker det ut.

Ganske selvmotsigende å påstå at du ikke har noe følelsmessig forhold til en gruppe mennesker du hater. Og tror ikke det er et stort flertall som bare får alt de peker på, men heller du som er pessismistisk og vinkler det til at alle har det enklere enn deg. Er vel det her man kaller 'en fase' og er noe man vokser av seg. Etter hvordan du beskrev klassen din i en tidligere post så vil jeg tipper du modner med årene og lærer deg å åpne horisonten litt.

Til trådstarter så handler vel alt om perspektiv: Vi har det mye bedre enn mennesker i Somalia. I hvert fall på flere måter. Men ting blir jo rutine til slutt og man lengter etter noe bedre. Er vel sånn ting fungerer, og glemmer man det materielle så er jo alt relativt. Selv er jeg som regel i et godt humør fordi jeg alltid går rundt med følelsen av å glede meg til noe, men aner ikke hva det er. Pågått en stund nå. Jeg innså også nå nettopp hvor glad jeg blir av den sangen her (Symphony of Science - We're All Connected).

Tror du misforstår når du sier jeg tror alle har det enklere enn meg. Ja, jeg har hatt mine problemer hjemme, men jeg vet om folk som har hatt det verre og enklere. Jeg har aldri sagt at alle får hva de peker på.
Det er ikke slik at jeg ikke kan le når noen blodsosser sier noe morsomt. Jeg misliker mest folk som kommer å viser at de har det så mye bedre enn andre.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, og skal ikke gå så veldig dypt, men hva annet har vi enn livet? Det er jo ingenting mer. Såklart er livet det viktigste vi eier, og burde være glad i det - uansett hvilket liv man har. Selv (de fleste) mennesker som lever under grusomme forhold er jo glade i livet sitt og vil beholde det.

Jeg skjønner hva du mener, men noen har vel et visst mål i livet som de har veldig lyst til å klare. Noen føler jeg gjerne stuck.
Det er vel et luksusproblem når du tenker over de som har det vondt i afrika
Men for meg er det noe jeg prøver å tenke vekk fra, samme som når jeg spiser kjøtt, men egentlig vet jeg at det dyret som jeg spiser kanskje er blitt plaget til døde. Så luksusproblemet kan bli litt større, når du prøver å tenke positivt altså etter min mening vekk fra alt det vonde.

Alle har vel sine steder i livet der de tenker at; "Ahh, nå var det deilig å leve".
Men for alle så er det ikke ting som varer så lenge. Selvom jeg selv har opplevd at jeg klarer å overse slike øyeblikk. Men når jeg tenker over å gå ut av den følelsen igjen er jeg veldig glad jeg er der jeg er akkurat da.

Du får tilgi om jeg kommer over som veldig krass, men jeg mener at hvordan du ser på andre reflekterer hvordan du ser på deg selv, og vice versa. I dette tilfelle mener jeg at en pessimistisk holdning til seg selv fører til en tilsvarende holdning mot andre, og dermed vurderer du folk som angivelig "viser at de har det så mye bedre enn andre." Men heihei, jeg er ikke en utdannet psykolog, så du skal ta det her med en god klype salt.

Alternativet til livet er vel streng tatt ikke noe særlig bedre.
Har selv hatt tunge dager, da min tidligere samboer tok livet sitt. Var ikke så veldig positiv en periode etter det, men i dag er jeg en lykkelig person, som stort sett har det veldig bra.

Alle har sine nedturer, men man må faktisk selv velge å ha det bra, eller dårlig. I den værste perioden etter at min samboer tok livet sitt, så var det fryktelig tungt å holde seg gående. Bare det å komme seg ut av huset, å handle mat, var tungt. Heldigvis skjønte jeg at det kun var meg som kunne forbedre denne situasjonen, og jeg tvang meg selv til å gå på fester sammen med kamerater. Gå på treningssenter for å komme meg i form, samt ha noe å gjøre. Etterhvert lysnet det. Egentlig er jo vonde tanker, bare tanker, og tanker kan man endre (hvis man vil).

Vil man tenke negativt, så er jo ikke det noe problem, men hvorfor plage seg selv?

Hehe, ble nesten litt glad når jeg leste denne tråden^^
Jeg er en "deprimert pessimist" som øver på å bli optimist.

Det største problemet mitt er at jeg er født i feil tidsalder samtidig som jeg ikke liker historien eller fremtidsutsiktene for livet. Så med andre ord så har jeg egentlig ingen ting på jorda å gjøre. Enda så opptar jeg plass og masse ressurser for noe jeg ikke ønsker, i motsetning til et fattig barn som er villig til å gjøre alt for livet.
Itillegg kommer alle de utrolig idiotiske menneskene man møter på bare ved å leve + Media og kjendisene. Og den evige krigingen som fører til tap for alt liv, evig mangel av mat og vann, evig fattigdom, evig forurensning, evig med urettferdige dødsfall, uendelige eksempler på uverdige arbeids- og leveforhold, det tydelige klasseskille, rasisme, alle syke ideologier, sykdommer, the list goes on.

Så plusser jeg det sammen med alt selvopplevd og ender opp med at verden og livet er så jævlig urettferdig og ondt at jeg egentlig ikke har lyst til å bidra til dette systemet. Alt er jo bare tilfeldigheter og "det eneste" folk snakker om er rettigheter.


Men så vet jeg jo at hjernen kan man få til å tro og tenke akkurat hva man selv vil og dermed håper jeg på bedre tider.


Life isn't worth living, unless it is lived for someone else.

It's not what you know, it's what you do with what you know.
You can't live your life for other people. You've got to do what's right for you, even if it hurts some people you love.

Like it or not, no one can see your vision with as much passion as you do, so stop wasting your energy trying to convince them that what you want is the right thing. Just go for it.

If you always do what you always did, you always get what you always got

Vel, jeg trivest best i min egen boble og rundt mine egne venner. Så de i Afrika kan bare ha det så godt og dø så mye de vil. Så lenge de ikke forsøker å komme seg til Norge for å gribbe til seg deler av statsbudsjettet vårt.

Det er viktig å skjønne forskjellen på en perfekt verden og en ideell verden. For meg er verden perkfekt, men langt fra ideell. Rett og slett fordi jeg gir faen i kor mange som ikke har noen betydning for meg som har det vondt.

Du hadde nok hatt en annen oppfatning hvis du var født i Afrika. Hva sier dette om utsagnet ditt?

Grunn til å være glad:
- Leve livet
- Ikke whine
- Se på damer
- Enjoy the life !

Hvorfor bry deg om ting på nyheter? Foretrekker galle blære til midag en å se på nyhetene :P

Sant, så sant. Spis en sopp å få et nytt perspektiv på livet!
Eller nyt den snille, ufarlige, nydelige, planten marijuana

De som tenker negativt kommer aldri noe sted. Vinnere tenker positivt.

Det er vel ikke snakk om at vi har rett til å ha det dårlig, men at vi ikke kan klage på at vi har det så jævlig når vi bor i en av verdens beste land. Jeg sier ikke at man ikke kan ha det det jævlig i Norge, men mange antar at de har det jævlig fordi de ikke vet bedre.

Vi i Norge har mye å lære av de som er dårligere stilt enn oss, som på tross av forholdene klarer å gjøre det beste utav det de har og være glade i livet.

Så du mener at fordi vi bor her i Norge, så skal vi gi blanke i å motsi eller klage på noe som helst? Bare være takknemlig for at vi ikke har det som de fattige i Afrika?
Hadde ikke vært mye til bra samfunn hvis alle hadde tenkt på den måten.

Nå er ikke cannabisplanten som rusmiddel 100% ufarlig, men det er en annen diskusjon.

Selvom det er mye forferdelig som skjer i verden så er det ikke mye jeg kan gjøre med det annet enn å gi penger til organisasjoner som jobber med at f.eks folk i afrika skal få et bedre liv. Når det kommer til spørsmålet om hvorfor jeg er glad i livet mitt er svaret enkelt : Jeg har det veldig bra, og når ting går nedover veit jeg at det kommer til å bli bedre.

Musikk er det som gir livet mitt glede og mening Uten det, så vet jeg ikke hva det hadde vært.

Livet i seg selv er jo en gave man er nødt til å sette pris på!

Hadde hatt en annen oppfattning OM jeg var født i Afrika, men det er jeg simpelten ikke. Dermed har jeg full rett til de uttalelsene.

Det er viktig å ikke tro at det er de som har de beste livene som er de mest livsglade. De mest livsglade personene jeg kjenner er personer som også er jordnære, og har måtte jobbe og slite i livet som alle andre. Jeg er også en livsnyter, men har ikke fått noen ting på et sølvfat.

Nja, spørs hva du ser på som ufarlig.
Det er en bitteliten sjanse for schizofreni, men marijuana bare fremkaller schizofreni men skaper det ikke.
hvis du får schizofreni av marijuana hadde du sannsynligvis fått det senere i livet uansett.

Hei Kim

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. For et år siden så rant det over for meg. Etter å ha slitt siden barndommen med å takle livet og virkligheten at jeg brøt sammen. Jeg klarte ikke lenger å undertrykke angsten og jeg klarte ikke å gjøre noe mer.
Siden jeg er så heldig å bo i et land hvor vi passer såpass bra på hverandre, har jeg har hatt muligheten til å legge arbeid til side og bare konsentrere meg om å løse problemet mitt.
Jeg tror at de aller fleste av oss sliter med angst i en eller annen form. For de av oss som har følt den på sitt verste, så vet vi hvor lammende den er. Vi kjenner oss igjen med andre som har det på samme måte, uansett stand eller klasse.
Du spør om positivitet og hvordan vi skal kunne se forbi alt det tragiske som skjer rundt oss og hvordan vi kan være lykkelige i en slik verden.
Vel, jeg kan ikke fortelle deg hvordan du kan bli lykkelig, men for meg så var det viktigste å bli bevisst på at basisen i de vonde følesene og tankene jeg har hatt er angsten. Jeg vet nå hva som ga meg den og jeg klarer å se alle begivenhetene gjennom de siste 34 årene på en annen måte nå da jeg vet det. Sinne, depresjon og mange dårlige valg kan jeg spore tilbake til denne angsten. Jeg har lært at den har mange annsikter. Når jeg nå vet dette så vet jeg også at det er mulig å se angsten separat fra meg selv. Når jeg har den så kjenner jeg igjen mine reaksjoner på en annen måte og jeg blir ikke så redd. Når jeg er mindre redd har keg mindre angst. Jo mer jeg lærer meg å løse hverdagen slik at jeg for mindre å bekymre meg for og samtidig er forbredt på følelsene som kommer så får jeg mindre angtst. Når angste etterhvert har lettet mer og mer så ser også ting annerledes ut. Krigene, regningene og all jævelskapen er der fremdeles, men nå ser jeg også muligheter ut av det. Jeg ser at jeg kan leve å være glad selvom jeg har problemer som må løses.

Syntes det er skikkelig tøft at du legger ut tråden. Det kreves mye å åpne seg slik. Håper ting blir bedre for deg.

Espen

For min del handler det om at man ikke vet hva som skjer etter døden og dette livet er det eneste jeg har.
Derfor nekter jeg og bruke det på å sitte inne å sture på forferdelige ting som skjer, å heller kose meg med det jeg har!

Det er ikke rart noen mennesker er ulykkelige. Her lever vi i et samfunn der det gjelder å tråkke på hverandres rygg for å nå "toppen". Selvsagt finnes det ulykkelige sjeler i et slikt system.

Jungelboken - Ta livet som det faller seg
Løvenes konge - Hakuna matata

De to sangene som skapte mitt syn på livet som ung. Stortrives den dag idag

Ingen kan fortelle deg hva du skal føle, hvis de ikke vet hva du har vert utsatt for.
Jeg kjenner meg igjen der, når noen sier "cheer up" sier jeg "dra til helvete og la meg være deppa i fred."
Dette gjelder selvsagt bare for foreldre.

fordi alternativet suger.

Du burde sjekke innom hva er emo faktisk er.
La det gå utover "dere"? Høres ut som et raseskille og at jeg gjør noe som helst ille mot alle "dere".
Du kan selv vokse opp. Jeg har ikke tenkt å bli en gammel kjedelig person.

Nei det jo klart,bedre å vokse opp å bli gammel å furten en gammel å kjedelig..
nei,du får leve videre på innstllinga di å se om du rekker å bli 30 før pulsåra ryker

God kveld

Du er veldig saklig.
Hvis du har lyst kan du godt vokse opp og være "smart-ass" fyren som alle hater.
Pulsåra mi ryker, fordi jeg er skeptisk til folk. ja ok.

Selvfølgelig har du rett til din mening. Det betyr ikke at den meningen er verdifull eller intelligent.

Det har han aldri påstått heller.

Hei hei, drar opp en gammel, men dog aktuell tråd.
Siden et bilde sier mer enn tusen ord..
http://canadianheli-skiing.com/gallery-photos/heliski_action-gp28.jpg

Hmm... I mitt liv fins det masse TV, kaffe og sigaretter. Pluss søte små irritrende dumme kattunder som jeg må bråbremse for hver dag så ikke naboungen skal holde meg våken hele natta ved å grine. Og idioter er det faen meg alle steder, det er sikkert og visst. Kanskje derfor jeg er så negativ?

Det er klart de er derfor. Men jeg syns det er artig å være barnslig negativ.

Ehh, passiv aggressive selvironi?

Glad i livet? Hvilket av dem? Mitt liv i eventyrland er ganske herlig, og jeg verdsetter det, når jeg dras tilbake til virkeligheten derimot... da kan det diskuteres Hvorfor? Jeg bare nyter det ikke. Jeg hater ikke livet, men jeg forguder det heller ikke.

Skap din egen realitet.

Du er ikke alene om å oppleve vonde ting i livet, forskjellen er om du får noe positivt eller negativt ut av det. Mange blir mobbet, noen blir sterkere av det, andre blir nedbrutt psykisk og får problemer. Hvem bestemmer hvordan du skal takle det? Du, ingen andre enn deg selv. Er du en person som kommer sterkere eller svakere ut av vonde opplevelser? Her er det evolusjonsteorien kommer inn. Fittest of the survival. Take it or leave it.

Oi, ser en razzia komme, kan det være moralpolitiet?!

Regner meg selv som særdeles lykkelig. Har hverken dame, en svær vennegjeng eller noe særlig til utdanning/jobb. Går nå en utdanning og gjør det greit, jeg lever i håpet om at jeg skal klare å oppnå noe stort, og da mener jeg stort i relativ betydning. Sålenge jeg er fornøyd med det jeg oppnår selv har jeg det konge.

Prøver ellers se det positive i ting. Kjip dag, ingenting som skjer, regner ute = DRITFET kveld inne med noen pils og konge musikk. Slår opp med dama = har hatt en flott tid sammen. Blir kastet ut av fet leilighet = den nye bittelille hybelen er jo tross alt nærmere jobben!! osv osv osv.

Nå skal det jo sies at jeg er klar over at livet mitt har vært svært problemfritt. Vokst opp i trange kår med alenemamma, lært å sette pris på det jeg har og har aldri brydd meg særlig om penger, penger og statusjag har ført til mang en ulykkelig skjebne Alltid hatt det trygt og godt, og kommet meg godt igjennom "systemet".

Min største frykt er at noe skal skje som ødelegger harmonien i livet mitt totalt. Tenker ofte på hva som skal skje dersom en av mine aller nærmeste forsvinner osv. På samme måte er jeg veldig opptatt av å leve her og nå, og ikke bry meg for mye om fremtiden. Gjør ting på impuls, ta noen sjanser, bare vær litt ansvarlig på veien

Du nyter det litt når du snakker med meg... Det vet jeg!